Årsrapport 2015 Sykefravær, arbeid og

Transkript

1 Årsrapport 2015 Sykefravær, arbeid og helse/sykefravær ( ) Sykefravær, arbeid og helse er inne i siste fase av programperioden. Programmet har bevilget midler til totalt 42 forskerprosjekter, ett kompetanseprosjekt i næringslivet (sammen med HMS i PETROMAKS2) og to postdoktorprosjekter, og har en siste utlysning av midler til ett personlig postdoktorgradsstipend/forskerprosjekt til yngre forsker med frist i 2016 ute nå. Formidling fra forskningen i programmet har vært sentralt i Programstyret har hatt møte med Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget og presentert funn fra programmet. Det har blitt arrangert brukerseminar med formidling av resultater og forskerseminar for forskere med bevilgning fra programmet. Programstyret har også bestilt fire "State of the art"-artikler på sentrale områder i programmet, og disse vil bli publisert i et særnummer av Tidsskrift for velferdsforskning til avslutningskonferansen til programmet i mai Det ble også igangsatt en evaluering av programmet i Komiteen leverte en delrapport til Arbeids- og sosialdepartementet i desember. Endelig evalueringsrapport vil foreligge i februar Delrapporten viser at programmet har klart å tiltrekke seg gode forskningsmiljøer, levert forskning av høy kvalitet og relevans på området sykefravær, frafall og utstøting fra arbeidslivet. Når det gjelder området Arbeidsmiljø og arbeidshelse har evalueringen et mer sammensatt inntrykk. Alle prosjektene er interessante, men vil neppe lede til et bredere kunnskapsgrunnlag for beslutningstakere. Programmets overordnede mål/formål En stor samfunnsutfordring er andelen personer som står utenfor arbeidslivet eller står i fare for å falle ut. Sykefravær og utstøting fra arbeidslivet skyldes flere faktorer, og arbeidslivet som sådan kan påvirke helsen både positivt og negativt. Dette forskningsprogrammet er opptatt av å få mer kunnskap om hvordan helsen, arbeidslivet og trygdeordningene samvirker. Det overordnede målet for programmet er å skape forutsetninger for godt arbeidsmiljø og -helse og høy arbeidsmarkedsdeltakelse ved å framskaffe forskningsbasert kunnskap om: sykefravær, uførhet, frafall og utstøting fra arbeidslivet samspillet mellom arbeid, arbeidsmiljø og-helse effektive virkemidler for å forebygge og redusere sykefravær, uførhet og arbeidsrelatert sykdom og fremme godt arbeidsmiljø og-helse. Disse målene søkes oppnådd gjennom å stimulere til forskning av høy kvalitet. Programmet skal også bidra til å styrke forutsetningene for kunnskapsbasert undervisning. Dette er et handlingsrettet program som favner vidt. Programmet skal utvikle kunnskap av høy kvalitet og relevans, og både offentlige myndigheter, partene i arbeidslivet, arbeidsgivere og interesseorganisasjoner vil være viktige interessenter og brukere av forskningens resultater.

2 Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2015: kr Forbruk i 2015: kr Programmets finansieringskilder i 2015: Arbeids og sosialdepartementet og post 53 Antall og type prosjekter i 2015, herav nye: 32 forskerprosjekter, 2 personlig stipendprosjekter, 2 utenlandsstipend prosjekter. Programstyret har bevilget de meste av midlene, men det gjenstår 3,3 mill. kroner til en siste utlysning av postdoktorstipend/- forskerprosjekt til en yngre forsker. Utlysningen har frist i februar Programmet har overføringer som skyldes forsinkelser i oppstart i prosjektene og permisjoner underveis samt endringer i innretning av programmet i 2011, som resulterte i en utsettelse av utlysninger. Overordnet vurdering av måloppnåelse, resultater og utfordringer Programmet har til nå bevilget midler til totalt 42 forskerprosjekter, ett kompetanseprosjekt i næringslivet, to postdoktorprosjekter og ett forprosjekt i tillegg til utenlandsstipend og arrangementsstøtte. Flere av prosjektene fra første del av programperioden er avsluttet, og formidling av resultater fra prosjektene i programmet har vært viktig i Det ble i 2015 igangsatt en evaluering av programmet. Evalueringskomiteen leverte en delrapport i desember 2015 til Arbeids- og sosialdepartementet. Den endelige rapporten vil foreligge i februar Evaluering viser at programmet har bidratt til at Norge har utviklet solide forskningsmiljøer med god kompetanse på sykefravær, frafall og utstøting fra arbeidslivet. Evalueringen av programmet viser at programmet har klart å tiltrekke seg gode forskningsmiljøer, levert forskning av høy kvalitet og relevans, og bidratt til at feltet er forskningsmessig svært godt belyst: Visionerne for hovedområdet Sykefravær, frafall og utstøting er særdeles godt og bredt dækket, og projekterne holder gennemgående høj forskningsmæssig kvalitet og har frembragt meget ny viden af stor samfundsmæssig relevans. Det må konkluderes, at Norge er blevet et af de lande i verden, hvor dette område er bedst forskningsmæssigt belyst. Flere af projekterne bør kunne udgøre grundlaget for beslutninger og reformarbejde på området. Når det gjelder området Arbeidsmiljø og arbeidshelse har evalueringen et mer sammensatt inntrykk: Projektporteføljen i området Arbeidsmiljø og arbeidshelse danner ikke et billede af et sammenholdt program. Projekterne handler om yderst forskellige problemområder og anvender alt fra enkle spørgeskemaer til avanceret laboratorieanalyser. Set projekt for projekt, er der mange, som holder høj forskningskvalitet inden for sit specifikke felt, men det modsatte er der også eksempel på. Alle er interessante, men vil næppe lede til et bredere videngrundlag for norske beslutningstagere. Programmet vurderes til å nå sine hovedmål og delmål i tilstrekkelig grad, men ikke alle tema i programplanen er dekket. Dette gjelder spesielt området arbeidsmiljø og arbeidshelse. Programmet har mange gode prosjekter i porteføljen, men fortsatt er det en utfordring å få gode søknader om flerfaglig intervensjonsforskning. Den vitenskapelige produksjonen er stor og mange av prosjektene er avsluttet eller er i sluttfasen hvor det foreligger resultater. Det er høy forskningsaktivitet i programmet. Resultatene fra forskningen har betydning for det offentlige ordskiftet og i politikkutforming, og forskningen når ut til aktuelle brukere. Forskerne rapporterer om publisering av artikler som er gjennomført, men som også er planlagt. For rapporteringen er det en utfordring at mange vitenskapelige publikasjoner fra prosjektene 2

3 kommer ett til to år etter endt prosjektperiode. I tillegg til vitenskapelige publiseringer er det mye som formidles populærvitenskapelig og som også får medieoppslag. Flere av forskerne i prosjektene bidrar også i formidlingsaktiviteter rettet særskilt mot finansierende departement og andre brukergrupper. I tillegg til formidlingsaktiviteter i programstyrets regi er det en rekke arrangementet i regi av prosjektene i forbindelse med bokutgivelser, avslutning av prosjekter mm. Et av målene til programmet er å tilstrebe en tverr- og flerfaglighet i prosjektporteføljen, og spesielt prosjekter som kombinerer samfunnsvitenskapelige fag og helsefag. Det er også etterspurt prosjekter som kombinerer kvalitative og kvantitative metoder. En stor andel av prosjektene i porteføljen kan defineres som flerfaglige. En utfordring med tverr/flerfaglige prosjekter som kombinerer disipliner fra helse og samfunnsvitenskap er ulike tradisjon for publisering som kan gi utfordringer med å publisere i fagdisiplinære tidsskrifter, som flere av forskerne legger opp til. I mange av prosjektene blir kjønnsforskjeller tatt opp for å forklare sykefravær, arbeid og helse. Noen prosjekter har et mer uttalt kjønnsperspektiv enn andre, og flere av prosjektene omhandler kvinner og sykefravær. Nøkkeltall Antall 2014 Antall 2015 Totalt K M Totalt K M Prosjektledere personer Dr. gradsstipendiater årsverk 8,7 4,2 4,5 10,3 6,9 3,4 Dr. gradsstipendiater - personer Postdoktorstipendiater - årsverk 9,1 7,1 2 8,7 5,7 3 Postdoktorstipendiater - personer Resultatindikatorer Antall 2014 Antall 2015 Vitenskapelig publisering: Publisert artikkel i periodika og serier Publisert artikkel i antologi 5 2 Publiserte monografier Formidling, samfunnspåvirkning: Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debatt-bøker/ artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc.) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV mm.) Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete 1 1 metoder/teknologi Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete 1 1 metoder/modeller/ teknologi Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/ forretningsområder To ukjent kjønn 2 Fire ukjent kjønn 3

4 Viktigste aktiviteter Forskningsfaglige Programmet er inne i siste fase, og de disponible midlene er hovedsakelig bevilget. I 2015 har prosjektoppfølging og formidling stått sentralt. Programmet har totalt 4 prosjekter som ble avsluttet i Arrangementer som fikk støtte av programmet i International conference on ultrasound for diving research, NTNU Creating Sustainable Work Environments, Høgskolen i Lillehammer. Evaluering av Sykefravær, arbeid og helse Divisjonsstyret for samfunn og helse besluttet i desember 2014 at det skulle gjennomføres en evaluering av programmet i Evalueringen vil være en del av kunnskapsgrunnlaget som Forskningsrådet vil legge til grunn i arbeidet med å bestemme den videre innretningen på området sykefravær, arbeid og helse. Evalueringen vil også bidra til læring for Forskningsrådet og ASD som finansierer programmet. Evalueringskomiteen leverte en delrapport til Arbeids- og sosialdepartement i desember Den endelige rapporten fra komiteen vil foreligge i februar Internasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid og internasjonalisering er en viktig dimensjon når programstyret har vurdert hvilke prosjekter som skal innvilges. Forskerprosjektene i programmet har alle internasjonalt samarbeid, men omfanget av samarbeidet varierer en god del. Det er også stor variasjon mellom prosjektene når det gjelder internasjonal publisering. Erfaringene er at det internasjonale forskningssamarbeidet kan bli mer forpliktende og at de internasjonale samarbeidspartnerne kan spille en mer aktiv og utøvende rolle i prosjektene fremover, men det er viktig å påpeke at dette varierer veldig i prosjektene. Programmet har en løpende utlysning på utenlands- og gjesteforskerstipend. Sykefravær deltok i en fellesutlysning av reisestøtte til Canadien Research of Health Institute Summer Program in Aging. Det kom ikke inn noen søknader fra programmets forskere til denne utlysningen. Men det kom søkere til denne utlysningen fra andre programmer i Forskningsrådet, som fikk bevilgning. Programmet har bidratt med samfinsiering i en Fast tract prosjekt i JPI- MYBL- More Years, Better Lives - The Potential and Challenges of Demographic Change. Kommunikasjons- og formidlingstiltak Programstyret har hatt ett møte med Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget og presentert funn fra programmet. Det har blitt arrangert brukerseminar med formidling av resultater og seminar for forskere med bevilgning fra programmet. Programstyret har også bestilt fire "State of the art"-artikler på sentrale områder i programmet: 1. Kvinner og sykefravær forfatter Arne Mastekaasa 2. De helserelaterte trygdeordningene forfatter Astrid Grasdal 3. Sykemeldende behandler forfatter Silje Mæland 4. Arbeidsplassen og sykefravær forfatter Stein Knardahl m.fl./stami Artiklene vil bli publisert i et særnummer av Tidsskrift for velferdsforskning til avslutningskonferansen til programmet i mai Formidling av forskningsresultater og informasjon om andre aktiviteter i regi av programmet foregår kontinuerlig på programmets nettside. Det er også laget nyhetssaker med prosjekter på avsluttede 4

5 prosjekter for formidling av resultater fra prosjektene. Disse er forsøkt solgt inn til ulike mediekanaler. Alle prosjekter skal opprette egne hjemmesider hvor det skal finnes tilgjengelig oppdatert informasjon om prosjektene. Avsluttede prosjekter har også blitt bedt om å lage faktaark fra prosjektene. Dette for å gjøre resultatene fra prosjektene med tilgjengelig. Faktaarkene blir lagt ut på programmets nettside. Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner Programmet har ingen egne tiltak for å øke den kvinnelige rekrutteringen, men programstyret har forsøkt å etterstrebe en kjønnsbalanse i prosjekter ved tildeling. Det er en god kjønnsbalanse blant prosjektlederne i programmet. Driftsrelaterte aktiviteter Programmet har i 2015 hatt: Fire programstyremøter Møte med Arbeids- og sosialkomiteen i januar Brukerseminar i mars Forskerseminar i oktober Programmet hadde ikke søknadsbehandling i 2015,bortsett fra løpende behandling av søknader til arrangementsstøtte og utenlandsstipend. Forskingseksempler smakebiter Forskerprosjekt: Fremmende og hemmende faktorer og effekt av intervensjon for tilbakegang til arbeid hos pasienter sykemeldt for nakke- og ryggsmerter prosjektleder Erik Bautz-Holter, Oslo universitetssykehus Sykemeldte pasienter mellom 18 og 60 år henvist til nakke og rygg poliklinikkene ved St Olavs hospital i Trondheim og Oslo universitetssykehus som samtykket til deltakelse, ble randomisert til vanlig tverrfaglig behandling eller en arbeidsrettet intervensjon. - Over 70 % var tilbake i arbeid etter ett år uten at arbeidsrettet intervensjon bidro til at flere kom tilbake, eller at de var sykemeldt i kortere tid. - Kvantitative krav i arbeidet og «fear avoidance beliefs» var faktorer som hindret tilbakegang til arbeid. For mer informasjon, se lenke: Forskerprosjekt: Absenteeism - Disability, Norms and Interventions, prosjektleder Ole Røgeberg, Frischsenteret Større livshendelser som ektefelles død, separasjon og graviditet kan være en påkjenning både fysisk og psykisk, og det er ikke unaturlig at dette slår ut i sykefravær. Men det er mindre grunn til å tro at slike hendelser skal være mer traumatiske eller vanskelige nå enn før. Fraværet i tilknytning til slike hendelser kan derfor gi en indikasjon på hvordan normer og holdninger til fravær har endret seg hos pasienter, leger og arbeidsplasser. Sykefraværet til alle arbeidstakere som i årene opplevde slike livshendelser ble analysert. For hvert år målte de fraværet i et mindre tidsrom rundt hendelsen for de som f.eks. mistet en ektefelle. Deretter sammenlignet de dette med fraværet innenfor samme tidsrom for personer med samme kjønn, alder, skolegang og inntektsnivå i det samme året. Ved å gjøre dette for hvert enkelt år i perioden, ble det tydelig at ekstrafraværet knyttet til livshendelser økte kraftig utover 1990 tallet og - for graviditet - utover 2000-tallet. Sterkest var effektene for gravide: Mens det var 15,4 prosentpoeng flere med sykefravær blant gravide enn blant sammenliknbare ikkegravide i 1993, var forskjellen mellom gravide og ikke-gravide økt til 24,8 prosentpoeng i For mer informasjon, se lenke 5

6 REtirement DEcision PROcesses and their antecedents and outcomes (REDEPRO), prosjektleder Trude Furunes, Universitetet I Stavanger - Det å oppleve arbeidet som viktig har betydning for å utsette pensjonering. - Eldre med dårlig helse og lav utdanning går av med pensjon tidligere enn de ønsket, mens de i manuelle yrker oftere går av tidligere enn det de hadde bestemt seg for. - Ektefeller koordinerer i stor grad sin pensjonering. i stor grad - Pensjonering virker umiddelbart bra på helsa for noen, mens fortsatt yrkesaktivitet virker bra for andre. - Forskerne finner i liten grad kjønnsforskjeller i beslutningsprosessen rundt pensjonering og forløpere og konsekvenser av pensjonering. For mer informasjon, se lenke 6