Årsrapport 2008 Folkehelseprogrammet/FOLKEHELSE ( )

Transkript

1 Årsrapport 2008 Folkehelseprogrammet/FOLKEHELSE ( ) Året 2008 Programmet hadde en hovedutlysning som dekket hele programmets bredde. Det var noe færre søknader enn tidligere, totalt 31 søknader til behandling, fem av disse ble innstilt til bevilgning, hvorav ett av prosjektene var merket kvinnehelse. Programmet har for første gang hatt et samarbeid med et tilsvarende forskningsprogram under Finlands Akademi. Prosjektene skulle være innenfor programmets temaer, innebære samarbeid mellom finske og norske forskere og ha felles prosjektplan. Den norske delen skulle finansieres fra Norge og den finske fra Finland. Fem prosjekter kom inn og to av disse ble innstilt til bevilgning i Norge. Innenfor temaet psykisk helse har programmet i samarbeid med forskningsprogrammene Psykisk helse og Helse- og omsorgstjenester arrangert en metodekonferanse med internasjonale eksperter på forskningsmetoder på feltet. Programmets mål Overordnet perspektiv for programmet er sosial- og helsepolitiske prioriterte områder som fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse og sosial ulikhet. Programmets overordnede mål, se nedenfor, søkes oppnådd gjennom å fremme forskning av høy kvalitet med fokus på individuelle, sosiale, kulturelle og samfunnsmessige årsaker til helse og hvordan det med grunnlag i dette kan utvikles effektive virkemidler. Hovedmål Det overordnede målet for programmet er å øke kunnskapsgrunnlaget for utvikling og implementering av helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak. Delmål Delmål for programmet er inndelt i to hovedbolker; 1. Vilkår- og virkemiddelforskning Forskning på årsaker og effektive virkemidler innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid foregår på ulike nivå og arenaer. Det er særlig behov for økt forskning på sosiale, kulturelle, strukturelle og samfunnsmessige forhold i relasjon til programmets prioriterte områder. I løpet av programperioden er målet å: Bidra til å bygge opp minst ett sterkt forskningsmiljø innen virkemiddelforskning Etablere et tverrfaglig nettverk av forskere innen virkemiddelforskning Styrke formidlingen av forskning omkring virkemidler i folkehelsearbeidet gjennom årlige konferanser 2. Sosial- og helsepolitiske prioriterte temaområder I forhold til de store folkesykdommene er både fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse og sosial ulikhet høyt prioriterte områder. Innenfor alle disse områdene er det stort behov for forskning for å identifisere årsaker til initiering og opprettholdelse av sunne vaner, samt for studier av virkemidler. For å redusere sosial ulikhet i helse knyttet til kjønn, sosioøkonomisk status og etnisitet, er det et behov for å forstå mekanismene bak og å identifisere effektive tiltak. I løpet av programperioden er målet å:

2 fremme forskning om regelmessig fysisk aktivitet fremme forskning om sunne kostvaner fremme forskning med betydning for primærforebygging, samt tiltaksforskning innen psykisk helse fremme god og langsiktig forskning omkring sosial ulikhet og helse etablere et tverrfaglig nettverk av forskere innen helse- og sosial ulikhetsforskning Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2008: 29,1 mill kroner Forbruk i 2008: 29,1 mill kroner Programmets finansieringskilder i 2008: HOD og KD Antall og type prosjekter i 2008: 5 doktorgradsprosjekter 3 postdoktorprosjekter 25 forskerprosjekter (inkluderer flere rekrutteringsstillinger) Pengespill, tema på tvers av programmene Folkehelse og Psykisk helse: Disponibelt budsjett for temaet i 2008: 3,8 Forbruk i 2008: 3,8 Satsingens finansieringskilde: KKD Antall og type prosjekter i 2008: 3 forskerprosjekter Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer I løpet av programperioden er et av målene å bidra til å bygge opp minst et sterkt forskningsmiljø innen virkemiddelforskning. Det er flere pågående enkeltprosjekter syv prosjekter ved fire forskjellige institusjoner på feltet, men det er ikke bygget opp ett miljø. Innenfor programmets budsjettrammer har det ikke vært midler til å lyse ut større prosjekter over 3-5 år som er den perioden som må til for å gjennomføre intervensjonsprosjekter. Programmet har ikke hatt realistiske budsjettrammer for å nå et slikt mål og programstyret vurderer det slik at programplanen har for ambisiøst mål innenfor budsjettrammen på dette feltet. I utlysningen for 2009 ble det i utlysningsteksten understreket at det innenfor samtlige temaer ville være mulig å inkludere nettverkstiltak. De få prosjektene som hadde dette ble ikke vurdert som kvalitativt gode nok. Et av programmets øvrige delmål er å etablere tverrfaglig nettverk av forskere innen helse- og sosial ulikhetsfeltet. Dette har slik programstyret ser det ikke vært mulig å nå innenfor budsjettrammene. Utlysningene har ikke hatt spesiell fokus på dette, men bortsett fra en utlysning, så har samtlige utlysninger dekket hele bredden av programmet. Når det gjelder de øvrige målene i programmet er måloppnåelsen tilfredsstillende. Pengespill har egne øremerkede midler, innenfor dette temaet har det i programperioden totalt vært to utlysninger og de øremerkede midlene er disponert. Det har kun vært en annen søknad innenfor dette temaet utenom disse to utlysningene, men denne nådde ikke opp kvalitetsmessig i konkurranse med de øvrige prosjektene. 2

3 N sosial ulikhet fysisk aktivitet kosthold psykisk helse rusmiddel tobakk legemidler osteoporose tannhelse abort smittevern alternativ behandling spilleavh. Porteføljen viser at det er en god fordeling av prosjekter på de fire hovedtemaene. Flere av prosjektene er imidlertid innenfor mer enn et tema. Tabellen over er laget med utgangspunkt i hvor prosjektets hovedfokus er var programmets tredje år, det har så langt vært totalt seks utlysninger i programmet, tre for hele bredden av programmet, en avgrenset utlysning for fysisk aktivitet og to utlysninger i samarbeid med program for Psykisk helse innenfor temaet pengespill. Til tross for mange kvinnelige stipendiater og kvinnelige prosjektledere, er kjønnsperspektivet i søknadene til Folkehelseprogrammet litt for lite tydelige. Særlig savnes det i sosial ulikhetsforskningen. Analyser som dreier som om kjønnsperspektivet er det relativt lite av. Det er imidlertid flere rene kvinnehelseprosjekter både blant søknadene og i porteføljen. Nøkkeltall, 2008 Antall prosjekter: Totalt 34 prosjekter, herav 5 nye i 2008 Doktorgradsstipendiater: 18 årsverk, totalt 28 stipendiater (herav 18 kvinner) Postdoktorstipendiater: 2,9 årsverk, totalt 5 stipendiater (herav 1 kvinne) Kommentarer til tallene: Fagfeltet har mange kvinnelige forskere. Dette illustreres gjennom programmets portefølje, av de 28 doktorgradsstipendiater som er finansiert av programmet er det 18 kvinner. Programmet har også mange kvinnelige prosjektledere. Imidlertid er det få postdoktorstipendiater. En relativt stor underskog av stipendiater burde gi flere postdoktorstipendiater på feltet. Ofte har det vært slik at det ikke har vært kvalifiserte søkere til postdoktorstipend når disse har blitt lyst ut av institusjonene, slik at det i flere tilfelle etter søknad har vært gitt anledning til å gjøre om til doktorgradsstipend. 3

4 Resultatindikatorer, 2008 Avlagte doktorgrader: 4* Vitenskapelige artikler med referee: 66 Vitenskapelige artikler uten referee: 2 Annen publisering/kommunikasjon: - Oppslag i massemedia 40 - Allmennrettede formidlingstiltak: 11 - Brukerrettede formidlingstiltak: Andre rapporter og foredrag: Publiserte foredrag fra internasjonale møter: 20 Tabellen nedenfor viser antall søknader og innvilgelsesprosent ved de tre utlysningene som har dekket hele bredden av programmet: År Antall søknader Antall innstilte Innvilg. % av ant søknader Søkt beløp mill kr Innstilt beløp mill kr Innvilg. % av beløp ,7 6, ,5 7,7 16 Kommentarer til tallene: * I tillegg til de fire doktorgradene avlagt av tre kvinner og en mann som er avlagt innenfor finansieringen fra Folkehelseprogrammet, er det også avlagt tre doktorgrader av to kvinner og en mann fra stipendiater som var finansiert under Helse og samfunn, programmet som var forløperen for Folkehelseprogrammet. Finansieringen fra Helse og samfunn av disse tre stipendiatene ble avsluttet i Det er lett å formidle fra folkehelsefeltet. Prosjektene og resultatene er interessante for mange, dermed også for dags- og ukepresse. I tillegg er det gledelig at det er et økende antall vitenskapelige artikler med referee. Søknadstilfanget har vært tilfredsstillende. Antallet søknader har gått noe ned for hvert år, men søkt beløp har holdt seg høyt. Siden målet er å fullfinansiere de prosjektene som innstilles til bevilgning, har et lavere søknadstall ikke ført til høyere innvilgelsesprosent. Viktigste aktiviteter i 2008 Forskningsfaglige: Innenfor programmets begrensede budsjettrammer har programstyret i stedet for å gi støtte til å bygge opp spesielle miljøer prioritert å satse på enkeltprosjekter i miljøer som programstyret ønsker å bidra til å utvikle videre. Hva var nytt og hva ble avsluttet i 2008 I Helse og samfunn forløperen til dette programmet var det mulig å søke om personlige doktorgradsstipend. De aller fleste av disse prosjektene er nå avsluttet, men det gjenstår noen får som av forskjellige grunner har fått utvidet prosjektperiode. 4

5 For første gang ble det gjennomført panelvurdering av vitenskapelig kvalitet i søknadene, tidligere har denne vurderingen vært gjennomført av enkelteksperter. Programstyret var mer fornøyd med panelvurdering av søknadene. Internasjonalt samarbeid I samarbeid med et tilsvarende program, Utmaningar för folkhälsan (SALVE), i Finlands Akademi gjennomførte Folkehelseprogrammet for første gang en utlysning som forutsatte samarbeid og felles prosjektplan fra finske og norske forskningsmiljøer innenfor temaer som var felles for de to programmene. Det kom i alt fem slike søknader, og to av disse ble innstilt til bevilgning fra norsk side. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Programmet arrangerte i april i samarbeid med program for Psykisk helse og program for Helse- og omsorgstjenester en metodekonferanse med tittelen Methods for research on complex mental health services interventions". Psykisk helse er tema i alle de tre programmene og dette var utgangspunktet for å arrangere en felles konferanse. Konferansen hadde totalt 50 deltakere fra stipendiater til professorer fra ulike forskningsmiljøer, i tillegg representanter fra de tre programstyrene og spesielt inviterte medgruppeledere fra de ulike fagfeltene. Fire ledende internasjonale eksperter holdt foredrag, og var ansvarlige for workshops sammen med norske kolleger som brukte norske studier som grunnlag for tematiske diskusjoner og for å belyse utfordringer. Felles for alle presentasjonene og diskusjonene var et fokus på behov for sikring av godkvalitet i datainnsamling, klarhet i problemstilling og oppmerksomhet på potensielle bias og uforutsette modulerende faktorer. I samarbeid med de andre helseprogrammene i Vitenskap finansierer programmet en journalist som har ansvar for formidling fra programmene. Dette har ført til flere nyhetsoppslag både på programmets nettsider og på forskning.no. Driftsrelaterte aktiviteter: Det har vært avholdt tre programstyremøter i løpet av Forskningslederne har vært trukket inn i arbeidet med konferansen og planlegging av korte formidlingsseminarer for forvaltningen. Forskningslederne arbeider med å få til et eget temanummer fra Folkehelseprogrammet i et vitenskapelig tidsskrift. Forskningslederne har hatt en gjennomgang av alle prosjektene som finansieres av programmet og laget en oversikt som deler inn prosjektene på tema etter hovedfokus i prosjektene. Høydepunkter og funn Kortnyhet Programmet har for første gang hatt et samarbeid med et tilsvarende forskningsprogram under Finlands Akademi, Utmaningar för folkhälsan (SALVE), med felles utlysning. Utlysningen forutsatte at prosjektene skulle være innenfor programmets temaer, de skulle være samarbeid mellom finske og norske forskere og det skulle være felles prosjektplan. Den norske delen skulle finansieres fra Norge og den finske fra Finland. Fem prosjekter kom inn og to av disse ble innstilt til bevilgning. Dette er en styrking av internasjonalt samarbeid og er en form for joint programming som nå er svært aktuelt innenfor EU s 7. rammeprogram. Glimt fra forskningen: 1) Smalltalk viktig i rusbehandlingen Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo Samtaleterapi i ulike former er hovedingrediensen på de fleste behandlingsinstitusjoner for rusmisbrukere. Det som foregår utenfor selve terapisituasjonen, ser imidlertid også ut til å være 5

6 svært viktig for effekten av behandlingen. Siden 1980-tallet har profesjonalisering i rus- og psykiatrifeltet vært økende. Det har medført økte krav om kvalitetssikring med påfølgende mer kontorarbeid. Dermed blir det mindre tid til smalltalk og uformelt samvær utenom behandlingssituasjonen. Dagligdagse situasjoner kan ha en sterk sosial og følelsesmessig virkning på rusmisbrukerne. Det viste seg at det for rusmisbrukerne var av betydning at de sammen med ansatte for eksempel tok en røyk eller dro på en biltur, og at dette var med på å gjøre at misbrukerne følte seg som vanlige mennesker. Det uformelle samværet fortjener større oppmerksomhet utover terapifeltet. Denne typen kunnskap kan også bety noe innenfor for eksempel organisasjonskultur i bedrifter. I alle sammenhengene handler det om å bli sett som et alminnelig, verdig menneske. Ovenstående prosjekt var et doktorgradsprosjekt og et av prosjektene i porteføljen overtatt fra programforløperen Helse og samfunn. Imidlertid var rusmiddelbruk et femte hovedtema ved starten av Folkehelseprogrammet, men ble senere et eget forskningsprogram og ble da tatt ut som eget tema fra dette programmet. 2) Skolen kan gjøre slappe barn spreke Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen Mange barn og ungdommer risikerer helseproblemer fordi de er for lite fysisk aktive. En ny studie viser hvordan skolen kan få fart på dem. Den ferske studien viser imidlertid at til rettelegging ute og inne på skolen kan ha en stor effekt på om elevene er fysisk aktive. Jo flere fasiliteter skolen har, slik som fotballbane, hinderløype, akebakke og treningsrom. med apparater, jo større er sjansen for å få elevene til å være fysisk aktive i friminuttene. Samtidig viser studien at elevenes interesse for å være fysisk aktive spilte en stor rolle. Manglende interesse var vanligere blant jenter enn gutter, men uavhengig av sosial ulikhet. Skoler som har satt i verk tiltak hvor lærere eller motiverte elever organiserer aktiviteter i friminuttene og som har skriftlige planer om satsning på fysisk aktivitet, har nemlig mer aktive elever uavhengig av antall fasiliteter og elevenes motivasjon. Ovenstående prosjekt startet også opp i programforløperen Helse og samfunn, men temaet for dette prosjektet, fysisk aktivitet som forebygging av helseproblemer, er ett av de fire hovedtemaene i Folkehelseprogrammet. 6