Årsrapport Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -)

Transkript

1 Årsrapport Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -) Året 2012 Norske interesser i Arktis og Antarktis, samt nasjonale og internasjonale forpliktelser, gjør at vi har et særlig ansvar for å få fram kunnskap som er nødvendig for å kunne utøve en forsvarlig forvaltning og næringsvirksomhet i de polare områdene. Samt for å sikre Norge gjennomslagskraft i internasjonale forhandlinger om f.eks. klima, naturressurser og miljø. Polarforskningsprogrammet (POLARPROG) ble opprettet i 2011 etter bevilgninger over statsbudsjettet for 2011, med 45 millioner kroner fra Kunnskapsdepartementet (KD) for oppfølging av Klimaforliket, Svalbard-meldingen og nordområdesatsingen. POLARPROG er i oppstartsfasen og porteføljen bygger seg gradvis opp. I 2012 startet seks nye forskerprosjekter opp. Prosjektene er et resultat av en utlysning gjennom NORKLIMA i 2011 relatert til økt forståelse av effekter av klimaendringer på miljø og samfunn i polare strøk. Resultater fra prosjektene kommer mot slutten av prosjektperiodene i Det har vært stor aktivitet i POLARPROG i For å sikre videreføring av arven etter Det internasjonale polaråret (IPY ( )) og oppfølging av Policydokument for norsk polarforskning , hadde programmet to egne utlysninger i 2012: én utlysning knyttet til videreutvikling av forskning i et Earth System Science-perspektiv (ESS) og én til styrking av samfunnsvitenskapelig og humanistisk polarforskning. Prosjekter innvilges og startes opp i Internasjonalt samarbeid står sentralt i polarforskningen. POLARPROG bidro inn i to fellesutlysninger knyttet til å styrke det internasjonale samarbeidet i Arktis. POLARPROG samarbeidet med forskningsprogrammene PETROMAKS og NORRUSS om en fellesutlysning med det russiske forskingsfondet Russian Foundation for Basic Research (RFBR). Formålet var å fremme forskningssamarbeid mellom Norge og Russland om arktiske problemstillinger. Disse er relatert til klimaendringer, miljøovervåkning og kontroll av marin forurensning samt geologiske og geofysiske prosesser knyttet til olje- og gassressursene. Tre prosjekter fikk innvilget støtte og har oppstart i Forskningsprogrammene NORKLIMA, Havet og kysten og POLARPROG gikk sammen om å utlyse stimuleringsmidler til EUs miljø- og klimaprogram. En av søknadene som ble innvilget var knyttet til polare problemstillinger. Oppstart er i POLARPROG lyste også ut midler for å styrke norsk-britisk samarbeid om krill- og økosystemforskning i Sørishavet. Det ble mottatt én søknad som ble behandlet og innvilget av programstyret til Havet og kysten. Prosjektet er treårig og vil starte opp i Programmets overordnede mål/formål POLARPROG skal bidra til å ivareta det særlige ansvaret Norge har for å få fram forskningsbasert kunnskap som er nødvendig for å kunne utøve politikk, forvaltning og næringsvirksomhet i de polare områdene. Polarforskning skal øke forståelsen av de prosesser som styrer polare klima- og miljøendringer og effekten av disse på naturmiljø og samfunn. Norge har som mål å være en ledende polarforskningsnasjon på utvalgte områder og å gi viktige bidrag til forskning av global interesse. Videre skal forskningen være grunnlaget for bærekraftig utvikling og kunnskapsbasert forvaltning av polarområdene.

2 Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2012: 45 millioner kroner, hvorav 5 millioner kroner er øremerket Svalbard Science Forum (SSF). Forbruk i 2012: 30,7 millioner kroner. Programmets finansieringskilder i 2012: Kunnskapsdepartementet (20 mill. kroner), Fondet (25 mill. kroner). Antall og type prosjekter i 2012: 11 forskerprosjekter og 1 prosjekt uten søknadstype Årlig avsettes fem millioner kroner til Svalbard Science Forum (SSF). Pengene går til drift av sekretariatet i Longyearbyen, utvikling av SSFs tjenester (informasjon, workshops og databasen Research in Svalbard) og styrking av SSFs støtteordninger: Arctic Field Grants og Svalbard Strategic Grants. SSF har egen årsrapport Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Policydokument for norsk polarforskning ble vedtatt av Hovedstyret i september I policydokumentet heter det blant annet at «Vi bør prioritere de forskningsområdene som er viktigst for Norge, ut fra faglig styrke og kvalitet i forskningsmiljøene, infrastruktur, naturgitte fortrinn samt prioriteringer innen forsknings-, miljø-, ressurs- og næringspolitikk.» Polarforskningsprogrammet ble etablert med midler fra Kunnskapsdepartementet fra Det skal bidra til å løse forskningsutfordringer som er konkretisert i policydokument. For å sikre videreføring av arven etter Det internasjonale polaråret (IPY), der mer enn 80 prosent av forskningsprosjektene var klimarelaterte, ble det besluttet at programmets to første utlysninger (2011 og 2012) skulle være klimarelatert. Det ble i 2012 startet opp seks nye klimarelaterte forskerprosjekter. Det er behov for å ivareta Earth System Science-perspektivet (ESS) i polarforskningen, med rom for brede, integrerte prosjekter i tillegg til de samfunnsvitenskapelige og humanistiske prioriteringer som er gitt i policydokumentet. Det ble lyst ut midler til dette høsten Tildelingen gjøres i POLARPROG er i oppstartsfasen og de første resultatene fra programmet er først forventet i Nøkkeltall, 2012 Antall prosjekter: 12, 6 nye i 2012 Dr. gradsstipendiater: 2,7 årsverk, herav 1,7 årsverk for kvinner og 1,0 årsverk for menn Postdoktorstipendiater: 1,6 årsverk, alt for kvinner Prosjektledere: 12, herav 4 kvinner og 8 menn Måltall kvinner Ifølge Forskningsrådets policy for likestilling i forskning, er likestillingsarbeid en felles og gjennomgående oppgave for hele Forskningsrådet. Dette gjelder også for POLARPROG. POLARPROG startet i 2011 og det er derfor ikke stort tallmateriale for å gjøre en analyse av økningen i antall kvinner. Tallene så langt viser en svak økning i antall kvinnelige 2

3 prosjektledere og kvinnelige doktorgradsstipendiater fra 2011 til Totalt sett er 33 prosent av prosjektlederne i programmet kvinner (16,7 prosent i 2011) og 63 prosent av postdoktorene (50 prosent i 2011). For postdoktorstipendiater er det ingen endring fra 2011 til Her er det 100 prosent kvinner. Resultatindikatorer, 2012 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 7 Publisert artikkel i antologi Publiserte monografier 1 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 31 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur osv) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 17 POLARPROG ble etablert i 2011, og resultatene fra programmets første prosjekter er forventet i Viktigste aktiviteter i 2012 Forskningsfaglige: Et sentralt perspektiv i Policydokument for norsk polarforskning er Earth System Science (ESS). Med den store bredden i norsk polarforskning under Det internasjonale polaråret (IPY) har man et godt grunnlag for å videreutvikle forskningen i et ESS-perspektiv. I oppfølgingen av policydokumentet er det spørsmål om å balansere temaområder der Norge har styrke og gode forutsetninger med mer spesifikke mål. Ved å vinkle polarforskning mot ESS kan bidragene løftes til global klima- og miljøforskning og gi et bedre kunnskapsgrunnlag for nasjonal helhetlig forvaltning og internasjonal politikk. For å følge opp dette, ble det i 2011 lyst ut midler fra POLARPROG gjennom NORKLIMA til Effekter av klimaendringer på miljø og samfunn i polare strøk. Det ble her innvilget seks prosjekter som alle hadde oppstart i I tillegg ble det høsten 2012 lyst ut 78 millioner kroner til treårige ESS-relaterte, store og tverrfaglige forskningsprosjekter. Prosjekter med et slikt bredt ESS-perspektiv vil også være svært godt tilpasset Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS) som er prioritert av regjeringen. Etter planen skal SIOS implementeres fra høsten For å ivareta internasjonaliseringen av forskningen er internasjonalt samarbeid en forutsetning. Russland ble framhevet spesielt. Det kom inn 21 søknader og det totale søknadsbeløpet var på 457 millioner kroner. Prosjekter innvilges i Antallet søknader og kvaliteten på dem viser at det er mange sterke polarforskningsmiljøer i Norge som er i stand til å håndtere store tverrfaglige prosjekter. Det er behov for å styrke samfunnsvitenskapelig og humanistisk polarforskning. Under IPY hadde kun 4 av 27 prosjekter «menneske» og «samfunn» som overordnet tema. For å støtte opp under prioriteringene til samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning i Forskningsrådets Policydokument for norsk polarforskning, lyste programmet ut 12 mill. kroner på dette feltet høsten Det kom inn 14 søknader og det ble søkt om totalt 82 millioner kroner. Prosjekter innvilges i Det er et mål at Norge skal være en internasjonalt ledende polarforskningsnasjon innen enkelte områder. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har 3

4 kartlagt norsk polarforskning (2012), og funnet at vi ikke har lykkes i å styrke forskningssamarbeidet med Russland. For å styrke forskningssamarbeidet med Russland i Arktis om kunnskap på miljø, klima og naturressurser (geologiske og geofysiske prosesser) bidro POLARPROG sammen med PETROMAKS og NORRUSS til en fellesutlysning med det russiske forskingsfondet Russian Foundation for Basic Research (RFBR). RFBR støtter russiske forskere og Forskningsrådet støtter norske forskere. Rammen for utlysningen var på norsk side tolv millioner kroner, hvorav fem millioner kom fra POLARPROG. Det kom inn 19 søknader og det totale søknadsbeløpet var på 62 millioner kroner. En søknad ble trukket etter søknadsfristen. Sammen med RFBR ble det besluttet å støtte tre felles prosjekter med oppstart i Denne formen for fellesutlysning har lenge vært etterspurt i forskningsmiljøene som jobber med Russland og vi ser at det er grunnlag og interesse for en slik utlysning. Samarbeidet med RFBR er gjennomføring av Forskningsrådets strategi om internasjonalisering i praksis. For å følge opp «Memorandum of Understanding» (MoU-en) High level Arrangement on the Strengthening of United Kingdom-Norway cooperation on polar research and cultural heritage av 30. november 2011, lyste Forskningsrådet ut midler for å styrke norsk-britisk forskningssamarbeid innenfor krill og økosystemet i Sørishavet. Utenriksdepartementet har bevilget tolv millioner kroner i perioden til dette formålet. Det kom inn én søknad. Denne ble behandlet og innvilget av programstyret for Havet og kysten. Prosjektet er treårig og vil starte opp i EU blir en stadig viktigere arena for norske forskere som skal søke midler til forskningsprosjekter. POLARPROG bidro i en fellesutlysning med NORKLIMA og Havet og kysten til en stimuleringsutlysning for å støtte norske institusjoner som tar på seg ledende roller i EUs miljø- og klimaprogram Environment. Midlene går til nasjonale prosjekter som støtter oppunder EU-prosjektet, blant annet nettverks- og formidlingstiltak. Utlyst beløp var elleve millioner kroner der tre millioner kroner kom fra POLARPROG. Det ble mottatt 12 søknader og totalt søknadsbeløp var på 7,2 mill. kroner. Søknadene ble fordelt på programmet det var relevant for. Kun én søknad var relevant for POLARPROG, og denne ble innvilget med 0,2 mill. kroner. Søknaden ble behandlet av NORKLIMAs programstyre. Det var første gang Forskningsrådet gjennomførte en slik stimuleringsutlysning. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: POLARPROG publiserte 21 nyheter på i De viktigste nyhetene ble sendt ut med nyhetsbrev, i alt tre stykker. Nyhetsbrevet har nå 200 mottakere. Polardagen var i år en del av Forskningsrådets nordområdekonferanse. Konferansens tema var polart; «Muligheter og utfordringer i Arktis». Formidling fra konferansen ga tre oppslag i riksmedia, ett oppslag i lokalmedia og fire saker på Forskningsrådets nettsider. Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner: For å få opp andelen kvinnelige prosjektledere, ble kvinnelige prosjektledere spesielt oppfordret til å søke i utlysningen gjennom NORKLIMA i 2011 og i POLARPROGs egne utlysninger høsten Følgende krav til kjønnsbalanse var da lagt inn i utlysningen: Polarforskningsprogrammet ønsker å styrke forskerrekrutteringen, og oppfordrer derfor søkere til å inkludere postdoktorstipend som en integrert del av prosjektet. Valg av unge prosjektledere blir også vurdert positivt. Det er et mål å oppnå en jevnere kjønnsfordeling i forskning, og under ellers like forhold vil prosjekter med kvinnelige prosjektledere eller/og kvinnelige postdoktorer prioriteres. Tildelingen av disse prosjektene gjøres i

5 Driftsrelaterte aktiviteter: Det er ikke et eget programstyre for POLARPROG. Den norske nasjonalkomité for polarforskning er Forskningsrådets strategisk rådgivende organ for polarforskning. Komiteen gir råd om hvilket tema innenfor polarforskning som bør utlyses. Divisjonsstyret for energi, ressurser og miljø fatter beslutninger. Prosjekter bevilget i 2010 og 2011 samt krillprosjektet med tildeling i 2012, ligger i POLARPROGs portefølje. Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen Polarprogrammet har ikke eget programstyre. For prosjekter som er innvilget i 2012, er søknadsbehandlingen gjennomført gjennom andre programmers programstyrer. Høydepunkter, resultater og funn POLARPROG startet opp i De første resultatene fra forskningsprosjektene forventes i Prosjektet Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktiske Tundraøkosystemer, KOAT, fikk i 2012 på plass en forskningsplan for et klimaøkologisk observasjonssystem for arktiske tundraøkosystemer. Planen ble evaluert av Forskningsrådet. Dette var en oppfølging av føringer i KDs budsjett for 2011 der en engangsbevilgning ble gitt til Universitetet i Tromsø og Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Prosjekt inngår under Framsenterets terrestriske flaggskip. Flere av Forskningsrådets andre programmer har også polarrelaterte problemstillinger. Det er merket polarforskning for ca. 180 millioner kroner totalt, fordelt på 29 aktiviteter i Forskningsrådet i Dette er en nedgang fra 2011 med omlag ti millioner kroner. De mest sentrale aktivitetene er: Havet og kysten, PETROMAKS, SFF (Sentre for fremragende forskning), NORKLIMA. POLARPROG og SFI (sentre for forskningsdrevet innovasjon). Det har vært en nedgang i porteføljen til NORKLIMA. Dette skyldes i stor grad at programperioden går mot slutten og det etableres et nytt program, KLIMAFORSK, fra Nytt for 2012 er at SFI og POLARPROG har økt sin polarportefølje og er blant Forskningsrådets fem viktigste polaraktiviteter. Forskning knyttet til Svalbard utgjør omlag 50 prosent av norsk polarforskning i Dette gir en indikasjon på at norske polarforskningsmiljøer i stor grad nyttiggjør seg forskningsinfrastrukturen som ligger på Svalbard. Aktiviteter i Antarktis er økende, men volumet i 2012 utgjør kun i overkant av tre prosent av total polarportefølje i Forskningsrådet. 5