Årsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) ( )

Transkript

1 Årsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) ( ) Året 2014 Programstyrets viktigste oppgave i 2014 har vært å følge opp de to sentrene for offentlig økonomi og de tre enkeltstående forskerprosjektene som startet i Programstyret har også vedtatt å sette i gang 2 nye forskerprosjekter basert på utlysing av midler med frist februar Publikasjonsaktiviteten i programmet har vært betydelig, og noen av prosjektene har blitt svært meget eksponert i massemedia. Seminaret Skatteforum ble arrangert desember. Programmets overordnede mål/formål Programmet skal bidra til at det er et sterkt faglig miljø for skatteøkonomisk forskning i Norge, både gjennom å stimulere til forskning på området og ved å stimulere til økt interesse for og rekruttering til skatteøkonomisk forskning. Programmet skal også bidra til å styrke utdanningen innen skatteøkonomi på master- og doktorgradsnivå. Programmet skal rettes inn mot skatteøkonomisk forskning som er relevant for myndigheter og andre brukere av slik forskning. Dette skal skje i nært samarbeid mellom lærestedene, forskningsinstitusjonene og brukermiljøene. Programmet skal også skape møteplasser for forskere og brukere av skatteøkonomisk forskning, blant annet gjennom å gi støtte til og arrangere konferanser innenfor fagområdet. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2014: kr Forbruk i 2014: kr Programmets finansieringskilder i 2014: FIN kr Antall og type prosjekter i 2014: 2 institusjonsforankrete strategiske prosjekter - kr , 5 forskerprosjekter kr Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Programstyrets hovedoppgave i 2014 har vært å følge opp de to sentrene for offentlig økonomi som ble etablert i Norges handelshøyskole (NHH) og Universitetet i Oslo (UiO) er vertsinstitusjoner for sentrene. Et hovedformål med sentrene er å styrke rekrutteringen og utdanningen innen fagfeltet samt å stimulere til økt interesse for og rekruttering til skatteøkonomisk forskning. Sentrene skal ivareta forskning og rekruttering innen området skatteøkonomi og styrke utdanningen på master- og doktorgradsnivå, dels gjennom direkte styrking av undervisningstilbudet. For å sikre en fortsatt spredning av midlene som går til skatteøkonomisk forskning bevilger programmet også midler til enkeltprosjekter, som alle FoU-institusjoner kan søke om på lik linje. Tre forskerprosjekter ble igangsatt i I 2014 ble det gjennomført en ny utlysning av midler til enkeltstående forskerprosjekter, og 2 nye prosjekter ble startet basert på denne. De prioriterte forskningstemaene i perioden er kapitalbeskatning, skattetilpasning og fordeling, beskatning og økonomisk stabilitet samt unndragelse og omgåelse av skatter og avgifter. Samlet sett vil forskningen ved sentrene for offentlig økonomi og gjennom

2 enkeltprosjektene i programmet bidra til betydelig generering av kunnskap innenfor alle de prioriterte temaene i programplanen. Nøkkeltall, 2014 Antall prosjekter: 7, herav 2 nye i 2014 Dr.gradsstipendiater: 9 stipendiater, totalt 8,5 årsverk. Herav 4 kvinner (4 årsverk) Postdoktorstipendiater: 6 stipendiater, totalt 3,0 årsverk. Herav 1 kvinne (0,2 årsverk) Prosjektledere: 5, herav 4 menn (en er leder for 2 prosjekter) og 1 kvinne (leder for 2 prosjekter) Kommentar: Totalt blir 8 doktorgradsstipendiater finansiert ved de to sentrene for offentlig økonomi, 6 ved NHH og 2 ved UiO. I tillegg blir en doktorgradsstipendiat delfinansiert gjennom et av forskerprosjektene ved SSB. Totalt blir 6 postdoktorstipendiater finansiert ved de to sentrene for offentlig økonomi, 4 ved NHH (2,6 årsverk) og 2 ved UiO (0,4 årsverk). Måltall kvinner 2014 En av prosjektlederne og flere av prosjektdeltakerne er kvinner. Den lave andelen av kvinner blant prosjektlederne reflekterer at kjønnsfordelingen innenfor fagfeltet samfunnsøkonomi generelt er skjev. Programmets omfang er for lite til å rette opp dette, men rekrutteringstiltakene vil bidra til å stimulere interessen for fagfeltet både blant kvinner og menn. Det er positivt at hele 4 av de 6 doktorgradsstipendiatene ved senteret for offentlig økonomi ved NHH er kvinner. Resultatindikatorer, 2014 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 23 Publisert artikkel i antologi 1 Publiserte monografier 0 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 73 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) Viktigste aktiviteter i 2014 Forskningsfaglige: I 2014 pågikk det 7 prosjekter i driftsfasen: de 2 sentrene for offentlig økonomi, 3 enkeltstående forskerprosjekter fra 2012, og to ny forskerprosjekter som ble igangsatt i Når det gjelder prosjekttype er sentrene for offentlig økonomi kategoriserte som institusjonsforankrede strategiske prosjekter. Vertsinstitusjonene bidrar med betydelig egen finansiering av begge sentrene, og Skattedirektoratet er partner og bidrar direkte med finansiering til senteret ved Norges handelshøyskole. Både forskningen i enkeltprosjektene og ved sentrene for offentlig økonomi spenner over flere av de prioriterte temaene i programplanen. Publikasjonsaktiviteten i programmet vært betydelig i 2014, dog på et litt lavere nivå enn i Det er publisert 23 vitenskapelige artikler i periodika og serier (mot 31 i 2013), og 1 artikkel i en antologi (det 2

3 samme som i 2013). Antall rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser var 73 (mot 81 i 2013), og det er utgitt 15 populærvitenskapelige publikasjoner (mot 21 i 2013). Mediedekningen av forskningen i programmet har vært meget omfattende, og antall oppslag i massemedia (aviser, radio, TV mv.) basert på prosjektene var rundt 860 (mot 550 i 2013). Programstyret lyste i 2014 ut 6 mill. kroner til nye forskerprosjekter med søknadsfrist 9. april Det kom inn fem søknader med omsøkt beløp på 13,34 mill. kroner. Søknadene ble behandlet i et internasjonalt ekspertpanel med tre deltakere. Kvaliteten på søknadene var god. Programstyret vedtok å bevilge totalt 6 mill. kroner til to av prosjektene, ett tilknyttet senteret for offentlig økonomi ved Norges Handelshøyskole, og ett ved Universitetet i Oslo, Institutt for helse og samfunn. Internasjonalisering Programmet legger stor vekt på internasjonalt samarbeid i forskningsprosjektene og komparativ forskning, og prioriterer prosjekter som omfatter samarbeid med fremragende internasjonale forskningsmiljøer. Internasjonalisering ble vektlagt eksplisitt i fagpanelets evaluering av søknadene til senter for offentlig økonomi. Begge sentrene har etablert internasjonalt rådgivende vitenskapelige styrer, utstrakt samarbeid med forskernettverk innenfor og utenfor Norden, og midler øremerket for forskningsaktiviteter utenlands og gjesteforskere. Alle de tre enkeltstående forskerprosjektene i programmet har medarbeidere fra andre land (England, USA, Italia). Et mål for programmet er å bidra til å styrke samarbeidet mellom de nordiske forskningsmiljøene innen skatteøkonomi. Programstyret har en nordisk profil med styreleder fra Sverige og medlemmer fra Danmark, Finland og Sverige, i tillegg til Norge. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Et sentralt mål for programmet er å skape møteplasser for forskere og brukere av skatteøkonomisk forskning. Gjennom seminarvirksomheten i Skatteforum søker programstyret å bidra til utviklingen av et nettverk mellom forskerne som deltar i programmet, og mellom norske og utenlandske forskningsmiljøer. I tillegg er sentrale brukermiljøer representert på samlingene. Skatteforum 2014 fant sted i Oslo desember. Gjest fra utlandet var professor Henry Ohlsson, Uppsala Universitet. Leder av Scheel-utvalget, Hans Henrik Scheel og medlem av utvalget, Peter Birch Sørensen. Københavns Universitet, presenterte hovedpunkter i Scheel-utvalgets innstilling (NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi). Anna Brink, tidligere Finansdepartementet i Sverige, la fram konklusjonene i SOU 2014:40 Neutral bolagsskatt - för ökad effektivitet och stabilitet. Deltakerne på Skatteforum fulgte også et åpent møte med professor Thomas Piketty, Paris School of Economics, i Universitets Aula 12. desember. Det åpne møtet ble arrangert av Tankesmien Agenda, Universitetet i Oslo og Norges forskningsråd, og fikk eksepsjonelt stor mediedekning. Flere av prosjektene i programmet har vært bredt omtalt i mediene. Driftsrelaterte aktiviteter: Det ble holdt to programstyremøter i Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen Det ble gjennomført en søknadsbehandling i programmet i To av programstyrets 7 medlemmer var inhabile ved søknadsbehandlingen. 3

4 Høydepunkter, resultater og funn To sentre for offentlig økonomi Sentrene for offentlig økonomi ved Norges handelshøyskole og Universitetet i Oslo er i driftsfasen og i ferd med å finne sin form. Begge vertsinstitusjonene bidrar med betydelig egenfinansiering. Den langsiktige satsingen på forskning, kompetansebygging og undervisning gjennom sentrene representerer en milepæl for programmet. Sentrene vil bli midtveisevaluert i Prosjekteksempel: Evaluering av design av skattereformer I et forskerprosjekt ved Statistisk sentralbyrå sammenligner og analyser forskerne effekter på arbeidstilbud, inntektsfordeling, skatt og offentlige budsjetter av å innføre hhv. den amerikanske og svenske modellen for jobskatte-fradrag. Analysen, som er basert på data for enslige mødre i Sverige, viser at den svenske modellen for jobskatte-fradrag har en positiv effekt på arbeidstilbudet (spesielt blant personer med lave inntekter), mens den amerikanske modellen har en svak negativ effekt på arbeidstilbudet selv om de fattigste personene øker arbeidstilbudet. Den svenske jobskattereformen er selvfinansierende for enslige mødre, mens den amerikanske reformen fører til budsjettunderskudd på 10 prosent. Inntektsulikheten målt ved Gini-koeffisienten er så si uendret som følge av den svenske reformen, mens ulikheten reduseres noe under den amerikanske reformen. Fattigdomsandelene går ned under begge reformene, men effekten er sterkest for den amerikanske reformen der fattigdomsandelen mer enn halveres. Prosjekteksempel: Social Interactions and Tax Avoidance Et forskerprosjekt ved Universitetet i Oslo, Institutt for helse og samfunn, har som utgangspunkt at staten taper inntekter når skatteytere deltar i lovlig skattetilpasning og/eller ulovlig skatteunndragning. Forskerne prøver å finne forklaringer på hvorfor to ellers like individer ser ut til å gjøre ulike valg når det gjelder deltaking i skattetilpasning. Resultatene viser at deltakelse i skattetilpasning øker drastisk når skatteyteren står overfor en stor økning i marginalskatten, og således har incentiv til å tjene på skatteminimerende atferd. Forskerne fant også en stor økning i etableringen av holdingselskaper som respons på nye skatteregler. Videre tyder resultatene på at kjennskap til skattereglene og muligheter til å omgå/unndra skatt bidrar til økt deltaking i skattetilpasning. Personer med høy utdanning, og spesielt innenfor økonomi, er mer tilbøyelige til å delta i skatteminimerende atferd. Forskerne har også kommet fram til at skatteminimerende atferd smitter innen familier. Dersom et familiemedlem deltar i den spesifikke, lovlige skattetilpasningen som studeres i prosjektet, øker det sannsynligheten for at også andre i familien deltar i dette. Forskning ved Oslo Fiscal Studies, Universitet i Oslo Det pågår flere forskningsprosjekter ved senteret for offentlig økonomi ved Universitetet i Oslo, Oslo Fiscal Studies (OFS). Et arbeid innenfor bedriftsbeskatning drøfter hvilken kalkulasjonsrente bedrifter skal benytte når en tar hensyn til den risiko bedriften står overfor etter skatt. Analysen viser at den riktige kalkulasjonsrenten vil avhenge av flere forhold, blant annet usikkerheten om framtidig skatteposisjon, som igjen avhenger av hvor lønnsomt prosjektet er. Internasjonalt har det nylig vært stor interesse for hvordan inntektsskatt og overføringer påvirker yrkesdeltakelse. I en teoretisk analyse klargjøres betingelser for at det skal være ønskelig å gi større overføringer til lønnstakere med lav inntekt enn til ikke yrkesaktive. Dessuten diskuteres implikasjoner av at inntekt før skatt påvirkes av hvordan inntekten. Ved OFS forskes det også på metoder for å måle fordelingseffekter av skatteendringer. En artikkel i Samfunnsøkonomen tar opp dette temaet under tittelen «Benchmarking i analyser av 4

5 omfordeling». Det vises at karakteriseringer av skattenes omfordelende effekt i stor grad hviler på metodikken som er anvendt, og det tas til orde for å anvende såkalte «benchmarkingteknikker», dvs. metoder som i større grad har som ambisjon å skille ut skattepolitikkens bidrag til det som observeres. I et arbeid av mer teknisk karakter diskuteres det hvilke måleteknikker som det er mest hensiktsmessig å bruke når en skal måle velferdsgevinster eller velferdstap ved skattereformer. 5