Årsrapport 2012 Norsk utdanningsforskning fram mot 2020/UTDANNING2020 ( )

Transkript

1 Årsrapport 2012 Norsk utdanningsforskning fram mot 2020/UTDANNING2020 ( ) Året 2012 UTDANNING2020 er ved utgangen av 2012 midtveis i programperioden. Programmet har i den forbindelse foretatt en nærmere gjennomgang av prosjektporteføljen og vurdert den strategiske måloppnåelse i programmet. Måloppnåelsen vurderes som god på flere områder, men det er fremdeles behov for å utvikle kvalitet, kapasitet og kompetanse i forskningsfeltet. Midtveisrapporten viser at det har vært en positiv kvalitetsutvikling på søknadene fra forskningsmiljøene og innvilgede prosjekter i UTDANNING2020 holder høy vitenskapelig kvalitet. Prosjektenes internasjonale orientering vurderes også som god og det er etablert samarbeidskonstellasjoner, nasjonalt og internasjonalt, som kan videreutvikles til mer robuste nettverk på feltet. Rapporten viser videre at programmet har bidratt til å utvikle utdanningsforskning som et fler- og tverrfaglig forskningsfelt med en portefølje av prosjekter fra ulike samfunnsvitenskapelige og utdanningsvitenskapelige fag. Gjennom målrettede utlysninger har programmet i særlig grad bidratt til å styrke forskningen på barnehagene, fagog yrkesopplæringen og høyere utdanning. I 2012 ble det blant annet bevilget midler til et stort nettverksprosjekt om kvalitet og kvalitetsvurdering i norske barnehager. Det ble også igangsatt en egen satsing på forskning om voksnes læring og bevilgning av nye prosjekter på dette området vil komplettere prosjektporteføljen i programmet ytterligere i UTDANNING2020s seminarer og konferanser har bidratt til økt dialog og kunnskapsdeling. I mars arrangerte programmet sitt årlige forskerseminar om metodemangfold og kobling av kvantitative og kvalitative datakilder i ulike forskningsdesign. I november arrangerte UTDANNING2020 i samarbeid med PRAKUT den nasjonale konferansen Forskning om utdanning 2012 Kvalitet under lupen. Konferansen satte søkelys på kvalitetsutfordringene i utdanningssektoren og presenterte forskningsresultater som belyste barnehagenes rolle i et flerkulturelt samfunn, skolens og teknologiens betydning for elevenes læringsresultater og ungdommenes vei inn i det moderne arbeidslivet. Også endringene i høyere utdanning, lærerutdanning og lærernes profesjonsutøvelse ble diskutert. Programmets overordnede mål/formål UTDANNING2020 er en langsiktig programsatsing som skal videreutvikle og konsolidere utdanningsforskning som et fler- og tverrfaglig forskningsområde. Programmets hovedmål er å fremme forskning på et høyt vitenskapelig nivå og styrke kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming, forvaltning, profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse. Flere fag og forskningsmiljøer skal stimuleres til å forske på problemstillinger knyttet til utdanningssektoren og til grenseflatene mot andre sektorer, herunder arbeidslivet. Programmet dekker forskning på alle nivåer i utdanningsløpet og har hatt særskilte satsinger på forskning om barnehager, videregående opplæring, høyere utdanning og voksnes læring. Programmet finansierer forskning innenfor følgende tematiske områder: A. Utdanningens mål, innhold, undervisnings- og arbeidsmåter B. Vurderingsformer, læringsprosesser og læringsutbytte i utdanningene C. Styring, ledelse og organisering av utdannings- og forskningsinstitusjoner D. Utdanning og samfunn

2 Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2012: 116,5 mill. kroner Forbruk i 2012: 38,2 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2012: Kunnskapsdepartementet Antall og type prosjekter i 2012: 22 forskerprosjekter Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer UTDANNING2020 skal fremme forskning på et høyt vitenskapelig nivå og samtidig styrke kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming, forvaltning, profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse. For å nå dette hovedmålet har programplanen identifisert flere delmål. Programmet skal blant annet bygge robuste forskningsmiljøer som kan hevde seg internasjonalt, øke rekrutteringen til forskningsfeltet og styrke teori- og metodeutvikling i forskningen. Programmet skal også styrke feltets fler- og tverrfaglige karakter og bygge forskningskapasitet på områder med særskilte kunnskapsbehov. Videre skal programmet aktivt bidra til kunnskapsdeling og formidling av forskningsresultater mellom forskere og mellom forskere og ulike brukere i utdanningssektoren. Den strategiske måloppnåelsen vurderes som god på flere av programmets målsettinger. Når det gjelder vitenskapelig kvalitet viser en gjennomgang av søknadene mottatt de siste 5-10 årene en klar kvalitetsheving, og den vitenskapelige kvaliteten på prosjektene i UTDANNING2020 vurderes som høy. Flere av prosjektene er internasjonalt orientert og alle har internasjonale samarbeidspartnere. Det er også etablerte samarbeidskonstellasjoner, nasjonalt og internasjonalt, som kan videreutvikles til mer robuste miljøer/faglige nettverk på feltet. Rekrutteringen til feltet vurderes som god, men det er behov for å rekruttere flere forskere som kan gjør kvantitative analyser på feltet. Videre er det behov for å sikre rekruttering til toppnivå og skolere opp en ny generasjon prosjektledere på feltet. Prosjektporteføljen viser stor faglig og metodisk bredde og programmet har lagt et viktig grunnlag for videreutvikling av utdanningsforskning som et fler- og tverrfaglig forskningsfelt. Programmet har tatt initiativ til en faglig debatt om forholdet mellom kvantitativ og kvalitativ metode og utviklingen av såkalte flermetode-design på utdanningsfeltet. Hvordan programmet kan stimulere til videre tverrfaglig samarbeid som kan bidra til fornying og kunnskapsutvikling på feltet bør diskuteres videre. Når det gjelder relevans har programmet, gjennom målrettede utlysninger på barnehage, fag- og yrkesopplæringen og høyere utdanning, bidratt til å styrke forskningskapasiteten på områder der sektoren har store kunnskapsbehov. Programmet har mottatt mange søknader med høy samfunnsrelevans og det har vært en utfordring å prioritere mellom relevante områder. Prosjektporteføljen dekker samtlige temaområder i programplanen, men det er udekkede kunnskapsbehov knyttet til flere temaområder. Dette gjelder temaområde B: Vurderingsformer, læringsprosesser og læringsutbytte og temaområde C: Styring, ledelse og organisering av utdannings- og forskningsinstitusjoner. Videre er det behov for å se temaområdene tydeligere i sammenheng da sektorens kunnskapsbehov ofte er knyttet til problemstillinger som går på tvers av forskningsområdene. Kunnskapsdeling og kommunikasjon har vært et prioritert område i UTDANNING2020. Gjennom årlige teori- og metodeseminarer er det lagt til rette for en bedre dialog mellom fagog forskningsmiljøer. Videre har temakonferanser og den nasjonale konferansen Forskning om utdanning satt søkelys på resultater og funn i forskningen og bidratt til en bedre dialog med brukerfeltet. Det er fremdeles en utfordring å finne gode kanaler for kommunikasjon og kunnskapsdeling og det er behov for å diskutere samarbeid og arbeidsdeling mellom 2

3 programmene i Forskningsrådet og Kunnskapssenteret for utdanning nærmere. Nye kreative tiltak for å nå ut til yrkesutøverne i praksisfeltet må blant annet diskuteres og prioriteres videre. For å realisere programmets ambisjoner er det behov for å få en bedre balanse mellom kapasitetsbygging på svake områder og utvikling av norske miljøer som kan hevde seg i topp internasjonalt. Det er også behov for å satse målrettet på fornying og kunnskapsutvikling, hvilket berører utfordringer knyttet til tverrfaglig samarbeid, rekruttering og infrastruktur og internasjonalt samarbeid. Nøkkeltall, 2012 Antall prosjekter: 22, 10 nye Dr. gradsstipendiater: årsverk 5,4 totalt; 2,4 kvinner; 3,0 menn Postdoktorstipendiater: årsverk 3,8 totalt; 1,0 kvinner; 2,8 menn Prosjektledere: 22 totalt; 10 kvinner; 12 menn Måltall kvinner Det er relativt god kjønnsbalanse mellom mannlige og kvinnelige prosjektledere i programmet og det er satt et måltall for kommende periode på 40 prosent kvinnelige prosjektledere. Når det gjelder doktorgradsstipendiater er det også god kjønnsbalanse, men situasjonen er mer bekymringsfull når det gjelder postdoktorstipendiatene. Måltall for kvinnelige doktorgradsstipendiater settes til 40 prosent for kommende periode, mens måltallet for postdoktorstipendiater settes til 40 prosent. Resultatindikatorer, 2012 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 24 Publisert artikkel i antologi 31 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 121 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc ) 12 Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 30 Antall vitenskapelige publikasjoner vurderes som tilfredsstillende sett i forhold til at mange av prosjektene i programmet fremdeles er i en tidlig fase. Det er registrert flere publikasjoner på internasjonale forlag av høy kvalitet. Omfanget av brukerrettede formidlingstiltak er høyt, mens antall populærvitenskapelige publikasjoner og oppslag i massemedia kunne vært høyere. Viktigste aktiviteter i 2012 Forskningsfaglige: I tråd med Stortingets behandling av Prop. 1 S ( ) fra Kunnskapsdepartementet ble det lyst ut midler til forskning om kvalitet og læringsutbytte i høyere utdanning i Programmet mottok 11 søknader om forskerprosjekter til søknadsfristen og det ble innvilget et nytt prosjekt på området i februar Prosjektet, som ledes av NIFU, vil analysere hvordan læringsutbyttet blir forstått, tolket og praktisert i 12 ulike studieprogram innen humaniora, medisin og naturvitenskap ved henholdsvis Universitetet i Oslo, NTNU og høgskolene i Oslo og Akershus og Vestfold. 3

4 Barnehagesektoren har vært i sterk vekst og endring og Kunnskapsdepartementet tildelte 20 mill. kroner til Forskningsrådet for å styrke forskningen på kvalitet og kvalitetsutvikling i barnehagesektoren i 2012, jfr. Prop. 1 S ( ). UTDANNING2020 lyste ut midlene til et stort nettverksbasert forskerprosjekt på området og mottok etter en nærmere vurdering av innsendte skisser, seks søknader til fristen i april Høgskolen i Oslo og Akershus fikk i samarbeid med NOVA, Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Vestfold innvilget prosjektet Better Provision for Norway's children in Early Childhood Education and Care. Prosjektet vil følge 1600 barn i 80 barnehager fra de er rundt to år gamle, og ut hele barnehagekarrieren. Målet er å se hva slags effekt barnehager med høy versus lav kvalitet har på barnas sosiale, emosjonelle og kognitive utvikling og trivselen. UTDANNING2020 fikk 25 mill. kroner til en egen satsing på forskning om voksnes læring i perioden , jfr. Prop. 1 S ( ). Satsingen skal utvikle ny kunnskap om voksenopplæring, kompetanseutvikling i arbeidslivet og deltakelse i læringsaktiviteter på ulike arenaer i samfunnet. For å styrke kunnskapsgrunnlaget for satsingen ble det bestilt en utredning fra FAFO om forskningen på feltet. Videre ble det satt ned en rådgivende ressursgruppe med representasjon fra arbeidslivets parter og aktuelle interesseorganisasjoner. Det ble lyste ut 28 mill. kroner til forskerprosjekter på området og programmet mottok 14 søknader til fristen 13. februar. Som et ledd i programmets arbeid med internasjonalisering ble det gjennomført møter med Programme Council for Educational Research (PROO) i Netherlands Organization for Scientific Research (NWO) og Ministry of Education, Culture and Science in the Netherlands (MOCW) i april Møtene ga særlig innblikk i hvordan politiske organer og forskningsmiljøer i ulike land spiller sammen i utformingen av kunnskapsgrunnlaget for utdanningspolitikken. Erfaringsutveksling om gjennomføring av store og langsiktige programsatsinger på utdanningsområdet ga også nyttige innspill til videre utvikling av programmet. I 2012 startet arbeidet med en evaluering av utdanningsforskningsprogrammene PraksisFoU og UTDANNING2020. Det ble satt ned et eksternt evalueringspanel, ledet av professor Sverker Lindblad ved Universitetet i Gøteborg, som skulle vurdere programmenes faglig kvalitet, resultater, samfunnsrelevans og effekter. Som dokumentasjon for evalueringspanelet har UTDANNING2020 utarbeidet en midtveisrapport der det er gjort en nærmere kartlegging av porteføljen i programmet. I rapporten gir programstyret sin vurdering av strategisk måloppnåelse og de kommer med anbefalinger og innspill til videre utvikling av programmet. Evalueringspanelet leverte sin rapport i mars 2013 og Divisjonsstyret i samfunn og helse behandlet rapporten på sitt møte i april Kommunikasjons- og formidlingstiltak: UTDANNING2020 arrangerer årlige forskerseminarer om teori- og metodespørsmål. Seminarene skal bidra til samtaler på tvers av fag og forskningstradisjoner på utdanningsområdet. I mars 2012 handlet seminaret om metode og la vekt på utfordringer og muligheter knyttet til å koble ulike typer data og datasett. Professor Stephen Gorard fra University of Birmingham var hovedforedragsholder på seminaret og det ble publisert en egen rapport med bidrag fra innlederne på seminaret. I november 2012 arrangerte UTDANNING2020 i samarbeid med programmet Praksisrettet utdanningsforskning PRAKUT den nasjonale konferansen Forskning om utdanning 2012 Kvalitet under lupen. Konferansen satte søkelyset på kvalitetsutfordringene i utdanningssektoren og presenterte forskningsresultater som belyste barnehagenes rolle i et flerkulturelt samfunn, skolens og teknologiens betydning for elevenes læringsresultater og ungdommenes vei inn i det moderne arbeidslivet. Også endringer i høyere utdanning, 4

5 lærerutdanning og lærernes profesjonsutøvelse ble diskutert. Mange av prosjektene i UTDANNING2020 presenterte foreløpige funn og resultater på konferansen og det ble utarbeidet egne fakta-ark med foreløpige funn til konferansen fra prosjekter i som nå er i sluttfasen. Det ble også utarbeidet ny informasjonsfolder og oppdatert prosjektkatalog fra programmet til arrangementet. Samtlige prosjekter ble også presentert med egne postere på konferansen. Nye prosjekter har blitt presentert på programmets nettsider i løpet av året og det er sendt ut regelmessige nyhetsbrev med informasjon fra programmet. Driftsrelaterte aktiviteter: UTDANNING2020 har hatt seks programstyremøter i 2012, hvorav ett knyttet til besøk av NWO og MNOC i Nederland. Videre er det avholdt to møter i ressursgruppen for voksnes læring og en prosjektledersamling i tillegg til faglige seminarer og konferanser som omtalt ovenfor. Det har også vært avholdt dialogmøter med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet i perioden. Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen UTDANNING2020 mottok 11 søknader om kvalitet og læringsutbytte i høyere utdanning til fristen i november Kun to av disse søknadene ble vurdert som støtteverdige av det internasjonale fagpanelet som vurderte søknadene dvs. de fikk karakteren 5 eller 6. Ved en av disse søknadene var det registrert nært faglig samarbeid med ett av programstyrets medlemmer. Dette medlemmet ble erklært inhabil og fratrådte møtet under søknadsbehandlingen. Det ble ikke oppnevnt settemedlem ved behandling av søknadene da programstyret var beslutningsdyktig. Programmet mottok seks søknader om kvalitet og kvalitetsvurdering i norske barnehager til fristen i april En av disse søknadene ble avvist på formelt grunnlag og resterende søknader ble sendt til evaluering av et internasjonalt ekspertpanel. Fire av søknadene ble vurdert som støtteverdige av panelet, dvs. de fikk karakteren 5 eller 6. Ved en av disse søknadene var det registrert nært faglig samarbeid med overordnede til ett av programstyrets medlemmer. Dette medlemmet ble erklært inhabil og fratrådte møtet under søknadsbehandlingen. Det var oppnevnt et settemedlem ved behandling av søknadene for å sikre at styret var beslutningsdyktig. Høydepunkter, resultater og funn Ny undervisningsmodell for bedre læring i naturfag En kombinasjon av grunnleggende ferdigheter, sentrale begreper og utforskende aktiviteter forbedrer naturfagundervisningen i skolen. Dette er et av resultatene fra forskningsprosjektet «Forskerføtter og leserøtter» i UTDANNING2020. Målet med prosjektet er å utvikle en undervisningsmodell basert på utforskende aktiviteter i naturfag. Prosjektet er inspirert av den amerikanske modellen Seeds of Science/ Roots of Reading som er basert på forskning og omfattende utprøving og evaluering i praksisfeltet. - Det står i læreplanen at grunnleggende ferdigheter og utforskende aktiviteter skal kombineres, forteller Marianne Ødegaard som leder prosjektet ved Universitetet i Oslo. Vi har funnet ut at hvis læreren i tillegg fokuserer på noen få sentrale naturfaglige begreper, gir dette god støtte, både for elever og lærere. Nøkkelen er å kombinere de tre elementene tett. Dette gir engasjement hos elevene, gode læringssituasjoner, og ikke minst god klasseledelse, forteller Ødegaard. Les mer om prosjektet Forskerføtter og leserøtter på 5

6 Best på skolen, best i jobb? Hvordan samsvarer universitetenes karaktersetting med evalueringene som gjøres når man kommer ut i arbeidslivet? Erling Barth og Pål Schøne ser på hva slags uttelling målt i lønn studenter som ligger i toppen innenfor jus, økonomiske fag, businessadministrasjon og ingeniørfag får når de kommer ut i arbeidslivet. Toppstudenter får nesten 20 prosent mer i lønn enn de av deres medstudenter fra samme klasse som ligger lavest på karakterskalaen. Denne forskjellen ser ut til å holde seg og til og med forsterkes i løpet av karrieren i arbeidslivet. Dette indikerer at universitetenes karaktersetting ikke bare gir viktige signaler til nyutdannete på vei ut i arbeidsmarkedet, men at de faktisk henger sammen med hvordan man vurderes i arbeidsmarkedet når man har hatt sjansen til å prestere over tid. Rangeringen påvirker også hvor i arbeidsmarkedet man ender opp, som for eksempel om man går videre til forskning eller ledelse, eller hvilke deler av næringslivet og geografiske områder man ender opp i. Les mer om foreløpige funn fra prosjektet The Educational System in Norway: Putting Education to the Test of the Labour Market på Individorienteringen kan forsterke forskjeller De svakeste elevene får kos og trøst i stedet for læring som kan føre dem videre. Det bidrar til å forsterke de sosiale skillene mellom flinke og mindre flinke elever, ifølge forsker Sylvi Penne. Penne forsker på språk og tekstforståelse i skolen og hun ser for eksempel at elever ikke leser tekstene de er bedt om å lese, eller de leser dem i alle fall ikke grundig nok. Elevenes sosiokulturelle bakgrunn kan i mange tilfeller være med på å forklare hvorfor de ikke tilpasser seg skolens rammer eller ser at skolen har en verdi. Elever med bakgrunn fra «lesende» middelklassehjem har tilegnet seg forståelse og lesestrategier hjemme som de lesesvake elevene fra mindre «kapitalsterke» hjem må lære. Penne påpeker at tekstforståelse i dag er en utfordring for alle fag, ikke bare for språkfagene og språkutdannelsen. Derfor er tekstforståelse på mange måter også grunnleggende for å lykkes på skolen. Barn fra lesende hjem utvikler tidlig en metaspråklig bevissthet som gjør dem i stand til å tolke metaforer og å skille mellom fakta og fiksjon. Dermed er de også forberedt når de kommer på skolen og skal forholde seg til nye typer tekster og tekster i nye sammenhenger, enten det er i norsk, matematikk, naturfag. Les mer om prosjektet The Didactic Challenge of New Literacies in School and Teacher Education på 6

7 Individuelt frafall og lokale arbeidsmarkeder Påvirker lokale arbeidsmarkedsforhold frafallsratene i videregående skole? Ifølge enkel humankapitalteori påvirker lokale arbeidsmarkedsforhold den enkeltes utdanningsvalg hovedsakelig på to måter: (1) alternativkostnadene ved utdanning, målt ut fra forventet inntekt på kort sikt, og (2) tilbakevending til skolebenken, målt ut fra forventet langsiktig inntekt. Kristine von Simson vurderer virkningen lokale arbeidsmarkedsforhold har på frafall i videregående skole i Norge i perioden 1994 til 2006 ved bruk av utstrømningsrater for arbeidsledigheten blant ungdom mellom regioner over tid. Resultatene viser at i Norge spiller lokale arbeidsmarkedsforhold en vesentlig rolle i den enkeltes beslutning om å slutte på skolen. Andre funn fra dette prosjektet viser at: Ungdom som faller fra i videregående skolen har lavere sannsynlighet for å få seg jobb enn de som tar eksamen. Dette mønsteret er likt for elever med norsk og minoritetsbakgrunn. Vikarbyråer ser ut til å ha god innvirkning på mulighetene for å finne jobb for elever som har falt fra under videregående opplæring Les mer om foreløpige funn fra prosjektet The Educational System in Norway: Putting Education to the Test of the Labour Market på Mer informasjon om foreløpige funn i 7 av prosjektene finnes på under Sentrale dokumenter --> Foreløpige funn. 7