Et helhetlig kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen

Transkript

1 Utarbeidet av: Eli-Karin Flagtvedt Direkte tlf: Deres dato: Deres referanse: Et helhetlig kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen Bakgrunn Bakgrunnen for arbeidet med et helhetlig kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen er St.meld. nr 44 ( ) Utdanningslinja, Tildelingsbrev til Utdanningsdirektoratet for 2010 og internasjonalt arbeid som pågår på feltet fag- og yrkesopplæring. St. meld. nr 44 ( ) skisserer følgende elementer som vesentlige for kvalitetsvurderingssystemet, og som legges til grunn for forslagene i dette dokumentet: Et godt statistikkgrunnlag for å analysere elevenes og lærlingenes gjennomføring av fag- og yrkesopplæringen Kunnskap om læringsmiljøet gjennom elev-, lærling- og instruktørundersøkelsene Vurderinger av kvaliteten på opplæringen i virksomhetene Vurderinger av sysselsettingssituasjonen for nyutdannede fagarbeidere og virksomhetenes vurderinger av deres kvalifikasjoner. I følge opplæringsloven skal kommunen/fylkeskommunen og skoleeiere for private skoler etter 2-12 ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. Disse skal ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennomfører med hjemmel i 14-1 fjerde ledd. Som en del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen og den videregående opplæringen, knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene. Et helhetlig kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen vil bidra til fylkeskommunenes oppfyllelse av ansvaret i opplæringsloven og lov om private skoler 2-12, og skal bidra til utvikling av kvalitet i opplæringen. Kvalitet Begrepet kvalitet har vært drøftet i en rekke offentlige dokumenter gjennom en årrekke. Kvalitet defineres ofte som et uttrykk for samsvaret mellom mål og resultat. I St.meld.31 ( ) Kvalitet i skolen står det: Kvalitet i grunnopplæringen kjennetegnes av i hvilken grad de ulike målene for grunnopplæringen i samfunnsmandatet faktisk virkeliggjøres. Kvalitet kan også sies å være forholdet mellom erfaring (virkelighet) og forventning (mål). Begrepene struktur-, prosess- og resultatkvalitet har vært brukt for å kategorisere sentrale indikatorer i systemet og ligger til grunn for det arbeidet som har vært gjort i oppbyggingen av nasjonale kvalitetsvurderingssystem slik det foreligger i dag. Lov og regelverk i grunnopplæringen legges til grunn for og regulerer all aktivitet knyttet til kvalitetsarbeidet. Resultatkvalitet kan ses som det overordnede kriterium i et kvalitetshierarki, men må forstås som avhengig av både struktur-, og prosesskvalitet. De tre kvalitetskriteriene må således ses i sammenheng, og forskning, evaluering og kartlegging i fag- og yrkesopplæringen vil derfor omfatte alle de tre kategoriene av kvalitet. Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Schweigaards gate 15 B, Oslo

2 Helhetlig kvalitetsvurderingssystem Kvalitetsvurdering forstås som alle de aktiviteter som omfatter å kartlegge og analysere tilstanden i fag- og yrkesopplæringen. Kvalitetsvurderingen kan bygge på statistikk, evaluering, forskning, brukerundersøkelser, resultat av tilsyn, tester osv. Kvalitetsvurdering skiller seg således ut fra begreper som kvalitetssikring og kvalitetsutvikling ved at vurderingen dokumenterer tilstanden i systemet. Kvalitetsvurdering kan dermed sies å være ett av flere elementer i et større kvalitetssystem som består av kvalitetsvurdering, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. En illustrasjon av dette er kvalitetshjulet, som vist under: mål og planer kvalitetsvurdering kvalitetshjulet implementering evaluering og resultatoppfølging I arbeidet med kvalitet i opplæringen er det viktig å se alle prosessene i kvalitetshjulet i sammenheng, men dette notatet er avgrenset til å gjelde selve kvalitetsvurderingen. Systemet kan inneholde indikatorer og forskning, evaluering og kartlegging fra alle nivå i opplæringen der det er relevant og mulig, innenfor de tre kategoriene struktur-, prosess og resultat. Målet for kvalitetsvurderingssystemet Hovedmålet for arbeidet med kvalitet i fag- og yrkesopplæringen er å sikre godt læringsutbytte for alle lærlinger og elver, og relevant kompetanse for arbeidslivet. Dette innebærer høy gjennomføring, en best mulig fagkompetanse for de som rekrutteres til arbeidslivet og samfunnsdyktige elever og lærlinger. Et overordnet mål for det helhetlige kvalitetsvurderingssystemet i fag- og yrkesopplæringen er å kunne vurdere hvor godt fylkeskommunene og landet som helhet oppfyller målsettingene for fagog yrkesopplæringen og å identifisere områder hvor kvaliteten kan forbedres, jf. St. meld. nr 44 ( ). For å vurdere måloppnåelse kreves rask, kvalitativt god og lett tilgjengelig dokumentasjon om sentrale sider ved fag- og yrkesopplæringen. Et helhetlig kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen skal fungere som et verktøy for nasjonale utdanningsmyndigheter og skoleeiere for vurdering og analyse av tilstanden i opplæringen, blant annet for å kunne vurdere om kravene i loven og forskriftene blir fulgt opp. Systemet må omfatte hele opplæringen, både i skole og i virksomhet. 2

3 Målgruppe Målgruppene for et helhetlig kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen er sentrale utdanningsmyndigheter og fylkeskommuner, som har det overordnede ansvaret for videregående opplæring, inkludert fagopplæring. Skoler og virksomheter vil være viktige bidragsytere og brukere av systemet. I tillegg til de primære målgruppene kommer andre aktører som faglige råd og yrkesopplæringsnemnda. Yrkesopplæringsnemnda skal i form av vedtak uttale seg i saker som fylkeskommunen etter 4-8 er pliktig til å legge fram for nemnda. Dette gjeld blant annet fylkeskommunens kvalitetssystem for fag- og yrkesopplæringa (opplæringsloven 12-4). Hvilke elementer skal inngå i systemet? Det eksisterende nasjonale kvalitetsvurderingssystemet består av statistikk, kartlegging, evaluering og forskning på områdene læringsresultater, ressurser, læringsmiljø og gjennomføring i videregående opplæring. Nasjonale prøver, eksamen, fag- og svenneprøver og Elevundersøkelsen er sentrale virkemidler for å vurdere kvaliteten i opplæringen. Den mest sentrale publiseringskanalen i kvalitetsvurderingssystemet er Skoleporten, som presenterer sentrale nøkkeltall og indikatorer på områdene nevnt over. Det vil være naturlig at et helhetlig kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen bygger på det eksisterende kvalitetsvurderingssystemet i opplæringen. Dette innebærer at det må utvikles langt flere nøkkeltall og indikatorer til Skoleporten, og at det må vurderes hvordan Skoleporten kan tilrettelegges slik at fag- og yrkesopplæring integreres i det eksisterende systemet. I tillegg må det satses systematisk på mer forskning på feltet, og opprettes relevante kanaler for formidling av ny kunnskap. Arbeidet med internasjonale indikatorer må integreres i det helhetlige systemet. EU vedtok i 2009 en rekommendasjon om å opprette et referansenettverk for kvalitetssikring i fag- og yrkesopplæringen, EQARF. Dette kvalitetsrammeverket består blant annet av et sett på ti indikatorer for kvalitet. Disse bør tas med i vurderingen av indikatorer som brukes i Norge (jf. vedlegg 1). St.meld. nr. 44 skisserer flere områder hvor kvalitetsvurderingssystemet skal bidra til mer kunnskap. Det er behov for å bedre kvaliteten på lærlingstatistikken. Et mål er å etablere felles indikatorer på nasjonalt og regionalt nivå, og eventuelt på skolenivå. Elev- og Lærlingundersøkelsen kan gi verdifull informasjon om kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen. Et mål med etableringen av kvalitetsvurderingssystemet er å stimulere til økt bruk av undersøkelsene. Videre er det et mål med kvalitetsvurderingssystemet å gi informasjon om arbeidsmarkedsutfall for lærlinger etter avsluttet opplæring. Det finnes i dag lite data på resultatkvalitet, bortsett fra oversikt over antallet bestått, bestått meget godt og ikke bestått. Hvilken kompetanse lærlingene egentlig besitter etter endt opplæring, er det lite kunnskap om. Gitt at et system for kvalitetsvurdering skal forstås som de aktiviteter som omfatter å kartlegge og analysere tilstanden i fag- og yrkesopplæringen, kan det være hensiktsmessig å dele aktivitetene i følgende områder: å definere og avgrense hvilke resultatområder som skal kartlegges å innhente og bearbeide kunnskap å formidle kunnskap 3

4 Definere og avgrense hvilke resultatområder som skal kartlegges Det er tidligere gjort vurderinger av områder hvor det i dag er aktuelt å utvikle ny kunnskap for å kunne vurdere kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Dokumentet Nasjonale føringer for arbeidet med kvalitet i fag- og yrkesopplæringen oppsummerer åtte fokusområder som har behov for mer kunnskap. NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida og St. meld. nr 44 ( ) Utdanningslinja skisserer i tillegg viktige områder med behov for mer kunnskap. I tillegg har Samordningsutvalget for styringsinformasjon fremmet forslag om nye indikatorer i videregående opplæring, som skal legges på Skoleporten. Vedlegg 2 gir en oversikt over det samlede kunnskapsbehovet når det gjelder fag- og yrkesopplæring, samt forslag til utvikling av indikatorer og initiering av ny forskning. Et kvalitetsvurderingssystem vil på sikt kunne gi indikasjoner på hvilke nye områder som krever økt kunnskapstilfang. Videre vil det kunne avdekke områder med behov for tilsyn. Innhente og bearbeide kunnskap Utdanningsdirektoratet foreslår følgende tiltak for å forbedre kunnskapsgrunnlaget: Følge opp forslag fra Samordningsutvalget og lage en fremdriftsplan for når de ulike indikatorene kan legges i Skoleporten Gjøre Lærlingundersøkelsen obligatorisk og oppfordre virksomhetene til å gjennomføre Instruktørundersøkelsen samtidig med Lærlingundersøkelsen Vurdere muligheten av å innhente informasjon om lærlingens progresjon underveis i opplæringsløpet i virksomhetene gjennom lærlingundersøkelsen. Utvikle indikatorer for læringsmiljøet i virksomhetene basert på svar fra Lærlingundersøkelsen (og eventuelt Instruktørundersøkelsen) og legge disse på Skoleporten Opprette en flerårig satsing på forskning i fag- og yrkesopplæringen Gi oppdrag til SSB om årlig å beskrive sysselsettingssituasjonen for nyutdannede fagarbeidere, og gjøre informasjonen tilgjengelig på Skoleporten Satse på økt forskning om sysselsettingssituasjonen for nyutdannede, herunder vurdering av læreplanenes relevans og lærlingenes kompetanse ved endt opplæring Sørge for økt forskningsbasert kunnskap om sysselsettingssituasjonen for nyutdannede. Etablere et system for monitorering av læreplaner Gjøre aktiv bruk av Utdanningsdirektoratets årlige spørringer til sektoren Vurdere hvilke elementer som kan inngå i et system som skal vurdere kvaliteten på opplæringen i bedrift VIGO sentralbase er den viktigste kilden for statistikk i videregående opplæring. Fylkeskommunene er leverandører av data til basen, og både fylkeskommunene, SSB og Utdanningsdirektoratet benytter basen til statistikkformål. Vedlegg 2 gir en utfyllende beskrivelse av hvilke indikatorer som er aktuelle å innhente og presentere i Skoleporten. Utdanningsdirektoratet vurderer statistikkgrunnlaget for å kunne vurdere gjennomføring som relativt godt, men det er behov for å skille klarere mellom frafall og forsinket gjennomføring. Lærlingundersøkelsen er den mest sentrale kilden til kunnskap om læringsmiljøet i virksomhetene, men den benyttes i dag for lite til å være et godt kunnskapsgrunnlag for å vurdere læringsmiljøet i virksomhetene. Utdanningsdirektoratet mener at den beste løsningen for å få en tilstrekkelig svarprosent er å gjøre Lærlingundersøkelsen obligatorisk, slik Elevundersøkelsen er. Direktoratet foreslår derfor å utrede muligheten for å pålegge virksomheter å gjennomføre undersøkelsen. På samme måte som Lærlingundersøkelsen bør 4

5 Instruktørundersøkelsen benyttes i større grad enn i dag, slik at også denne kan utgjøre et sikrere utgangspunkt for gode indikatorer på læringsmiljøet. Det er behov for mer kunnskap om hva som skjer i selve opplæringssituasjonen i fag- og yrkesopplæringen. Det er behov for så vel kartlegginger, evalueringer og forskning. Vedlegg 2 utdyper dette. I tillegg kan det være aktuelt å vurdere hvordan mer uformell informasjon som innhentes via system for monitorering og erfaringsbasert kunnskap, kan inngå som en del av systemet. Direktoratet er i ferd med å utvikle et system for monitorering (pulsmåling) av læreplanene. Dette systemet kan supplere forskning og kunnskap som fremkommer gjennom brukerundersøkelsene. Det er forsket for lite på fag- og yrkesopplæring. Forskningsmiljøene er få og små, og det satses for lite på kompetansebygging og langsiktighet i forskningen. Et mål med økt forskning på fag- og yrkesopplæringen er å etablere større og mer kompetente fagmiljøer med et langsiktig perspektiv og som kan bidra til økt rekruttering av forskere til dette feltet. For å sikre langsiktighet og økt forskerrekruttering må det satses på forskning over flere år. Satsingen må ses i sammenheng med NFRs program Utdanning Formidle kunnskap Utdanningsdirektoratet foreslår følgende tiltak for å bygge opp et system for formidling av statistikk og forskning: Legge inn nye indikatorer i Skoleporten, som foreslått i Samordningsutvalget for styringsinformasjon Utrede hvordan resultater fra forskning og annen dokumentasjon kan rettes mer direkte mot brukerne i fag- og yrkesopplæringen Arrangere årlige konferanser der aktuell forskning presenteres og debatteres Opprette mindre, dialogbaserte fora der diskusjonene tar utgangspunkt i forskning og annen relevant informasjon. Disse kan også være fora for kompetanseheving av fylkeskommunene når det gjelder tolkning av forskningsresultater og bruk av indikatorer Publisere avgrensede temanotater om ulike sider ved fag- og yrkesopplæringen Gjøre mer aktiv bruk av Utdanningsspeilet som formidler av kunnskap om fag- og yrkesopplæringen En viktig del av et kvalitetsvurderingssystem blir å gjøre kunnskapen tilgjengelig slik at den kan brukes i lokalt utviklingsarbeid. Skoleporten er en sentral formidlingskanal for dette formålet, og her vil samtlige indikatorer for fag- og yrkesopplæring ligge, både når det gjelder opplæring i skole og opplæring i virksomhet. For opplæring i skole vil det ligge informasjon fra skolenivå, programområde og utdanningsprogram, mens det for opplæring i virksomhetene vil være færre muligheter for å publisere data på et lavt nivå. Skoleporten er ikke egnet til å formidle forskningsbasert kunnskap direkte. På direktoratets websider legges det løpende ut resultater fra pågående forskningsprosjekter. For at resultater fra forskning og annen dokumentasjon skal rettes mer direkte mot brukerne i fag- og yrkesopplæringen, bør det vurderes hvordan direktoratet kan legge til rette for at kunnskap om fag- og yrkesopplæring skal kunne nå brukerne mer direkte. Publikasjoner som Utdanningsspeilet og mindre temanotater være en måte å nå sektoren med ny kunnskap. Fylkeskommunene har gitt uttrykk for at tolkning av resultater fra Lærlingundersøkelsen er krevende. Dialogbaserte fora kan bidra til kompetanseheving i tolkning av kvalitative og 5

6 kvantitative data. Sammen med årlige konferanser der ny forskning presenteres, vil dette gi et godt grunnlag for utarbeidelse av blant annet tilstandsrapporter lokalt. Oppsummering Det helhetlige kvalitetsvurderingssystemet i fag- og yrkesopplæringen vil bestå av: Statistikk og indikatorer Kartlegging, monitorering, forskning og evaluering på områdene læringsmiljø, ressurser, læringsresultater og gjennomføring Skoleporten, Utdanningsspeilet og mindre temanotater vil være sentrale publikasjonskanaler for ny kunnskap sammen med årlige konferanser og dialogbaserte fora. Etter hvert som systemet kommer på plass, vil økt kunnskap bidra til å identifisere nye behov for kunnskap om fag- og yrkesopplæring. Plan for videre arbeid Å utvikle et helhetlig kvalitetsvurderingssystem tar tid. Det må arbeides systematisk over flere år før systemet kan sies å være på plass. Noe arbeid er startet opp og kan klargjøres relativt raskt. Annet arbeid må utvikles over flere år. Nedenfor presenteres en tentativ plan for hvordan de ulike elementene i systemet kan iverksettes. Tilrettelegge indikatorer for publisering i skoleporten. Det lages egen tidsplan for dette. Planlegge satsing på forskning og lyse ut Høst 2010 forskningsoppdrag Etablere system for monitorering av Høst 2010 læreplaner Sette ut årlig oppdrag til SSB knyttet til Høst 2010 sysselsettingssituasjonen for nyutdannede Opprette årlige dialogbaserte fora Vår 2011 Lærlingundersøkelsen er obligatorisk Vår 2012 Arrangere forskerkonferanse Vår