Årsrapport Innledning. Aktiviteter. Navn på programmet: Puls

Transkript

1 Årsrapport 2005 Innledning Navn på programmet: Puls Programmets hovedmål: Puls-programmet skal være en betydelig faktor for økt innovasjonsog kunnskapsinnhold i norsk tjenesteyting, inkludert handel og logistikk. Virkeperiode: Økonomi Programmets finansieringskilder: NHD, SD, FKD Disponibelt budsjett i 2005: 50,6 mill. kr. Forbruk i 2005: 49,4 mill. kr. Aktiviteter Viktigste aktiviteter i 2005 I løpet av 2005 har Puls-programmet vært i en avslutningsprosess. Fra inngår programmet og prosjektporteføljen i Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA). Programmet har i overgangen til BIA prioritert arbeid med å fremme tjenesteyting både som selvstendig fagområde og som del av tverrfaglige prosjekt ikke bare i BIA, men også i andre av innovasjonsdivisjonens virkemidler som f.eks. SFI og Areal-programmet. Området logistikk og transport utgjør ca 1/3 av programmet. Det har i 2005 blitt tatt flere initiativ for å gjøre næringsrettet forskning på dette området mer synlig, ikke bare i regi av Puls, men i hele Forskningsrådet. ITS (intelligente transportsystemer) har utviklet seg raskt og programmet har etter initiativ fra SD arbeidet med å foreberede mulighet for et eget program på området næringslivets transporter og ITS. Programmet har også deltatt i ERA NET Transport på vegne av SD. I løpet av 2005 har det i regi av Puls blitt gjennomført en rekke mindre prosjekter for å styrke kunnskapsgrunnlaget. Disse prosjektene har sett på ulike aspekter av innovasjon og tjenesteyting: industrielle tjenester, internasjonalisering av tjenester, kategorisering av tjenester, innovasjon i tjenesteøkonomien og utvikling av tjenester med dyp involvering av brukere og verdinettverk. Prosjektene har bidratt både til å styrke tjenesteforskningen og til å øke kunnskapen om tjenesteytende sektor som en viktig del av norsk økonomi. Puls arrangerte i oktober konferansen Innovation and value creation in the service economy i samarbeid med Tekes, Vinnova, VTU og NICe. 130 deltakere fra 10 land deltok. I tillegg til spennende foredrag fra internasjonalt anerkjente innledere ble en rekke Puls-prosjekter presentert for et stort internasjonalt publikum.

2 Nøkkeltall, aktiviteter i 2005 Antall prosjekter: 48 hvorav 18 startet i 2005 Antall dr.gradsstipendiater: 23 hvorav 9 kvinner Antall postdoktorstipendiater: 0 Antall deltakende bedrifter: 102 norske bedrifter hvorav 2 var nye kontraktspartnere i 2005 Administrasjon Antall møter i programstyret i 2005: 3 programstyremøter ble avholdt i 2005 før forvaltningsansvar ble overført til BIAs programstyre. Administrative kostnader i 2005: NOK inkl. kostnader i forbindelse med internasjonal konferanse. Resultater Høydepunkter og funn Programmet mottar midler fra flere departementer noe som reflekteres i valg av eksempler. Nærings- og handelsdepartementet: Det verdiskapende styret Prosjektet har fokus på hvordan styrer i norske selskap (SMB) bidrar til verdiskaping i selskapet. Gjennom forskning har man økt kunnskapen om samhandling og de adferdsmessige aspektene ved styrearbeid, og analysert ut fra ulike parametere, som eierstruktur, styresammensetning og arbeidsform. Forskningsmiljøet på BI inngår i et internasjonalt nettverk, og det er en omfattende internasjonal vitenskapelig publisering fra prosjektet. I tillegg til den vitenskapelige publiseringen, har prosjektleder lykkes å få godt gjennomslag for populærvitenskapelig publisering fra prosjektet og er etterspurt når styrer er tema i mediedebatten. Happy Ending røykeslutt med hjelp av interaktiv tjeneste Å slutte å røyke etter mange år er en stor forandring for kroppen, og den er ikke spesielt glad i forandring. Derfor setter hjernen i gang en lang rekke psykiske og fysiske reaksjoner for å motvirke forandringen. Forskningen bak Happy Ending har kartlagt over 30 slike sluttereaksjoner. Det er disse som gjør at så mange som 9 av 10 som slutter på egenhånd sprekker. Professor Pål Kraft ved Universitetet i Oslo har i prosjektet ledet et tverrfaglig team av norske forskere og eksperter innenfor røykeslutt, atferdspsykologi og informasjonsteknologi. De har dokumentert effekten av røykeslutt ved hjelp av en interaktiv tjeneste, utviklet ny kunnskap om bruk av tjenesten, samt kunnskap om hvilke psykologiske mekanismer som har betydning for utfall av røykeslutt (effekt/manglende effekt). Videre fokuserer prosjektet på hvilken måte disse psykologiske mekanismene kan påvirkes/stimuleres ved hjelp av en interaktivt, individualisert tjeneste basert på internet og mobiltelefon. 2

3 Samferdselsdepartementet: PeMRO prosjektet som skal få jernbanedriften på skinner I prosjektet skal det utvikles et system for identifisering, bruk og oppfølging av prestasjonsindikatorer for jernbanedrift i Norge. Sammen tar man her i bruk en forskningsbasert tilnærming for å heve kvaliteten på kjerneaktiviteten i jernbanen, nemlig trafikken. Ved å koble fagområdene prestasjonsmåling og jernbanedrift i et forskningsprosjekt, ønsker man å heve kvaliteten på drift av jernbane sett fra kundens, operatørens og infrastruktureiers perspektiv. Flere sentrale aktører i den norske jernbanebransjen deltar i prosjektet: Jernbaneverket, NSB AS, CargoNet AS og Flytoget AS. I tillegg deltar NTNU og SINTEF og det samarbeides med utenlandske universiteter og infrastrukturforvaltere i Sverige, Danmark og Finland. MultiRIT Reiseinformasjonstjeneste med et helhetlig perspektiv I prosjektet søker man svar på følgende spørsmål: Hvilken informasjon trenger reisende? Når og hvor er det behov for hvilken informasjon og i hvilken form ønskes informasjonen? Prosjektet skal tilrettelegge for nye og bedre multimodale reiseinformasjonstjenester gi den reisende informasjon om beste reisealternativet uavhengig av om du skal gå, sykle ta båt, tog, buss, fly, kjøre bil, eller på annen måte ta deg fra A til B. For å løse disse utfordringene samarbeider forskere fra SINTEF IKT med store aktører som, ITS Norge, Avinor, NSB og Vegdirektoratet samt mindre aktører som Deltasenteret, LogIT og trafikanten Møre og Romsdal. Tilrettelegging og design for ulike funksjonshemninger er en integrert del av prosjektet. Fiskeri- og kystdepartementet: Følger fisken fra sjø til bord Økende krav til sporbarhet av matvarer har ført til nye standarder for verdikjedehåndtering av f.eks. fisk. Tracefish-standarden beskriver hvilke data som skal registreres i verdikjeden for både oppdrettsfisk og villfanget fisk samt hvordan informasjonsutvekslingen skal skje elektronisk. Standarden er utviklet i et internasjonalt prosjekt med norsk deltakelse og støtter EUs strenge krav til sporbarhet, men er i liten grad tatt i bruk i næringslivet på grunn av manglende verktøy. I prosjektet Fra sjø til bord, bruk av TraceFish-standarden til sporing av pelagisk fisk utvikler man et IKT-verktøy som sikrer kjedesporbarhet for pelagisk fisk med aktiv bruk av Tracefish-standarden. Man kan ved hjelp av løsningen følge fisken fra den fanges til den ligger klar til servering. Resultatindikatorer for 2005 Avlagte doktorgrader: 7, herav 2 kvinner Vitenskapelig publisering: 52 Annen publisering/formidling: 419. Her inngår fagbøker, publiserte foredrag, rapporter i tillegg til formidlingstiltak og oppsalg i massemedia. Antall nye produkter/prosesser/tjenester som er kommersialisert i 2005: 47 3

4 Samlet vurdering og utfordringer framover Samlet vurdering av framdrift, måloppnåelse og nytte Tjenesteytende sektor og tjenesteyting i andre sektorer har ikke lange forskningstradisjoner, og Puls-programmet har bidratt til økt kunnskap om tjenesteyting og styrket de norske fagmiljøer som forsker på tjenester. Flere av forskergruppene har oppnådd internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid. Et eksempel er en artikkel av Nysveen, Pedersen og Thorbjørnsen i Journal of the Academy of Marketing Science (no. 3, 2005) om typologisering av mobiltjenester. Redaktøren for et spesialnummer om Mobile Commerce i Journal of Electronic Commerce Research( no.3, 2005) uttaler: "Nysveen, Pedersen, and Thorbjørnsen's recent exploration (2005) may - in my judgement - become one of the most significant contributions to date on mobile Internet adoption.". I tillegg til å bidra til oppbygging av norske forskermiljøer, har programmet bidratt til å bringe norsk forskning inn på den internasjonale arenaen. Puls har medvirket til etablering av et mulig INNONET innenfor tjenesteyting (Finland har fremmet forslag i januar 2006). Spredning og synliggjøring av forskningsresultater har vært i fokus i Puls-programmet. For å øke kompetanse og motivasjon hos prosjektlederne i programmet var tema for den årlige prosjektledersamlingen i mars 2005 populærvitenskapelig publisering/formidling. Programmet arrangerte også avslutningsseminarer i samarbeid med noen av prosjektene i tillegg til et miniseminar for å informere om kunnskapsgrunnlagsinitiativene. Tjenesteytende sektor er en viktig del av næringslivet i hele landet. Bedrifter og kunnskapsmiljøer fra hele landet vært involvert i Puls-prosjektene. Alle fylker har vært representert gjennom deltakelse i et eller flere prosjekter. Puls har i hele perioden hatt klare ambisjoner om økt tjenesterelevant forskning i næringslivet. I forbindelse med overgang til nytt program, har Puls i 2005 lagt ned mye arbeid i å informere nye og gamle kunder om mulighetene for tjenesteforskning i det nye programmet Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA). Dette gjelder også for området logistikk og transport selv om dette området høyst sannsynlig blir etablert som eget program fra Tjenesteforskningen er kompleks og tverrfaglig av natur. Puls har gjennom samarbeid med andre program gitt rom for tverrfaglige prosjekt i grensesnittet mellom ulike tematiske program, f.eks. Maroff, Varemat, Petromaks og IT-FUNK. Programmet har i sitt avsluttende år også hatt fokus på å synliggjøre tjenesteforskning overfor andre program/aktiviteter i Forskningsrådet. Det har bidratt til økt fokus på tjenesteyting i f.eks. Areal-programmet og SFI-ordningen. Utfordringer framover Programmet ble avsluttet ved utgangen av 2005 og de prosjekter som ble startet i Pulsprogrammet følges opp og integreres i BIA-programmet. Utfordringen videre blir å opprettholde nivået og fokus på tjenesteforskning i Norge, både ved å få frem rene tjenesteytingsprosjekter og ved å få inn tjenestedimensjoner i andre prosjekter. For området logistikk og transport skal det i 2006 gjennomføres en utredning som skal legge grunnlag for et nytt program med fokus på næringslivets transporter og ITS. Utfordringen på 4

5 dette området blir å etablere et program som er godt synlig og som adresserer de viktigste nasjonale forskningsutfordringene med relevans for næringslivet. 5