Årsrapport 2013 SMARTRANS ( )

Transkript

1 Årsrapport 2013 SMARTRANS ( ) Året 2013 Nye metoder som skal beregne den smarteste transportruten i rekordfart (COLLAB II) og presisjon i jernbanetrafikken (PRESIS) har vært sentrale forskningsområder for programmet i Prosjektene og resultater beskrives senere i rapporten var programmets sjuende driftsår. Programmets portefølje består ved utgangen av 2013 av 13 prosjekter. Seks av disse var nye forskningsprosjekter som startet opp første halvår Programmet avsluttes i 2014, og i 2013 ble det arbeidet mye med å fremskaffe et kunnskapsgrunnlag for helhetlig transportforskning i Forskningsrådet. Kunnskapsgrunnlaget "Ingen vei utenom" som ble ferdigstilt høsten 2013, legger grunnlaget for innretning av Forskningsrådets satsing på transportforskning fra og med SMARTRANS var representert på konferansen «Transport og logistikk 2013», hvor forskere fra TØI og SINTEF presenterte resultater fra flere av programmets prosjekter. Programmet hadde ikke utlysninger høsten 2013 fordi alle tilgjengelig midler da var bundet opp i forpliktelser til allerede oppstartede prosjekter. Imidlertid ble det i statsbudsjettet vedtatt at det skulle lyses ut 20 mill. kroner til forskning på sjøtransport i 2014 (samarbeid mellom programmene SMARTRANS og MAROFF). Arbeidet med å forberede denne utlysningen ble startet ved utgangen av Programmets overordnede mål/formål Hovedmål Mer effektive og bærekraftige transportløsninger og transportnæringer. Prosjektene som gjennomføres skal bidra til kompetanse og løsninger som ser på det samlede transportbehovet fra dør til dør, vurdere alternative transportformer inklusive intermodale muligheter og bidra til et bedre miljø. Delmål Bidra til reduserte avstands- og tidskostnader for næringslivet Bidra til vesentlig bedre kunnskapsgrunnlag om varetransporten Kunnskapsgrunnlaget skal gi bidrag til utdannelse innen transportrelaterte fag på høgskole og universitetsnivå og gi bedre grunnlag for offentlig planlegging av infrastruktur, regelverk og rammebetingelser Øke bevisstheten om hvilke alternative transportmuligheter som er tilgjengelige, inklusiv intermodale valgmuligheter 1 Gi grunnlag for optimal bruk av transportmidler og transportinfrastruktur gjennom hele transportkjeden ved økt bruk av ITS 2. 1 Intermodalitet eller intermodale transporter betegner transport av gods i en sammenhengende kjede av minst to transportmidler, der godset er plassert i en og samme lasteenhet eller lastebil. Kun lastbærer, ikke selve godset, håndteres ved overføring i terminalleddet. 2 ITS (Intelligente transportsystemer og tjenester) er en felles betegnelse på bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i transportsektoren

2 Synliggjøre miljøvirkninger og prioritere løsninger som gir både effektivisering og miljøgevinster Utvikle en prosjektportefølje der halvparten av prosjektene på sikt skal ha internasjonalt samarbeid Være en pådriver for bedre koordinert og mer synlig transportforskning i Norge Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2013: 24,8 mill. kroner Forbruk i 2013: 16,4 mill. kroner 3 Programmets finansieringskilder i 2013: Samferdselsdepartementet 20,2 mill. kroner Fiskeri og kystdepartementet 1 mill. kroner Antall og type prosjekter i 2013: Antall Disponibelt budsjett 2013 Brukerstyrt innovasjonsprosjekt 4 1,8 mill. kroner Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning 2 0,7 mill. kroner Forskerprosjekter 4 3,0 mill. kroner Innovasjonsprosj. i næringslivet 4 6,3 mill. kroner Innovasjonsprosj. i offentlig sektor 4 4,5 mill. kroner Arrangementsstøtte 1 0,05 mill. kroner Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer I sitt sjuende driftsår var programmet fortsatt i full drift men går nå inn i sluttfasen. Programmet startet opp flere nye prosjekter i 2013, og vil med utlysning våren 2014 starte opp nye prosjekter som samfinansieres med MAROFF. Prosjektene skal videreføres og følges opp av nytt transportprogram fra SMARTRANS skal sluttevalueres i 2014 og innledende arbeid med dette ble igangsatt i Godstransportnæringen i Norge har tradisjonelt hatt lavt fokus på forskning. Fra programmets oppstart har det derfor vært sterkt fokus på synliggjøring og å mobilisere søkere. Det har vært god effekten av dette slik at det nå er større interesse for forskning i næringen. Dette har resultert i at bedrifter som tidligere ikke hadde søkt SMARTRANS, leverte inn søknader i forrige søknadsrunde, og en av disse fikk innvilget støtte. Forskningsmiljøene har publisert resultater i vitenskapelige tidsskrifter. Programmet har aktivt benyttet eksterne kommunikasjonsmedarbeidere for å synligjøre prosjektporteføljen. Dette har bl.a. medført oppslag på forskning.no og i Teknisk Ukeblad. Prosjektresultater fra programmet er også beskrevet i andre fagblader. Flere av prosjektene har i tillegg avholdt egne konferanser hvor resultater er presentert. I 2013 hadde 53 % av de løpende ordinære prosjektene internasjonalt samarbeid i større eller mindre grad. Samlet sett over programperioden, har nå 57 % av de ordinære prosjektene hatt internasjonalt samarbeid i en eller annen form. Dette oppfyller programmets mål om at 50 % av prosjektene skal ha internasjonalt samarbeid. 3 Avvik mellom tilgjengelig budsjett og forbruk skyldes at det må avsettes midler til prosjekter som løper etter at programperioden for SMARTRANS er avsluttet. 2

3 Nøkkeltall, 2013 Antall prosjekter: 19, herav 7 nye Dr.gradsstipendiater: to, herav ett årsverk kvinne og ett årsverk mann. Postdoktorstipendiater: 0 Prosjektledere: 24, herav 7 kvinner og 15 menn Måltall kvinner Antall prosjektledere: 7 (29 % mot 33 (27) % i 2012 (2011)). Antall årsverk doktorgradsstipendiater: 1 (50 % mot 26 (25) % i 2012 (2011)). Antall årsverk postdoktorstipendiater: 0 (samme som 2012 og 2011). Tallene viser at kvinneandelen av prosjektleder i SMARTRANS er stabilt høyt. Resultatindikatorer, 2013 Resultatindikatorer Antall Avlagte doktorgrader 0 Publisert artikkel i periodika og serier 10 Publisert artikkel i antologi 2 Publiserte monografier 5 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 75 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc.) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 6 Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 0 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 2 Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 2 Søkte patenter 0 Inngåtte lisensieringskontrakter 0 Nye foretak som følge av prosjektet 0 Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet 0 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi 8 Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi 1 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder 3 Det er en liten nedgang i publiseringer i 2013 i forhold til i 2012, mens det nesten er en dobling av nye/forbedrede metoder/modeller/prototyper fra I 2013 er det fire ganger fler bedrifter som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi sammenliknet med Det antas at det er naturlig nedgang i antall publikasjoner som følge av at flere av forskerprosjektene startet i 2012 eller 2013, og derfor ikke har rukket å publisere ennå. 3

4 Internasjonalt samarbeid 2013 SMARTRANS har et mål om at 50 % av prosjektene skal ha internasjonalt samarbeid i en eller annen form. I 2013 hadde 53 % av de løpende ordinære prosjektene internasjonalt samarbeid i større eller mindre grad. SMARTRANS har ikke i 2013 tatt i bruk særskilte ordninger for internasjonalt prosjektsamarbeid. Viktigste aktiviteter i 2013 Forskningsfaglige: Programmet lyste ut 24 mill. kroner for oppstart av prosjekter i Det kom inn søknader om totalt ca. 44 mill. kroner. Utlysningen spesifiserte at prosjektforslag som mobiliserte relevante aktører i næringsliv og offentlig sektor til mer forskning og innovasjon gjennom samspill med forskningsmiljøene, ville prioriteres. 11 søknader ble mottatt til fristen, hvorav fire Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN), to Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor (IPO), fire Forskerprosjekter og ett Kompetanseprosjekt i næringslivet (KPN). Søknadene ble vurdert av eksperter i januar 2013, og programstyret vedtok i møte i begynnelsen av mars 2013 å gi støtte til 6 prosjekter, hvorav tre Forskerprosjekter, to Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor og et innovasjonsprosjekt for næringslivet. SMARTRANS har løpende utlysning for arrangementsstøtte, hvor målet er å stimulere til formidling av resultater fra forskningsprosjekter med tema innenfor et av SMARTRANS ansvarsområder. I 2013 bevilget programmet midler til tre søknader om arrangementsstøtte, hvorav to av disse arrangementene skal avholdes først i NORIA-NET-samarbeidet som SMARTRANS samfinansierte ble avsluttet i 2012, men de to prosjektene i nettet fortsatte i hele Planlagt avslutning av disse er i første halvår I 2012 ble det igangsatt et innledende arbeid for å fremskaffe et bedret kunnskapsgrunnlag for helhetlig transportforskning. Dette kunnskapsgrunnlaget har et bredere perspektiv enn det som ligger innenfor dagens SMARTRANS-program. Dette arbeidet ble fullført i 2013, og rapport fra prosjektet "Ingen vei utenom", er benyttet i grunnlaget for utarbeidelse av nytt program for transportforskning som etter planen vil være fullt operativt fra Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Samferdselsdepartementet, sammen med transportetatene og Forskningsrådet arrangerer annethvert år en formidlingskonferanse for transportforskning var et mellomår for dette, men allerede mot slutten av året begynte planleggingen av Transportforskning 2014, hvor SMARTRANS er tillagte et hovedansvar for gjennomføringen. På den årlige Transport og Logistikk-konferansen på Gardermoen i oktober 2013 holdt flere av prosjektene i SMARTRANS' portefølje presentasjoner. I tillegg deltok noen fagmiljøer med gode prosjektutstillinger. Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner: SMARTRANS har en kvinneandel som ligger høyere enn tilsvarende programmer i Forskningsrådet, og bidrar således positivt til å fremme kjønnsbalansen i forskning. Ingen spesielle tiltak er imidlertid iverksatt. Andre strategiske tiltak som f.eks. mobilisering av forskning generelt har vært prioritert. Driftsrelaterte aktiviteter: Programstyret møttes kun en gang i 2013, bevilgningsmøtet i mars måned. Bl.a. på grunn av at det ikke var planlagt flere utlysninger fra programmet, flyttet styret av praktiske årsaker det ordinært oppsatte møtet på høsten til januar Møtet i 2013 fant sted utenfor 4

5 Forskningsrådet hvor vi besøkte Oslo havn og fikk en orientering om havna og en innholdsrik omvisning i havneområdet. Prosjektene følges tett opp, bl.a. ved at administrasjonen deltar som observatør i noen av prosjektenes styringsgruppemøter. Denne aktiviteten fortsatte også i Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen: - Antall søknader: 11 - Antall søknader i «finalen»/over karaktergrensen 10 - Antall av disse søknadene med registrert inhabilitet 7 - Antall inhabile programstyremedlemmer (inhabilitet knyttet til behandling av disse søknadene) 5 - Antall settemedlemmer som deltok i behandlingen 2 Høydepunkter, resultater og funn I prosjektet "High-performance transportation optimization through parallel and collaborative methods II" (Collab II) utvikler SINTEF nye metoder for optimeringsverktøy, som brukes for å lage bedre ruteplaner i transportsektoren. Hvor effektive slike verktøy er, avhenger av metodene de er basert på. Forskernes hovedfokus er å utvikle nye metoder som utnytter dagens datamaskiner maksimalt. Regnekraft er helt sentralt. Gamle beregningsmetoder, som jobbet sekvensielt, kjører tregere på nye datamaskiner. Målet er derfor å lage nye metoder som kan kjøre beregninger parallelt, som altså utnytter regnekraften i dagens datamaskiner maksimalt. De nye metodene skal i tillegg kunne utnytte utviklingen de siste årene når det gjelder å ta i bruk grafikkortene i datamaskinene til beregninger. En annen hovedutfordring for forskerne er å gjøre metodene fleksible for bruk på ulike plattformer. Anvendelsene for optimeringsverktøy er mange. I dag brukes de for eksempel til å finne den beste transportplanen for flytrafikk eller skipsfart. Forskerne på SINTEF vil blant annet optimalisere planer for transport av flytende naturgass. Et annet felt er personlig reiseplanlegging. Prosjektet utføres av SINTEF IKT avd. Oslo og samarbeider med bl.a. bedrifter som DI AS, Statoil, ITS- Norge m.fl. Mer om prosjektet: mal&cid= &lang=no Prosjektet "PRESIS" har som overordnet ide er å heve kvaliteten på godstransport på bane gjennom en kunnskapsbasert satsing på presisjon i norsk jernbanetransport. Dette oppnås gjennom å utvikle nye metoder og verktøy som støtter sektorens overgang fra å tenke på punktlighet som "% tog i rute til endestasjon" til å være opptatt av hvert sekund underveis. God kvalitet på togtrafikk er en forutsetning for å nå myndighetenes mål om mer godstransport på bane. I Norge er punktligheten (et kvalitetsmål) offisiell målsetning for de viktigste godsstrekningene. Gitt dagens pressede kapasitet i norsk jernbane må problemene løses gjennom økt presisjon. Dette krever utvikling av nye grunnleggende tilnærminger, metoder og verktøy som underbygger presisjon i planlegging og styring av trafikken. PRESIS er et innovasjonsprosjekt for offentlig sektor og Jernbaneverket, som eier jernbaneinfrastrukturen i Norge, er ansvarlig for prosjektet. SINTEF er prosjektleder og NSB, CargoNET, Flytoget, Transportøkonomisk Institutt og NTNU er samarbeidspartnere i prosjektet. Mer om prosjektet: mal&cid= &lang=no 5