Årsrapport 2013 Psykisk helse
|
|
- Jonas Samuelsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Årsrapport 2013 Psykisk helse Året 2013 Som en oppfølging av Meld. St. 30 ( ) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika doping, fikk Program for psykisk helse og Program for rusmiddelforskning fra 2013 ett felles programstyre. Hensikten var å se forskning på rus og psykisk helse i sammenheng, samt oppnå bedre utnyttelse av ressurser. Programstyret er satt sammen av medlemmer fra de avgåtte programstyrene og noen nye. I sammensetningen er det lagt vekt på å dekke programmenes faglige bredde, en geografisk spredning og en andel utenlandske representanter. Prosjektene som ble innvilget etter utlysningen våren 2013 er kommet godt i gang. Det ble innvilget prosjekter for 30 millioner kroner, totalt 6 av 75 prosjekter ble innvilget som er en innvilgelsesandel på 8 %. I tillegg fikk 2 av søknadene til Psykisk helse finansiering fra satsingen Kvinners helse. For å stimulere til psykisk helseforskning i de forskjellige helseregionene, ble den årlige forskningskonferansen i 2013 for første gang arrangert i Bergen / Solstrand. Konferansen bygger i hovedsak på samme konsept som den mangeårige Øyer-konferansen, men er inne i en revitaliseringsfase. Konferansen satte fokus på at det lønner seg å behandle psykiske lidelser og at det trengs en storsatsing på psykisk helse i Europa, både i helsevesenet og i forskningen. Pris for beste artikkel ble for første gang delt ut, og den skal gis som en anerkjennelse for publisering av et vitenskapelig arbeid om psykisk helse. Det kom inn 18 forslag til prisvinnere. Formidlingskonferansen "Forskning nytter" ble arrangert i mars 2013 sammen med Rådet for psykisk helse. Konferansen har vært arrangert annethvert år og har satt forskning om psykisk helse på dagsorden og formidlet forskningsresultater fra psykisk helse feltet til allmennheten, forvaltningen og politikere. Erna Solberg slo fast at psykiske lidelser er vår største folkesykdom, og flere andre trakk også frem at vi må ha større åpenhet om psykiske lidelser og mer forskning, blant annet Kjell Magne Bondevik og Jonas Gahr Støre. Programstyret har jobbet for å få en merverdi av sammenslåingen til ett programstyre, og planla felles forskerkonferanse for rus og psykisk helse som ble arrangert i februar 2014 og delte ut felles pris for beste artikkel i Det ble også planlagt bli en felles satsning for å øke antall søknader til Horizon 2020, og en oppfølging av arbeidet med å få i gang samarbeidsprosjekter med National Institutes of Health (NIH) i USA. Programmet har fått 5 millioner kroner fra BILAT, slik at totalt 3 prosjekter har fått garanti om samfinansiering. Programmets overordnede mål/formål Det overordnede målet for programmet er å bidra til utvikling av relevant kunnskap om årsaksforhold, forebygging og behandling med sikte på å fremme psykisk helse. Programmet skal: Igangsette prosjekter av høy kvalitet på alle satsingsområdene Øke andelen prosjekter med aktive internasjonale samarbeidspartnere Øke antall postdoktorstillinger Igangsette et høy-risiko prosjekt i løpet av perioden Bidra til at økt andel av prosjekter publiserer i de beste journaler innen sitt fagfelt
2 Bidra til at forskningsbasert kunnskap overføres til praktisk klinisk virksomhet De spesifikke satsingsområdene er: Forskning om barn og unges psykiske helse Forskning om transkulturelle faktorer og psykisk helse Behandlingsforskning Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2013: 42,6 millioner kroner Forbruk i 2013: 35,4 millioner kroner Programmets finansieringskilder i 2013: 35,7 millioner kroner fra Helse- og omsorgsdepartementet, 1,0 million fra Kunnskapsdepartementet Antall og type prosjekter i 2013: 35 forskerprosjekter, 1 postdoktorprosjekt og 5 arrangementsstøtte. I tillegg 4 forskerprosjekter under satsingen Barn som pårørende Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Det ligger nå godt til rette for forskning om psykisk helse i Norge. Det finnes gode forskningsmiljøer, gode helseregister/andre storskala datainnsamlinger, ny teknologi til å kartlegge gener, samt nye metoder for hjerneavbildning. I tillegg er det stort samfunnsmessig og politisk fokus på temaet. Etter programstyrets vurdering er det gode forskningsmiljøer innenfor psykisk helsefeltet som har store muligheter for å kunne bidra med økt kunnskap om virkningsmekanismer, miljøpåvirkning og utvikling av nye behandlingsmetoder, dersom de gis tilstrekkelig med forskningsmidler. Programstyret mener videre at det er viktig å legge til rette for internasjonalt og nasjonalt samarbeid, både for at norske forskningsmiljøer kan gi sitt bidrag internasjonalt og for at de kan ta hjem igjen midlene som Norge betaler til EU. Programstyret ønsker derfor å lage en belønningsordning for de som søker forskningsmidler i Horizon Prosjektene som fikk innvilget garanti om samfinansiering fra programmet dersom de fikk innvilget støtte fra NIH, har alle fått forlengelse pga lange prosesser i NIH og ekstra forsinkelse som en følge av de økonomiske problemene i USA. Programmet har fått 5 millioner kroner fra BILAT (Bilateralt forskningssamarbeid), slik at totalt 3 prosjekter har fått garanti om samfinansiering. Det er en utfordring å vurdere garantienes lengde opp mot evnt muligheter for en ny utlysning. Det har vært en økning i antall publiserte artikler i periodika og serier, fra 45 artikler i 2012 til 81 artikler i Dette er en gledelig økning, selv om det sikkert også kan være utrykk for naturlige årsvariasjoner eller mangler / feil i statistikken. Prosjektporteføljen for 2013 er analysert med Health Research Classification System Health Research Classification System (HRCS) er et verktøy for å analysere forskningsinnsats på helsefeltet, gjennom å generere innholdsmessige profiler av forskningsporteføljer med hensyn til relevans for helse og sykdom, og type forskning ( Alle prosjektene klassifiseres i to dimensjoner: forskningsaktivitet og helsekategori. Prosjekter med forbruk i 2013 har blitt kategorisert, med unntak av eventuelle bevilgninger til nettverk, sentre, arrangementsstøtte og administrative prosjekter. 29 forskningsprosjekter er inkludert i analysen for PSYKISK HELSE, med et samlet forbruk på NOK 29 mill. kroner i
3 Finansierte prosjekter fordelt på forskningsaktivitet Programstyret har jobbet for å få en merverdi av sammenslåingen til ett programstyre. Det ble derfor planlagt felles forskningskonferanse i februar 2014, delt ut felles forskningspris for beste artikkel i 2013 samt gjennomført felles tiltak for økt internasjonalt samarbeid. 3
4 Nøkkeltall, 2013 Antall prosjekter: Totalt 45 prosjekter, hvorav 6 nye prosjekter fra I tillegg ble det innvilget 2 nye prosjekter fra satsningen Kvinners helse. Dr.gradsstipendiater: 10,2 årsverk kvinnelige stipendiater og 2,4 årsverk mannlige stipendiater. Det ble avlagt 7 doktorgrader (5 kvinner og 2 menn). Postdoktorstipendiater: 5,6 årsverk for kvinneliges stipendiater og 2,9 årsverk for mannlige stipendiater Prosjektledere: 19 kvinnelige prosjektledere og 26 mannlige prosjektledere, totalt 45 prosjekter. Innenfor satsingen Barn som pårørende er det 4 prosjekter, 3 kvinnelige prosjektledere og 1 mannlig prosjektleder Resultatindikatorer, 2013 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 81 Publisert artikkel i antologi 14 Publiserte monografier 1 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 84 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 29 Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper 102 Kommentarer: I 2012 var det 45 publiserte artikler i periodika og serier, mens det i 2013 var 81, som er en kraftig fremgang. Internasjonalt samarbeid 2013 Programstyret har stort fokus på internasjonalt samarbeid og har følgende tiltak: Vektlegger prosjekter med internasjonalt samarbeid i søknadsbehandlingen Løpende utlysning av utenlandsstipend høy innvilgelsesprosent Arrangementsstøtte vektlegger internasjonalt arbeid i vurdering av søknadene Årlig forskerkonferanse o minst en internasjonal toppforsker professor Hans-Ulrich Wittchen i 2013 o foredrag om muligheter i EU Følge opp utlysningen i 2012 om samarbeidsprosjekter med NIH i USA Planlegger belønning for innsendt søknad til Horizon Viktigste aktiviteter i 2013 Forskningsfaglige: Prosjektene fordeler seg forholdsvis likt mellom 2 av satsingsområdene i programplanen, mens tema forskning om transkulturelle forhold har et noe mindre antall prosjekter. Dette er naturlig fordi feltet har vært fokusert over kortere tid enn de andre tema i programplanen. Norge har svakere forskningstradisjoner og forskningsmiljøer på dette feltet, enn f eks naboland som 4
5 Sverige og Danmark. Programstyret vil ved en passende anledning diskutere nærmere hvordan denne forskningen kan stimuleres f eks ved å be alle søkere til programmet inkludere transkulturelle aspekter i prosjekter dersom det er naturlig. Prosjektene som fikk finansiering etter utlysningen om barn som pårørende, er kommet godt i gang, men det er for tidlig å forvente resultater. Det ble utlyst forskningsmidler for 30 millioner kroner med frist Det ble behandlet 75 prosjekter, hvorav 6 prosjekter fikk finansiering dvs 8 %, men alle prosjektene fikk innvilget redusert beløp (6,2 % tildelt av totalt søkt beløp). Dette tyder på en meget høy terskel for å få midler til psykisk helseforskning i Norge. I tillegg var det mange søknader med topp karakterer som ikke fikk finansiering. Dette tyder på et stort, kompetent forskningsmiljø i Norge innenfor psykisk helsefeltet. Ett av prosjektene var innenfor tema 22 juli-forskning. I tillegg ble det innvilget 2 prosjekter fra satsingen Kvinners helse. Det ble innvilget 3 søknader om arrangementsstøtte, dvs at samtlige søknader som tilfredsstilte utlysningskravene ble innvilget. For å stimulere til psykisk helseforskning i de forskjellige helseregioner, ble den årlige forskerkonferansen i 2013 for første gang arrangert i Bergen/Solstrand. Konferansen bygger i hovedsak på samme konsept som den mangeårige Øyer-konferansen, men er inne i en revitaliseringsfase. Konferansen satte fokus på at det lønner seg å behandle psykiske lidelser og at det trengs en storsatsing på psykisk helse i Europa, både innen helsevesenet og forskning. Pris for beste artikkel ble for første gang delt ut, og den skal gis som en anerkjennelse for et vitenskapelig arbeid innenfor forskning om psykisk helse. Det kom inn 18 forslag til prisvinnere. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: - Psykisk helse programmets nettside:. dsidemal&cid= Publisert 11 nettnyheter på programmets hjemmeside - Publisert 9 nettnyheter på forskning.no - Formidlingskonferanse Forskning nytter 6. mars sammen med Rådet for psykisk helse Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner: Ingen spesielle tiltak. Det er en høy andel kvinner blant stipendiater og postdoktorer. Driftsrelaterte aktiviteter: - Nytt felles programstyre for Rusmiddelprogrammet og Psykisk helse - 3 programstyremøter - Løpende utlysning av arrangementsstøtte og utenlandsopphold Habilitet i søknadsbehandlingen - 75 søknader ble behandlet - Programstyret foretok en relevansvurdering av søknadene som hadde fått panelvurdering 5, 6 eller 7, til sammen 36 søknader - 7 av disse søknadene hadde registrert minst ett inhabilt programstyremedlem og for en av søknadene var det to inhabile medlemmer i programstyret - Det var totalt 5 medlemmer som var inhabile. Søknadsbehandlingen blir ledet av Marianne Kastrup. Ole Andreassen deltok ikke i denne delen fordi det var søknad fra hans forskergruppe og han var i tillegg inhabilitet for flere prosjekter. Inhabile medlemmer i 5
6 programstyret, deltok ikke i behandlingen av prosjektene de var inhabile for eller de prosjektene som stod i direkte konkurranse med prosjektet de var inhabile for - På grunn av lite ledige midler, valgte programstyret å redusere støttebeløpet til den enkelte søknad, for å kunne finansiere 6 nye prosjekter Høydepunkter, resultater og funn Barn møter egen angst i ny behandling Angst er den vanligste psykiske lidelsen blant barn. Et nytt behandlingsopplegg hvor barn gradvis eksponeres for det de er redde for, viser gode resultater. Mestringskatten er navnet på behandlingstilbudet til barn og unge med angst. Opplegget benytter kognitiv atferdsterapi, hvor barnet blant annet lærer å kjenne egen angst bedre, avspenningsøvelser, endre negative selvvurderinger, samt trene på situasjoner det engster seg for. Mestringskatten er en norsk versjon av behandlingsprogrammet Coping Cat, opprinnelig utviklet av den amerikanske psykologen Philip C. Kendell. Internasjonale studier viser at Mestringskatten har god effekt på om lag 60 prosent av barna. De siste fem årene har norske forskere prøvd ut behandlingsformen ved fem barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) i østlandsområdet. I alt 165 barn mellom 7 og 13 år er behandlet. idemal&cid= &lang=no Forskning må tas i bruk Psykisk helse er vår største folkehelseutfordring, fastslo Høyre-leder Erna Solberg på konferansen Forskning nytter. Vi må lære av forskning og begynne å gjøre det vi vet virker, oppfordret hun. Det har skjedd mye positivt på psykisk helse-området de senere årene, og særlig i årene med Opptrappingsplanen for psykisk helse. Men det skyldes først og fremst at vi hadde et veldig dårlig utgangspunkt, og det er fortsatt mye ugjort på dette området, sa Solberg. Solberg viste til at det har blitt snakket mye om folkehelse de siste månedene. Men den største og viktigste utfordringen har blitt oversett, mener hun. Det er ikke overvekten eller det at vi ikke løper nok som er vår største folkesykdom det er psykiske lidelser, påpekte hun. idemal&cid= &lang=no Lønner seg å behandle psykiske lidelser Det koster langt mer for samfunnet å unnlate å behandle personer med psykiske lidelser enn å gi dem den hjelpen de trenger, sier psykologiprofessor Hans-Ulrich Wittchen. Wittchen understreker at psykiske lidelser er langt vanligere enn de fleste tror. I en studie med 30 europeiske land som ble gjennomført i 2010, hadde hele 165 av 510 millioner hatt en psykisk lidelse det siste året. Det vil si en av tre europeere. Han mener psykisk sykdom vil være den aller største utfordringen for det europeiske samfunnet i de kommende tiårene, blant annet når det gjelder diagnostisering og behandling. Den positive nyheten er at det ifølge Wittchen ikke vil koste så mye som mange kanskje tror. For de fleste sykdommer er de direkte kostnadene som regel rundt 20 prosent og de indirekte rundt 80. Men for psykisk sykdom er det helt motsatt, ifølge forskeren. Direkte kostnader er utgifter knyttet til ulike behandlings- og omsorgstiltak, mens indirekte kostnader er samfunnets tap som følge av for eksempel yrkesmessig uførhet og sykefravær. Det er mer enn nok helseøkonomiske bevis på at det å ta i bruk de relativt billige behandlingene som finnes, vil ha en enorm effekt på de indirekte kostnadene, sier Wittchen. idemal&cid= &lang=no Forskningspris til artikkel om psykosebehandling Wenche ten Velden Hegelstad og forskningsprosjektet Tidlig oppdagelse og behandling ved psykoser (TIPS) er tildelt Forskningsrådets program for psykisk helses pris for beste artikkel innen forskning på psykisk helse. Prosjektet har blant annet vist at pasienter som oppdages tidlig og raskt får behandling for psykoser, har dobbelt så stor sjanse for å bli helt frisk innen ti år. Det er en stor glede og ære å motta denne prisen. Jeg mottar den på vegne av en gruppe veldig dediserte og hardt arbeidende forskere som holder til både i Stavanger, Oslo og Danmark, sier Wenche ten Velden Hegelstad. Hun er psykologspesialist ved Stavanger universitetssykehus og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen. Hun er også førsteforfatter på den prisvinnende artikkelen som ble publisert i American Journal of Psychiatry i april Artikkelen ble presentert på forsiden og omtalt i tidsskriftets leder, og den har fått stor internasjonal oppmerksomhet. idemal&cid= &lang=no 6
Årsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )
Årsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK (2010-2015) Året 2012 Programmet gjennomførte i 2012 sin andre utlysning og bevilget midler til fem nye forskerprosjekter. Samtlige nye prosjekter omhandler
DetaljerÅrsrapport 2013 Helse- og omsorgstjenester/helseomsorg ( )
Årsrapport 2013 Helse- og omsorgstjenester/helseomsorg (2011-2013) Året 2013 Programmet hadde 13. februar utlysning av 60 millioner kroner som tematisk dekket hele programplanen. Til sammen ble 66 søknader
DetaljerÅrsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )
Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 20012) Året 2008 Programplanen ble godkjent av divisjonsstyret for Vitenskap i juni 2008. Programmet har gitt en bevilgning til Nasjonalt
DetaljerÅrsrapport 2013 Program for klinisk forskning/klinisk ( )
Årsrapport 2013 Program for klinisk forskning/klinisk (2011-2015) Året 2013 Programmet har hatt én utlysning i 2013. 66 søknader ble behandlet hvorav 11 ble innvilget. Ett av disse prosjektene ble bevilget
DetaljerÅrsrapport 2011 Folkehelseprogrammet ( )
Årsrapport 2011 Folkehelseprogrammet (2011-2015) Året 2011 Programmet er en videreføring av Folkehelseprogrammet fra 2006-2010. Sammenlignet med det foregående programmet er programplanen dreiet mer mot
DetaljerÅrsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)
Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte
DetaljerÅrsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp ( )
Årsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp (2012-2017) Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) er en institusjonsstrategisk satsing rettet mot statlige høgskoler og private høgskoler med institusjonsakkreditering.
DetaljerÅrsrapport 2012 Praksisrettet utdanningsforskning (PRAKUT)
Årsrapport 2012 Praksisrettet utdanningsforskning (PRAKUT) Året 2012 I 2012 har programmet Praksisrettet utdanningsforskning PRAKUT) tildelt de resterende forskningsmidlene i programmet. Utlysningene i
DetaljerBeskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover
Programrapport 2016 Programnavn/akronym FORSKSKOLE Programmets overordnede mål og formål Satsingen Nasjonale forskerskoler skal bidra til å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen i Norge gjennom nasjonalt
DetaljerÅrsrapport 2012 Program for folkehelse/folkehelse ( )
Årsrapport 2012 Program for folkehelse/folkehelse (2011-2015) Året 2012 Sammenlignet med det foregående programmet er programplanen dreiet mer mot sosial ulikhet i helse i overensstemmelse med målene for
DetaljerÅrsrapport 2013 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )
Årsrapport 2013 Program for stamcelleforskning/stamceller (2013-2017) Året 2013 Program for stamcelleforskning gikk dette året inn i en ny femårig programperiode, og et nytt programstyre tiltrådte fra
DetaljerÅrsrapport 2012 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )
Årsrapport 2012 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008-2012) Året 2012 Programmet skal fra 2013 videreføres i en ny femårsperiode, og 2012 har vært preget av forberedelser til dette. En programplankomité
DetaljerÅrsrapport 2014 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )
Årsrapport 2014 Transportsikkerhet TRANSIKK (2010-2015) Året 2014 TRANSIKK bevilget til sammen 16 mill. kroner til fire nye prosjekter i 2014. Programmet har nå gjennomført sin siste ordinære utlysning.
DetaljerÅrsrapport 2013 Miljøpåvirkning og helse/milpaahel ( )
Årsrapport 2013 Miljøpåvirkning og helse/milpaahel (2011-2015) Året 2013 Fem nye prosjekter startet opp i 2013 og åtte prosjekter ble avsluttet. Tradisjonen med å arrangere et årlig forskerseminar ble
DetaljerÅrsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika ( )
Årsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika (2008-2017) Året 2012 I alt 23 FoU prosjekter har hatt støtte over programmet i 2012. Ingen nye prosjekter har startet opp i 2012, ettersom utlysningen
DetaljerÅrsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE ( )
Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE (2006-2010) Året 2007 Programmet har hatt svært få søknader og prosjekter knyttet til et av programmets prioriterte temaer fysisk aktivitet og hadde derfor
DetaljerÅrsrapport 2009 Folkehelse
Årsrapport 2009 Folkehelse Året 2009 2009 har vært i formidlingens tegn for Folkehelseprogrammet. Det har vært arrangert to miniseminarer særlig rettet mot departementer og direktorater med temaene Sosial
DetaljerÅrsrapport 2014 Sykefravær, arbeid og helse SYKEFRAVÆR (2007-2016)
Årsrapport 2014 Sykefravær, arbeid og helse SYKEFRAVÆR (2007-2016) Året 2014 Programmet har til nå bevilget midler til totalt 42 forskerprosjekter, ett kompetanseprosjekt i næringslivet, to postdoktorprosjekter
DetaljerÅrsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT ( )
Årsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT (2015-2024) Transport 2025 hadde i 2015 sitt første virkeår og har dermed foreløpig ikke resultater å vise til. Det er allerede igangsatt prosjekter fra tre utlysninger.
DetaljerÅrsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010)
Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Året 2008 Programmet har hatt en utlysning i 2008. Denne dekket hele programmets bredde. Av 16 søknader til behandling, ble 3 søknader innstilt
DetaljerÅrsrapport 2014 Demokrati, styring og regionalitet/demosreg ( )
Årsrapport 2014 Demokrati, styring og regionalitet/demosreg (2005-2014) Året 2014 Året 2014 har vært det siste året for programmet DEMOSREG. Det har vært 14 aktive forskerprosjekter under programmet i
DetaljerÅrsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) ( )
Årsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) (2011-16) Året 2014 Programstyrets viktigste oppgave i 2014 har vært å følge opp de to sentrene for offentlig økonomi og de tre enkeltstående forskerprosjektene
DetaljerÅrsrapport 2012 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/gassmaks ( )
Årsrapport 2012 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/gassmaks (2007-2016) Året 2012 Året 2012 er programmets femte fulle driftsår. Programmets økonomi har vært den samme som for de fire siste årene med et
DetaljerÅrsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk ( )
Årsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk (2010-2015) TRANSIKK hadde sitt siste virkeår i 2015. Programmet hadde da ekstra fokus på formidling av resultater til de viktigste målgruppene;
DetaljerÅrsrapport 2014 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA ( )
Årsrapport 2014 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015) Året 2014 Aktiviteten i programmet er preget av at det meste av midlene er fordelt og at de sist innvilgede forskerprosjektene
DetaljerÅrsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014)
Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014) Året 2013 Nye metoder som skal beregne den smarteste transportruten i rekordfart (COLLAB II) og presisjon i jernbanetrafikken (PRESIS) har vært sentrale forskningsområder
DetaljerÅrsrapport 2013 Program for samisk forskning II/P-SAMISK ( )
Årsrapport 2013 Program for samisk forskning II/P-SAMISK (2007-17) Året 2013 Programstyrets hovedaktivitet i 2013 var å gjennomføre programmets siste store søknadsbehandling. Dette var siste gang det kunne
DetaljerUtlysningsplaner BEDREHELSE og BEHANDLING. Lanseringsseminar
Utlysningsplaner BEDREHELSE og BEHANDLING Lanseringsseminar 17.02.2016 Utlysningsplaner Bedre helse og livskvalitet (BEDREHELSE) God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering (BEHANDLING)
DetaljerÅrsrapport 2008 Folkehelseprogrammet/FOLKEHELSE ( )
Årsrapport 2008 Folkehelseprogrammet/FOLKEHELSE (2006-2010) Året 2008 Programmet hadde en hovedutlysning som dekket hele programmets bredde. Det var noe færre søknader enn tidligere, totalt 31 søknader
DetaljerHavet og kystens avslutningskonferanse Hurtigruten april Christina I.M. Abildgaard Dr.scient, avdelingsdirektør
Havet og kystens avslutningskonferanse Hurtigruten 7.-9. april 2015 Christina I.M. Abildgaard Dr.scient, avdelingsdirektør Roma-deklarasjonen Melding fra Europas marine forskere Delivering impact, global
DetaljerÅrsrapport 2015 Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse - BALANSE ( )
Årsrapport 2015 Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse - BALANSE (2013-2022) Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse (BALANSE) er et tiltaksrettet program i Norges
DetaljerÅrsrapport 2012 Bioteknologi for verdiskaping/biotek2021 ( )
Årsrapport 2012 Bioteknologi for verdiskaping/biotek2021 (2012-2021) Året 2012 Året 2012 var oppstartsåret for BIOTEK2021. En foreløpig programplan forelå ved oppstart av programmet og revisjon og endelig
DetaljerÅrsrapport 2015 IKTPLUSS
Årsrapport 2015 IKTPLUSS Store investeringer i Big Data, informasjonssikkerhet og helse i 2015 I 2015 har IKTPLUSS gjennomført store utlysninger på de to satsingene Et trygt informasjonssamfunn og IKT
DetaljerÅrsrapport 2012 Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL ( )
Årsrapport 2012 Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL (2011 2020) Året 2012 2012 var SAMKULs reelle startår og et svært aktivt år. Hovedutfordringen har vært å få i gang SAMKUL-forskningen
DetaljerÅrsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam ( )
Årsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam (2009-2018) Året 2009 Programstyret ble oppnevnt i februar for fire år. Programplanen ble vedtatt av divisjonsstyret i november 2009. Planen
DetaljerÅrsrapport 2015 Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester / HELSEVEL ( )
Årsrapport 2015 Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester / HELSEVEL (2015-2024) Med etableringen av et Stort program for forskning og innovasjon som skal bidra med kunnskap, for kvalitetsutvikling
DetaljerÅrsrapport 2013 Demokrati, styring og regionalitet/demosreg ( )
Årsrapport 2013 Demokrati, styring og regionalitet/demosreg (2005-2014) Året 2013 Programmet er i driftsfase med 13 aktive forskerprosjekter. Et av prosjektene avsluttes ved nyttår. Gjennom disse prosjektene
DetaljerTo milliarder til nye FRIPRO-prosjekter
http://www.forskningsradet.no/prognett-fripro/nyheter/to_milliarder_til... 1 of 2 07.12.2015 14:17 To milliarder til nye FRIPRO-prosjekter Forskningsrådet gir totalt 1,96 milliarder kroner til Fri prosjektstøtte
DetaljerÅrsrapport 2009 Nærings-ph.d. ( )
Årsrapport 2009 Nærings-ph.d. (2008-2012) Året 2009 Ordningen ble satt som et prøveprosjekt under BIA i 2008, og dette første året ble det delt ut prosjektmidler til gjennomføring av 10 doktorgrader. I
DetaljerÅrsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015)
Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015) Året 2013 Aktiviteten i programmet er preget av at det meste av midlene er fordelt og at de sist innvilgede forskerprosjektene
DetaljerSAK TIL STYRINGSGRUPPEN
SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Handlingsplan 2019-2021 Saksnummer 34-2019 Avsender Senterleder Møtedato 10.10.2019 Bakgrunn for saken Med bakgrunn i strategien har senterets ledelse utarbeidet et utkast til handlingsplan
DetaljerÅrsrapport 2013 Rusmiddelforskning 2013-2015
Årsrapport 2013 Rusmiddelforskning 2013-2015 Året 2013 Som en oppfølging av Meld. St. 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika doping, fikk Program for rusmiddelforskning
DetaljerÅrsrapport 2010 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )
Årsrapport 2010 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 2012) Året 2010 Innvilget 6 nye prosjekter med oppstart i 2010. Nettverksmøte med ca. 100 deltakere avholdt 18. 19. oktober 2010. To artikler
DetaljerÅrsrapport Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -)
Årsrapport 2012 - Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -) Året 2012 Norske interesser i Arktis og Antarktis, samt nasjonale og internasjonale forpliktelser, gjør at vi har et særlig ansvar for å
DetaljerÅrsrapport 2008 Psykisk helse 2006-2010
Årsrapport 2008 Psykisk helse 2006-2010 Året 2008 Programmet har prosjekter innefor alle prioriterte tema i programplanen, som kan gi relevant ny kunnskap for å fremme god psykisk helse og nye behandlingsmetoder
DetaljerÅrsrapport 2014 Samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning PETROSAM2 ( )
Årsrapport 2014 Samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning PETROSAM2 (2013-2018) Året 2014 Petroleumsvirksomheten med leverandørindustrien er Norges viktigste næring. Den har spilt en viktig rolle i å skjerme
DetaljerProgramrapport 2018 PROFESJON
Programrapport 2018 PROFESJON Sammendrag Satsingen har foreløpig bare hatt en utlysning, i 2017, som var en samfinansiering med FINNUT og HELSEVEL. Fra PROFESJON bel det utlyst til sammen 90 millioner
DetaljerÅrsrapport 2015 Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning - DEMOS ( )
Årsrapport 2015 Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning - DEMOS (2015-2024) Året 2015 har vært det første året for programmet DEMOS. Det har vært et innholdsrikt år, med oppstart av
DetaljerProblemstillingene i samfunnssikkerhet berører mange disipliner og innebærer dermed tverrfaglighet i forskningen.
Årsrapport 2015 Program for samfunnssikkerhet - SAMRISK II (2013-2018) SAMRISK II startet opp i 2013 for fem år og med et totalt budsjett på 100 mill. kroner. Programmet har til nå gjennomført tre utlysninger
DetaljerProgramrapport SAMRISK
Programrapport 2018 - SAMRISK Sammendrag Program for Samfunnssikkerhet, SAMRISK, utarbeidet i 2018 en ny tiårig programplan. Denne planen tar utgangspunkt i den forrige, men er oppdatert i forhold til
DetaljerÅrsrapport 2012 NevroNor ( )
Årsrapport 2012 NevroNor (2006-2013) Året 2012 NevroNor lyste ut 27 millioner kroner til nevrovitenskaplig forskning av internasjonalt ledende kvalitet. Det er utarbeidet en strategisk plan for perioden
DetaljerÅrsrapport 2012 Kulturell verdsetting - KULVER ( )
Årsrapport 2012 Kulturell verdsetting - KULVER (2008-2012) Året 2012 Forskningen i programmet belyser kulturelle verdsettingsprosesser med fokus på estetisering og hvordan slike prosesser griper inn i
DetaljerÅrsrapport 2008 Helse- og omsorgstjenester (helseomsorg)
Årsrapport 2008 Helse- og omsorgstjenester (helseomsorg) Året 2008 Programmet har: - hatt tre utlysninger i 2008: Midler til senter for omsorgsforskning, midler til forskning på omsorg og demenslidelser
DetaljerÅrsrapport 2007 Global helse- ( ) og vaksinasjonsforskning ( ) / GLOBVAC
Årsrapport 2007 Global helse- (2004-2010) og vaksinasjonsforskning (2006-2011) / GLOBVAC Året 2007 GLOBVAC har i 2007 arbeidet langs tre hovedlinjer: i) stimulering til og igangsetting av nye forskningsprosjekter,
DetaljerSatsing på voksnes læring. Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette
Satsing på voksnes læring Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette Om UTDANNING2020 Tiårig programsatsing om utdanning - fra barnehage til voksnes læring i skole, samfunns- og arbeidsliv Samlet
DetaljerÅrsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) ( )
Årsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) (2003-2009) Året 2009 Programmet har i 2009 vært i en avsluttende fase. Ved årets utgang er alle prosjektene enten avsluttet eller under
DetaljerÅrsrapport 2013 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/ GASSMAKS ( )
Årsrapport 2013 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/ GASSMAKS (2007-2016) Året 2013 Tre utlysninger, åtte nye prosjekter Året 2013 er programmets sjette fulle driftsår. Programmets økonomi har vært den
DetaljerGrunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan
Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Revidert mars 2003 1. Innledning Forskningsrådet startet forskningsprogrammet Grunnleggende IKT forskning (IKT- 2010) i år 2000. Programperioden er
DetaljerÅrsrapport 2011 SMARTRANS ( )
Årsrapport 2011 SMARTRANS (2007-2013) Året 2011 2011 var programmets femte driftsår. Programmets portefølje består ved utgangen av 2011 av 11 prosjekter. Det ble i 2011 innvilget støtte til 2 forprosjekter
DetaljerForskningsdekanmøtet 13. oktober 2015 Avdelingsdirektør Hilde Jerkø
Forskningsdekanmøtet 13. oktober 2015 Avdelingsdirektør Hilde Jerkø Totale utgifter til FoU i fagområdet medisin og helse i 2013 Hvor pengene kommer fra 7,1 mrd. kroner Hvor pengene brukes KD 1,6 mrd.
DetaljerProgramrapport 2016: KULMEDIA
Programrapport 2016: KULMEDIA Program om kultur- og mediesektoren KULMEDIA (2014-2018) KULMEDIA er et femårig handlingsrettet forskningsprogram om kultur- og mediesektoren, satt i gang i 2014 etter oppdrag
DetaljerProgramrapport Transport 2025 (TRANSPORT)
Programrapport 2016 Transport 2025 (TRANSPORT) Programmets overordnede mål og formål Transport 2025 skal bidra med kunnskap og løsninger for utviklingen av et helhetlig og fremtidsrettet transportsystem
DetaljerÅrsrapport 2013 Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet (KREFT)
Årsrapport 2013 Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet (KREFT) 2011-2015 Året 2013 Formålet med programmet er å øke kunnskapsgrunnlaget for gode beslutninger som bedrer diagnostikk,
DetaljerProgram for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk
Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Bjørn Bjerkli, leder av programstyret for Samisk forskning II, Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Universitetet i Tromsø Program for
DetaljerSamfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan
Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL Kommunikasjonsplan Kommunikasjonsplan SAMKUL Kommunikasjonsplanen er forankret i Forskningsrådets kommunikasjonsstrategi og SAMKULs programplan. SAMKUL
DetaljerÅrsrapport 2012 PETROSAM ( )
Årsrapport 2012 PETROSAM (2007 2012) Året 2012 2012 var siste år i programperioden for PETROSAM. Programmet har bestått av tre hovedprosjekter, to av dem kom i gang fra oppstartsåret 2007. Disse to ble
DetaljerÅrsrapport 2015 Sykefravær, arbeid og
Årsrapport 2015 Sykefravær, arbeid og helse/sykefravær (2007-2016) Sykefravær, arbeid og helse er inne i siste fase av programperioden. Programmet har bevilget midler til totalt 42 forskerprosjekter, ett
DetaljerAktuelle SFI-saker. SFI-forum 28. april 2016 v/ Liv Jorunn Jenssen
Aktuelle SFI-saker SFI-forum 28. april 2016 v/ Liv Jorunn Jenssen Hva skjer for tiden. Årsrapporter 2015 «Site visit» Oppsummering SFI-I SFI og statsstøtteregelverket Kommunikasjon SFI-IV? Vi leser Årsrapporter
DetaljerVurdering av søknader i Forskningsrådet og Program for helse- og omsorgstjenester
Vurdering av søknader i Forskningsrådet og Program for helse- og omsorgstjenester Seminar tirsdag 15.3.2011 Holbergs Terrasse Kurs- og Konferansesenter Seniorrådgiver Hilde Grindvik Nielsen, dr.philos
DetaljerProgramrapport Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse (BALANSE)
Programrapport 2016 - Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse (BALANSE) Programmets overordnede mål og formål Hovedmålet er å bedre kjønnsbalansen på seniornivå i norsk forskning gjennom ny
DetaljerÅrsrapport 2013 PETROSENTER Forskningssentre for petroleum ( )
Årsrapport 2013 PETROSENTER Forskningssentre for petroleum (2013-2021) Året 2013 Betydning av forskningssentre Initiering av PETROSENTER i 2013 innebærer en nasjonal satsing på økt oljeutvinning og petroleumsforskning
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer
DetaljerNasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering (NK- ARR)
Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.
DetaljerLange spor i helseforskningen
Inge Ramberg og Espen Solberg Lange spor i helseforskningen Metodiske erfaringer fra NIFUs studie av forskning på psykisk helse og rusavhengighet Fra forskningsrådsstøtte til samfunnseffekt Fra forskningsrådsstøtte
DetaljerBrukermedvirkning i søknader om forskningsmidler
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler
DetaljerRapportering på indikatorer
SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Rapportering på indikatorer Saksnummer 29/2017 Avsender Senterleder Møtedato 07.09.2017 Bakgrunn Styringsgruppen stilte seg i sak 17/2017 bak senterets handlingsplan med kommentarer
DetaljerÅrsrapport 2015 Fri prosjektstøtte/fripro
Årsrapport 2015 Fri prosjektstøtte/fripro Denne rapporten skal gi et innsyn i den samlede virksomheten i FRIPRO i 2015. Første del omhandler arbeidet som er gjort, og gjøres, for å styrke FRIPRO som forskningspolitisk
DetaljerÅrsrapport 2013 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )
Årsrapport 2013 Program for stamcelleforskning/stamceller (2013-2017) Året 2014 Dette var Program for stamcelleforskning sitt andre år. Prosjektene som ble innvilget i 2013, er nå godt i gang og Nasjonalt
DetaljerHAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson
HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Programstyreleder Anna Sonesson HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Visjon Norge verdens fremste havbruksnasjon Mål Framskaffe kunnskap for å oppnå økonomisk, miljømessig
DetaljerSkatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan
Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere
Detaljer4 Tabeller med nøkkeltall for 2015
Oppdatert versjon november 2016 4 Tabeller med nøkkeltall for 2015 NIFES har gjennomgått og oppdatert sine tall for årsverk. Det er endringer i følgende seks tabeller: 1, 8, 11, 12, 14 og 24. Nøkkeltall
DetaljerMedisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet. Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson
Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye skal det satses?
DetaljerÅrsrapport 2007 Klinisk forskning/kliniskforskning ( )
Årsrapport 2007 Klinisk forskning/kliniskforskning (2006-2010) Året 2007 Programmets mål Program for klinisk forskning er viktig for å målrette innsatsen og synliggjøre prioriterte fagfelt og kunnskapsbehov
DetaljerProgram for Pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin SLUTTRAPPORT
Program for Pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin 2001 2005 SLUTTRAPPORT 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s. 3 2. Programmets mål s. 3 3. Budsjett s. 3 4. Prosjektportefølje s. 4 5. Øvrige
DetaljerLÆREEFFEKT er organisert som en satsing i Forskningsrådet, men driftes tilsvarende et forskningsprogram.
Programrapport 2016 Lærertetthet og læringseffekt (LÆREEFFEKT) Programmets overordnede mål og formål LÆREEFFEKT ble lansert i 2015 som en del av regjeringens satsing på flere lærere for de yngste elevene
DetaljerÅrsrapport 2011 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )
Årsrapport 2011 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008-2012) Året 2011 Programmet bevilget i 2011 8 mill. kroner til kompetanseoppbygging innenfor området embryonale stamceller og induserte pluripotente
DetaljerÅrsrapport 2009 Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning/praksisfou ( )
Årsrapport 2009 Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning/praksisfou (2005-2010) Året 2009 Program for praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning består av
DetaljerÅrsrapport 2012 Sykefravær, arbeid og helse/sykefravær ( )
Årsrapport 2012 Sykefravær, arbeid og helse/sykefravær (2011-2016) Året 2012 Sykefravær, arbeid og helse er en videreføring av programmet Forskning om årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet,
DetaljerÅrsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010)
Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) 1. Sammendrag Forskningsprogrammet har som målsetning å frembringe og gjøre tilgjengelig ny viten innenfor vitale deler av IKT- faget med sikte
DetaljerProsjektoppfølging i Forskningsrådet Program for Klinisk forskning Forskerseminar 3. september 2013
Prosjektoppfølging i Forskningsrådet Program for Klinisk forskning Forskerseminar 3. september 2013 Program for Klinisk forskning Oppstart Kontrakt/kontraktsendring Rapportering og utbetaling av midler
DetaljerÅrsrapport 2012 Katalyse og organisk syntetisk kjemi II/KOSK II ( )
Årsrapport 2012 Katalyse og organisk syntetisk kjemi II/KOSK II (2007-2012) Året 2012 Året 2012 var programmets siste. Alle programmets midler er disponert, og det ble i 2012 ikke satt i gang nye prosjekter.
DetaljerFornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009
Fornying av universitetets strategi 2011-15 - forskning og forskerutdanning Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Strategi - forskning Føringer Klima for forskning Noen tall Hva
DetaljerÅrsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-)
Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-) Året 2012 Den viktigste aktiviteten i 2012 har vært arbeidet med utlysning med søknadsfrist 17.oktober og påfølgende søknadsbehandling.
DetaljerUtlysninger i helseforskningsprogrammer - frist 13. februar 2013. Koordineringsgruppa for 22.juli-forskning Mari Nes, Avdeling for helse
Utlysninger i helseforskningsprogrammer - frist 13. februar 2013 Koordineringsgruppa for 22.juli-forskning Mari Nes, Avdeling for helse Rådet kanaliserer ca. 27 % av de offentlige midlene til norsk forskning
DetaljerÅrsrapport 2011 Kulturell verdsetting - KULVER ( )
Årsrapport 2011 Kulturell verdsetting - KULVER (2008-2012) Året 2011 Forskningen i programmet belyser kulturelle verdsettingsprosesser med fokus på estetisering og hvordan slike prosesser griper inn i
DetaljerRapportering på indikatorer
SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Rapportering på indikatorer Saksnummer 22-2019 Avsender Senterleder Møtedato 12.06.2019 Bakgrunn Styringsgruppen stilte seg i sak 17-2017 bak senterets gjeldende handlingsplan.
DetaljerÅrsrapport 2013 Bioteknologi for verdiskaping/biotek2021 ( )
Årsrapport 2013 Bioteknologi for verdiskaping/biotek2021 (2012-2021) Året 2013 En hovedutfordring har vært å komme raskt i gang med utlysninger, og i 2013 ble det bevilget nye prosjekter for en total ramme
DetaljerÅrsrapport 2013 Sykefravær, arbeid og helse ( )
Årsrapport 2013 Sykefravær, arbeid og helse (2011-2016) Året 2013 Sykefravær, arbeid og helse er en videreføring av programmet Forskning om årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet, som ble
DetaljerForskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet
Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet Kvantitativ forskningsproduksjon ved medisinske fakultet Publikasjonspoeng
DetaljerÅrsrapport 2012 Demokrati, styring og regionalitet - DEMOSREG ( )
Årsrapport 2012 Demokrati, styring og regionalitet - DEMOSREG (2011-2014) Året 2012 Programmet hadde en utlysning innenfor temaområdene Planlegging for bærekraftig utvikling, Strukturendringer i offentlig
Detaljer