Årsrapport 2013 Demokrati, styring og regionalitet/demosreg ( )

Transkript

1 Årsrapport 2013 Demokrati, styring og regionalitet/demosreg ( ) Året 2013 Programmet er i driftsfase med 13 aktive forskerprosjekter. Et av prosjektene avsluttes ved nyttår. Gjennom disse prosjektene er programmet på god vei til å nå målene i programplanen. Det ble bevilget penger til et forskernettverk for stedsforskere ledet av Marit Aure ved NORUT. Forskningsrådet og Miljøverndepartementet ble enige om å utlyse midler til en forskningsbasert evaluering av plan- og bygningsloven (PBL) i To brukerrettede seminarer ble avholdt i løpet av året med "smakebiter" fra forskningen. Programmets overordnede mål/formål Programmets mål er å bidra til økt kunnskap om sentrale strukturendringer, styringsmessige omlegginger og konsekvenser i samspillet mellom sektorer, territorielle enheter og ulike geografiske nivåer. Programmet skal belyse nye og politikkrelevante betingelser for innovasjon, styring og demokrati. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2013: 39,6 mill.kr Forbruk i 2013: 20,2 mill.kr Programmets finansieringskilder i 2013: 20,95 mill. kr fordelt på - Kommunal- og regionaldepartementet: 10,75 mill. kr - Miljøverndepartementet: 10,2 mill. kr Antall og type prosjekter i 2013: 13 forskerprosjekter (19,5 mill.kr) og 1 nettverksprosjekt (0,07 mill. kr) Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer DEMOSREG er en langsiktig satsing over ti år som skal bidra til økt kunnskap om lokale og regionale endringsprosesser, særlig knyttet til innovasjon, styring, planlegging og demokrati. Ved etableringen av programmet ble det vurdert å være et behov for en satsing på tvers av ulike fagfelt som omfattet de utfordringer lokal og regional styring står overfor. Programmet på god vei til å nå målene som er satt i programplanen. Prosjektene i porteføljen vil kunne bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget på feltet. Prosjektene som har sluttrapportert viser at de har kommet fram til mange brukernyttige resultater og programstyret forventer at også de nye prosjektene etter hvert vil komme med relevante resultater. Kunnskapen som prosjektene frembringer er av nytte både i politikkutvikling og iverksetting. Forskningen viser hvordan kommunene og fylkeskommunene arbeider for å løse politiske utfordringer. Prosjektene har som mål å komme med forslag til endringer i iverksettelsen av politiske vedtak og være premissgiver for den videre utviklingen av norsk lokalstyre. De identifiserer implikasjonene av offentlig politikk og forvaltning som konsekvenser for demokrati og

2 offentlig planlegging. Blant annet bidrar resultatene til en diskusjon rundt og problematisering av hvordan man støtter næringsutvikling og innovasjon i ulike typer regioner og kanskje til en økt tilpasning til geografiske særtrekk. Andre resultater vil bidra til planlegging i by- og fjellområder og vise hvordan planleggingsinstrumentene i ny plan- og bygningslov fungerer i praksis. Rekruttering Seks stipendiater har hatt finansiering fra programmet i 2013 og det gjenstår å rekruttere en postdoktor i Syv av 13 prosjekter har rekrutteringsstillinger. Fag En stor andel (9 av 12) av prosjektene kan sies å være fler- eller tverrfaglige, men de er sterkt dominert av statsvitenskap, fulgt av sosiologi, økonomi og samfunnsgeografi. Humaniora og rettsvitenskap er svakt representert. Programstyret har ønsket å koble inn flere fag, spesielt fra humaniora og jus, for å få inn andre perspektiver og dette ble etterspurt i siste utlysning. Det er krevende å få til gode tverrfaglige prosjekter, siden fagene har ulik tradisjon og arbeidsform. Det trengs derfor tid for å utvikle slikt tverrfaglig samarbeid både i forkant og underveis i prosjektene. Internasjonalisering Det er en stor grad av internasjonalt samarbeid (7 av 13 prosjekter har dette) og DEMOSREG ligger på gjennomsnittet for programmer i Forskningsrådet. Det er mest nordisk samarbeid. Elleve av prosjektene i den nye porteføljen melder at de inkluderer internasjonale komparasjoner slik det oppmuntres til i programplanen. Det internasjonale arbeidet er primært knyttet til felles publisering, referansegrupper og internasjonal deltakelse i norske undersøkelser. Det er lite internasjonalt prosjektsamarbeid hvor miljøene sammen skal utføre datainnsamling i andre land enn Norge. Dette krever som regel at søker har lengre tid til å utarbeide søknaden. Flere av forskerne deltar i internasjonalt forskningssamarbeid utenfor DEMOSREG. For å øke det internasjonale samarbeidet er det utlyst midler til gjesteforsker- og utenlandsstipend for prosjektene i porteføljen. Nøkkeltall, 2013 Antall prosjekter: 14 totalt, 4 startet i 2013 men 3 fikk ble bevilget i 2012 og hadde først oppstart i Dr.gradsstipendiater: 2 årsverk totalt, herav 1 årsverk kvinner/1 årsverk menn Postdoktorstipendiater: 2,6 årsverk totalt, herav 0,6 årsverk kvinner/2 årsverk menn Prosjektledere: 16 totalt på forskerprosjekter, herav 7 kvinner og 9 menn (to prosjekter byttet prosjektleder i løpet av året). I tillegg en kvinnelig prosjektleder av et nettverk Måltall kvinner Syv av seksten prosjektledere var kvinner 1 (44 %) som må anses som måloppnåelse. Dette er en liten økning fra 2012 og skyldes at to av prosjektene som hadde oppstart i 2013 er ledet av kvinner. Blant doktorgradsstipendiatene er det lik fordeling (1 kvinne og 1 mann), mens det blant postdoktorstipendiatene er en skjevere fordeling med kun 25 % kvinner (1 av 4). Blant forskerne (ikke inkludert prosjektleder) er kvinneandelen ca. 44 %. Kjønnsfordelingen i DEMOSREG kan derfor sies å tilfredsstille måltallene, selv om det kunne vært ønskelig med flere kvinnelige postdoktorstipendiater. 1 DEMOSREG har kun hatt 14 aktive prosjekter i 2013, men pga. endring i prosjektleder i to av prosjektene så har programmet hatt seksten prosjektledere. 2

3 Resultatindikatorer, 2013 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 15 Publisert artikkel i antologi 6 Publiserte monografier 1 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 94 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) 8 Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 14 DEMOSREG er et brukerrettet program og dette vises også ved at en stor del av formidlingen har vært rettet mot prosjektets målgrupper som ofte er offentlige myndigheter. Det er noe høyere publisering i 2013 enn i Dette skyldes at prosjektene nå er lenger inn i prosjektperioden og de siste prosjektene som fikk bevilgning i 2012 også har kommet i gang og alle har mer å formidle. Når man ser på formidlingen fra DEMOSREGs prosjekter i forhold til formidling fra andre programmers prosjekter er det minst like mye aktivitet i DEMOSREG, men kanskje er formidlingen i større grad rettet mot målgruppene. Internasjonalt samarbeid 2013 Programmet har som mål at forskningen skal være orientert mot internasjonal forskning og internasjonale samarbeidspartnere. Programplanen oppmuntrer til komparativ forskning som trekker inn utviklingen i andre land. Deltakelse på internasjonale konferanser, i samarbeidsnettverk, utenlandsopphold og formidling rettet mot både norske brukere og i anerkjente vitenskapelige fora er viktige aktiviteter innenfor programmet. Det forutsettes at det settes av budsjettmidler til dette i prosjektsøknadene. Samtidig er programstyret klar over at det kan oppstå nye behov i løpet av prosjektperioden og det er derfor utlyst egne midler til nettverk, utenlands- og gjesteforskerstipend. Det er lite formelt internasjonalt prosjektsamarbeid i porteføljen, men heller et samarbeid i form av publiseringssamarbeid, referansegrupper og andre nettverk. De fleste forskerne som er med i prosjektene, deltar i nordisk eller internasjonalt forskningssamarbeid utenfor prosjektet støttet av DEMOSREG. Elleve av prosjektene melder at de inkluderer internasjonale komparasjoner. Fem av prosjektene planlegger utenlandsopphold for en eller flere av sine prosjektdeltakere, men ingen har planer om å invitere gjesteforskere. Alle prosjektene planlegger å delta på internasjonale konferanser og seminarer og dette gjennomføres også ut ifra det som rapporteres i framdriftsrapportene. Framdriftsrapportene for 2013 viser at en stor andel av prosjektene publiserer mye internasjonalt, men det er likevel mest nasjonal formidling. Dette er også naturlig programmets innretning tatt i betraktning. Når det gjelder hvilke land det samarbeides med så er det en hovedvekt blant de nordiske, men vi ser også mye samarbeid med andre europeiske land og USA, Canada, Australia. Viktigste aktiviteter i 2013 Forskningsfaglige: DEMOSREG har ikke utlyst midler i 2013, men tre prosjekter som fikk bevilgning ved søknadsbehandlingen i 2012 startet arbeidet i Miljøverndepartementet anmodet Forskningsrådet om å sette i gang en forskningsbasert evaluering av plan- og bygningsloven (PBL). Formålet med evalueringen er å få en vurdering av i hvilken grad loven fungerer etter intensjonen. I tillegg kan evalueringen bidra til å få økt fokus på behovet for og kvaliteten på den helhetlige samfunns- og arealplanleggingen. Evalueringen blir lyst ut i

4 For å øke internasjonaliseringen og tilrettelegge for gode møteplasser, har programmet tatt i bruk flere støtteformer, som utenlands- og gjesteforskerstipend og arrangementsstøtte. Det har vært en søknad om utenlandsstipend som ble avslått, men så langt har ingen søkt om gjesteforskerstipend. Programmet mottok en søknad om støtte til et nettverk for stedsforskere i Norge som ble innvilget. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Nettsidene er en god måte å formidle underveis på og det har vært publisert artikler som oppsummerer hvert prosjekt som avsluttes. Det har vært noe mindre aktivitet på nettsidene i 2013 i forhold til året før pga. at ingen prosjekter ble avsluttet. Det var tre oppslag om prosjekter som ble avsluttet i Programmet har, i samarbeid med MD og KRD arrangert to brukerseminarer i løpet av året. "Smakebiter fra planforskningen" ble arrangert hos MD i juni og her fikk tre av prosjektene presentert forskningen sin. I november gikk det andre seminaret av stabelen i KRD. Dette seminaret hadde formidling fra fire prosjekter på programmet. På seminaret ble også de to rapportene som ble utgitt i 2012 presentert. I tillegg arrangerte programmet sitt årlige forskerseminar hvor finansierende departement og KS deltar. Driftsrelaterte aktiviteter: Det ble avholdt to programstyremøter i 2013 og et forskerseminar. Forskerseminaret er et internt seminar for prosjektdeltakerne og ikke formidlingsseminar. Administrasjonen deltok på to dialogmøter med KRD. I tillegg har Forskningsrådet ved DEMOSREG hatt flere møter med MD om en forskningsbasert evaluering av plan- og bygningsloven (PBL) (se over). Midler til denne evalueringen ble lyst ut før jul med søknadsfrist 12. februar Det jobbes også med å få til en videreføring av forskningen på DEMOSREGs temaområder og det har vært flere møter med både KRD og MD hvor dette har vært diskutert. 4

5 Høydepunkter, resultater og funn Prosjekt: Capabilities for regional innovation in a globalizing world Prosjektleder: Martin Gjelsvik, IRIS Norsk innovasjonspolitikk har lagt vekt på å stimulere til samarbeid mellom bedrifter i geografisk konsentrerte klynger. Samtidig ser vi at bedriftene i stadig større grad konkurrerer på et internasjonalt marked og er avhengige av et bredt tilfang av ideer, også fra kilder som befinner seg utenfor regionens og landets grenser. Prosjektets studier av bedrifter i de fem største norske storbyregionene viser at selv om bedriftene oftest samarbeider med lokale og regionale partnere, er det også mange bedrifter som har utviklet samarbeid med utenlandske partnere. Det er imidlertid regionale forskjeller i bedriftenes samarbeidsmønstre. Prosjektet søker å belyse hvordan innovasjonsprosesser foregår både internt og eksternt i bedriftene, noe som igjen vil kunne forklare regionale mønster. Prosjektet viser at norske bedrifter jobber mest med regionale partnere i sine innovasjonsprosesser. Studien dokumenterer imidlertid at innovasjonshyppigheten øker med antallet internasjonale partnertyper, mens regionalt samarbeid har liten effekt. Denne sammenhengen er dokumenter i to surveys fra henholdsvis 2010 og Deltakelse i internasjonale klynger har likeledes større effekt enn deltakelse i regionale klynger. Prosjekt: Flyttemotiver og bostedsvalg Prosjektleder: Kjetil Sørlie, NIBR Formålet med prosjektet er å øke forståelsen av norske flytte- og bosettingsprosesser, samt å bidra til økt teoretisk kunnskap om flytting og bofasthet mer generelt. De fire viktigste enkeltmotivene er arbeid, bolig, sted/miljø, familie. Fra prosjektet foreligger rapporten «Hvorfor flytte? Hvorfor bli boende?» (NIBR-rapport 2012:22). Den presenterer flytte- og bomotiver for ulike grupper, strømmer og regioner. Forskningen viser at flyttebegrunnelsene fordeler seg nokså jevnt på de fire hovedmotivene. Forhold knyttet til sted og miljø har sterkere betydning for å bli boende enn for å flytte. Arbeid betyr like mye for å bli boende som for å flytte. Bolig og familie blir i større grad anført som motiver for å flytte enn for å bli boende. Jo lettere det er å få arbeid, desto lettere er det å velge bort arbeid som motiv for å flytte eller bli boende. Arbeidsmotivet er mest fremtredende i yngste livsfase, hvor mye er sentraliserende flytting. I den neste fasen er bolig- og familiemotiv sterkere. Dette er i forbindelse med familieetablering og storbyomlandene får mye av denne flyttingen. Deretter kommer en fase hvor steds- og miljømotiver overtar, men familiemotivene holder seg fortsatt oppe. Når barna flytter ut kommer arbeidsmotivene i større grad tilbake selv om familiemotivene holder seg høyt. Dette begrunnes med behov for å gi og få omsorg. Arbeidsmotivene synker kraftig i de eldste aldersfasene, samtidig som bolig- og steds- og miljømotivene igjen blir sterkere. Nærmere studier av arbeidsmotivene viser at de i ulike flyttestrømmer og i ulike deler av arbeidsmarkedet (etter næring og utdanning) i stor grad følger av størrelsen på strømmene. Ikke uventet skjer det en sterk sentralisering av ungdom mot storbyene i utdanningsfasen. I neste livsfase var det i større grad de mellomstore byregionene som tiltrakk seg flyttere. Mange hadde vært i Oslo i utdanningsfasen. Boligmotivene hopes i de største arbeidsmarkedsregionene, hvor det kan pendles. Spesielt betyr bolig mye for videreflytting ut fra de store byene. En sentral trend de siste årene har vært at en større del av befolkningen aksepterer økt pendlingsvei, blant annet som følge av forbedrete kommunikasjoner og nye teknologiske løsninger. Flytting og langpendling kan derfor sees på som elementer i personenes mobilitetsstrategier. For personer som flytter inn i situasjoner med langpendling viser analysene at familierelaterte motiver er særlig viktige. For de som langpendler mer permanent har imidlertid sted/miljø-motiver størst betydning som bomotiv. 5

6 Et spørsmål som blir belyst er i hvilken grad de regionale sentrene er attraktive som flyttemål, og om slike sentre kan demme opp for sentraliseringen. Forskningen finner at viktigste bomotiv blant de som blir boende i sentrene er knyttet til sted/miljø. Både fysiske og sosiale egenskaper ved nærmiljøet slår ganske sterkt ut. Arbeidsmotivet er imidlertid viktigere i de regionale sentra enn i storbyene. Det viktigste flyttemotivet blant flyttere som har flyttet til en regional senterregion er familieforhold. Men det mest interessante er at det nest viktigste flyttemotivet er sted og miljø, og her skiller regionale senterregioner seg ut, sammen med byregioner. Forekomsten av sted- og miljømotivet ved flytting til regionale senterregioner signaliserer at flyttingen til disse regionene i stor grad er motivert av sted- og miljøfaktorer, særlig i kombinasjon med bolig og familieforhold. På den måten kan en si at regionale sentra framtrer som attraktive steder å flytte til, særlig i familiefasen. 6