Årsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk ( )

Transkript

1 Årsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk ( ) TRANSIKK hadde sitt siste virkeår i Programmet hadde da ekstra fokus på formidling av resultater til de viktigste målgruppene; Samferdselsdepartementet og finansierende etater. Også andre relevante offentlige myndigheter og transportnæringen, samt allmennheten var viktige målgrupper. Programmets nettsider og nyhetsbrev var viktig for formidlingen og det ble eksempelvis utgitt en interessant artikkel om hvordan trøtthet påvirker transportsikkerheten. Det er for tidlig å konkludere på programmets måloppnåelse men mange viktige målområder er dekket i programmets løpende portefølje. Fremtidige forskningsbehov innen transportsikkerhet ble identifisert i rapporten Statusrapport og fremtidige trender og utfordringer innenfor transportsikkerhet finansiert av TRANSIKK og utarbeidet av Transportøkonomisk institutt. Rapporten ble overlevert til programmet TRANSPORT 2025 som skal ta hånd om den videre transportsikkerhetsforskningen. TRANSIKKs avsluttende programstyremøtet ble i den anledning avhold delvis sammen med programstyret for TRANSPORT 2025 TRANSIKKs sluttrapport ble godkjent og programmets foreløpige resultater presenteres på Transportforskningskonferansen i mars Det vises til sluttrapporten for utdyping av resultatene. Programmets overordnede mål/formål Programmets overordnede mål er å bidra til økt transportsikkerhet gjennom å styrke kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming, forvaltning og transportavvikling. For å nå dette målet har programmet tre delmål: 1. Finansiere forskning om programmets tre prioriterte temaer; (i) regulering, styring og håndtering (ii), sikkerhetskultur, og (iii) teknologi og transportsikkerhet av høy kvalitet og relevans for programmets brukere innenfor transportformene veg, bane, sjø og luft. 2. Styrke norske forskningsmiljøer og samarbeid mellom forskningsgrupper på tvers av vitenskapelige disipliner. 3. Skape flere møteplasser for forskere og brukere og legge til rette for kunnskapsdeling og diskusjon av forskningsresultater. TRANSIKK skal framskaffe ny kunnskap og kompetanse innenfor tre prioriterte hovedtemaer: A. Regulering, styring og håndtering: Hvordan kan man på en hensiktsmessig måte regulere og styre det samlede transportsystem for å øke transportsikkerheten? B. Sikkerhetskultur: Hvordan opprettholder og videreutvikler den enkelte transportform sin egen sikkerhet? Hva er forholdet mellom sikkerhetskultur og hele systemets sikkerhet? 1

2 C. Teknologi og transportsikkerhet: Her har det vært behov for forskningsbaserte analyser som peker på både muligheter og utfordringer ved ny teknologi. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2015: 26,5 mill. kroner Forbruk i 2015: 14,9 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2015: Nærings- og fiskeridepartementet: 0,5 mill. kroner Samferdselsdepartementet: 8,0 mill. kroner Avinor: 0,5 mill. kroner Jernbaneverket: 0,5 mill. kroner Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: 0,3 mill. kroner Vegdirektoratet: 1,0 mill. kroner Antall og type prosjekter i 2015, herav nye: 13 Forskerprosjekt: 14,6 mill. kroner Annen støtte: 1 nytt prosjekt; kroner Arrangementsstøtte: 2 prosjekter, herav 1 nytt; kroner Programmets siste bevilgning til forskningsprosjekter var i februar Midlene var da i hovedsak kontraktfestet. I tillegg har det vært løpende utlysning av begrensede midler til utenlandsopphold, gjesteforskere, publisering, konferanser og nettverk. Overordnet vurdering av måloppnåelse, resultater og utfordringer Forskningen skulle være av relevans for politikkutviklingen innenfor transportsikkerhet og oppnå programmets mål om å dekke alle tre hovedtemaene nevnt ovenfor. Det er for tidlig å konkludere på programmets måloppnåelse men mange viktige målområder er dekket i programmets løpende portefølje av prosjekter rettet mot forskning på regulering, styring og håndtering av transportsikkerhet i et internasjonalt samfunn, teknologi og transportsikkerhet i forhold til risiko, adferd og individets frihet, samt sikkerhetsutfordringer i fremtidens transportsystemer i de største byområdene. Prosjekter på tvers av transportformer ble prioritert og det var nødvendig med en rettet utlysning mot luftfart og teknologi og transportsikkerhet for å få helhet i porteføljen. Store prosjekter som la til rette for samarbeid mellom flere forskere og bidro til rekruttering og internasjonalt samarbeid var et viktig virkemiddel. TRANSIKK finansierer Nettverk for transportsikkerhet: Organisering, regulering og tilsyn som startet opp i Programmet har bidratt til innovasjon i offentlig sektor og det antas at flere av prosjektresultatene kan være grunnlag for næringsutvikling. For konkrete resultater vises det til programmets sluttrapport publisert på programmets nettsider. Prosjektene og videre utvikling av transportforskningen vil ivaretas av TRANSPORT Nøkkeltall Antall 2014 Antall 2015 Totalt K M Totalt K M Prosjektledere - personer

3 Dr. gradsstipendiater - årsverk 2,5 2,0 0,5 2,8 2,0 0,8 Dr. gradsstipendiater - personer Postdoktorstipendiater - årsverk 1,0 1,0 1,0 1,0 Postdoktorstipendiater - personer Avlagte doktorgrader Programmet har doblet antall kvinnelige prosjektledere fra 2014 til 2015 men det er likevel kun 2, det vil si at programmet ikke når sin målsetning om 40 prosent kvinnelige prosjektledere. Når det gjelder rekrutteringsstillinger er tre av fire dr. gradsstipendiater kvinner, men ingen av postdoktorstipendiatene. Resultatindikatorer Antall 2014 Antall 2015 Vitenskapelig publisering: Publisert artikkel i periodika og serier Publisert artikkel i antologi 2 1 Publiserte monografier 3 2 Formidling, samfunnspåvirkning: Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/ 5 -artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc.) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV mm.) Innovasjonsresultater: Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper 1 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 1 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester Søkte patenter Inngåtte lisensieringskontrakter Nye foretak som følge av prosjektet Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/ teknologi Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/ forretningsområder Vitenskapelig publisering hadde en fin økning fra 2013 til 2014, mens det er en uventet nedgang i Siden alle prosjektene nå er godt i gang og fire av prosjektene avsluttes i løpet av 2015/16 var det forventet en økning i antall publikasjoner. Det antas at utarbeidelse av rapporter, notater, foredrag osv. har vært prioritert i prosjektene siden økningen her er på hele 40 % fra 2014 til TRANSIKK støtter kun forskerprosjekter og støtter ikke utviklingen av nye teknologier eller produkter. 3

4 Viktigste aktiviteter Forskningsfaglige Det har ikke vært bevilget midler til nye prosjekter i avslutningsåret Oppfølging av igangsatte prosjekter, formidling av resultater fra prosjektene i ulike foraer og konsolidering av programmets totalportefølje ble prioritert. Kun ett av programmets prosjekter er avsluttet og det skjedde i Pga. TRANSIKKs begrensede budsjett ble programmet ikke evaluert av eksternt ekspertpanel. Det ble i stede innhentet en analyse av status og satsingsbehov innenfor transportsikkerhet. Internasjonalt samarbeid Det har vært lagt betydelig vekt på internasjonalt samarbeid og spesielt i sammenheng med å øke kvaliteten på forskningen. Det har også vært ulike løpende utlysninger av midler til internasjonalisering. Effekten har ikke vært så stor som ønsket med det ble noen spirer det kan bygges videre på. Det var særlig samarbeid med Sverige, Danmark, Storbritannia og USA som var attraktivt for prosjektene og nyttig for resultatene. Konkret samarbeid med EUs 7. rammeprogram, Horisont 2020 eller ERA-NET ble ikke vurdert som aktuelt innenfor programmets budsjett og mål. Kommunikasjons- og formidlingstiltak Programmets hjemmeside har vært en viktig kilde til løpende informasjon for brukere og forskere. Programmet benyttet seg av nyhetstjenester som produserte saker om resultater fra prosjektene og intervjuet prosjektlederne. Programmet sendte ut fire nyhetsbrev til programmets distribusjonsliste (50 abonnenter) i løpet av Fremtidige forskningsbehov innen transportsikkerhet ble identifisert i programmets Statusrapport og fremtidige trender og utfordringer innenfor transportsikkerhet. Rapporten ble utarbeidet av Transportøkonomisk institutt på oppdrag fra Forskningsrådet og publisert på programmets nettside. TRANSIKK er også medarrangør for kommende transportforskningskonferanse i 2016, hvor avslutning av TRANSIKK-programmet er en del av agendaen og mange av prosjektene vil presentere (foreløpige) resultater. Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner I utlysningstekster ble det vektlagt at i søknader med ellers lik faglig kvalitet og relevans, ville prosjekter med kvinnelige prosjektledere prioriteres. Kriteriet har ikke blitt brukt i søknads- eller programstyrebehandlingen da det ikke har vært en relevant problemstilling. Driftsrelaterte aktiviteter Det har vært avholdt ett programstyremøte. Det avsluttende møtet ble avhold delvis sammen med programstyret for TRANSPORT 2025 for å få en god overgang mellom de to programmene. Det har ikke vært inhabilitet i møtene. Forskingseksempler smakebiter Tretthet og søvnighet er et viktig sikkerhetsproblem innenfor transport. Søvnighet og innsovning («sleep drivers») er årsak til mange alvorlige ulykker i Norge som i andre land. To prosjekter har med ulik tilnærming sett nærmere på denne utfordringen. Utenfor jernbanesektoren og bedrifter som transporterer farlig gods, er det lite systematisk arbeid for å håndtere problemet. Et prosjekt som skulle bedre kunnskapsgrunnlaget på dette feltet har resultater som viser til at kjøre-, hviletids- og arbeidstidsreguleringer ikke er tilstrekkelige som tiltak 4

5 for å kontrollere og redusere risikoene knyttet til trøtthet og utmattelse. Prosjektet fant også at bransjeforhold ofte har mye å si når det gjelder i hvilken grad enkelte operatører blir trette. Tretthet er identifisert som en risikofaktor med en relativ stor betydning, men tiltak mot tretthet er ikke alltid sett som nyttige pga. høyere kostnad enn nytteverdi. Dette bidrar til å forklare hvorfor tretthet og utmattelse fremdeles er et utbredt fenomen i transportindustrien. Faktorer som øker omfanget av tretthet til sjøs er lav bemanning, skift, utilstrekkelig brostyring, manglende kvalitetssikring og varierende arbeidsforhold. Innenfor veisektoren har undersøkelser vist at 20 prosent av bilførere har siste året opplevd å sovne bak rattet. Prosjektet foreslår en rekke tiltak for å redusere problemene knyttet til utmattelse i norsk transport, og anbefaler først og fremst å inkludere tretthet som en risiko i skreddersydde programmer for sikkerhetsstyring hos transportbedrifter. En intervensjon for forbedret håndtering av tretthet ble gjennomført i samarbeid med en stor dagligvaregrossist. Etter intervensjonen ble det påvist en tendens til en lavere andel sjåfører som hadde sovnet bak rattet. Videre økte bevisstheten om risikofaktorene og farer knyttet til tretthet. Det ble også utviklet en modell for tretthetsstyring som kan anvendes av transportorganisasjoner for identifisering, valg og kontroll av de risikoene som er mest relevante for deres operatører. Prosjektet ble utført av Transportøkonomisk instituttet. Prosjektfunnene i petro-maritim næring og innenfor passasjerbefordring peker både på rollen som organisatoriske- og ledelsesforhold har for etterlevelsen av sikkerhetsstandarder (f.eks. opplevelse å bli urettferdig behandlet), og på rollen personlighet spiller. Resultatene er av interesse for rederier og olje- og gassindustrien samt relevante offentlige aktører som Sjøfartsdirektoratet. I tillegg vil deler av resultatene være overførbare til andre transportsektorer, slik som luftfart. Prosjektet utføres av Universitetet i Bergen i samarbeid med Høgskolen Stord-Haugesund, Sjøkrigsskolen, University of Aberdeen og Försvarshögskolan i Stockholm. Det vises for øvrig til programmets sluttrapport for utdypende informasjon om resultater. Intern del av årsrapporten (skal ikke legges ut på nettet) TRANSIKK har hatt et jevnt budsjett i sin virkeperiode og størrelsen var som forventet basert på tidligere programmer på feltet og signaler fra finansiørene, i hovedsak Samferdselsdepartementet. Programmets ambisjoner har vært tilpasset det tilgjengelige budsjettet. Langtidsbudsjettering er utfordrende for programmer med små midler og programmet hadde prosentvis store overføringer de første par årene før prosjektene kom godt i gang Budsjett for hele programperioden Sum prosjektbevilgninger Overføres ut Totalt disponibelt budsjett 5

6 Det er for tidlig å konkludere på programmets måloppnåelse men mange viktige målområder er dekket i programmets løpende portefølje og finansiørene er tilfreds med porteføljen. Programmet har lagt stor vekt på å øke kvaliteten i forskningen på feltet og har forutsatt at forskningsresultatene skulle være av en slik kvalitet at de kunne publiseres på høyt faglig og internasjonalt nivå og kommuniseres både på internasjonale konferanser og mot sentrale brukere. Dette har programmet lykkes med selv om det i 2015 var en nedgang i vitenskapelig publisering. Nedgangen antas å være midlertidig og å øke når flere prosjekter avsluttes. Kvalitetsøkningen bekreftes av kvaliteten på søknaden; i 2012 ble ikke alle utlyste midler utdelt mens i 2014 var det flere gode prosjekter som ikke fikk støtte. Det har vært lagt betydelig vekt på økt internasjonalt samarbeid og spesielt i sammenheng med å øke kvaliteten på forskningen. Det har vært ulike løpende utlysninger av midler til internasjonalisering men effekten har ikke vært så stor som ønskelig. Sverige, Danmark, Storbritannia og USA er de mest brukte samarbeidslandene. Konkret samarbeid med EUs 7. rammeprogram, Horisont 2020 eller ERA- NET ble ikke vurdert som aktuelt innenfor programmets budsjett og mål. Det bør fremover være et mål at transportsikkerhetsforskningen lykkes på EU-arenaen. TRANSIKK ønsket å øke samarbeidet mellom forskningsgrupper. Halvparten av midlene gikk til Transportøkonomisk institutt, mens den øvrige halvparten ble fordelt på fire institusjoner. Denne fordelingen er et direkte resultat av at søknadskvalitet ble prioritert framfor samarbeidsaspektet og framover bør det i økende grad også tas hensyn til konsentrasjon, samarbeid og arbeidsdeling, noe som samtidig forventes å øke forskningskvaliteten, hvertfall på noe sikt. Programmet har støttet kun forskerprosjekter og støttet ikke utviklingen av nye teknologier eller produkter. Som en følge av TRANSIKKs store fokus på formidling av forskningsresultater antas det at noen av prosjektresultatene kan være grunnlag for næringsutvikling også utenfor programmets søkermiljøer. Programmet har bidratt til innovasjon i offentlig sektor. Kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming på feltet er særlig viktig for offentlig sektor og prosjektresultatene vil bidra til innovasjon i denne sektoren. 6