Hva betyr det at vi har en petroleumsdrevet økonomi?

Transkript

1 Årsrapport 2015 Samfunnsvitenskapelig forskning knyttet til petroleumssektoren/ PETROSAM2 ( ) Petroleumsvirksomheten med leverandørindustrien har i flere tiår vært Norges viktigste næring. Den representerer mange teknologier, prosesser og akademiske fag. Med langvarig lavt oljeprisnivå er kunnskap om hva næringen betyr, hva den inneholder og dens alternative anvendelsesområder viktig for industriens omstillingsevne og for norsk sysselsetting og velferd. Hva betyr det at vi har en petroleumsdrevet økonomi? Forskning gjennom et prosjekt skal finne ut hvor avhengig norsk økonomi egentlig er av petroleumsvirksomheten og hvordan den økonomiske utviklingen påvirkes av en nedfasing av virksomheten på norsk sokkel. De undersøker bl.a. i hvilken grad humankapitalen, forskningsvirksomheten og nytenkningen knyttet til petroleumssektoren vil kunne komme andre næringer til nytte. Skjer det noe i nord? Nyttige resultater av forskningen viser også effektene leting og utbygging av felt i nord har for nordnorsk næringsliv. Aktiviteten på norsk sokkel har møtt utfordringer, og selskapene har forsøkt å svare på disse gjennom samarbeid, standardisering og billigere løsninger. Det er etablert et nært samarbeid mellom oljenæringen og fiskerinæringen. Fiskebåter er involvert i kystnær oljevernberedskap, og seismikkinnhenting blir koordinert med fiskerne. Krav om lokalt innhold er en risikofaktor for hovedkontraktørene, men har bidratt til økt vekst enkelte steder i regionen. Samarbeidet mellom Norge og Russland fortsetter på områder som ikke rammes av sanksjonene, og innenfor søk og redning, oljevernberedskap og FoU. Innovasjonskjeder innenfor og fra petroleumsvirksomheten Et PETROSAM2-prosjekt går ut på å utvikle en database over teknologiske, økonomiske og markedsmessig utviklingstrekk for 600 norske leverandørbedrifter de siste ti år. Det danner utgangspunktet for systematisk analyse av det petroleumsrelaterte innovasjonssystemet og bruk av petroleumsrelatert kompetanse i andre markeder, i Norge og internasjonalt. Forskerne ser på den petroleumsrelaterte leverandørindustrien som en viktig brobygger. Målet er å lære noe om kunnskaps- og teknologioverføring på tvers av industrisektorer. Rydde opp på sokkelen (Plug & Abandonment, P&A) - Finansiert sammen med PETROMAKS2 Mer enn 3000 brønner må plugges på norsk sokkel. Det vil koste ca. 900 mrd. kroner, hvorav Staten må dekke ca. 700 mrd. kroner i henhold til petroleumsskattereglene. Det gjør det viktig å redusere utgiftene til P&A ved hjelp av målrettet forskning og utvikling av ny teknologi, og å forbedre planleggingsverktøyet for P&A-operasjoner både innen - og mellom - lisenser. Forskning i programmet samler tilgjengelige data for norske P&A-operasjoner i en database, for så å lage et planleggingsverktøy for å estimere kostnader ved P&A-operasjoner i ulike geologiske scenarier. Målet er å finne flaskehalser og kostnadsdrivere, og å utarbeide et veikart for videre P&A-forskning. Resultatene fra forskningen vil hjelpe alle industriaktører, myndigheter og regulatorer et skritt videre i P&A-arbeidet. Forskningsresultater av denne typen ble utdypet på PETROSAM-konferansen

2 Programmets overordnede mål/formål Programmet er handlingsrettet og har som hovedmål å styrke kunnskap om Norge som petroleumsnasjon og petroleumsaktør - nasjonalt og internasjonalt. Kunnskap om verdien av, og forvaltningen av petroleumsressursene på norsk sokkel står sentralt, samtidig som programmet skal øke kunnskapen om vår petroleumsvirksomhet i et regionalt og Arktisk perspektiv. Gjennom det skal programmet bygge opp kompetanse som er relevant for strategi- og politikkutforming hos norske myndigheter og næringsliv i petroleumssektoren. Kompetanseoppbyggingen skal foregå med tett brukerinvolvering. Programmet skal også formidle fakta om norsk petroleumsaktivitet til allmennheten, og bidra til en opplyst og informert offentlig debatt. Programperioden varer fra 2013 til 2018, og prioriterer handlingsrettet forskning med aktiv involvering av brukere (myndigheter, øvrige aktører i offentlig sektor, organisasjoner, olje-, og leverandørselskaper). Programmet har utlyst en andel av samlede midler som kompetanseprosjekter for næringslivet, KPN, for å ivareta brukerinteresser best mulig. Programmets delmål er strukturelt, ved at det gjennom programmet bygges opp stabile og kompetente samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer som kan hevde seg internasjonalt innenfor de temaområdene programmet omhandler og bidra til den løpende norske samfunnsdebatten. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2015: Forbruk i 2015: Programmets finansieringskilder i 2015: 31,202 mill. kroner 10,710 mill. kroner OED 10 mill. kroner UD 2,5 mill. kroner Statoil 2 mill. kroner og gaveforsterkning 0,5 mill. kroner. Antall og type prosjekter i 2015, herav nye: 7 forskerprosjekter 14,603 mill. kroner og 2 KPN 3,513 mill. kroner. Herav 2 nye, 1 forskerprosjekt 1,067 mill. kroner og 1 KPN 1,363 mill. kroner. Programmet er halvveis i perioden. To av tre planlagte utlysninger er gjennomført, og totalt ni prosjekter er i gang. Av disse er sju forskerprosjekter og to er kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN). En ordinær utlysning på estimert 20,5 mill. kroner ble avlyst primo 2015 som resultat av kutt i forventet bevilgning fra Olje- og energidepartementet. Allikevel ble ytterligere én utlysning gjennomført som et tillegg til handlingsplanen, i samarbeid med PETROMAKS2. Den resulterte i to fellesfinansierte prosjekter, ett forskerprosjekt og ett KPN. Prosjektene er nå godt i gang. Overordnet vurdering av måloppnåelse, resultater og utfordringer Brukerrelevans og -deltakelse PETROSAM2 skal knytte forskningens nytteverdi nært til brukerne. Det har fra tidligere programmer i feltet vist seg at dette er utfordrende. Derfor ble sammensetningen av programstyret foretatt etter en analyse av relevante brukermiljøer med definerte brukerbehov innenfor ulike typer samfunns- 2

3 vitenskapelige petroleumsforskning. Videre åpner programplanen for første gang for utlysninger av kompetanseprosjekt for næringslivet, KPN, en prosjekttype som krever minst 20 % kontant finansiering fra deltakende næringsliv, institusjoner eller organisasjoner. To KPN har fått bevilgning fra programmet. I 2015 inviterte programstyret ett forskningsprosjekt av gangen til å presentere seg på programstyremøtene. Dette året begynte også flere av prosjektene å arrangere sine egne mindre seminarer om funn og pågående studier, og programstyret og andre brukere ble invitert. To prosjekter arrangerte i tillegg egne møter for sponsorer og brukerdeltakere, i mer lukkede fora. Tema her har vært innspill til det pågående forskningsarbeidet fra brukere, utveksle data og foreløpige funn og resultater. PETROSAM-konferansen 2015 ble arrangert på NTNU i Trondheim den 26. oktober, og stedet ble valgt nettopp for å samle flest mulig brukere i næringsliv og akademia. Programmet ble satt sammen av en blanding mellom PETROSAM-finansierte forskere og bedrifts- og universitetsledere, og trakk stor deltakelse. En del av suksessen må tilskrives at man allerede nå kunne peke på konkrete resultater av PETROSAM-forskningen, i korte, men poengterte innlegg som hadde like høy relevans til aktuelle utfordringer for aktører i olje- og gassbransjen som i bidrag fra øvrige innledere og debattdeltakere. Sammenlagt anser Forskningsrådet alt dette for konkrete og konstruktive resultater av innsatsen for å gjøre forskningen både handlingsrettet og brukerrelevant. Gjøre kunnskapen synlig i det offentlige rom Dette handler om å gjøre forskningen kjent utover den kretsen av aktører i petroleumsrettet virksomhet som må antas å være primærbrukere. Samtlige prosjektledere har mottatt tydelige forventninger om høyt nivå på kommunikasjon og formidling nå når den produktive fasen tiltar. Dette er formidlet på tre ulike måter; - i programplanen - i utlysningstekstene, og - som eget tillegg ( 8) i kontraktene som er inngått med Forskningsrådet. Det er et mål at forskere finansiert av PETROSAM2-programmet får taletid på sentrale møteplasser tilknyttet petroleumssektoren, og at forskermiljøene er til stede på arenaer hvor brukergrupper og media ferdes. For dette formål har Administrasjonen satt sammen en liste over relevante møteplasser i sektoren, med datoer og tilhørende programkomiteer. Deretter er det opp til prosjektlederne selv å aktivt sørge for å komme inn på slike konferanseprogrammer, noe de i begrenset grad har lyktes med hittil. De fleste prosjektene har kontraktsfestet at de skal arrangere egne konferanser, og da helst i slutten av kontraktsperioden. Når det gjelder oppslag i media (lokal- og riksmedia) er bildet noe annet. Her er det flere prosjekter som har gjort seg synlige, og for lengst gjort seg til kjenne som et kunnskapsmiljø som journalister jevnlig benytter seg av. Det er for tidlig å vurdere hvorvidt PETROSAM2-forskningen gir seg uttrykk i det offentlige rom, men det er uten tvil et godt arbeid som gjøres for å gjøre forskningen kjent i lokale, regionale og mer brukerrettede fora. For noens vedkommende, er også rikspressen en arena. Styrke og utvikle vitenskapelige miljøer Programmets delmål er å bidra til oppbygging av god kompetanse på ulike sider av norsk petroleumsvirksomhet; det være seg samfunnsmessige ringvirkninger, dens bidrag til innovasjonskraft i landbasert industri og tjenesteyting for øvrig, forhold av betydning for verdisetting av norske petroleums- 3

4 ressurser i nedstrøms markeder samt politiske og strukturelle forhold ved andre petroleumsmarkeder som er av betydning for Norge. PETROSAM2 har få midler og utlysninger, men i de to ordinære og den ene ekstraordinære utlysningen har forskerrekruttering blitt satt som ett av til sammen fem særlige kriterier som ville bli tillagt vekt ved tildeling av midler. Selv om programmet er lite i økonomisk målestokk, er det godt kjent i forskningsmiljøene fordi det har eksistert programforløpere siden 1980-tallet og mange eldre forskere har mottatt gjentatte prosjektbevilgninger over tid. Med PETROSAM2 har dette stort sett bare vært mulig dersom man inkluderer unge forskere, eller forskere uten PhD-grad, inn i prosjektforslaget. Forespørsler om å erstatte yngre PhD-kandidater med eldre forskere har derfor blitt avslått. Formell forankring av de ulike vedtakene knyttet til forskerrekruttering ligger både i programplanen og i utlysningstekstene. Rekruttering av forskere synes ikke å utgjøre noen utfordring for programmet. Finansiell situasjon I 2015 varslet Olje- og energidepartementet (OED) kutt i bevilgningen til PETROSAM2, gjennomført fra budsjettåret Dette fikk direkte følger for den siste av de tre utlysningene som lå i programmets handlingsplan, og som etter planen skulle ha frist februar Kuttet har ikke påvirket de pågående prosjektene, men har allikevel vært en utfordring ved at det har preget aktører som har en relasjon til PETROSAM2-programmet. PETROSAM2 mottok gaveforsterkning på 0,5 mill. kroner for andre året på rad i 2015, utløst av bidraget fra Statoil. Kuttet som gjorde den siste utlysningen uaktuell berører ikke det løpende vitenskapelige arbeidet under programmet. OEDs kutt omfatter ikke penger som skal gå til prosjekter med bevilgningsløfte og som dermed har kontrakt med Forskningsrådet. Nøkkeltall Antall 2014 Antall 2015 Totalt K M Totalt K M Prosjektledere - personer Dr. gradsstipendiater - årsverk 0,16 0,2 1,25 1,0 0,3 Dr. gradsstipendiater - personer Postdoktorstipendiater - årsverk Postdoktorstipendiater - personer Avlagte doktorgrader Det har ikke vært relevant å arbeide med tiltak som påvirker kjønnsbalansen i programmet i

5 Resultatindikatorer Antall 2014 Antall 2015 Vitenskapelig publisering: Publisert artikkel i periodika og serier 24 Publisert artikkel i antologi 11 2 Publiserte monografier Formidling, samfunnspåvirkning: Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/ 1 3 -artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc.) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV mm.) Prosjektene er godt i gjenge, og det reflekteres i resultatindikatorene. Her kan framheves at det har funnet sted en stor økning i antall oppslag i massemedia, som også er i tråd med et sentralt mål for programmet. Også når det gjelder en mer generell formidling, som produksjon av artikler, rapporter og innlegg på møteplasser har det funnet sted en stor vekst siden Denne siden av programarbeidet har det vært arbeidet målrettet med å få til, og arbeidet synes å gi resultater. Viktigste aktiviteter Forskningsfaglige Det er det løpende vitenskapelige arbeidet som pågår i prosjektene som representerer programmets viktigste aktiviteter. Av dette følger også løpende oppfølging av det forskningsfaglige og tilhørende administrative spørsmål fra Administrasjonens side. Som et tillegg til handlingsplanen ble det gjennomført en fellesutlysning med PETROMAKS2, med frist i februar Initiativet kom fra programadministrasjonen i sistnevnte, men ble styrebehandlet i begge programmene. Dermed fikk man utformet en utlysningstekst som tilfredsstilte behovene i PETROMAKS2 for en utlysning med et videre og mer tverrfaglig mandat enn det rent teknologiske, naturvitenskapelige som ligger i programplanen. For PETROSAM2 betød denne muligheten å oppfylle enda mer tydelig enn ellers målet om å knytte brukere til forskningen, ved at det her var naturlig at det samfunnsvitenskapelige forskningsbidraget skulle støtte et industrielt, eller en teknologisk utfordring i petroleumssektoren. To prosjekter, et forskerprosjekt og et KPN, ble innvilget etter en standard prosess med søknadsevaluering og programstyrebehandling; Et bevilgningsutvalg ble nedsatt med representanter for begge programstyrer. PETROMAKS2 ble tildelt ledelse av bevilgningsutvalget. Programstyret for PETROSAM2 inviterer jevnlig prosjektene til å presentere arbeidene sine på programstyremøtene. Dette gir nærhet og gode faglige diskusjoner, og i noen tilfeller inspirasjon til å benytte forskerne også i andre sammenhenger. Internasjonalt samarbeid PETROSAM2 har ikke som mål å internasjonalisere forskningsfeltet. Programplanen slår fast at forskningen skal foregå i samarbeid med internasjonale miljøer der det er hensiktsmessig, og det gir en merverdi. Begrunnelsen for dette er programmets innretning mot sentrale problemstillinger som gjelder ressursene på norsk kontinentalsokkel. Allikevel er det internasjonalt innslag i flere av prosjektene, først og fremst fra Brasil og USA. Det foregår også noe forskerutveksling, fortsatt mellom Norge og disse to landene. 5

6 Kommunikasjons- og formidlingstiltak PETROSAM-konferansen 2015 ble årets viktigste tiltak innen kommunikasjon og formidling. Konferansen samlet 150 deltakere, som er mange i denne sammenhengen. Den ble holdt i Trondheim, ved NTNU, for å være nær petroleumssektorens miljøer innen forskning og næringsliv. Konferansen ble åpnet av direktøren for Oljedirektoratet. Tidens fallende oljepris, og derav vanskeligheter og usikkerhet for både bedrifter, arbeidstakere og studenter dannet en bakgrunn som nok satte konferansens tema og tittel i et mer aktuelt lys enn man først hadde planlagt: "Petroleumsnæringen og Norges framtid Grensesprengende kunnskap og nye, lønnsomme muligheter". Driftsrelaterte aktiviteter Det ble gjennomført fire programstyremøter i 2015, og ett bevilgningsmøte satt sammen av et utvalg fra PETROSAM2- og PETROMAKS2-programstyrene. PETROSAM2 programstyremedlemmer: Frode Mellemvik Universitetet i Nordland (leder) Kristine Offerdal Institutt for forsvarsstudier, IFS Werner Karlsson - INTSOK Petter Nore Utenriksdepartementet Thina M. Saltvedt NORDEA Markeds Ole Gunnar Austvik BI Erik Johnsen Olje- og energidepartementet Knut Harald Nygård Statoil ASA Gunhild H. Gjørv Universitetet i Tromsø (vara) Jørgen Bækken Olje- og energidepartementet (vara) Forskingseksempler smakebiter "Procurement and contracting as drivers for the rising costs problem in the Norwegian offshore oil & gas industry": Kostnadene med å operere på norsk sokkel over tid har steget i alle ledd av verdikjeden. Høgskolen i Buskerud og Vestfold, i samarbeid med GCE NODE, UiO, Norges Rederiforbund, Christian Michelsen Research AS og Norsk Industri har som mål å øke kunnskapen om hvordan man kan redusere transaksjonskostnadene og øke innovasjonstakten i kjøper-tilbyderforholdet i norsk offshoreindustri. "Petroleum Economy: Investment analysis and corporate behavior": IRIS AS i samarbeid med bl.a. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Statoil ASA, Fondsfinans AS, NTNU, University of Aberdeen, Petoro AS, SSB, Oljedirektoratet og Stiftelsen Handelshøyskolen BI forsker bl.a. på kostnadsoverskridelser i utbyggingsprosjektene på sokkelen. Målet er å finne årsakene og forklare,for å kunne lære av det. "Arctic petroleum development as a challenge to societies: A comparative look at Norwegian, Greenlandic and US case sites (ARCTICCHALLENGE)":I samarbeid med University of Greenland og Brown University, er Nordlandsforskning i gang med å studere hvordan folks tanker om framtida påvirker beslutninger om oljeutvinning. De forsker også på hvordan petroleumsutviklingsprosjekter påvirker lokalsamfunn i Arktis. Lokalsamfunn i Norge (Lofoten), i Grønland og i Alaska blir også studert. ( Se mer: 6