Årsrapport 2012 Kulturell verdsetting - KULVER ( )

Transkript

1 Årsrapport 2012 Kulturell verdsetting - KULVER ( ) Året 2012 Forskningen i programmet belyser kulturelle verdsettingsprosesser med fokus på estetisering og hvordan slike prosesser griper inn i og påvirker ulike samfunnsområder. Sentrale oppgaver for programmet i 2012 har vært arbeidet med utgivelse av en antologi som del av sluttformidlingen fra programmet. Andre viktige oppgaver har vært oppfølging av programmets prosjekter, styrking av formidlingsaktiviteter, internasjonale nettverk og møteplasser i prosjektenes regi, samt utvikling av møteplass for prosjektene gjennom programseminar. Gjennom programmets samlede prosjektportefølje er det oppnådd relativt bred dekning i forhold til programmets mål og prioriteringer. Programmets overordnede mål/formål Programmets mål er å styrke langsiktig, grunnleggende kulturforskning. Hovedmål Programmets overordnede målsetting er å styrke og videreutvikle kulturforskningen gjennom grunnleggende studier av kulturell verdsetting med fokus på estetisering/estetiske praksiser. Det er et mål å få fram kunnskap om hvordan kulturelle fenomener tilskrives verdi og hvordan kulturell verdi endres, forskyves, overføres og tilegnes. Delmål Målsettingen søkes oppnådd gjennom å: fremme grunnleggende forskning av høy kvalitet, fagutvikling og faglig selvrefleksjon styrke den humanistisk orienterte kulturforskningen stimulere internasjonalisering og fler- og tverrfaglig samarbeid oppfordre til internasjonale perspektiver styrke kulturforskningens samfunnsrelevans bidra til økt publisering og formidling av forskningsresultater Programmets overordnede tematikk er knyttet til seks forskningsområder: Kunstfeltene; hverdagslivet; kunnskaps- og vitensformer; kulturarv og minnepolitikk; identitetsdannelser; interaksjonen mellom kunstfeltene og andre praksisfelt. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2012:26,6 mill. kroner Forbruk i 2012:15,2 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2012: Kunnskapsdepartementet 14 mill. kroner, Kulturdepartementet 4,91 mill. kroner, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0,2 mill. kroner (øremerket satsing på forskning om romanikultur, videreføring av KULFOtiltak) Antall og type prosjekter i 2012: 14 forskerprosjekter, 2 postdoktorstipend

2 Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Programmet ble etablert i 2008, som en videreføring av tidligere kulturforskningsprogrammer, men med en annen tematisk innretning. Programmet har lykkes i målsettingen om å støtte humanistisk orientert kulturforskning innenfor en overordnet tematikk om hvordan kulturelle fenomener tilskrives ulike verdier, og hvordan estetisk verdi blir skapt, anerkjent eller bestridd. Programmet har en samlet prosjektportefølje på 17 prosjekter, innvilget gjennom to tildelingsrunder i henholdsvis 2008 og Fire av prosjektene hadde sluttdato innen utgangen av Flere prosjekter har hatt utsatt sluttdato, først og fremst på grunn av permisjoner blant stipendiatene, og programmet har derfor hatt et budsjettmessig etterslep. Programmets hovedtematikk blir belyst gjennom et bredt spekter av problemstillinger, og det er oppnådd en relativt bred dekning i forhold til programplanens mål og tematiske prioriteringer. Det er satt i gang prosjekter innenfor de fleste av programmets forskningsområder, selv om det ikke har vært mulig å dekke alt innenfor programmets brede virkeområde innenfor gjeldende budsjettrammer. Visse perspektiver er mer framtredende, som identitetsdannelser, kulturarv, minnepolitikk, mens kunnskaps- og vitensformer i noe mindre grad blir belyst. Globale perspektiver, kulturmøter og det flerkulturelle tematiseres i flere prosjekter, likeledes medier og teknologi, hverdagsliv, forholdet natur-kultur. Mange prosjekter har en historisk dimensjon. Kjønnsperspektiver tas også opp i flere av prosjektene. Alle forskerprosjektene omfatter internasjonalt samarbeid, flere med aktiv deltakelse fra utenlandske forskere. Programstyret har lagt vekt på å styrke prosjektenes internasjonale dimensjoner gjennom ekstra midler til møteplasser og nettverk for å gi mulighet til idé- og prosjektutvikling med utgangspunkt i KULVER-prosjektene. Videre har programmet støttet opp om formidling og publisering i prosjektene, og har stimulert forskerne til å ta i bruk ulike medier i kommunikasjon rundt forskningen, som utstillinger og film. De fleste av programmets prosjekter er fler-/tverrfaglige, men med hovedvekt innenfor humanistiske fag. Flere av prosjektene omfatter nasjonalt samarbeid og har aktiv deltakelse fra forskere fra flere institusjoner. Kjønnsbalansen er godt ivaretatt i programmet, med jevn fordeling av kvinnelige og mannlige prosjektledere. Programmet er et grunnforskningsprogram og bidrar primært til målet om høy kvalitet i forskingen. Programmet omfatter imidlertid også forskning som kan bidra med relevant kunnskap til kulturfeltet, først og fremst innenfor kulturarv, museumssektoren og kunstfeltet. Nøkkeltall, 2012 Antall prosjekter: 16 FoU-prosjekter Dr.gradsstipendiater: 6,1 årsverk, hvorav 5,1 årsverk kvinner og 1 årsverk menn Postdoktorstipendiater: 7,1 årsverk, hvorav 4,8 kvinner og 2,3 menn Prosjektledere: 16 totalt, hvorav 10 kvinner og 6 menn Måltall kvinner % av programmets prosjekter har kvinnelige prosjektledere. Blant doktorgradsstipendiatene er ca. 80 % kvinner og blant postdoktorstipendiatene rundt 70 % kvinner. Antall kvinner er uendret, i og med at programmet har fordelt alle prosjektmidler og 2012 er programmets siste år. 2

3 Resultatindikatorer, 2012 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 58 Publisert artikkel i antologi 45 Publiserte monografier 8 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 194 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper Ferdigstilte nye/forbedrete produkter Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester Søkte patenter Inngåtte lisensieringskontrakter Nye foretak som følge av prosjektet Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder Prosjektenes publisering er tilfredsstillende og ligger på omtrent samme nivå som i Oppslag i massemedia har økt noe, fra 76 i Programmet har oppfordret prosjektene til formidling og dialog med aktuelle brukergrupper, og oversikten viser svært god aktivitet på dette området, med tiltak rettet mot prosjektenes målgrupper, allmennrettede formidling og oppslag i media. Flere av prosjektene nærmet seg sluttfasen i 2012 og har arbeidet med å ferdigstille publikasjoner som vil bli utgitt senere. Viktigste aktiviteter i 2012 Sentrale oppgaver i 2012 har vært oppfølging av arbeidet med sluttformidling fra programmet i form av en vitenskapelig publikasjon (antologi), i tillegg til oppfølging av programmets prosjekter blant annet gjennom programseminar, samt utlysning og behandling av søknader om internasjonaliseringstiltak og formidlingsaktiviteter i regi av prosjektene. Forskningsfaglige: 2012 var siste år av programperioden og en sentral oppgave har vært oppfølging av prosjektene i sluttfasen, bl.a. gjennom programseminar og dialog med prosjektledere på programstyremøter. Programstyret har invitert prosjektene til et årlig programseminar for å skape en møteplass for diskusjon av felles problemstillinger og utfordringer, både knyttet til prosjektene og til programmets overordnede mål. I 2012 ble det fjerde og siste programseminaret arrangert, med kulturforskning og tverrfaglighet som tema (se nedenfor). Det ble etter en utlysning med frist senhøsten 2011 fordelt ekstra midler til prosjektene til møteplasser og nettverk, fortrinnsvis med internasjonal deltakelse. Litt over 0,4 mill. kr ble fordelt til 5 prosjekter. Hensikt var å styrke internasjonale nettverk og gi prosjektene mulighet til å utvikle nye prosjektideer med utgangspunkt i KULVER-prosjektene. 3

4 Programstyret har også lyst ut og fordelt midler til formidling og publisering fra prosjektene (0,45 mill. kr), se også nedenfor. Programstyret har arbeidet med sluttformidling fra programmet, se neste avsnitt. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Programmet arrangerte i 2012 programseminar for prosjektene, med temaet «Kulturforskning og tverrfaglighet: Begreper på vandring». Seminarets overordnede tema var hva som skjer når teoretiske begreper vandrer mellom ulike fagfelt og tradisjoner, og hvordan håndtere utfordringer knyttet til dette på en god måte. I tillegg til to eksterne innledere, presenterte mange av KULVER-prosjektene innlegg om begreper og modeller som har vist seg enten utfordrende eller fruktbare å bruke i det enkelte prosjektet og på tvers av fag. Programmet gikk i 2012 inn i sluttfasen med større fokus på formidling fra programmet. Det sentrale var oppfølging av arbeidet med å utgi en engelskspråklig vitenskapelig antologi, som skal løfte fram sentrale problemstillinger i programmet. Mange av forskerne i prosjektene arbeidet med artikler til denne antologien som blir programmets sluttpublikasjon. Antologien har en ekstern redaktør, og arbeidet er fulgt opp av en redaksjonskomite bestående av tre programstyremedlemmer. Ferdig manus ble levert til forlag høsten Antologien, som vil bestå av 13 artikler pluss en innledning, er antatt på et internasjonalt forlag (Peter Lang International Academic Publishers) og vil foreligge til programmets sluttkonferanse 9. april Programstyret har utarbeidet en strategi for formidling og kommunikasjon (2009), og lyste i 2012 for tredje gang ut ekstra midler til formidlingstiltak og publisering i prosjektenes regi. 0,45 mill. kr ble fordelt til 6 prosjekter som omfattet formidlingsaktiviteter som publikasjoner og konferanser. Det ble i 2012 vist utstillinger fra flere av prosjektene, som var resultat av bevilgninger til formidling i Et av prosjektene hadde tidligere mottatt midler til å lage en film, som hadde premiere i Flere av prosjektene har, bl.a. som følge av tilleggsbevilgningene, gjennomført formidlingsaktiviteter, både mer tradisjonelle gjennom publikasjoner og artikler, men også mer nyskapende som har fått offentlig oppmerksomhet. Av tiltak kan nevnes utstillinger, workshops etc. i prosjektenes regi. Driftsrelaterte aktiviteter: Programstyret har avholdt et møte i Et planlagt møte ble avlyst pga. stort forfall, og aktuelle saker ble vedtatt på sirkulasjon. Videre ble det avholdt et programseminar, se ovenfor. Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen Det var lyst ut 0,75 mill. kroner for 2012 til formidling, publisering, møteplasser og nettverk for KULVER-prosjektene, med søknadsfrist Det forelå 11 søknader med samlet søkt beløp på kroner. Utlysningen gjaldt tilleggsmidler til igangværende prosjekter under programmet, med formål å støtte opp under prosjektene så langt mulig. Programmet hadde tilstrekkelig med ledige midler til å kunne innvilge alle søknadene så framt de var gode nok og lå innenfor utlysningen. Det var følgelig ingen konkurranse mellom søknadene. Søknadene ble behandlet av programstyret på bakgrunn av en innstilling fra administrasjonen. Det var ett inhabilt programstyremedlem, og vedkommende deltok ikke i søknadsbehandlingen. 4

5 Høydepunkter, resultater og funn KULVER-prosjektet Routes, Roads, and Landscapes: aesthetic practices en route, ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo har i samarbeid med Statens veivesen og Nasjonalmuseet laget utstillingen «Utsikter - Norge sett fra veien ». Utstillingen sporer forbindelser mellom dagens natur- og landskapsforståelse og tidligere tiders framstillinger av Norge, slik landet og landskapet fortonet seg for de reisende langs veiene. Storslåtte utsikter ble dokumentert da Christian VI, konge av Danmark og Norge, i 1733 inspiserte territoriet sitt. Siden har fotografer, malere og turister skildret Norges veier, stup og tinder. Nasjonale turistveier har gjennom sitt arkitektur- og kunstprosjekt gitt vår tids bidrag til iscenesetting av norske utsikter. Dette ble tematisert i utstillingen gjennom bl.a. Carl-Viggo Hølmebakks modell av Vøringsfoss-prosjektet og Peter Zumthors modeller for et sinkgruvemuseum i Allmannajuvet, sammen med omfattende historisk billedmateriale med dramatiske veistrekninger og storslått natur, sett og dokumentert av kongelige og kunstnere, kartografer, fotografer og turister gjennom 300 år. Samtidig utga Nasjonalmuseet en gjennomillustrert praktbok med samme tittel som utstillingen. Forskningsprosjektet Roads, Routes and Landscapes er utført i samarbeid mellom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo og Transportøkonomisk institutt. Prosjektet Inside out. New images and imaginations of the body som utføres ved NTNU gir et kulturperspektiv på medisinsk bildeteknologi i mikroperspektiv, det vil si bilder av celler og cellekjernens innside. Metodisk er prosjektet delt i tre delstudier: 1) hvordan bildene produseres i laboratoriet, 2) bruk av cellebilder i medisinsk informasjon og praksis, og 3) hvordan vitenskapens bilder formidles i samspill med populærkultur og kunst. Laboratoriestudien analyserer hvordan studenter læres opp til å identifisere celler under mikroskop og å produsere bilder, samt studerer teknikker for bearbeiding av preparatene før mikroskopering og viser hvordan det skapes forskjellige bilder av samme type celler når ulike teknikker tas i bruk. Bilder av celler brukes i informasjon om medisinsk behandling, slik som assistert befruktning, og i populærvitenskap. Prosjektet har analysert bildemateriale og viser hvordan kroppens celler i dag fremstilles som autonome enheter som kan eksistere uavhengig av menneskekroppen og benyttes til ulike formål. Vitenskapens visualiseringsteknologier overlapper med de teknikkene som brukes innenfor populærvitenskap og kunst, og prosjektet viser hvordan det er blitt vanskelig å skille mellom disse sjangrene - bl.a. fordi også vitenskapens bilder deltar i konkurranser om årets beste bilde, og bildemateriale fungerer som blikkfang også innenfor vitenskapssamfunnet. Prosjektet studerer hvordan menneskekroppen formidles til publikum gjennom museumsutstillinger og bio-kunst, for eksempel på utstillingen Mind Gap på Norsk Teknisk Museum. Filmen ' Det vakre, det sanne og det gode' formidler resultater fra prosjektet. 5