Årsrapport 2015 Latin-Amerika programmet/ LATINAMERIKA ( )

Transkript

1 Årsrapport 2015 Latin-Amerika programmet/ LATINAMERIKA ( ) Status prosjekt- og programaktiviteter I alt 17 FoU prosjekter har hatt støtte over programmet i 2015, herav et nettverkssekretariat. Det var ingen nye utlysninger i 2015, ettersom programmet er inne i sin siste 3-års periode og de fleste midlene er disponert. Det var i 2015 uro rundt budsjettsituasjonen for Latin-Amerikaprogrammet (og andre forskningsprogrammer finansiert av UD), og programmet endte opp med et kutt på 5 millioner, og disponerte dermed 25 % mindre enn i tidligere år. Det er foreløpig ikke kuttet i inngåtte prosjektkontrakter, men tildeling på tidligere avtalt nivå for resten av perioden vil være nødvendig for å oppnå budsjettbalanse til slutt. Det har også i 2015 vært stor aktivitet i NorLARNet, det nasjonale Latin-Amerika nettverket som finansieres over Latin-Amerika programmet. Det har vært i drift siden starten av programmet og programstyret vedtok primo 2015 å forlenge kontrakten for en siste treårsperiode ( ), etter en selvevaluering som NorLARNet gjennomførte på programstyrets oppdrag. Programstyret avholdt to seminarer med prosjektpresentasjoner, og deltok på et lunsjseminar i UD med presentasjon av prosjekter innen tematikken Transitional justice. Under Kronprinsens offisielle besøk til Brasil i november ble det lagt inn besøk til samarbeidspartnere for prosjekter finansiert over Latin-Amerikaprogrammet. Det ble inngått en avtale mellom Forskningsrådet og delstatsmyndighetene i Para som på sikt kan legge grunn for mer samarbeid mellom norske og brasilianske forskere derfra. Forskningsrådet og Innovasjon Norge inngikk i 2015 en avtale om å opprette en stilling som forsknings- og teknologiutsending i Rio, noe som vil styrke kapasiteten for tilrettelegging av økt samarbeid innen forskning og innovasjon. Multilateralt engasjement Forskningsrådet fortsatte i 2015 sin deltakelse i to bi-regionale EU-nettverk med fokus på Latin- Amerika (ALCUENET og ERANetLAC). Latin-Amerikaprogrammet stilte midler til disposisjon for en fellesutlysning på ERA-nettet, hvor det kom inn 90 søknader, herav 12 søknader med norske partnere. 3 av disse søknadene oppnådde støtte, men pga budsjettkuttet i tildelingen fra UD måtte man finne annen inndekning for disse for å kunne stå ved de internasjonale forpliktelsene som var inngått. Usikkerhet rundt budsjettsituasjonen for resten av perioden gjorde at Latin-Amerikaprogrammet måtte trekke sin støtte til den nye ERANetLAC utlysningen som ble kunngjort i Vi deltar imidlertid i forberedelsene og har lykkes i å skaffe finansiell støtte fra to andre program i Forskningsrådet til utlysningen som har søknadsfrist

2 Programmets overordnede mål/formål Hovedmål Programmet har som overordnet mål å styrke kunnskapen om Latin-Amerika i Norge. Delmål I tillegg til hovedmålet - å styrke kunnskapsbasen gjennom forskning - vil programmet, ifølge programplanen, ha følgende delmål: Sette i gang forskning av høy internasjonal kvalitet, Sikre en bredere ramme og lengre tidsperspektiv på forskning om Latin-Amerika, Styrke kunnskap om relevante spørsmål for norske brukergrupper, Bidra til internasjonalisering av norsk forskning om Latin-Amerika, Sikre formidling av forskning, og utvikle møteplasser og arenaer for samarbeid, mellom forskere og brukergrupper, Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2015: 14,467 mill kr Forbruk i 2015: 22,62 mill kr Programmets finansieringskilder i 2015: Utenriksdepartementet (15 mill kr) Antall og type prosjekter i 2015 (ingen nye): 13 forskerprosjekter, 2 pers dr grads stip, 1 pers post doc stip, 1 annen støtte Programmet har hatt en vanlig forbruksprofil, med et visst underforbruk i tidlige faser av programmet mens prosjektporteføljen er under oppbygging, og et visst overforbruk i en senere fase, før budsjettet til slutt går i balanse med forbruket. Siden programmet i 2015 fikk et kutt på 5 millioner kroner økte imidlertid den midlertidige diskrepansen (underskuddet) mellom tildelt budsjett og forbruk tilsvarende. For at programmets regnskap til slutt skal gå i balanse er vi derfor avhengig av at tildelingen de to siste programårene blir liggende på opprinnelig avtalt nivå. Overordnet vurdering av måloppnåelse, resultater og utfordringer Programmet startet opp i 2. halvår 2008, og hadde sin femte og siste hovedutlysning høsten Det løper ut i 2017, og er dermed inne i en avsluttende fase. Til sammen 19 prosjekter er avsluttet, herav 3 i 2015, og flere vil bli avsluttet i 1. halvår 2016 (4), mens 9 vil bli avsluttet senere. Det foreligger derfor en rekke funn og konkrete resultater, selv om mange artikler først vil bli publisert etter at prosjektene er formelt avsluttet. Tematikken som tas opp i de innvilgede prosjektene spenner over hele bredden av temaene som skisseres i programplanen. Det kan slås fast at både programmet og nettverket NorLARNet har bidradd til å styrke interessen for og forskningen om Latin-Amerika i Norge, både gjennom de øremerkede midlene som er tilgjengelig gjennom programmet og gjennom den økte oppmerksomheten satsingen har ført til. 2

3 Mange prosjekter har tverrfaglig karakter, bl.a. gjennom samarbeid mellom forskjellige norske forskningsmiljøer. Siden Latin-Amerika programmet ikke er et ordinært samarbeidsprogram er det ikke krav om lokale partnere i landene som studeres. De aller fleste prosjektene har likevel et formalisert samarbeid med en eller flere forskningsinstitusjoner i så godt som alle land i Latin- Amerika. Programmet bidrar dermed aktivt til internasjonalisering av norsk forskning på dette feltet. I alle utlysningene har kompetanseoppbygging og rekruttering vært understreket, og en stor andel av søknadene har inkludert enten doktorgrads- eller postdoktorstipend. På prosjekter hvor rekruttering inngår har det imidlertid vist seg å være et problem å få fullført doktorgradsavhandlingene innen normert tid. Det er derfor gledelig at de første doktorgradsstipendiatene skal disputere våren I utvelgelsen av prosjekter er det primært lagt vekt på faglig kvalitet og relevans, men prosjektene har likevel fått en viss geografisk spredning, med kontraktspartnere både ved de største universitetene og i instituttsektoren i Norge. Flere av prosjektene omfatter miljørelevant forskning, og bør på sikt kunne frembringe ny kunnskap for eksempel om effekter på miljøet. Nøkkeltall Antall 2014 Antall 2015 Totalt K M Totalt K M Prosjektledere - personer Dr. gradsstipendiater - årsverk 4,8 4,0 0,8 3,8 3,5 0,3 Dr. gradsstipendiater - personer Postdoktorstipendiater - årsverk 2,3 1,1 1,2 1,6 1,6 0 Postdoktorstipendiater - personer Avlagte doktorgrader Måltall kvinner 2015 Programmet har ikke satt egne måltall for kvinner, og forholder seg derfor til Forskningsrådets generelle måltall på 40 % kvinner. Kommentarer til tallene: Det var ingen ny utlysning for prosjekter med oppstart i 2015, og tabellen gjenspeiler derfor bare situasjonen for prosjekter startet i 2014 eller tidligere. En postdok stipendiat (kvinne) startet imidlertid først opp , og er derfor med på statistikken for første gang. Totalt var det i 2015 ansatt 5 kvinner og 1 mann som doktorgradsstipendiater på prosjekter under programmet, og 2 kvinner som postdoktorstipendiater, noe som gir en kvinneandel på henholdsvis 83,3 % og 100 %. Det er omtrent samme nivå som i 2014, og høyere enn tidligere år, men tallene er så små at prosentsammenligninger gir begrenset verdi. 3

4 Som det framgår er antall årsverk lavere enn antallet personer de er delt på. Det skyldes dels at noen prosjekter ble avsluttet tidlig i 2015, men også permisjoner. Svangerskapspermisjoner førte også i 2015 til at noen kvinnelige doktorgradsstipendiater fikk en endret framdrift. Andelen kvinnelige prosjektledere var i ,9 %. Det er litt opp fra 2014, da andelen var 44,4 %. Av prosjektene som startet i 2014 har nå 5 av 6 kvinnelige prosjektledere. Ingen doktorgradsstipendiater har disputert ennå, men to skal etter planen disputere 1. halvår 2016 (dato for disputas bestemt). Resultatindikatorer Antall 2014 Antall 2015 Vitenskapelig publisering: Publisert artikkel i periodika og serier Publisert artikkel i antologi 5 13 Publiserte monografier 0 2 Formidling, samfunnspåvirkning: Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/ artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc.) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV mm.) Kommentarer til tallene: Ulike typer rapportering rettet mot prosjektenes målgrupper er sammen med oppslag i massemedia fortsatt den type resultatindikator som hyppigst meldes inn i framdriftsrapportene for I takt med at flere prosjekter nå avsluttes er det en økning i antall publiserte artikler i periodika og serier i forhold til de første årene. Det meldes også om manus som er innsendt eller under innsending til vurdering i ulike tidsskrift, men disse teller ikke med i årets statistikk. Siden artikler ofte blir antatt og publisert først etter at prosjektene er avsluttet er det vanskelig å ha en nøyaktig oversikt over hvor mange og hvilke type publikasjoner prosjektene og dermed programmet har medvirker til. Viktigste aktiviteter Forskningsfaglige Programmet er inne i sin siste fase og har i hovedsak disponert alle midler, så det har ikke vært noen utlysning av midler til hovedprosjekter siden forrige rapportering. Programmet hadde imidlertid stilt midler til disposisjon på en fellesutlysning på ERAnet LAC, hvor en rekke institusjoner fra i alt 17 europeiske og latin-amerikanske land tok del. Kutt i budsjettet fra UD gjorde at man måtte trekke denne støtten tilbake, men det lyktes heldigvis å finne andre interne finansieringskilder slik at alle prosjektene med norske deltakere som ble innstilt til støtte etter den internasjonale evalueringsprosessen kunne starte opp. To slike prosjekter er gjennom dette lagt til Latin-Amerikaprogrammets portefølje fra

5 Oppfølging av pågående prosjekter har som i tidligere år vært en sentral aktivitet på programmet også i Sammen med utlysning og forberedelse av vurdering og tildeling av midler til nye prosjekter er det en viktig del av arbeidet med å bygge opp en bærekraftig portefølje på feltet. Det meldes fortsatt om en del forsinkelser, av ulike grunner, men etter justering av fremdriftsplaner er det grunn til å tro at de fleste prosjektene vil nå sine mål. 3 prosjekter ble avsluttet i NorLARNet avsluttet i 2014 sin andre treårs periode, og etter en evaluering vedtok programstyret å gi støtte til en siste forlengelse ( ), dvs. ut programperioden. Internasjonalt samarbeid Latin-Amerika programmet er internasjonalt i sin karakter, gitt at målsettingen er å bygge opp kunnskap i Norge om en annen verdensdel. Problemstillingene det forskes på er internasjonale, og medarbeiderne som deltar i prosjektene kommer ofte fra flere land. Selv om det ikke er et krav at en fast del av budsjettet skal gå til partnere ute, slik det er i mange samarbeidsprogrammer, har programmet fra starten av åpnet for at det også kan søkes om midler til å dekke prosjektrelaterte utgifter for partnere i Latin Amerika, til en viss grad også i andre land. I 2015 har alle prosjektene hatt internasjonalt samarbeid enten gjennom formelle samarbeidsavtaler mellom institusjoner eller mer uformelt på personnivå i til sammen 23 land, de fleste i Latin-Amerika men også land som USA, Storbritannia og Tyskland. Gjesteforsker- og utenlandsstipend inngår i mange prosjekter, og det er hyppig deltakelse på internasjonale konferanser. Mange av stipendiatene som ansettes etter internasjonale utlysninger kommer fra andre land enn Norge, noe som bidrar til økt internasjonalisering. Latin-Amerikaprogrammet deltok i 2015 i arbeidet med en fellesutlysning på ERNnetLAC, et samarbeid mellom institusjoner i en rekke land i Europa og Latin-Amerika. Programmet hadde reservert midler på sitt budsjett til støtte for norske partnere, men på grunn av kutt i tildelingen fra UD for 2015 måtte man gå vekk fra dette. Heldigvis lyktes det å skaffe annen finansiering internt til 2 prosjekter med norske deltakere, slik at man slapp å gå fra sine internasjonale forpliktelser. Et tredje prosjekt er som avtalt finansiert med midler fra BIONÆR-programmet. Usikkerheten rundt budsjettet for 2016 gjorde at Latin-Amerikaprogrammet også måtte trekke bidraget som var reservert for den nye fellesutlysningen som ble kunngjort i desember Her har det heldigvis lyktes å skaffe tilskudd fra andre programmer i Forskningsrådet, som fant at enkelte av temaene var relevante for deres ansvarsområde. Dermed har en også bidradd til å øke potensialet for samarbeid med Latin-Amerika. Latin-Amerikaprogrammet søker også å oppfordre til samarbeid med latinamerikanske land i Horizon 2020-utlysninger der det er relevant. Høsten 2015 ble det inngått en avtale mellom Forskningsrådet og delstatsmyndighetene i Para som på sikt kan legge grunn for mer samarbeid mellom norske og brasilianske forskere derfra. Forskningsrådet og Innovasjon Norge inngikk i 2015 en avtale om å opprette en stilling som forsknings- og teknologiutsending i Rio, noe som vil styrke kapasiteten for tilrettelegging av økt samarbeid innen forskning og innovasjon. Kommunikasjons- og formidlingstiltak En stor del av kommunikasjons- og formidlingstiltakene i 2015 har igjen skjedd i regi av NorLARNet, som er pålagt dette som en særskilt oppgave. Nettverket står for et stort antall oppslag i massemedia 5

6 og har gjennomført en rekke allmennrettede formidlingstiltak, mange i samarbeid med andre. Det utlyser også støtte til faglige arrangementer andre steder i landet. Nettverkets hjemmeside publiserer bl.a. bak nyhetene og featured research artikler om og av norske forskere på feltet. Det ukentlige elektroniske nyhetsbrevet (på engelsk og spansk) spres nå til nærmere 900 abonnenter, og programmet bruker også dette aktivt som en formidlingskanal. Nettverket har ansvar for en database over norske forskere på feltet. Den inneholder nå også lenker til forskernes publikasjoner i CRISTIN, det sentrale registeret for forskningspublikasjoner. I 2015 arrangerte NorLARnet for andre gang et to dagers mastergradskurs for studenter som skriver oppgave om Latin-Amerika. Det var et tiltak som ble satt stor pris på og som vil bli gjentatt senere år. Det ble også i arrangert et nytt PhD kurs med internasjonal deltakelse. NorLARNet bidro i 2015 til NOLAN, den nordiske Latin-Amerika konferansen som ble arrangert i Helsinki i juni. Konferansen holdes med halvannet års mellomrom, og samler mange deltakere fra Norden, Europa forøvrig og fra Latin-Amerika. Siden denne konferansen har vist seg som en viktig arena, også for norske Latin-Amerikaforskere, har NorLARnet valgt å ikke avholde egne norske konferanser samme år. Arbeidet med neste NorLARNet konferanse i Bergen i 2016 har imidlertid startet. Programstyret arrangerte selv to samlinger for prosjektledere med korte presentasjoner av pågående eller nylig avsluttede prosjekter. I tilknytning til et av prosjektseminarene ble det arrangert et lunsjseminar i UD, med tema: Transitional justice. Tiltaket var vellykket, og det vurderes å lage flere seminarer over samme lest, med andre tema. Prosjektlederne melder om en rekke seminarer og workshops i regi av prosjektene. Under Kronprinsens besøk til Brasil i november 2015 var innslag om og feltbesøk til flere prosjekter fra Latin-Amerika programmet og andre Forskningsrådsprogrammer lagt inn i opplegget. I tillegg ble det utarbeidet et eget program for en delegasjon fra norske universiteter og høyskoler som var invitert av Kunnskapsdepartementet til å ledsage deres statssekretær på turen. Besøk hos vertsinstitusjonene skapte økt kjennskap til og interesse for samarbeid mellom norske og brasilianske forskningsinstitusjoner. Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner Det var ingen utlysninger på programmet i Ved lunsjseminaret i UD var alle innledere kvinner og tematikken som ble tatt opp berører i stor grad kvinner. Driftsrelaterte aktiviteter Programstyret ble i 2015 gjenoppnevnt for en ny periode ( )., det vil si ut programperioden. Det ble i 2015 avholdt to møter i programstyret. Programstyret var også representert på "programstyreledernes dag", et fellesmøte i divisjonen mellom de ulike programmene og divisjonsstyret og divisjonsledelsen. 6

7 Det var ingen søknadsbehandling på programmet i 2015, men oppfølging av framdriftsrapporter og annen prosjektpleie er en betydelig arbeidsoppgave. I 2015 har programkoordinator deltatt på flere møter i NorLARNets referansegruppe. Forskningseksempler smakebiter Konkrete funn/resultater fra prosjekter som ble avsluttet i 2015: Multicultural or homogenous? The quality of the emerging Guatemalan democracy and the influence of Pentecostal political activism. ( ) Ansvarlig institusjon: Samfunnsvitenskapelig fakultet, Universitetet i Bergen Prosjektet utforsker hvordan endringer i det religiøse landskapet i Guatemala påvirker den politiske utviklingen i landet. Undersøkelser viser at mer enn en tredel av befolkningen i dag regner seg selv som evangelisk kristne. Konverteringen fra katolisisme har skjedd over en tidsperiode på knappe 40 år. Dette er en periode som sammenfaller med freds- og demokratiseringsprosessen i Guatemala, og det har skjedd en markant endring i hvordan representanter fra de evangeliske miljøene har deltatt i politiske fora og beslutningsorganer. Fra å ta markant avstand fra politiske spørsmål og erklære seg som apolitiske og nøytrale, er evangeliske ledere, organisasjoner og enkeltindivider nå aktivt tilstede i politikken i Guatemala. Denne økte tilstedeværelsen speiler deres egne strategier for innflytelse, i tillegg til en økende tendens til at politikere og andre makthavere søker evangeliske kristne for samarbeid og rådgivning. Særlig inviteres de til å utføre sosialt arbeid innenfor statens ansvarsområder, som utdanning, sikkerhet og helse. I kontrast til de betydelige religiøse endringene, har guatemalansk politikk og maktrelasjoner lenge vært preget av høy grad av ekskludering, polarisering, korrupsjon og mistillit. Hvorfor har ikke de store religiøse endringene påvirket den politiske utviklingen i landet? Prosjektets analyse av forholdet mellom evangeliske kirker og den guatemalanske stat fremhever bl.a. at som tjenesteleverandører har evangeliske kirker støttet opp om staten og statens ansvarsområder med praktisk og finansiell assistanse. I tillegg har evangeliske ledere fungert som ukritiske støttespillere og allierte. Den evangeliske kirkes etablering som politisk aktør representerer i seg selv en endring i guatemalansk politikk, spesielt med tanke på hvordan denne har tatt del i både utforming og implementering av politiske løsninger, og dermed påvirket statens egne tjenester. På den andre siden, ser det ikke ut til at dette politiske engasjementet utfordrer de eksisterende maktstrukturene i landet. En konklusjon er derfor at den evangeliske kirkes politiske deltagelse har støttet opp om og muliggjort en videreføring av Guatemalas konservative og ekskluderende politiske status quo. Desired immigrants - Frustrated Adventurers? Norwegians in Latin America, ( ) Ansvarlig institusjon: ILOS, Universitetet i Oslo Samarbeidende institusjoner: Forskere i prosjektet har studert norske migranters erfaringer i Latin-Amerika mellom 1820 og Antallet nordmenn i Latin-Amerika viser seg å være betydelig høyere enn tidligere antatt, men likevel 7

8 mye mindre enn andre europeiske nasjonaliteters migrasjon til latinamerikanske land. Gjennom de forskjellige bidragene søker prosjektet å forklare både hvorfor de dro, og hvorfor ikke flere dro til Latin-Amerika. Sentralt i dette henseende er informasjonen som norske migranter ga til sine slektninger og bekjente i Norge. Denne informasjonen om latinamerikanske mottaksland ble stadig mer negative med tiden, og bidro dermed til å begrense migrasjonen. Men nordmenns erfaringer i Latin-Amerika varierte betydelig. Den avhang av når og hvor de dro, og hvor mye økonomisk, sosial og kulturellkapital de brakte med seg, og også på de politiske og økonomiske omstendighetene i landene de kom til. Gender and Agricultural Change in Argentina: The Impact of Gene Modified Soybean Revolution ( ) Ansvarlig institusjon: Senter for utvikling og miljø (SUM), Universitetet i Oslo Samarbeidende institusjoner: IDES; Universidad de Belgrano(Argentina) Prosjektet viderefører forskning om sosial endring på landsbygda i Argentina som startet så tidlig som i 1973, og analyserer virkningen av "GMO revolusjonen" som har skjedd etter at genmodifisert soya ble introdusert i Argentina i Landet er nå verdens tredje største produsent (etter USA og Brasil), og verdens største eksportør av soya. Soya utgjør mer enn halvparten av Argentinas landbruksproduksjon og over en fjerdedel av landets eksport. Eksporten går hovedsakelig til Kina og EU som dyrefór og bio-drivstoff. På grunn av stor etterspørsel og høy markedspris globalt spiller soyaen en avgjørende rolle i argentinsk økonomi. Samtidig skaper den en rekke sosiale og miljømessige problemer. Resultater fra prosjektet så langt tyder på at den direkte virkningen av GMO revolusjonen er mindre omfattende i studieområdet (Santa Fe) sammenlignet med andre deler av landet, hvor produksjonen ikke lenger kontrolleres av folk med tilknytning til bondesamfunnet, men av store kommersielle selskaper med begrenset interesse for miljø og bærekraftighet. Selv om det har vært en gradvis økning i soyadyrking lokalt, har ikke soyaen utradert andre avlinger og/eller kveghold som i mange andre deler av Argentina. Den inngår som regel i en rotasjonssyklus med andre avlinger. Soyadyrkingen har imidlertid medført store økonomiske og sosiale endringer på landsbygda. Ny teknologi krever tunge investeringer og større produksjonsarealer. Familiebruket har i stor grad blitt erstattet av kommersiell drift. Noen bønder har på ulike måter greid denne overgangen, de fleste har det ikke. De leier ut jorda eller kombinerer jordbruk med lønnsarbeid eller andre inntektskilder. Fraflyttingen har akselerert og bygdene tømmes for folk. Omstillingen har skapt økonomiske og sosiale problemer, men også ført til nye muligheter, særlig for kvinner og betydelige endringer i kjønnsroller og kjønnsrelasjoner. Med urbaniseringen er det nå vanlig at kvinner skaffer seg utdanning og går ut i lønnsarbeid. Særlig gjelder dette kvinner født etter I kontrast til tidligere generasjoner har unge kvinner i dag aktiv deltagelse utenfor hjemmet, de er økonomisk uavhengige og ektefeller tar viktige beslutninger sammen. Samtidig er mennene mer involvert i hus og hjem og barneoppdragelse. Forholdet til seksualitet har endret seg og kvinners verdi bestemmes ikke lenger ut fra hennes seksuelle renhet/kyskhet. Begge kjønn vet at de kan bestemme om og når de vil ha barn og hvor mange de vil ha. Skifte av partner og samboerskap har blitt nokså vanlig. Det samme gjelder skilsmisse som for få år siden var helt uakseptabelt. Kvinnene har imidlertid ikke gjort sitt inntog i landbruket. Det fortsetter å være mannens domene som det alltid har vært. 8