Årsrapport 2013 Bioteknologi for verdiskaping/biotek2021 ( )

Transkript

1 Årsrapport 2013 Bioteknologi for verdiskaping/biotek2021 ( ) Året 2013 En hovedutfordring har vært å komme raskt i gang med utlysninger, og i 2013 ble det bevilget nye prosjekter for en total ramme på 168 mill kr. Det ble bevilget 75 mill kr til optimaliseringsmidler. Dette er prosjekter der det er behov for utvikling og konseptualisering av teknologien for å kunne tilpasses en kommersiell anvendelse. I tillegg er det bevilget midler til innovasjonsprosjekter i næringslivet, til utlysninger i regi av forskjellige ERA-nett, og med 10 mill kr til Forskningsrådets første idélab. Det er etablert ett nytt ERA-nett innenfor marin bioteknologi der Forskningsrådet er koordinator. Det arbeides med å definere en strategisk satsing med et visjonært preg. Satsingen har arbeidstittel "digitalt liv" og omfatter håndtering og analyse av de store mengdene bioteknologiske forskningsdata som genereres, og hvordan dette fordrer bruk av moderne informasjonsteknologi og matematisk kompetanse på nye måter. Det er bl. a gjennomført en workshop med en internasjonal "advisory group" som har gitt anbefalinger for en eventuell satsing. Det er også etablert et fundament for ELSA- og RRI-relaterte aktiviteter for den første del av programperioden for BIOTEK2021. Dette fundamentet består av fem retninger. Programmets overordnede mål/formål Programmet vil bidra til implementering av den nasjonale strategi for bioteknologi som ble lansert i desember Strategien peker på at bioteknologi er en muliggjørende teknologi som er sentral for å møte samfunnsutfordringer, spesielt innenfor de fire sektorene landbruk, marin, industri og helse. I tillegg beskriver strategien fire strukturelle innretninger (bioteknologi og samfunn, internasjonalt samarbeid, næringsutvikling og kompetanse og infrastruktur). Strategien legger opp til satsing i skjæringspunktet mellom samfunnsutfordringer, nasjonale fortrinn og bioteknologiens muligheter. Programmets hovedmål er å frembringe bioteknologi som bidrar til verdiskaping og næringsutvikling knyttet til å løse store samfunnsutfordringer på en ansvarlig måte. Dette skal implementeres gjennom 6 delmål: i) Utvikle de generiske elementene innenfor bioteknologien, slik at norske forskningsmiljøer i akademia og næringsliv kan hevde seg på internasjonalt toppnivå. ii) Ivareta de ulike behov og særtrekk som eksisterer innenfor hver sektor på en måte som kan utløse synergier og samhandling. iii) Sikre at områder der bioteknologi er avgjørende for verdiskaping og næringsutvikling med nytte for samfunnet ivaretas. iv) Sikre en forsvarlig teknologiutvikling som adresserer de globale samfunnsutfordringene innenfor helse og bærekraftig mat- og industriproduksjon. v) Legge til rette for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon av bioteknologisk forskning i Norge. vi) Kommunisere med definerte målgrupper for å sikre at bioteknologisk forskning og utvikling er i tråd med samfunnets behov.

2 Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2013: Forbruk i 2013: Programmets finansieringskilder i 2013: Kunnskapsdepartementet, sektorovergripende: 85 mill. kroner Fiskeri- og kystdepartementet 14,3 mill. kroner Nærings og fiskeridepartementet: 43,9 mill. kroner Antall og type prosjekter i 2013*: 40 (FoU-prosjekter med disp. budsjett i 2013, fordelt på søknadstype) Annen prosjektstøtte 16 Innovasjonsprosjekt i Næringslivet: 3 Forskerprosjekt: 10 Arrangementstøtte: 11 *) Tallene omfatter kun prosjekter som er igangsatt under BIOTEK2021. I tillegg er programmet ansvarlig for porteføljen overført fra FUGE. Dette utgjør 10 forskerprosjekter, 3 kompetanseprosjekter for næringslivet, 4 brukerstyrte innovasjonsprosjekter og 16 annen støtte (internasjonalt samarbeid gjennom BILAT-midler). Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Programmet har i 2013 hatt følgende aktiviteter relatert til de enkelte delmål: Delmål Aktivitet i Utvikle de generiske elementene innenfor bioteknologien, slik at norske forskningsmiljøer i akademia og næringsliv kan hevde seg på internasjonalt toppnivå. 2. Ivareta de ulike behov og særtrekk som eksisterer innenfor hver sektor på en måte som kan utløse synergier og samhandling. 3. Sikre at områder der bioteknologi er avgjørende for verdiskaping og næringsutvikling med nytte for samfunnet ivaretas. 4. Sikre en forsvarlig teknologiutvikling som adresserer de globale samfunnsutfordringene innenfor helse og bærekraftig matog industriproduksjon. Utlysninger i ERA-nett Støtte til strategiske prosesser i ERA Planlegging av strategisk satsing "digitalt liv". Deltakelse i idélab Arrangementsstøtte Optimaliseringsmidler og innovasjonsprosjekter innenfor marin bioprospektering Optimaliseringsmidler Innovasjonsprosjekter inkl. BIAprosjekter Planlegging av strategisk satsing "digitalt liv". Arrangementsstøtte Planlegging av ELSA- og RRIrelaterte aktiviteter Planlegging av strategisk satsing "digitalt liv". 2

3 5. Legge til rette for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon av bioteknologisk forskning i Norge. Planlegging av strategisk satsing "digitalt liv". Deltakelse i ELIXIR 6. Kommunisere med definerte målgrupper for å sikre at bioteknologisk forskning og utvikling er i tråd med samfunnets behov. Brosjyre Artikler på forskning.no o.l. Krav til kommunikasjon av resultater fra prosjektene Arrangementsstøtte Den strategiske satsingen på "digitalt liv" som går igjen under flere av delmålene er initiert av programstyret som et ledd i å definere programmets ambisjonsnivå. Ut fra et slikt ambisjonsnivå vil det senere bli satt resultatmål for programmet. Det er i 2013 gjennomført følgende utlysninger og andre avsetning av midler (mill kr): Optimaliseringsmidler 75 Innovasjonsprosjekter (bidrag til BIA) 30 Forskningsrådets Idélab 10 Innovasjonsprosjekter (marin bioprospektering) 20 ERA-nett (ERA-IB2, ERASysApp) 22 Strategisk posisjonering ERA 4 Arrangementer 2 Medlemskap ELIXIR 5 TOTALT avsetninger til utlysninger 168 Bevilgninger og avsetninger i 2013 dekket programmets tematiske prioriteringer på følgende måte: Den spesifikke nasjonale satsingen på marin bioprospektering blir håndtert av BIOTEK2021, og er grunnen til at marine tema har en såpass dominerende posisjon. Det ble i 2013 bevilget midler til fem optimaliseringsprosjekter (tilsammen 20 mill kr) og to innovasjonsprosjekter i næringslivet (til sammen 10 mill kr) innenfor produkter, prosesser og tjenester som har sitt utspring fra marin bioprospektering. 3

4 Nøkkeltall, 2013 Antall prosjekter*: 40 herav 29 nye i 2013 Dr. gradsstipendiater: 3,6 årsverk, herav 2,1 årsverk kvinner og 1,5 årsverk menn Postdoktorstipendiater: 4,8 årsverk, herav 0,2 årsverk kvinner og 4,6 årsverk menn Prosjektledere: 40 herav 9 kvinner, 28 menn, 3 ukjent *) Tallene omfatter kun prosjekter som er igangsatt under BIOTEK2021. I tillegg kommer 33 prosjekter overført fra FUGE. Kommentarer til tallene: Antall Dr. gradsstipendiater synes å være lite. Dette skyldes hovedsakelig to forhold. Det første er at ikke alle stipendiatene i de store prosjektene er blitt ansatt ennå. Det andre er at det i optimaliseringsprosjektene ikke tillates å ansette denne type stipendiater. Måltall kvinner Det er 58% kvinner blant Dr. gradsstipendiater, 4% blant postdoktorer og 15 % blant prosjektledere. Bortsett fra Dr. gradskandidater er kvinneandelen alt for lav, og det vil i senere utlysninger bli vurdert tiltak for å øke kvinneandelen i de bevilgede prosjektene. Resultatindikatorer, 2013 Resultatindikatorer* Antall Publisert artikkel i periodika og serier 33 (7) Publisert artikkel i antologi 3 Publiserte monografier 0 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 80(25) 12(1) Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 21(2) Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper 4 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 4 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 0 Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 6 Søkte patenter 4 Inngåtte lisensieringskontrakter 1 Nye foretak som følge av prosjektet 0 Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet 0 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi 0 Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi 0 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder *) Inneholder tall fra både FUGE og BIOTEK2021. Tall kun for BIOTEK2021 i parentes. 4

5 Kommentarer til tallene: Tallene over synes å være høye med bakgrunn i at BIOTEK 2021 sine prosjekter bare har løpt i ett år, men det skyldes at de også inkluderer porteføljen av prosjekter som er overført fra FUGE. Internasjonalt samarbeid 2013 Det ble i 2013 gjort avsetninger på tilsammen ca 24 mill kr til fellesutlysninger i regi av to ERA-nett (industriell bioteknologi, plantevitenskap). Forskningsrådet ble i 2013 koordinator for et nytt ERA-nett i marin bioteknologi. Dette ERA-nettet vil ha sin første fellesutlysning i I to ERA-nett som hadde fellesutlysninger i 2013 (Plantevitenskap og syntetisk biologi) ble det ingen norske deltakere i de prosjektene som fikk støtte, men programmet deltar likevel videre i fellesutlysninger i de to ERA-nettene. Programmet finansierer deltakeravgiften for norsk deltakelse i ELIXIR, en felleseuropeisk forskningsinfrastruktur for bioinformatikk. Programmet har også lyst ut midler (4 mill kr) til støtte til norske aktører som vil delta i europeiske fora som opererer som innspillsarena for forskjellige initiativ innenfor den europeiske forskningsarenaen (ERA), der bioteknologi er en viktig innsatsfaktor. Utlysningen er løpende, men foreløpig har det ikke vært noen søkere til denne utlysningen. Denne type utlysning er ny for bioteknologiområdet og en må regne med noe tid ut i H2020 før miljøene ser behov for å delta strategisk slik det legges opp til i utlysningen. Det er under planlegging en ordning som kan utvikle samspillet mellom H2020, europeiske fellessatsinger og BIOTEK2021. Dette kan være en form for "forsterkingsmidler" der miljøer som deltar i prosjekter i H2020 kan søke om ekstra midler for å styrke seg ytterligere på feltet, utvikle relevansen av prosjektet for norsk industri, etablere en interaksjon med løpende nasjonale prosjekter, osv. Det må være en forutsetning at de aktivitetene som skal støttes må være inkludert i programplanen for BIOTEK2021. Viktigste aktiviteter i 2013 Forskningsfaglige: Programmet vil ha en klart næringsrelevant profil, utvikle nyskapende bioteknologi og ha fokus på anvendelse av forskningsresultater for å fremme verdiskaping og næringsutvikling. Programmet er i ferd med å etablere optimaliseringsprosjekter som en prosjekttype som vil få årlige utlysninger. Optimaliseringsmidlene skal bidra til at forskningsresultater og idéer som er fremkommet fra tidligere bioteknologisk forskning skal utvikles videre mot kommersiell anvendelse, f.eks. i form av videreutvikling, optimalisering og anvendelser for sikring av IPR. Det ble bevilget optimaliseringsmidler til prosjekter innenfor biomedisinske fagområder og til prosjekter innenfor produkter, prosesser og tjenester som har sitt utspring fra marin bioprospektering. Det ble i 2013 bevilget 75 mill kr til optimaliseringsprosjekter. Totalt er det blitt lyst ut midler for til sammen 85 mill kr (for hele prosjektperioden) i de nasjonale utlysningene. Det kom inn søknader for til sammen 290 mill kr. Det er blitt bevilget midler for ca kr 85 mill kr slik at suksessraten er ca 30 %. I 2013 er det, i tillegg til ordinære utlysninger, primært arbeidet med å definere en strategisk satsing med et visjonært preg. Satsingen har arbeidstittel "digitalt liv" og baseres på det faktum at bioteknologisk forskning har gjennomgått en revolusjon det siste tiåret, fra å være en relativt datafattig vitenskap til å generere ekstreme mengder data. Nye anslag sier at datamengden i 5

6 livsvitenskap nå dobles hvert halvår. Håndtering og analyse av denne mengden bioteknologiske forskningsdata krever bruk av moderne informasjonsteknologi og matematisk kompetanse på nye måter. Det er bl. a gjennomført en workshop med en internasjonal "advisory group" som har gitt anbefalinger for en eventuell satsing. Det er også vedtatt å gjennomføre en dialogfase med berørte parter (forskningsmiljøer og næringsliv) om struktur og innretning for en slik eventuell satsing. Det er også etablert et fundament for ELSA- og RRI-relaterte aktiviteter for den første del av programperioden for BIOTEK2021. Dette fundamentet består av fem retninger: (i) Utvikling av et rammeverk for ansvarlig forskning og innovasjon (RRI) i Forskningsrådet, (ii) Grunnleggende ELSA-forskning innenfor bioteknologi, (iii) Risikoforskning relatert til RRI, (iv) Erfaringer med å integrere ELSA i store prosjekter og (v) fellesutlysning av forskerprosjekter mellom programmene ELSA, NANO2021 og BIOTEK2021. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: I 2013 ble det gjort en rekke ulike tiltak mot programmets målgrupper for kommunikasjon og formidling. For eksempel ble næringsliv og forskere adressert ved at rådgivere deltok med innlegg på konferanser slik som på NBS sitt kontaktmøte (Vintermøtet), arrangerte workshops som under Næringslivsdagen og på regulære møter i ulike fora, deriblant LMI, Norsk Biotekforum, Oslo Cancer Cluster, Biotech North og Nasjonalt nettverk for industriell bioteknologi. Nettsidene er blitt opprettholdt med relevant informasjon og nyheter om utlysninger, og det ble utarbeidet en brosjyre for å promotere bioteknologi og BIOTEK2021. Det er også laget artikler som er blitt publiser på nettet, bl. a forskning.no. Disse har omfattet tema som skreddersydd medisin, bioøkonomi, marin bioteknologi og optimaliseringsprosjekter. Driftsrelaterte aktiviteter: Det ble i 2013 avholdt 5 programstyremøter inkludert et styreseminar der prosessen rundt søknadsbehandling, inkludert habilitet, var hovedpunktet på agendaen. I forbindelse med næringslivsdagen ble det holdt en workshop med tittelen "Bridging the gap between academic science and industry. Det var ca 70 påmeldte deltakere og foredragsholdere kom foruten Forskningsrådet også fra næringsliv, investormiljø og TTOkontorer. Habilitet i søknadsbehandlingen Oversikten omfatter følgende utlysninger der bevilgninger er foretatt i 2013: Fellesutlysning med BIONÆR, bevilgningsmøte Optimaliseringsmidler, bevilgningsmøte Innovasjonsprosjekter innenfor marin bioprospektering, bevilgningsmøte Antall søknader: 68 - Antall søknader i «finalen»/over karaktergrensen: 20 - Antall av disse søknadene med registrert inhabilitet: 6 - Antall inhabile programstyremedlemmer (inhabilitet knyttet til behandling av disse søknadene): 4 - Antall settemedlemmer som deltok i behandlingen: 0 6

7 Høydepunkter, resultater og funn Eksempler på nyhetssaker fra BIOTEK2021 i 2013: Nå blir det sving på bioøkonomien Norge skal over til en langsiktig bioøkonomi med bedre og smartere produkter, og mindre avfall og forurensing. En ny industri skal vokse fram. Nå kommer løftet i bioteknologien som skal gjøre dette mulig. Bioøkonomi går ut på å utnytte biologiske ressurser i bærekraftige kretsløp til å lage produkter og energi blant annet ved hjelp av bioteknologi. Nøkkelen er å utvikle nye enzymer og enzymprosesser. Disse skal omdanne biomasse fra trevirke og planter og fra marin sektor i Norge på en effektiv og rimelig måte. Ut av det skal det komme ferdige produkter eller verdifulle byggesteiner for videre raffinering. Den ene retningen er å utvikle enzymbaserte løsninger for verdiskaping i en grønn og en blå linje. Grønn fra cellulose og planter, blå fra akvakulturer. Først må forskerne finne ut hvilke enzymer som er best egnet for råvaren og den ønskede prosessen. Så må de gjøre nedbrytingsprosessen til sukker så kostnadseffektiv som mulig. Kartlegger kreftgenene og skaper nytt næringsliv Norges sterke posisjon på kreftforskning skal ut av laboratoriene og inn i bedriftene. Forskningsrådet samler forskningsmiljøer, sykehus og næringsliv for å utvikle bedre kreftbehandling. I prosjektet "En nasjonal forsknings- og innovasjonsplattform for persontilpasset kreftmedisin" skal forskerne kartlegge genene i kreftcellene fra tusenvis av pasienter. Resultatene vil gi mer treffsikre kreftmedisiner og åpne for nye innovasjoner i næringslivet. Ingen mennesker er like. En behandling som virker bra hos én pasient, har liten effekt hos en annen med samme kreftsykdom. For en kreftsyk som øyner håp i en ny medisin, kan nedturen bli vanskelig. Og når svært kostbare medisiner bare hjelper en liten andel av dem som får medisinen, får samfunnet en vanskelig prioritering. Forklaringen på forskjellene ligger i genene i kreftcellene. Når vi kan lese disse genene på den rette måten, kan vi også få medisiner som er tilpasset hver enkelt pasient og hver enkelt kreftform. Kraftig reduserte kostnader til sekvensering av genomet (kartlegging av DNA) gjør målet om persontilpasset medisin nærmere en realitet. En million steril laks skal i sjøen Utvikling av en steril laks står foran et gjennombrudd. I år setter norske oppdrettere ut én million steril laks i sjøen. Målet er å forhindre at rømt oppdrettsfisk formerer seg med ville artsfrender. Den sterile fisken er en såkalt triploid laks. Den er et resultat av langvarig forskningsinnsats som støttes av Forskningsrådet og drives i samarbeid med havbruksnæringen. En annen metode for utvikling av steril laks er å lage en vaksine som hindrer fisken i å bli kjønnsmoden. BIOTEK 2021 støtter forskning både på triploid laks og på sterilisering ved vaksine. Samtidig pågår en storstilt kartlegging av laksens genom, også kalt DNA-koden, som skal gi en oversikt over laksens gener. Genomprosjektet leverer viktig kunnskap til forskningen som drives med sikte på å lage steril laks. 7

8 8