Årsrapport 2012 Program for folkehelse/folkehelse ( )

Transkript

1 Årsrapport 2012 Program for folkehelse/folkehelse ( ) Året 2012 Sammenlignet med det foregående programmet er programplanen dreiet mer mot sosial ulikhet i helse i overensstemmelse med målene for folkehelsepolitikken i Norge; generelt å bedre folkehelsen og utjevne sosiale forskjeller i helse. Programmet har totalt 23 prosjekter i porteføljen, 14 av disse er startet på grunnlag av gjeldende programplan ( ) gjennom utlysningene som ble foretatt i 2010 og Programmet har i løpet av året tilsatt to forskningskoordinatorer, avviklet studietur til Karolinska Institutet i Stockholm med hovedfokus intervensjonsforskning, avholdt åpent metodeseminar om intervensjonsforskning og arbeidet med analyse av programmets prosjektportefølje. Programstyret besluttet høsten 2012 å sette av 6 mill kroner for norsk deltakelse i Joint Programming Initiative (JPI) a Healthy Diet for a Healthy Life (HDHL). Det er innført løpende søknadsfrist for arrangementsstøtte og stipend for forskningsopphold i utlandet. Programmets overordnede mål/formål Programmet skal bidra til ny kunnskap om hva som påvirker folkehelsen, om årsaker til sosiale helseforskjeller, samt virkemidler for å redusere slike forskjeller og bedre folkehelsen. Programmet har tre hovedområder i denne programperioden: i) helseatferd som fysisk aktivitet, kosthold, tobakk og ulykkesrelatert atferd ii) forskning om livsløp slik som oppvekstkår, utdanning, arbeid og inntekt relatert til helse og iii) forebyggingsaspektet knyttet til psykisk helse. Sosial ulikhet i helse er et sentralt fokus på tvers av de tematiske områdene. Programmet vil også kunne finansiere forskning som undersøker andre intermediære faktorer av betydning for folkehelsen og for sosiale helseforskjeller, som for eksempel bomiljø/geografiske faktorer, samspill mellom forskjellige påvirkningsfaktorer, og bruk av rusmidler i samspill med andre påvirkningsfaktorer for helse. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2012: 34,1 mill Forbruk i 2012:19,8 mill Programmets finansieringskilder i 2012:HOD og KD Antall og type prosjekter i 2012: 17 forskerprosjekter, 6 personlige postdoktorprosjekter Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer 2012 var det andre året i programperioden. Dette var et år uten utlysning og søknadsbehandling i programmet og det ble derfor bedre tid til andre aktiviteter. Programmet har i løpet av året tilsatt to forskningskoordinatorer, avviklet studietur til Karolinska Institutet i Stockholm med hovedfokus intervensjonsforskning, avholdt metodeseminar om intervensjonsforskning og arbeidet med analyse av programmets prosjektportefølje. Programstyreleder har dessuten deltatt

2 på møte med programstyrelederne og Divisjonsstyret for samfunn og helse og hatt en egen presentasjon av Folkehelseprogrammet for divisjonsstyret. Innenfor de tematiske områdene ønsker programmet å stimulere til: Longitudinell forskning og livsløpsanalyser som kan bidra til å belyse utviklingen og betydningen av determinanter for folkehelsen og sosial ulikhet i helse over tid. Tverrgående forskning som kombinerer perspektiver og/eller forskningsmetoder fra ulike politikk- og fagområder (som f.eks. helse og velferdspolitikk, kvalitativ og kvantitativ metode). Tiltaksforskning, herunder støtte evalueringsstudier med fokus på implementering og effekt av tiltak, og teoriutvikling f.eks. gjennom seminarer. Internasjonalt samarbeid bl.a. ved at 2/3 eller mer av doktorgrads- og postdoktorstipendiater finansiert av programmet skal ha forskningsopphold i utlandet i løpet av stipendperioden. Det har vært få gode søknader og innvilgede prosjekter innenfor tiltaksforskning. Med dette som bakgrunn valgte programstyret å gi mer oppmerksomhet til denne type forskning både med studietur og seminar med tema intervensjonsforskning. I utlysningen for 2013, som ble publisert i november 2012, øremerket programstyret halvparten av midlene til intervensjonsforskning. HRCS Health Research Classification System (HRCS) er et internasjonalt analyseverktøy som knytter finansiering av forskning sammen med forskningens mål (se ). Formålet er å få bedre kunnskap om hvilken helseforskning som finansieres. Alle prosjektene klassifiseres i to dimensjoner: forskningstype og helsekategori. Prosjekter med forbruk i 2012 har blitt kategorisert, med unntak av eventuelle bevilgninger til nettverk, sentre, arrangementstøtte og administrative prosjekter. 21forskningsprosjekter (prosjekter startet opp i forrige programperiode og nye prosjekter innstilt i denne programperioden) er inkludert i analysen for programmet, med et samlet forbruk på NOK 22,4 mill. kroner i % 53% 32% 0% 5% 0% 7% 0% 2

3 HRCS klassifisering Research Activity (forskningsaktivitet) Diagrammet over viser fordeling av finansieringen av prosjektene på Research Activity-dimensjonens hovedkategorier. Summen av det fargede feltet over og under 0 %-linjen langs hver av de åtte loddrette aksene utgjør de respektive kategorienes prosentandel av de bevilgede midlene. Prosentandelene er også oppgitt nederst i figuren. Diagrammet viser at hovedvekten av forskningsaktiviteten er rettet mot forskning for forståelse av årsak, risiko og utvikling av sykdom og dårlig helse (2) og forskning rettet mot primærforebygging av sykdom og fremme av god helse (3). Stroke 1 % Cancer 1 % Respiratory 5 % Infection 6 % Mental Health 8 % Cardiovascular 9 % Metabolic and Endocrine 10 % Neurological 11 % Reproductive Health and Childbirth 16 % Generic Health Relevance 33 % 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% HRCS klassifisering Health Category (helsekategori) Diagrammet over viser fordeling av finansieringen av prosjektene på Health Category-dimensjonens hovedkategorier, med de respektive kategorienes prosentandel av de bevilgede midlene. Folkehelseprogrammet er i liten grad et sykdomsrettet program. Det er derfor en relativt stor andel av prosjektene som havner i gruppen generell helserelevans. Nøkkeltall, 2012 Antall prosjekter: 23 totalt, herav ni med oppstart i Phd-stipendiater: 14(8 årsverk), herav ni kvinner (5,2 årsverk) Postdoktorstipendiater: 10 (8,7 årsverk), herav åtte kvinner (6,8 årsverk). Prosjektledere: 23, herav 12 kvinner og 11 menn Det har vært avviklet fire utenlandsopphold for stipendiater/forskere i løpet av

4 Det er flere av stipendiatene, spesielt postdoktorstipendiatene, som har forskningsopphold i utlandet i løpet av prosjektperioden, fire av disse er avviklet i Måltall kvinner Folkehelseprogrammet har, som det fremgår av nøkkeltallene over, en stor andel kvinner. 64% av PhD-stipendiatene og 80% av postdoktorstipendiatene er kvinner. Med så stor overvekt av kvinnelige rekrutter burde dette også gjenspeiles i prosjektledergruppen. Det er totalt 23 prosjektledere, av disse er 52% kvinner. Dette forskningsfeltet har lenge hatt god rekruttering av kvinner og andelen kvinner blant stipendiatene, både for Phd- og postdoktorstipendiatene, har lenge vært høy. På sikt kan det være aktuelt å se på programmets rekrutteringstiltak for mannlige postdoktorstipendiater. Det har vært en økning i andelen kvinner blant prosjektlederne. I 2011 var andelen kvinner blant prosjektlederne 44%, denne andelen hadde holdt seg stabil fra 2009, mens andelen kvinner har økt til 52% i Dette er langt over måltallet om 40% kvinner for alle gruppene. Med så vidt mange kvinner blant stipendiatene er det ofte foreldrepermisjoner i løpet av stipendperioden noe som medfører at prosjektene trekker ut i tid og antall årsverk blir lavere enn antallet stipendiater. Resultatindikatorer, 2012 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 27 Publisert artikkel i antologi 12 Publiserte monografier 1 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 15 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 238 Sammenlignet med fjoråret var det i 2012 nesten en dobling i antall artikler i periodika og serier, og oppslag i massemedia har også øket. Det har derimot vært en nedgang i antall rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper. Viktigste aktiviteter i 2012 Forskningsfaglige: Programmet arrangerte i november et metodeseminar med intervensjonsforskning som tema. Det var store interesse for seminaret i alt var det 54 deltakere. Foredragsholderne var hentet fra hele forskningsfeltet, og programstyrets medlemmer bidro med foredrag og innspill i seminaret. For å lese mer om seminaret, se her. Programstyret lyste ut engasjement som forskningskoordinator i to 20% stillinger. Det var totalt seks søkere, to av disse ble, etter intervju, tilsatt med oppstart henholdsvis i juni og august. Begges engasjementer er i utgangspunktet for to år med muligheter for forlengelse. Forskningskoordinatorene skal bidra til at programmet når sine mål i nært samarbeid med programstyret og Forskningsrådets administrasjon, og skal rapportere både til programstyret og programkoordinator. 2 Forskningskoordinatorene har startet arbeidet med å utarbeide en porteføljeanalyse for programmets prosjekter. Denne analysen er ment å være til hjelp for programstyret i arbeidet 4

5 med utlysning og søknadsbehandling i programmet. Porteføljeanalysen vil tydelig vise hvilke deler av programplanen som allerede er dekket, hvor det er «hull» i porteføljen og hvor man eventuelt må gjøre en ekstra innsats. Programstyret besluttet i 2012 å bidra med inntil 6 mill norske kroner til norsk deltakelse i Joint Programming Iniative (JPI) a Healthy Diet for a Healthy Life (HDHL). Norsk deltaker/e vil bli valgt ut på bakgrunn av Expression of Interest (EoI) til å delta i en «Knowledge Hub» knyttet til determinanter for diett og fysisk aktivitet (Determinants of diet and physical activity DEDIPAC). Hvert land finansierer sin deltakelse. Det er 13 land som deltar i DEDIPAC. Programstyret var på studietur til Karolinska Institutet i Stockholm for å få en presentasjon av og ha en dialog med svenske forskere om deres intervensjonsstudier. Seks av programstyrets åtte medlemmer deltok på studieturen. Studiebesøket ga gode innspill til videre arbeid med intervensjonsstudier. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Folkehelseprogrammet har en egen nettside Sammen med flere av helseprogrammene har programmet engasjert en forskningsjournalist som skriver for programmet på nettsidene. Det har vært syv artikler på nettsiden fra Folkehelseprogrammets ulike forskningsprosjekter, i tillegg nyheter om planlagt utlysning i 2013 for helseprogrammene, søknadsbehandling og EU-utlysning, invitasjon til metodeseminar, utlysning av engasjement for forskningskoordinator, rapport fra brukerkonferanse og rapport fra vitenskapsuken i Houston. En av artiklene fra prosjektene ble i 2012 publisert på Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner (der dette er relevant): Som tallene under «nøkkeltall 2012» og «måltall kvinner » viser er ikke Folkehelseprogrammet et program hvor det er nødvendig å ha tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner. Kanskje bør programstyret fremover se på rekruttering av menn til postdoktorstipendene. Driftsrelaterte aktiviteter: Programstyret avholdt tre programstyremøter i 2012, ett av disse var et telefonmøte. Møtene har behandlet løpende saker som endringer i noen av de pågående prosjektene og sluttrapporter fra prosjekter. Dessuten har programstyret deltatt i planlegging av seminar og studietur, fulgt opp porteføljeanalysen og vurdert og besluttet deltakelse i JPI a Healthy Diet for a Healthy life. Det har også vært behandling av løpende saker for eksempel søknader om arrangementsstøtte på sirkulasjon. Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen Det har ikke vært søknadsbehandling for forskerprosjekter eller personlige postdoktorstipend i programmet i Programmet har mottatt tre søknader om arrangementsstøtte, to av disse ble innvilget. Programstyreleder var inhabil for den ene av søknadene og deltok ikke i behandlingen av denne. Programmet har ikke mottatt søknader om utenlandsstipend gjennom den løpende utlysningen. Høydepunkter, resultater og funn Partneren viktig for helse Vi har en tendens til å velge partnere som er like oss selv når det gjelder sosioøkonomisk status. Det kan få betydning for helsen. Forskning tyder på at helsen vår påvirkes av partnerens utdanning. Gifte eller samboere har ofte samme holdninger, atferd og utdanning. I en doktorgradsstudie ved NTNU fant stipendiaten at dette kan bidra til å forsterke sosial ulikhet i 5

6 helse. Stipendiaten har sett på hvordan forskjeller i utdanning slår ut på helse målt gjennom subjektiv helse generelt, samt angst og depresjon spesielt blant nesten norske par som har deltatt i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Sosial ulikhet i helse er ett av fire prioriterte områder i Folkehelseprogrammet. Det pekes i prosjektet på at jo høyere vi kommer på den sosiale rangstigen, desto bedre er helsen vår og omvendt. Faktorer som inntekt, yrke og utdanning spiller en viktig rolle for om vi blir rammet av for eksempel hjerte- og karsykdommer, kreft eller kroniske sykdommer. Nilsen har brukt utdanning som en indikator på sosioøkonomisk posisjon siden utdanning gir grunnlag for senere arbeid og inntekt og er nøkkelen til en persons posisjon i det sosiale systemet. Avhandlingen tyder på at jo høyere samlet status et par har, jo friskere er hvert individ i paret, og jo lavere samlet status paret har, jo dårligere helse har de. Se full beskrivelse av prosjektet her 6