Årsrapport 2008 Helse- og omsorgstjenester (helseomsorg)

Transkript

1 Årsrapport 2008 Helse- og omsorgstjenester (helseomsorg) Året 2008 Programmet har: - hatt tre utlysninger i 2008: Midler til senter for omsorgsforskning, midler til forskning på omsorg og demenslidelser og midler til forskningsprosjekter i henhold til programplanen - hatt fire programstyremøter, hvorav ett av møtene var et felles søknadsbehandlingsmøte med representanter fra Velferdsforskningsprogrammet i SATS - engasjert to forskningsledere som har som hovedoppgave å bygge norske og nordiske nettverk på feltet (delmål 4 i programplanen) - arrangert et seminar og en konferanse, og i tillegg vært bidragsyter til to konferanser. En av konferansene var et samarbeid med Program for folkehelse og Program for psykisk helse med tittelen: Methods for research on complex mental health services interventions - gitt Helse- og omsorgsdepartementet en tilråding til hvor fire nye senter for omsorgsforskning bør være. På bakgrunn av programmets tilråding ble det etablert fire nye sentre i juni 2008 Programmets mål Programmets overordnede mål er å stimulere til utvikling av relevant ny kunnskap om helsetjenesten. Gjennom dette skal programmet bidra til en bedre helse- og omsorgstjeneste, og derigjennom til økt velferd. Delmål 1 I løpet av programperioden skal det etableres minst ett større, langsiktig og tverrfaglig forskningsmiljø. Miljøet skal både kunne ivareta behovet for grunnleggende forskning, forskerutdanning og det løpende behovet for anvendt forskning. Delmål 2 I løpet av programperioden skal omfanget av helsetjenesteforskning som fokuserer på kommunale helse- og omsorgstjenester økes. Delmål 3 I løpet av programperioden skal omfanget av helsetjenesteforskning som fokuserer på samhandling i og mellom organisasjoner og nivåer økes. Delmål 4 I løpet av programperioden skal det være etablert nordiske forskernettverk innenfor programmets hovedtemaer. Delmål 5 Programmet skal videreføre satsingen innenfor helseøkonomi. Miljøenes fokus på det kommunale tjenesteområdet skal økes. 1

2 Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2008: 55 mill kroner Forbruk i 2008: 36 mill kroner Programmets finansieringskilder i 2008: - 38 mill kroner fra HOD - 2 mill kroner fra KD - 2 mill kroner fra FIN Antall og type prosjekter i 2008: 2 doktorgradstipend, 19 Forskerprosjekt (inkludert rekrutteringsstillinger), 5 institusjonsforankrede prosjekt, 1 BILAT, 4 Postdoktorstipend, 5 konferanser/seminarer og forskningslederhonorar Status midtveis i programperioden Programstyret vedtok november 2007 at Delmål 1 ikke er mulig å gjennomføre på grunn av budsjettsituasjonen til programmet. Programmet fikk i 2007 og 2008 en vekst i budsjettet, men disse midlene er øremerket til forskning på de kommunale helse- og omsorgstjenestene og til forskning på omsorg og demenslidelser. Delmål 2. Programmet utlyste i november mill. kr på temaet. Programmet mottok ved søknadsfristen 14 søknader. Seks prosjekter ble satt i gang. Programmet har per i dag fire prosjekter som har fokus på organisering og samhandling mellom organisasjoner og nivåer (Delmål 3). Dette delmålet blir styrket ytterligere i 2009 med 3 mill. kr (øremerkede midler). Arbeidet med å oppnå Delmål 4 er godt i gang. Programmet har engasjert to forskningsledere for perioden Forskningsledernes hovedoppgave er å arbeide med å etablere norske og nordiske forskernettverk. Høsten 2008/våren 2009 arrangerer forskningslederne regionale nettverksmøter. Hensikten med disse møtene er nettverksbygging og informasjonsutveksling. På bakgrunn av det som blir diskutert på møtene skal forskningslederne utarbeide utkast til en rapport som vil bli presentert på et seminar i juni Helseøkonomi i Bergen (HEB) og Helseøkonomisk forskningsprogram i Oslo (HERO) ble etablert og utviklet i 1998 for å sikre grunnleggende og bred kompetanse om helseøkonomiske problemstillinger. Miljøene følges opp av programmet til og med 2011 (Delmål 5). Det er i dag opparbeidet en stor prosjektportefølje med god publisering, doktorgradsutdanning, rekruttering og stor nettverksaktivitet ved begge miljøene. Miljøene arrangerer årlig Den nasjonale helseøkonomikonferansen. Resultater fra fagevalueringen av økonomifagene i 2007 gir begge helseøkonomimiljøene en god vurdering. Den planlagte reduksjonen av den årlige rammebevilgningene til HEB og HERO startet i 2008 og varer ut Denne nedtrapping foregår parallelt med en økning av de konkurranseutsatte forskningsmidlene i programmet. I tillegg til den årlige rammebevilgningen har helseøkonomimiljøene seks prosjekter i programmets prosjektportefølje. Fra 2007 har programmet fått en rekke tilleggsoppgaver fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Med bakgrunn i St.meld. nr. 25 ( ), Mestring, muligheter og mening er det etablert fem regionale sentre for omsorgsforskning. Senter for omsorgsforskning ved Høgskolen i 2

3 Gjøvik var det første senteret og ble utpekt av HOD i Programmet fikk i 2007 i oppdrag av HOD å utarbeide en tilråding til hvilke høgskoler som bør være vertssted for de neste 4 sentrene. Alle private og statlige høgskoler med helse- og sosialfagutdanning ble i februar 2008 invitert til å søke om midler til senter for omsorgsforskning. På bakgrunn av programstyrets vurdering ble følgende senter etablert juni 2008; Senter for omsorgsforskning Nord (Universitetet i Tromsø, fra ), Senter for omsorgsforskning Midt- Norge (Høgskolen i Nord- Trøndelag), Senter for omsorgsforskning Vest (Høgskolen i Bergen), Senter for omsorgsforskning Sør (Universitetet i Agder/Høgskolen i Telemark). I 2008 fikk programmet en vekst i budsjettet på 15 mill. kr. Disse midlene er øremerket forskning på omsorg og demenslidelser (jf. Omsorgsplanen/Demensplanen 2015). Midlene ble utlyst i april 2008, og programmet mottok 27 søknader. Åtte prosjekter er startet opp. Andre kompetansemiljøer Program for helse- og omsorgstjenester har siden 2006 fulgt opp kompetansemiljøet Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) (tidligere i programmet IKT og medisin i helsetjenesten). Prosjektperioden til NSEP avsluttes juni Utfordringer Resultatene fra fagevaluering av helsefagene i 2003 påpekte at det var mangel på stabile flerfaglige helsetjenesteforskningsmiljøer. Fagfeltet i helsetjenesten er bredt og tverrfaglig, og forskningsmiljøene små og fragmenterte. Forskerskoler innenfor feltet kan være nyttige i denne sammenhengen slik at man kan utveksle og utnytte (den rette ) kompetansen som finnes. Resultater fra fagevalueringen av økonomifagene i 2007 gir begge helseøkonomimiljøene HEB og HERO en god vurdering. Dette viser at det å styrke enkelte fagområder gir resultater. Etablering av de fem regionale sentrene for omsorgsforskning har blant annet som mål å styrke praksisnær forskning og utvikling ved høgskolene og bidra til kompetanseheving i omsorgssektoren. Konsekvensen av at programmet ikke kan få gjennomført delmål 1 i programplanen er at muligheten for å styrke ett fagfelt uteblir. Dette fører også til at arbeidet med å få samlet fagfeltet vil kreve mer og ta lenger tid. Det har ved de siste utlysningene kommet inn søknader fra nye institusjoner og programmet har mottatt flere søknader enn tidligere fra høgskolesektoren. Utfordringen er at det tar tid å bygge opp forskningsmiljøer, det tar tid å få tilstrekkelig og god kompetanse innen fagfeltet, det tar tid å utvikle norske og nordiske nettverk og det tar tid å få erfaring med å skrive søknader til Forskningsrådet. Nøkkeltall, 2008 Antall prosjekter: 52 prosjekter totalt, herav 22 nye i 2008 Dr.grads.stipendiater: 7,2 årsverk, 12 totalt og herav 9 kvinner Postdoktorstipendiater: 6,6 årsverk, 9 totalt og herav 4 kvinner Kvinne- og kjønnsperspektivet Kvinne- og kjønnsperspektivet i forskningen er prioritert av både Helse- og omsorgsdepartementet og Forskningsrådet. Det er behov for å sette et spesielt fokus på kvinneog kjønnsperspektivet i all medisinsk og helsefaglig forskning. Helse- og omsorgssektoren er dominert av kvinner, både når det gjelder antall ansatte i tjenestene og antall brukere. Resultatindikatorer, 2008 Avlagte doktorgrader: 1 Vitenskapelige artikler med referee: 44 3

4 Vitenskapelige artikler uten referee: 5 Allmennrettede formidlingstiltak: 7 Andre rapporter/foredrag: 119 Bøker: 1 Brukerrettet formidlingstiltak: 48 Oppslag i massemedia: 47 Antall nye produkter/ prosesser: 1 Antall nye metoder/modeller/prototyper: 1 Aktiviteter i 2008 Utlysninger Programmet har hatt tre utlysninger og fire søknadsbehandlingsmøter i Tabell 1. Oversikt over antall utlysninger og mottatt søknader i 2008 Tema for utlysningen Antall Tidsrom for utlysning søknader Utlysning juni 2008 Programplanen Omsorg- og 29 Utlysning april 2008 demenslidelser Sentre for 50 Utlysning februar 2008 omsorgforskning Antall innstilte søknader Innvilgelse i % Utlyst beløp (i mill kr/år) Søkt beløp første år (i mill kr) Utlysning november 2007* Alderssatsingen 22 6* 27 50** 258*** 6* = tre prosjekter får midler fra Helseomsorg og tre prosjekter fra Velferdsforskningsprogrammet 50**= 50 mill kr ble utlyst over en 3-4 års periode 258*** = søkt beløp for 4 års periode (totalt) Konferanser Programmet arrangerte i mars 2008 seminaret: 10 millioner til forskning på omsorg og demenslidelser, Oslo. Over 100 personer deltok. Programmet arrangerte i april 2008 konferansen Methods for research on complex mental health services på Gardermoen sammen med Program for folkehelse og Program for psykisk helse. Målet med konferansen var å sette søkelys på hvordan intervensjoner på helsetjenestenivå rettet mot psykisk helse kan evalueres. Psykisk helse er tema i alle de tre programmene og dette var utgangspunktet for å arrangere en felles konferanse. Konferansen hadde totalt 50 deltakere. I tillegg har programmet vært bidragsyter til den årlige helseøkonomikonferansen som i mai 2008 ble arrangert i Oslo, og til den første nasjonale konferansen om omsorgsforskning på Gjøvik oktober Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Det har vært skrevet fem artikler om enkeltprosjekter i programmets portefølje som er publisert på hjemmesiden til programmet. En artikkel en publisert på Forskning.no og en artikkel på Forskningsradet.no. Programstyret: Programstyremedlemmene professor Georg Høyer (Universitet i Tromsø), professor Dorte Gyrd- Hansen (Syddansk Universitet) og seniorforsker Pia- Maria Jonsson (Karolinska

5 Institutet) fratrådte som medlemmer Alle tre har vært medlem av programstyret i to programperioder. Divisjon for Vitenskap oppnevnte desember 2008 professor Jan Sørensen (Syddansk universitet), professor Kristian Wahlbeck (Institutet för hälsa och välfärd (THL)) og enhetssjef Marianne Hanning (Socialstyrelsen) som nye programstyremedlemmer for perioden Professor Elisabeth Severinsson (Høgskolen i Vestfold), professor Peter Kragh- Jespersen (Aalborg universitet) og seniorforsker Beate Huseby (SINTEF) ble reoppnevnt for perioden Signe Flottorp (leder) (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten) ble oppnevnt for en 3 års periode fra Eksempler fra pågående prosjekter Kan hjemmet bli det nye sykehuset? Prosjekttittel: Hospital at home for COPD patients - an integrated care program at Akershus University Hospital Prosjektleder: Hilde Lurås Prosjektansvarlig: Akershus Universitetssykehus HF Vanligvis tilbringer KOLS- pasienter i gjennomsnitt nesten seks døgn på sykehuset. Nå vil forskere finne ut om det er bedre og mer økonomisk å behandle dem hjemme. Ved Akershus universitetssykehus (Ahus) blir flere av dem sendt hjem etter et døgn, frivillig. Studien skal gå over tre år og de første KOLS-pasientene ble inkludert i høsten Utgangspunktet for studien er at pasienter som har KOLS har et sammensatt behov. Samhandlingen fungerer dårlig innad i primærhelsetjenesten, innad i spesialhelsetjenesten og mellom de to. Et annet bakteppe for studien er det økende presset på sengeplasser på sykehusene. En stadig eldre befolkning betyr også stadig flere med kroniske sykdommer, noe som innebærer at flere trenger medisinsk behandling. Dersom det viser seg at det er en god løsning å behandle KOLS-pasienter hjemme, håper Lurås modellen kan overføres til behandling av andre kroniske sykdommer og dermed lette presset på sengeplasser. I tillegg kan løsningen være kostnadsbesparende. Hovedformålet er å finne fram til en best mulig pasientbehandling. Bidrar til riktig ressursbruk i Helse-Norge Prosjekttittel: Helseøkonomisk forskningsprogram i Oslo (HERO) og Program for helseøkonomi i Bergen (HEB) Prosjektansvarlig: Tor Iversen og Oddvar Kaarbøe Prosjektansvarlig: Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen Hvem skal få de beste medisinene? Og drives egentlig sykehusene effektivt? Slike spørsmål jobber de helseøkonomiske miljøene i Bergen og Oslo konstant med. I mer enn ti år har Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo (HERO) og Helseøkonomi Bergen (HEB) prøvd å gi politikere og andre beslutningstakere grunnlag for å kunne svare på slike spørsmål. Siden oppstarten av de to helseøkonomiske miljøene i 1998, har de forsket på alt fra screening av tarmkreft til dødelighet knyttet til langtids sykefravær og verdsetting av livsforlengelser. De har også ledet eller bidratt i store prosjekter som den forskningsbaserte evalueringen av sykehusreformen og evalueringen av fastlegeordningen. Nå er imidlertid finansieringen fra Forskningsrådet i ferd med å trappes ned, og 2011 er det siste året HEB og HERO får utbetalt faste midler. 5