Programrapport 2016 Samfunnsvitenskapelig forskning knyttet til petroleumssektoren/petrosam2 ( )

Transkript

1 Programrapport 2016 Samfunnsvitenskapelig forskning knyttet til petroleumssektoren/petrosam2 ( ) Programmets overordnede mål og formål PETROSAM2 er et handlingsrettet program med hovedmål å styrke kunnskap om Norge som petroleumsnasjon og petroleumsaktør - nasjonalt og internasjonalt. Kunnskap om verdien av, og forvaltningen av petroleumsressursene på norsk sokkel står sentralt, samt å øke kunnskapen om petroleumsvirksomhet i et regionalt og Arktisk perspektiv. Gjennom forskningsprosjektene skal programmet bygge opp kompetanse som er relevant for strategi- og politikkutforming hos norske myndigheter og næringsliv i petroleumssektoren. Prosjektene skal gjennomføres med tett brukerinvolvering, formidle fakta om norsk petroleumsaktivitet til allmennheten, og bidra til en opplyst og informert offentlig debatt. Programperioden varer fra 2013 til utgangen av 2018, og prioriterer handlingsrettet forskning med aktiv involvering av brukere som myndigheter og øvrige aktører i offentlig sektor, organisasjoner og næringsliv knyttet til petroleumssektoren. Programmets strukturelle delmål er å bygge opp stabile og kompetente samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer som hevder seg internasjonalt innenfor noen av temaområdene i programmet og som bidrar til den løpende norske samfunnsdebatten. Sammendrag av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Programmet er godt over halvveis i programperioden, de fleste prosjektene arbeider gjennomgående bra og i henhold til oppsatte planer. Det er avdekket noe avvik i resultater og måloppnåelse for noen prosjekter sammenliknet med avtalte mål, noe Forskningsrådet følger opp. Programplanen definerer tilrettelagt formidling og kommunikasjon av forskningsresultater til brukerne i petroleumssektoren som en tydelig indikator for måloppnåelse. Resultatene er varierende, ved at noen prosjekter er svært aktive og utadrettede i sin formidling, og også evner å få gjennomslag i media, mens andre ikke leverer som beskrevet og forventet til brukerne i sektoren. Samlet sett kan det hevdes at målet om at programmets aktiviteter og vitenskapelige resultater skal bidra til å informere i den løpende norske samfunnsdebatten i petroleumsrelaterte spørsmål, i alle fall delvis vil bli nådd. Programperioden avsluttes i 2018 og blir ikke videreført i form av en egen satsing. Samtlige prosjekter i porteføljen overføres til PETROMAKS2 i 2017 samtidig med at programstyrets oppnevnelse utløper. PETROMAKS2 vil i 2017 revidere sin programplan til også å omfatte forskningstemaer som krever samfunnsvitenskapelig og/eller tverrfaglig innsats for å løse utfordringer i petroleumssektoren. Programstyret for PETROSAM2 har levert et innspillsnotat til Divisjonsstyret for energi, ressurser og miljø i Forskningsrådet i denne sammenhengen. 1

2 For PETROSAM2 er internasjonalt samarbeid et mål kun dersom det kan gi forskningen merverdi, og halvparten av prosjektene har dette i ulike former som del av sin gjennomføringsplan. Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Resultater, virkninger og effekter Sentrale funn fra forskningen knytter seg blant annet til analyser av kostnadsoverskridelser i prosjekter på norsk sokkel, hvilke metoder som egner seg best for å gjennomføre arbeidet med å stenge gamle oljebrønner, utviklingen i russisk petroleumssektor før og etter de vestlige sanksjonene ble innført som følge av konflikten i Ukraina, LNG-strategier i russiske selskaper, holdningene til petroleumsvirksomhet i flere lands nordområde og nye innovasjonskjeder med utspring i leverandørbedrifter til olje- og gass. Noen av prosjektene har hittil vist svake publiseringsresultater i vitenskapelig forstand, både i skriftlige fagfellevurderte internasjonale tidsskrifter og på internasjonale vitenskapelige konferanser innenfor relevante fagområder. Andre er imidlertid aktive med å formidle populærvitenskapelig gjennom egne kanaler, eller i mindre åpne fora. Et par av prosjektene holder høy profil i media. Ett prosjekt har tatt oppfordringen om å etablere en nettside for prosjektet til følge. For å heve aktiviteten overfor brukergrupper har Programstyret ved to anledninger henvendt seg til prosjektene med oppfordring om at de formidler sine kunnskaper og funn på flere av de åpne møteplassene i petroleumssektoren. På dette grunnlaget kan man slutte at effekten av forskningsinnsatsen ligger litt fram i tid, gitt at publiseringene tar seg opp og at aktualiteten i forskningsresultatene holder seg på et nivå som gir dem gjennomslag overfor industri, forvaltning og myndigheter i petroleumssektoren, samt offentligheten i sin alminnelighet. Tema-, fag, sektor- og næringsområder Programmet har lyst ut midler over alle deler av programplanen i to runder, samt én gang i samarbeid med PETROMAKS2 der det ble gitt en begrensning i tematisk innretning; Søknadene ble oppfordret til å være tverrfaglige, og å ha relevans for utfordringer petroleumsindustrien står overfor. Fagområdene dekker økonomi, statsvitenskap, antropologi, geografi og sosiologi, med vekt på det første. Som næringsområde dominerer relevansen til petroleumssektoren, men også fiskeri og øvrig industrisektor er berørt av forskningen. Tematisk fordeling er i tråd med de forventningene som ble satt til programmet fra starten av. Forskningskapasitet Programmet har bidratt til å øke forskningskapasiteten i de involverte miljøene, som i hovedsak kommer fra universitets- og instituttsektoren. En evaluering av forrige programfase viste til at den samfunnsfaglige petroleumsforskningen finansiert gjennom PETROSAM er betydelig sammenlignet med andre finansieringskilder og representerer et viktig tilskudd til oppbygging av ny forskningskompetanse og kapasitet. Prosjektporteføljen omfatter seks doktorgradsstipendiater, som må vurderes som et sterkt innslag tatt i betraktning av at programmet er en liten satsing. Det gir ikke mening å kommentere kjønnsbalanse i et så lite utvalg prosjekter, men det er en overvekt av menn blant prosjektlederne. 2

3 Programmet har hatt et jevnt og forutsigbart forbruk. Olje- og energidepartementet trakk halvparten av bevilgningen fra 2016, med den konsekvens at den siste planlagte utlysningen ble kansellert. En mindre andel gjenstående midler er overført til PETROMAKS2 fra 2017, sammen med ansvaret for den samfunnsvitenskapelige porteføljen og videre forskning. Forskningskvalitet/Innovasjonsgrad Det er et mål for PETROSAM2 at forskningen skal bidra til å bringe fram sterke fagmiljøer som kan hevde seg internasjonalt innenfor de temaområdene programmet handler om og som kan bidra aktivt i den norske samfunnsdebatten. Programmet bringer fram noen sterke forskningsmiljøer. Blant annet handler dette om forståelsen av kostnadsbildet i norsk petroleumssektor, og hva som er de bakenforliggende driverne for bedrifters investeringsbeslutninger. Videre bringes det fram kunnskap om Russlands energi- og petroleumssektor sett i sammenheng med øvrig russisk politikk overfor sine internasjonale gassmarkeder. PETROSAM2-forskningen vil også gi helt ny innsikt i de industrielle verdikjedene som spinner videre fra petroleumsrettede innovasjoner til andre sektorer og bransjer. Prosjektene som er i gang fikk karakter 6 og 5 som hovedkarakter, og det ble lagt vekt på forskningstemaer i tillegg til karakterene ved tildeling. Dette førte til at prosjekter med hovedkarakter 6 og 7 ikke ble innvilget på grunnlag av at forskningstema ikke passet tilstrekkelig godt inn i prioriteringene i programplanen, slik det ble vurdert av programstyret. Det er per 2016 ikke frambrakt noen doktorgrader, men til sammen seks er planlagt innen programavslutning i Kjønnsperspektiv i forskningen er ikke relevant for å nå målene i PETROSAM2. Internasjonalt samarbeid For PETROSAM2 er internasjonalt samarbeid et mål dersom det kan gi forskningen merverdi. Dette prinsippet ble fulgt opp ved tildeling i alle tre utlysningsrundene. Fem av ni prosjekter har også internasjonalt samarbeid som del av sin gjennomføringsplan. To prosjekter går lengst i å omfatte reell forskerutveksling over en viss tid, hhv. til og fra Brasil og til USA. I ett prosjekt foregår en større del av doktorgradsarbeidet i Russland. Ytterligere to prosjekter omfatter FoU-innkjøp og samarbeid i mindre omfang fra utenlandske forskningsaktører. Forskningssystemet Prosjektene i porteføljen har samarbeidspartnere fra alle FoU-sektorer og prosjektansvarlig institusjon fordeler seg på alle landsdeler. Programmet har i tråd med målsetningen i programplanen utlyst en andel av samlede midler som kompetanseprosjekter for næringslivet, KPN, for å ivareta brukerinteresser best mulig. Porteføljen består dermed av to KPN-prosjekter og sju forskerprosjekter, som gir en ca prosentvis fordeling. Kommunikasjon og rådgivning Forskningsrådet har arrangert oppstartsmøter for alle de ni prosjektene etter hver tildeling. Flere enn halvparten av prosjektene har også hatt oppstartsmøte med hele, eller deler av, programstyret. Et vesentlig element har vært å understreke betydningen av formidling og kommunikasjon underveis i forskningsarbeidene, peke på metoder for formidling og typer møteplasser av relevans, og å understreke hvilke forventninger til brukerkontakt- og dialog som ligger i et handlingsrettet program som PETROSAM2. 3

4 Programmet har arrangert årlige seminarer eller større konferanser i tråd med kommunikasjonsplanen. I 2016 ble det lagt til rette for at samtlige ni prosjekter fikk presentere seg og sin forskning, og for at de kunne diskutere på tvers. Arrangementet ble vurdert som vellykket. Noen prosjekter har i tillegg hatt en bilateral kontakt med utvalgte brukere, som departementer eller andre. Alle prosjektene i porteføljen handler om temaer som har stor oppmerksomhet og blir mye debattert i samfunnet. Programplanen definerer tilrettelagt formidling og kommunikasjon av forskningsresultater til brukerne i petroleumssektoren som en tydelig indikator for måloppnåelse. Resultatene er varierende, ved at noen prosjekter er svært aktive og utadrettede i sin formidling, og også evner å få gjennomslag i media, mens andre ikke leverer som beskrevet og forventet til brukerne i sektoren. Så lenge prosjektene i programmet pågår er det naturlig å vurdere om de skal presentere seg på den årlige PETROMAKS2-konferansen, og for 2017 er det bestemt at ett prosjekt skal holde innlegg her. Inntekter og ressurser Inntektene har vært stabile fram til 2016, da OED reduserte sin bevilgning etter halvgått programperiode. Eventuelle ubrukte midler blir overført PETROMAKS2 som fra 2017 skal forvalte den samfunnsvitenskapelige porteføljen. 4

5 NØKKELTALL FOR PETROSAM mill. kroner Medlemmer i programstyret FoU-inntekter 12 8 Frode Mellemvik / Universitetet i Nordland Olje- og energidepartementet 9 5 Petter Nore / Utenriksdepartementet Utenriksdepartementet 3 3 Erik Johnsen / Olje- og energidepartementet Werner Karlsson / INTSOK Kristin Offerdal / Institutt for forsvarsstudier Jørgen Bækken / Olje- og energidepartementet Disponibelt budsjett Knut Harald Nygård / Statoil Forbruk Thina M. Saltvedt / Nordea Markets Overføringer Ole Gunnar Austvik / NUPI Gunhild Gjørv / Universitetet i Tromsø Antall programstyremøter 4 1 Intern administrasjon - bidrag 1 1 Ekstern administrasjon Totalt antall aktive prosjekter 9 9 Drift, søknadsbehandling 1 0 Antall utlysninger 1 0 herav fellesutlys ninger 1 0 Antall søknader 9 0 Prosjektbevilninger Antall søknader med karakter 6 & Antall nye prosjekter 2 0 Temamerkinger Antall avsluttende prosjekter 0 0 Global energisikkerhet 7 8 Innvilgelsesprosent 22 0 Petroleum, HMS og samfunn Petroleum, kostnadseffektiv boring og interve 1 3 Antall prosjektledere 9 9 Petroleum, teknologi for produksjon, prosses 2 1 Antall nye prosjektledere 2 0 Andel kvinnelige nye prosjektledere 0 0 Andel kvinnelige prosjektledere Søknadstype Andel kvinnelige prosjektledere blant søkere 14 0 Forskerprosjekt Doktorgradsstipend (årsverk/antall ) Kompetanseprosjekt for næringslivet 4 3 Menn 0,3/3 2,0/3 Kvinner 1,0/3 1,0/3 Postdoktor (årsverk/antall) 0 0 Fagområde Menn 0 0 Samfunnsvitenskap Kvinner 0 0 Teknologi 1 1 Landbruks- og fiskerfag 0 0 Avlagte doktorgrader Mat.nat. 0 0 Menn 0 0 Medisin og helsefag 0 0 Kvinner 0 0 Antall prog. konferanser og arrangementer 1 1 Forskningsart Grunnforskning Faglig publisering Anvendt forskning 3 2 Publisert artikkel i periodika og serier Utviklingsarbeid 0 0 Publisert artikkel i antologi 2 2 Publiserte monografier 0 1 Formidling, samfunnspåvirkning: FoU-sektor Rapporter, artikler, foredrag på møter/konf Universitet- og høgskolesektor 8 5 Populærvitenskapelige publikasjoner 3 6 Instituttsektor Oppslag i massemedia Næringsliv 0 0 Øvrige institusjoner 0 0 Innovasjonsresultater Nye/forbedr. metoder/modeller/prototyper 0 0 Nye/forbedrete produkter 0 0 Internasjonalt samarbeid Nye/forbedrete prosesser Prosjektsamarbeid 7 6 Nye/forbedrete tjenester 0 0 Inngående/utgående mobilitet 6 4 Søkte patenter 0 0 Stimuleringsmidler 0 0 Inngåtte lisensieringskontrakter 0 0 Vertskap 4 3 Nye foretak som følge av prosjektet 0 0 Samarbeid om utlysninger 0 0 Nye forretningsomr. i eksister. bedrifter 0 0 Bedr. i prosj.med nye/forb. metoder/tekn. 0 0 Bedr. utenfor pros j. m nye/forb. met/mod/ tek 0 0 Landsdel Bedr. i prosj. m nye/forb. arb.pros/ forret.omr 0 0 Agder og Rogaland 2 2 Oslo og Akershus 7 6 Prosjekter med samarbeidspartnere Sørøs tlandet 2 1 Antall UoH-sektor 4 4 Trøndelag 3 5 Antall Institituttsektor 8 8 Nord-Norge 4 3 Antall Næringsliv 4 4 Antall Helseforetak 0 0 Antall Utland 5 4 5