2014" "Norsk polarforskning forskning på Svalbard. Ressursinnsats og vitenskapelig publisering indikatorer

Transkript

1 18 Polarforskning Endringene som skjer i polarområdene påvirker hele kloden. Med polarforskere i verdensklasse har Norge en spesiell mulighet til å gjøre en forskjell i den internasjonale kunnskapsproduksjonen. Polarforskningen bidrar med forskningsbasert kunnskap som er nødvendig for å utforme politikk, forvaltning og næringsutvikling i de polare områdene. Forskningsrådet spiller en sentral rolle når det gjelder forskning og kunnskapsutvikling og har en egen policy som setter kursen for polarsatsingen i Rådet. Visjonen er at Norge skal styrke sin rolle både som en av verdens fremste polarforskningsnasjoner og som viktig bidragsyter til kunnskap av global interesse kjennetegnes som et år med stor aktivitet både i programmene og på internasjonale arenaer. Norge holder sin posisjon som en verdensledende polarforskningsnasjon På oppdrag fra Forskningsrådet har Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) gjennomført en kartlegging av norsk polarforskning for statistikkåret Dette er den fjerde undersøkelsen i rekken og den har vært basert på spørreundersøkelser rettet mot norske polarforskningsmiljøer og næringslivet. Rapporten tar for seg norsk og internasjonal polarforskning ressursinnsats og publiseringsindikator. Videre ser den på forskningsstasjoner og installasjoner på Svalbard og bruken av disse. Kartleggingen viser at norsk polarforskning er i verdensklasse målt i antall publiserte artikler. Norge har holdt sin posisjon når det gjelder antall publikasjoner, og er den femte største polarnasjonen målt i publiseringsvolum. I Arktis er Norge den tredje største. Norske forskere har utstrakt internasjonalt samarbeid og sampubliserer mest med forskere fra USA, Storbritannia, Tyskland, Danmark og Canada. Rapporten viser samtidig at det er potensiale for å heve siteringsraten på norske polarforskningspublikasjoner. Vridning mot mer samfunnsvitenskapelige utfordringer og tverrfaglighet Tyngden i polarforskningen ligger i de naturvitenskapelige og matematiske disiplinene. I 2015 er det tatt grep for å styrke den samfunnsvitenskapelige og tverrfaglige komponenten. Årsaken til dette er at polare problemstillinger ofte er komplekse og krever en bred, helhetlig tilnærming på tvers av fagdisipliner og tema. POLARPROG, KLIMAFORSK og SAMKUL, bidro med totalt 11,5 mill. kroner til NordForsks arktiske initiativ Ansvarlig utvikling av Arktis: muligheter og utfordringer - veier til handling for å etablere tverrfaglige nordiske sentre for fremragende forskning (NCoE). Totalrammen var på omlag 112 mill. kroner. Fire sentre, hvorav to med norsk prosjektleder og to hvor norske forskere deltar i prosjektgruppen, fikk tildeling i desember Prosjektene er innenfor klimatilpasning i tamreindriften, bærekraftig ressursforvaltning, klimatilpasning i samfunn i nord og effekter av klimaendringer på epidemiologiske sykdommer. POLARPROGs hovedutlysning i 2015, med ramme på 50 mill. kroner, var rettet mot forskning om ressurs- og miljøforvaltning i Arktis og Antarktis. Deler av temaområdet politikk og forvaltning er ikke godt nok dekket av forskning. Utlysningen ble derfor innrettet mot denne tematikken og spisset mot miljøforvaltning og næringsaktivitet. Utlysningen oppfordret til tverrfaglig samarbeid, brukerinvolvering og samfunnsrelevans. Sju nye prosjekter innenfor forskning om ressurs- og miljøforvaltning i Arktis og Antarktis starter opp i Marin forsøpling i Arktis og juridisk rammeverk for bioprospektering og bioinnovasjon er blant temaene det nå skal forskes på. 8 "Norsk polarforskning forskning på Svalbard. Ressursinnsats og vitenskapelig publisering indikatorer 2014". 237

2 Internasjonalisering - avgjørende for polarforskningen Internasjonalt samarbeid er viktig for å øke kvaliteten og kapasiteten på polarforskningen, men også fordi mange relevante problemstillinger er av internasjonal karakter. Det er utstrakt internasjonalt samarbeid i polarforskningen. I Forskningsrådsfinansierte prosjekter samarbeides det mest med amerikanske, russiske og britiske forskere. For å få til økt samarbeid utover Europa har KLIMAFORSK og POLARPROG deltatt i fellesutlysningen "Arctic Observing and Research for Sustainability" gjennom Belmont Forum. Dette har resultert i sju nye prosjekter med norsk deltagelse. Prosjektene startet opp i 2015 og har samarbeid med partnere fra Japan, Canada, USA og Frankrike, i tillegg til de øvrige nordiske landene. To av prosjektene er ledet av norske institusjoner. Prosjektet ledet av Nansensenteret for miljø og fjernmåling handler om Antropogene "varme øyer" i Arktis. Prosjektet ledet av UiT omhandler globale endringer knyttet til industriutvikling, turisme og kommunikasjonsteknologi og hvordan det påvirker lokale ressurssystemer i Arktis. Forskningsrådet har inngått en samarbeidsavtale, Memorandum of Understanding (MoU), med Indisk partner Minestry of Earth Science (MoES). Det ble i 2015 gjennomført en fellesutlysning med MoES på Klimasystemet i polare områder hvor programmene POLARROG, KLIMAFORSK og INDNOR stilte med midler. I 2015 starter det opp fem samarbeidsprosjekter. I 2015 startet planleggingen av en Japan-Norge konferanse knyttet til polarforskning (Japan-Norway Arctic Science and Innovation Week). Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) og ambassaden i Tokyo har arrangert tilsvarende Science Weeks i Japan de siste årene med mål om å videreutvikle samarbeidet mellom Norge og Japan innenfor forskning, innovasjon og høyere utdanning. Arrangementet skal legge til rette for ulike aktørers behov for møteplasser og legger stor vekt på institusjonenes eget initiativ og delaktighet i forberedelsene. Målet er å tilby Japan-Norway Science Week som en mulighet for fagmiljøer, institusjoner, bedrifter og nettverk som ønsker å utvikle nye eller styrke eksisterende samarbeidsrelasjoner med japanske partnere. Tidspunktet for en slik konferanse er bra. Japan har lansert en arktisk strategi i 2015 og satt i gang et nytt forskningsprogram kalt Arctic Challenge for Sustainability som et ledd i oppfølgingen av strategien. Konferansen finner sted i Tokyo i juni POLARPROGs øremerkede midler for å stimulere til forskningssamarbeid mellom norske og russiske forskere på Svalbard ble bevilget ved årsskiftet 2014/2015. Ti prosjekter fikk i 2015 stimuleringsmidler for å styrke samarbeidet og koordineringen mellom norske og russiske forskere på Svalbard. Dette er mindre prosjekter som bidrar til å styrke forskningssamarbeidet, inkludert workshops og konferanser. Prosjektene omhandler tematikk knyttet til naturvitenskap slik som ferskvannsøkologi, atmosfære, sjø i kystsonen og snøfysikk, men også tematikk knyttet til forurensing. Norske forskere er aktive på Svalbard Videreutviklingen av verktøyet Research in Svalbard (RiS) gjør det nå lettere å få oversikt over forskningsaktiviteten på Svalbard. Det er ønskelig at alle prosjekter registreres i databasen, og det stilles krav til dette i Forskningsråds finansierte prosjekter. I tillegg registreres alle prosjekter som søker Sysselmannen om tillatelse til forskningsaktiviteten og prosjekter som skal booke reise, opphold og tjenester i Ny-Ålesund. De de to sistnevnte er tjenester er integrert i RiS. Videre stiller det polske geofysiske institutt krav om registrering i RiS for alle som skal gjennomføre aktivitet ved stasjonen i Hornsund. Det finnes ikke et tilsvarende krav til registrering av forskningsaktivitet finansiert av andre enn Forskningsrådet i Barentsburg eller Longyearbyen, med mindre aktiviteten må behandles i forhold til svalbardmiljøloven (Sysselmannen) eller Svalbard Miljøvernfond. 238

3 Databasen driftes av sekretariatet i Svalbard Science Forum (SSF) og er et viktig verktøy i forhold til koordinering av forskningsaktiviteten på Svalbard. Polarinstituttet (92), (46), UiO (23) og NILU (21). Data fra RiS viser at det er mange institusjoner som forsker på og rundt Svalbard. Totalt er det registrert at det er mer enn 400 institusjoner involvert i prosjekter med feltaktivitet i 2015 fra 30 nasjoner. Norske institusjoner leder flest prosjekter. Av de 582 prosjekter med feltperiode i 2015 var i underkant av halvparten ledet av norske institusjoner. De største aktørene er UNIS (94), Figuren over viser antallet av prosjekter med forskere fra institusjoner i de land som har flest aktive prosjekter i RiS i land står for 94 prosent av prosjektene. Forskere fra norske institusjoner deltok i 38 prosent av prosjektene. SIOS kunnskapssenter implementeres Infrastrukturprosjektet Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS) avsluttet i 2014 den forberedende fasen. SIOS kom på ESFRI s veikart for forskningsinfrastruktur i 2008, og er nå inne i en interimfase ( ) fram mot etablering. Interimfasen delfinansieres av Forskningsrådet med en bevilgning på 35 mill. kroner til Universitetssenteret på Svalbard i samarbeid med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk Institutt og Nansensenteret. Målet er å etablere pilotversjoner av fellestjenester knyttet til datadeling, tilgang til infrastruktur, jordobservasjonsdata, integrering og samordning av observasjonssystemer osv., som Kunnskapssenteret skal levere til det internasjonale forskningsmiljøet på Svalbard, og å etablere SIOS Kunnskapssenter som en felles samarbeidsorganisasjon med norsk vertskap. SIOS er et distribuert nettverk av infrastrukturer som danner et regionalt observasjonssystem for Svalbard og områdene omkring. Nettverket skal bedre mulighetene for å adressere «Earth System Science» problemstillinger relatert til globale endringer med særlig fokus på klimaendringer. SIOS vil koble seg opp mot tilsvarende arktiske infrastrukturer for å dele data, bidra til best practice og bidra til et pan-arktisk observasjonssystem som understøtter regional modellering og forståelsen av Arktis sin rolle i en global sammenheng. Stort trykk på oppfølging av Regjeringens EU-strategi Regjeringens EU-strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeid tydeliggjør Regjeringens høye ambisjonsnivå når det gjelder norsk deltakelse i Horisont 2020, og det europeiske forskningsområdet (ERA). Norske polarforskere er i verdensklasse og bør i større grad kunne hevde seg på den europeiske arena og påta seg koordineringsroller i prosjekter. Forskningsrådet har arbeidet aktivt i 2015 med å mobilisere polarforskere og legge til rette for at norske polarforskere får muligheter til å gi innspill til kommende utlysninger. Forskningsrådet har også gitt innspill til den oppdaterte arktiske strategien som kommer i april

4 I forbindelse med lanseringen av de arktiske utlysningene for 2016/2017 under satsningsområdet Blue Growth, arrangerte Forskningsrådet et eget mobiliseringsseminar der muligheter for norske polarforskere i hele Horisont 2020 ble presentert. I tillegg har POLARPROG i samarbeid med KLIMAFORSK og MILJØFORSK lyst ut stimuleringsmidler for forskere som tar på seg ledende oppgaver i prosjektene. Forskningsrådet koordinerer den norske innsatsen i EU-PolarNet som er en Coordination and Support Activity (CSA) finansiert under Horisont Prosjektet representerer det europeiske polarforskningsmiljøet, og gir viktige råd til EU-kommisjonen om prioriteringer knyttet til polarforskning. Prosjektet startet opp i 2015 og skal i løpet av en femårs periode blant annet levere forslag til prioriteringer for et integrert polarforskningsprogram for Europa. 17 europeiske land er representert. I tillegg samarbeides det i prosjektet med Russland, USA og Canada. Forskningsrådets polarforskningsportefølje Polarforskning spenner bredt og omfatter ulike fagdisipliner fra naturvitenskap til samfunnsvitenskap og humaniora. KD står i overkant av 50 prosent av finansieringen av Forskningsrådets totale prosjektportefølje på polarforskning. Innsatsen var i 2015 i overkant av 300 mill. kroner. Matematikk og naturvitenskap utgjør langt over halvparten av forskningsaktiviteten, nærmere 70 prosent, etterfulgt av teknologifag, som står for nærmere 20 prosent. Samfunnsvitenskap utgjør bare en liten andel av totalen, under 10 prosent. I 2015 har det vært en liten nedgang på teknologiområdet, mens det har vært en økning i kategorien Annet. Økningen skyldes et strategisk instituttprogram hos NIFES knyttet til økosystemet i Barentshavet. Det meste av polarforskningen finansieres gjennom programmer, om lag 60 prosent. I 2015 var POLARPROG, MARINFORSK, SFF-ordningen, NORRUSS og PETROMAKS2 de mest sentrale. Langt størstedelen av Forskningsrådets polaraktivitet er knyttet til Arktis. I likhet med tidligere år, er omlag halvparten knyttet til Svalbard. Kun 3 prosent av forskningen som er finansiert av Forskningsrådet er relatert til Antarktis. Selv om en del forskningsmidler knyttet til Antarktis går direkte til institusjonene, er midlene til norsk antarktisforskning på et relativt lavt nivå. 240

5 Polarforskningen utføres av en rekke institusjoner og universiteter over hele landet. I 2015 var det universitetssektoren som mottok mest polarforskningsmidler fra Forskningsrådet. UiT mottok mest midler tett etterfulgt av UiB. I instituttsektoren mottok Havforskningsinstituttet mest midler fra Forskningsrådet tett etterfulgt av NERSC, NILU og Norsk Polarinstitutt. Rekruttering er viktig i polarforskningen og Forskningsrådet er en viktig finansiør av rekrutteringsstillinger. I 2015 ble det utført nærmere 90 doktorgradsårsverk og nærmere 60 postdoc.årsverk knyttet til polarforskning. Antall årsverk både når det gjelder doktorgrads- og post.doc stillinger har økt med prosent fra 2014 til Overordnet oppsummering og vurderinger Kartleggingen av norsk polarforskning (NIFU 2015:37) viser at Norge er i verdensklasse målt i antall publiserte artikler og at det totalt ble brukt om lag 1,8 mrd. kroner på polarforskning i Norge i 2014, mens omlag 20 prosent går gjennom Forskningsrådet. Det er stor konkurranse om midlene som lyses ut gjennom Forskningsrådet, og flere prosjekter av svært høy kvalitet kan ikke finansieres. Samtidig viser siteringshyppigheten i kartleggingen behovet for å heve kvaliteten på norsk polarforskning. Polarforskning spenner bredt tematisk og involverer mange programmer og virkemidler i Forskningsrådet. Størst innsatsen er det innenfor områdene klima, miljø og marin. Innsatsen har vært stabil de siste årene. Forskningsinnsatsen er størst i Arktis. Det er fortsatt behov for kunnskap relatert til utfordringer knyttet til endringer i havis, sirkulasjonsmønstre og permafrost, rollen til Arktis i det globale klimasystemet, økt aktivitet, transport og næringsutnyttelse, bærekraftige samfunn osv. I tillegg er det store kunnskapshull knyttet til Polhavet. Videre er det ønskelig med tydelig norsk aktivitet og vertskapsrolle i Svalbardforskningen. Norsk forskningsinnsats i Antarktis kan karakteriseres som lav. Vi er eneste nasjon med ansvar både i Arktis og Antarktis, og mens vi i Arktis ligger på en tredjeplass når det gjelder publiseringer, rangerer vi som nummer 21 i Antarktis. Forskningsrådet arbeider med å bidra til å øke antarktisporteføljen. Norsk policy for polarforskning vektlegger behovet for å øke norsk forskning i og om Antarktis. Videre synliggjør Antarktismeldingen 9 viktigheten av antarktisforskning for Norge. Med begrensede midler til polarforskning vil et løft i norsk Antarktisforskning gå på bekostning av innsatsen i Arktis og på Svalbard. 9 Meld. St. 32 ( ) Norske interesser og politikk i Antarktis 241

6 242