Årsrapport 2014 Program for forskning og innovasjon i utdanningssektoren/finnut ( )

Transkript

1 Årsrapport 2014 Program for forskning og innovasjon i utdanningssektoren/finnut ( ) Året 2014 Program for forskning og innovasjon i utdanningssektoren (FINNUT) ble lansert i januar 2014 og har i løpet av året fordelt nærmere 165 mill. kroner til nye prosjekter. Programmet bygger videre på programmene Utdanningsforskning fra mot 2020 (UTDANNING2020) og Praksisrettet utdanningsforskning (PRAKUT) og vil utvikle en ny satsing på innovasjon i utdanningssektoren. Tidligere programsatsinger har bidratt til å styrke forskningskapasitet og - kompetanse på prioriterte områder med store kunnskapsbehov, og vi har sett en positiv kvalitetsutvikling i forskningen på feltet. FINNUT vil bygge videre på dette og styrke arbeidet med å fornye utdanningsforskningen. Samtidig vil programmet styrke brukernes medvirkning i kunnskapsutviklingen og forskernes medvirkning til utviklings- og endringsprosesser i sektoren. Dette krever på den ene siden en mer målrettet innsats på internasjonalt orientert og grensesprengende forskning og på den andre siden en sterkere innsats på praksisrettet FOU og innovasjon i utdanningssektoren. I 2014 har programmet lyst ut og innvilget prosjekter til forskerprosjekter, kompetanseprosjekter og forprosjekter til innovasjonsprosjekter. I tillegg har programmet arrangert en rekke møteplasser mellom forskere og brukere der ny kunnskap på ulike områder har blitt presentert og diskutert. Konferansen Forskning om utdanning 2014 Sammen om endring? samlet lærere, forskere, forvaltning og myndigheter for å presentere nye internasjonale og nasjonale forskningsresultater om utvikling i barnehage, skole og utdanningsinstitusjoner og diskutere suksessfaktorer for fornyelse av sektoren. Programmets overordnede mål/formål For å møte fremtidens utfordringer er det behov for å styrke utdanningenes kvalitet og relevans og bedre samspillet mellom utdanningssystemet og den læring og kunnskapsutviklingen som skjer i samfunns- og arbeidsliv forøvrig. FINNUT er et langsiktig program som dekker hele utdanningssystemet fra barnehage og skole til høyere utdanning og voksnes læring. Programmet skal utvikle kunnskap av høy kvalitet og relevans for politikkutforming, forvaltning, praksis og den enkelte elev/student. Programmet skal også bidra til å fornye forskningsfeltet og medvirke til innovasjon i utdanningssektoren. FINNUT finansierer forskning og innovasjon innenfor og på tvers av følgende bredt definerte temaområder: A. Læringsprosesser, vurderingsformer og læringsutbytte B. Praksis, profesjonsutøvelse og kompetanseutvikling C. Styring, ledelse, organisering og resultatoppnåelse D. Utdanning, samfunn og arbeidsliv Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2014: 224,4 mill. kroner Forbruk i 2014: 83,029 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2014: Kunnskapsdepartementet Antall og type prosjekter i 2014: 52 forskerprosjekter, 12 forprosjekter, 3 kompetanseprosjekter, 2 arrangementsstøtte, 1 personlig utenlandsstipend, 5 andre

2 Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer FINNUT bygger videre på programsatsingene Utdanningsforskning fram mot 2020 UTDANNING2020 og Praksisrettet utdanningsforskning PRAKUT, og utvikler en ny satsing på innovasjon. FINNUT skal bidra til en kunnskapsbasert utvikling av utdanningssektoren og gi merverdi ved å styrke koplingene mellom strategisk grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon. Programmet skal være en samspillsarena mellom ulike aktører i FoU-systemet på utdanningsområdet. For å møte disse ambisjonene har programmet konkretisert ulike delmål. Programmet skal bedre forskningskapasiteten og -kompetansen på prioriterte områder og styrke kunnskapsakkumulasjonen i forskningsfeltet. Videre skal programmet stimulere til teoretisk og metodisk mangfold, øke tverrfaglig samarbeid og stimulere til innovative prosjekter. Brukernes medvirkning i forskningen skal styrkes og bruken av FoU i utviklings- og fornyelsesarbeidet i sektoren skal øke. Sist, men ikke minst skal arbeidet med kunnskapsdeling og forskningskommunikasjon styrkes. FINNUT vil ha en variert bruk av ulike støtteformer og søknadstyper. I 2014 har programmet bevilget midler til forskerprosjekter, kompetanseprosjekter og forprosjekter til innovasjonsprosjekter, i tillegg til løpende utlysninger av arrangementstøtte og utenlandsstipend. FINNUT har også inngått et samarbeid med VAM og opprettet et eget programutvalg for området Voksnes læring med planlagt utlysning i Tilbakemeldinger fra internasjonale fagpaneler som vurderer søknadene til programmet viser at det er potensiale for å fornye forskningen på feltet. Søknadene kunne vært bedre orientert i forhold til internasjonale forskningsresultater og en del prosjekter vurderes som tradisjonelle og lite originale. Dette er en utfordring som programmet tydeligere vil adressere fremover. Kravet om fornyelse i forskningen vil bli sterkere vektlagt og programmet vil sette av midler til prosjekter som søker å være grensesprengende teoretisk, metodisk eller tematisk. Prosjektene som programstyret har innvilget midler til har fått høye karakterer og gode tilbakemeldinger fra panelene. Karakterene er høyest for forskerprosjektene og noe lavere for kompetanseprosjektene. Dette kan skyldes at kompetanseprosjektene er en ny og kompleks søknadstype i Forskingsrådet som stiller høye krav til brukermedvirkning og relevans i tillegg til faglig kvalitet. Programmet har overtatt en rekke forskerprosjekter fra programmene UTDANNING2020 og PRAKUT. Programmets samlede portefølje består som følge av dette av prosjekter som er i ulike faser og som har forskjellig innretning. Foreløpig er det flest forskerprosjekter i porteføljen og ikke så mange kompetanseprosjekter. Dette vil imidlertid endre seg gjennom utlysning og innvilgelse av flere kompetanse- og innovasjonsprosjekter i 2015 og I 2014 hadde FINNUT kun forprosjekter til innovasjonsprosjekter. Erfaringene fra tidligere programsatsinger viser at programmet har kommet et godt stykke på vei når det gjelder å styrke forskningskapasitet og -kompetanse på prioriterte områder. Programmet viderefører blant annet egne satsinger på barnehagene, videregående opplæring og voksnes læring i tillegg til at lærerutdanningene har blitt særskilt prioritert. Programmet har bidratt til å øke rekrutteringen til forskerfeltet, og støtten til den nasjonale forskerskolen for lærerutdanningene (NAFOL) har i særlig grad bidratt til å styrke forskerutdanningen for lærerutdanningene. Øremerking av midler til forskerprosjekter ledet av forskere med nylig avlagt doktorgrad har gitt forskere tidlig i karrieren nye muligheter og bidratt til å styrke rekrutteringen til toppstillinger. En kartlegging av prosjektporteføljen viser at programmet finansierer prosjekter fra forskjellige fag og forskningsområder som belyser ulike forskningsspørsmål innenfor og på tvers av alle 2

3 temaområdene i programplanen. De pedagogiske fagene er sentrale, men også andre fag som psykologi, samfunnsøkonomi og sosiologi er tydelig representert i porteføljen. Det er tverrfaglig samarbeid i en rekke prosjekter, og i særlig grad mellom de pedagogiske fagene, men omfanget av samarbeid mellom de pedagogiske fagene og andre fag vurderes som beskjedent. Mange av prosjektene i porteføljen bruker en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder og omfanget av rene kvantitative studier har økt i forhold til tidligere utdanningsprogrammer. Når det gjelder brukermedvirkning i forskningen så viser erfaringene med praksisrettet FoU stor variasjon. Det å få brukerne til å ta aktivt eierskap til kunnskapen som utvikles og sørge for spredning og implementering i praksis synes å være en utfordring. Tilsvarende er det behov for å mobilisere og kvalifisere aktørene i sektoren til å søke innovasjonsprosjekter. Dette er et langsiktig arbeid hvor programmet, i samarbeid med andre aktører nasjonalt og regionalt, må vise hvilken rolle FoU kan spille når det gjelder fornyelse i utdanningssektoren. Teknologiutvikling kan vise seg å være sentralt her og det å utvikle gode partnerskap mellom forskningsmiljøer, enhetene og virksomhetene i sektoren og næringsliv kan være avgjørende for at programmet skal nå målet om å medvirke til innovasjon i sektoren. Nøkkeltall, 2014 Antall prosjekter: 75 Dr. gradsstipendiater: 19,2 årsverk, hvorav 11,2 er kvinner og 8,0 er menn Postdoktorstipendiater: 6,6 årsverk, hvorav 4,1 er kvinner og 2,5 er menn Prosjektledere: 76 (ett prosjekt byttet prosjektleder), hvorav 36 er kvinner og 40 er menn (to menn på ett prosjekt pga. lederbytte) Programmet viderefører 39 prosjekter innvilget i UTDANNING2020 og PRAKUT. Disse prosjektene ble innvilget gjennom ulike utlysninger i perioden Mange av disse prosjektene vil bli avsluttet i Seks forskerprosjekter fra UTDANNING2020 og to fra PRAKUT leverte sluttrapport i løpet av Måltall kvinner 2014 Det er relativt god kjønnsbalanse mellom mannlige og kvinnelige prosjektledere og doktorgrads- og postdoktorstipendiater i programmet. Antallet kvinnelige prosjektledere har gått noe ned i forhold til tidligere programsatsinger og det er et mål å øke antall kvinnelige prosjektledere. Måltall for kvinnelige doktorgrads- og postdoktorstipendiater er oppfylt. Resultatindikatorer, 2014 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 40 Publisert artikkel i antologi 59 Publiserte monografier 16 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 300 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) 40 Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 48 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 1 Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi 5 3

4 Resultatindikatorene viser at prosjektene i programmet har bidratt aktivt med brukerrettet formidling i Omfanget av vitenskapelig publiseirng har også økt i forhold til tidligere år, men omfanget er relativt sett lavt hvilket har sammenheng med at det kun er et fåtall prosjekter som er i en avslutningsfase. En nærmere gjennomgang av resultatindikatorene viser at det er betydelig variasjon mellom prosjektene når det gjelder omfanget av publisering og formidling og hvilke kanaler som benyttes. Dette har sammenheng med at prosjektene har ulike målgrupper og at det er forskjellige fagtradisjoner i feltet. Samlet sett viser resultatindikatorene at det er behov for å øke omfanget av internasjonal publisering samtidig som prosjektene må videreføre innsatsen på brukerrettet formidling. Det er stor interesse for utdanningsspørsmål i befolkningen og omfanget av formidling til allmennheten gjennom populærvitenskapelige publikasjoner og oppslag i media kan også øke. Internasjonalt samarbeid 2014 FINNUT delfinansierer det nordiske fellesprogrammet Education for Tomorrow (EdfT) som administreres av NordForsk. Programmet finansierer seks tverrfaglige forskerprosjekter og et Nordic Center for Excellence: Justice through education in the Nordic countries (JustEd). Norge deltar i samtlige prosjekter og leder ett av prosjektene. Norske miljøer er også godt representert i JustEd og leder her ett av tre delområder. Programmet EdfT ble etablert i 2012 og vil bli avsluttet med en felles nordisk forskerkonferanse i I 2014 har programmet innledet et samarbeid med Academy of Finland og programmet The Future of Learning, Knowledge and Skills (TULOS). Programmene vil i fellesskap arrangere en workshop om Learning Analytics i Helsinki May Digitalisering av utdanningssektoren gir nye muligheter og utfordringer for forskningen og målet med arrangementet er å styrke forskningssamarbeidet mellom finske og norske miljøer om ulike aspekter ved denne utviklingen. FINNUT har også hatt et møte med Netherlands Organisation for Scientific Research (NWO) og Netherlands Initiative for Educational Research (NRO). Formålet med møtet var å utveksle erfaringer knyttet til utlysning, søknadsbehandling og formidling av forskningsresultater på utdanningsområdet. Møtet viste at man står overfor de samme utfordringene i Norge og Nederland når det gjelder å styrke brukermedvirkningen i utdanningsforskningen og det å implementere forskningsresultater i utdanningspraksis. Møtet vil bli fulgt opp i Samtlige forskerprosjekter i FINNUT har internasjonalt samarbeid. Omfanget og formaliseringen av samarbeidet varierer imidlertid en god del. Det er også stor variasjon mellom prosjektene når det gjelder internasjonal publisering. Det er også behov for å styrke det internasjonale forskningssamarbeidet på feltet og stimulere til økt mobilitet. Dette vil styrke kvaliteten på forskningen og bidra til at norsk forskning kommer tettere på forskningsfronten internasjonalt Det er mye som tyder på at det internasjonale forskningssamarbeidet kan bli mer forpliktende og at de internasjonale samarbeidspartnerne kan spille en mer aktiv og utøvende rolle i prosjektene. Programmet vil på bakgrunn av dette skjerpe kravene til internasjonalt forskningssamarbeid og mobilitet ved utlysning av midler til forskerprosjekter i Programmet vil også fortsette å lyse ut midler til utenlandsstipend og gjesteforskerstipend, og tydeliggjøre at utlysningen av midler til arrangementsstøtte omfatter midler til å arrangere internasjonale workshops og seminarer for å utvikle søknader til Horisont Viktigste aktiviteter i 2014 Forskningsfaglige: FINNUT lyste ut 163 mill. kroner gjennom syv utlysninger med søknadsfrist 12. februar 2014: 50 mill. kr til forskerprosjekter om barnehager og grunnopplæringen 4

5 22 mill. kroner til forskerprosjekter ledet av yngre forskere med nylig avlagt doktorgrad 40 mill. kroner til kompetanseprosjekter for å styrke praksisfeltet i utdanningssektoren 28 mill. kroner til forskerprosjekter om spesialpedagogiske tiltak og spesialundervisning 15 mill. kroner til forskningsbasert evaluering av kvalitet i høyere utdanning 5 mill. kroner til å styrke forskningen på voksnes læring 3 mill. kroner til forprosjekter for å utvikle innovasjonsprosjekter i offentlig sektor Programmet mottok 159 søknader for 885 mill. kroner som ble behandlet av seks internasjonale fagpaneler i mars/april. Programstyret innvilget 32 prosjekter for 163 mill. kroner i løpet av første halvår Blant disse var det 12 forprosjekter til innovasjonsprosjekter, tre kompetanseprosjekter, 16 forskerprosjekter og en forskningsbasert evaluering av kvalitet i høyere utdanning. Det var relativt god respons fra forskningsmiljøene på utlysningene, men det kom færre søknader til utlysningen av kompetanseprosjekter enn forventet. Responsen fra lærerutdanningene var også lavere enn forventet til denne utlysningen. Hvor stor andel av søkt beløp som ble innvilget varierer mellom utlysningene. Lavest innvilgelse var det på utlysningen av midler til store forskerprosjekter på barnehage og grunnopplæringen og høyest innvilgelse var det på utlysningen av midler til forprosjekter. Karakterfordelingen varierte mellom utlysningene og det var flest støtteverdige søknader til utlysningene av forskerprosjekter, mens det var færre støtteverdige søknader til utlysningen av kompetanseprosjekter. Programstyret valgte derfor å holde tilbake midler til kompetanseprosjekter og etter en gjennomgang av utlysningen og søknadsbehandlingsprosessen ble 28 mill. kroner lyst ut på nytt til kompetanseprosjekter med søknadsfrist 26. november Til denne utlysningen mottok programmet 21 søknader hvorav flere prosjekter er vurdert støtteverdige av et internasjonalt sammensatt fagpanel. Programstyret vil innvilge nye kompetanseprosjekter på sitt møte 5. mars I 2014 ble seks prosjekter innvilget i UTDANNING2020 avsluttet. Prosjektene har utviklet ny kunnskap om multimediale undervisningsformer, utforskende naturfagundervisning, frafall i videregående opplæring, overgangen mellom utdanning og arbeidsliv og kvalifisering til yrkesutøvelse i velferdsstatens yrker. I tillegg ble to prosjekter innvilget i PRAKUT avsluttet. Disse prosjektene har gitt ny kunnskap om den flerkulturelle barnehagen og rammevilkår for barnehagelærernes yrkesutøvelse. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: FINNUT inviterte til lanseringskonferanse i januar Nærmere 200 deltakere var samlet på Litteraturhuset i Oslo og flere fulgte opptak av arrangementet som ble gjort tilgjengelig på programmets nettside. På konferansen ble programmets ambisjoner, mål og strategier presentert. Videre ble erfaringer fra tidligere programsatsinger utvekslet gjennom utvalgte prosjektpresentasjoner. Sist, men ikke minst ble innovasjon i utdanningssektoren diskutert i en debatt med sentrale aktører i sektoren. I forbindelse med OECDs Skills Strategy for Norway arrangerte FINNUT et temaseminar om framtidens kompetansepolitikk. Temaseminaret ble holdt På Lysaker i august. På arrangement ble OECD diagnostiske rapport presentert og kommentert av forskere fra programmets portefølje. Avslutningsvis ble kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming på området diskutert. Arrangementet samlet nærmere 100 deltakere. I november arrangerte FINNUT konferansen Forskning om utdanning Sammen om endring? Konferansen samlet lærere, forskere, forvaltning og myndigheter for å presenterer nye internasjonale og nasjonale forskningsresultater om endringsprosesser i barnehage, skole og utdanningsinstitusjoner og diskutere suksessfaktorer for utvikling av sektoren. Professor Dennis Shirley fra Boston College var en av hovedinnlederne på konferansen og han snakket om behovet for å mobilisere lærere og skoleledere for å få til en positiv endring i skolen. Videre 5

6 holdt professor Kjell Arne Røvik fra Universitetet i Tromsø et foredrag om reformideenes plass i norsk skole og han tok til orde for å styrke oversettelseskompetansen i sektoren slik at reformideer kan omsettes til praksis. Arrangementet samlet over 300 deltakere og forskningsresultater fra programmets portefølje ble presentert i fem parallellsesjoner. Sesjonene tematiserte aktuelle utfordringer sektoren står overfor og tilrettela for diskusjon mellom forskere og myndigheter og praksisfelt Til konferansen ble det utarbeidet postere for alle nye prosjekter som ble presentert i en egen posterutstilling. I tillegg ble det utarbeidet egne "ark" med foreløpige funn fra alle prosjektene i porteføljen som nærmer seg avslutning. I tillegg til disse arrangementene har programmet gjennom året formidlet informasjon om utviklingen i programmet og resultater fra prosjektene på programmets nettsider. Nettsidene er oppdaterte og prosjektene er katogorisert slik at det er lett å finne prosjektsammendrag, lenker til nyhetssaker om prosjektene og prosjektenes egne nettsider. Gjennom Forskningsrådets prosjektbank er også prosjektenes publikasjoner lette å finne. Det har også regelmessig blitt sendt ut nyhetsbrev til 617 abonnenter. Driftsrelaterte aktiviteter: Programmet har hatt seks styremøter i løpet av 2014, hvorav ett bevilgningsmøte som strakk seg over to dager. Til flere av møtene har det også vært invitert eksterne innledere for å gi styret ytterligere informasjon i de ulike sakene. I juni ble det arrangert et internt programseminar i FINNUT. På arrangementet deltok programstyret, prosjektledere, prosjektdeltakere og programadministrasjon for å diskutere hvordan programmet kunne bidra til å sette kunnskap i bevegelse gjennom vitenskapelig publisering, brukerrettet formidling internasjonalt forskningssamarbeid. I oktober arrangerte programmet i samarbeid med andre programmer i avdelingen et oppstartsmøte for nye prosjekter. Her ble viktige forhold knyttet til kontraktsvilkår og rapportering gjennomgått. Programadministrasjonen hadde også et eget oppstartsmøte for prosjektene på Vestlandet i Stavanger. Programmet har hatt møter med Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, KS, Utdanningsforbundet og andre sentrale aktører i løpet av året. Programmet har også deltatt på regionale workshops om innovasjon i offentlig sektor i Agder og Rogaland og presentert programmet på seminar ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Nordland. 6

7 Habilitet i søknadsbehandlingen Tabellen nedenfor gir en oversikt over habilitet i søknadsbehandlingen i Forskerprosjekter om barnehage og grunnopplæringen Forskerprosjekter ledet av forskere med nylig avlagt doktorgrad Søknader Hvorav støtteverdige Hvorav inhabilitet Kompetanseprosjekter Forskerprosjekter om spesialundervisning Forskningsbasert evaluering Forskning på voksnes læring Forprosjekter for innovasjonsprosjekter Inhabile styremedlemmer Settemedle mmer 7

8 Høydepunkter, resultater og funn Utdanningskonferansen 2014 Sammen om endring? Hvordan få til endring sammen? Hvordan kommer man seg fra politikk til praksis når reformer skal implementeres? Og hvilken rolle spiller forskningen? Store spørsmål sto på dagsordenen da Forskningsrådet inviterte til Utdanningskonferansen 2014 Sammen om endring? Statssekretær Bjørn Haugstad åpnet konferansen med å kunngjøre at Regjeringen har en klokketro på læreren. Og på forskningen. Deling av kunnskap og erfaringer er den viktigste faktoren bak suksess i skolen, minnet Haugstad om. Men hvordan får vi til dette samarbeidet og denne erfaringsutvekslingen? Skolelederne og lærerne må få mer plass og mer tid til selv å endre skolen. Det må de få gjøre i fred. PISA og andre tester fremmer mistrivsel og hemmer samarbeid og utvikling. Det mener professor Dennis Shirley fra Boston College. Han er en av forfatterne bak boka Den fjerde vei og var en av hovedinnlederne på konferansen. Shirley har drevet internasjonal forskning på skoleutvikling. Han mener at det må skje, og at det er i ferd med å skje, en grasrotmobilisering for å få til positiv endring i skolene. Skoleeiere og lærere må gi mer blaffen i testing og konkurranser, oppfordrer professoren. Les mer om konferansen på Er den nordiske modellen for høyere utdanning truet? Det internasjonale landskapet universiteter og høyskoler i Norge og resten av Norden har rundt seg, er i løpet av to tiår blitt dramatisk endret. Disse endringene fortsetter nå i raskt tempo. Et forskningsprosjekt ledet av professor Peter Maassen ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo, viser nå at reformprosessene i høyere utdanning på mange områder har gått saktere i de nordiske landene enn i andre sammenlignbare land. Endringspåvirkningen utenfra har i Norge og Norden måttet passere gjennom ulike nasjonale filtre og ulike sektorfiltre. I Norden har dette gjort reformprosessen tregere, mener Maassen. Landene i Norden har mange felles normer og verdier. Mye er altså likt. Likevel er det tydelig at høyere utdanning-reformene i de nordiske landene har fått hver sine spesielle smak og farge. Ingen andre nordiske land har gått så langt som Norge i å knytte finansiering av høyere utdanning opp mot resultater. Nå foreslår den borgerlige regjeringen nye endringer og Norge kan få et enda mer resultatstyrt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Også i de andre nordiske landene ser vi at performance blir stadig viktigere. Danmark er kommet klart lengst i å nærme seg den mer globaliserte modellen for høyere utdanning. Hos danskene er den nordiske sosialdemokratiske tradisjonen knyttet til høyere utdanning blitt mer og mer usynlig, mener Maassen. Mest dramatisk er likevel situasjonen i Finland. Finnene har satset store økonomiske ressurser på akademia i et forsøk på å skape et nytt Nokia uten å lykkes. I Finland snakker man om den finske innovasjonskrisen. Les mer om prosjektet på 8

9 Lærere kan bli bedre skrivepedagoger Skriving i grunnskolen handler ofte om elevenes personlige tekster. Men historier om fine blåbærturer forbereder ikke elever til å delta i en demokratisk offentlighet. Noe må gjøres med skriveopplæringen. Målet med vårt prosjekt har vært å skaffe bedre kunnskap om skriving, få til en bedre skriveopplæring i skolen og gjøre læreren til en bedre skrivelærer i alle fag, ikke bare norskfaget. Det forteller Synnøve Matre, professor ved Høgskolen i Sør- Trøndelag. Hun leder Normprosjektet, som finansieres av FINNUT. Gjennom dette prosjektet har en tverrfaglig forskergruppe grepet inn i undervisningen ved 20 skoler. Lærere og elever fra 3. til 7. klassetrinn er med i prosjektet. Med så mange involverte forskere og deltakere i en fireårsperiode, er dette trolig verdens største forskningsprosjekt om skriving i skolen. Det deltar også forskere i New Zealand, England, Skottland og Sverige. Skriving i skolen handler om mer enn bare rettskriving. Men flere studier har vist at lærerne i norske skoler ikke har vært bevisste nok på skriving, og at skriving er noe som tilhører alle fag. I dag skriver elevene stort sett tekster innenfor ett og ett smalt område, og lærerne i ulike fag mangler en felles forståelse for hvordan de skal vurdere tekstene. Lærerne må bli bedre på å forstå hva elevenes tekster kan brukes til, sier Matre. Les mer om prosjektet på Har lærerutdanningene noe å lære av Japan? Hvordan får japanske lærerne elevene sine mye mer engasjert i skoletimene enn lærere i Vesten? Lærerutdanningen i Stavanger har sett østover for å bli bedre. I forskningsprosjektet Teachers as Students (TasS), har den japanske metoden Lesson Study blitt implementert i praksisopplæringen ved universitetet. I prosjektet har 18 forskere fra fem fag ved universitetet deltatt. Alle disse er opptatt av å styrke sammenhengen mellom fagene i lærerutdanningen og praksisopplæringen. Lesson Study metoden er basert på en undervisning som har vært brukt i Japan i rundt 140 år. Den går enkelt og greit ut på å studere egen undervisning på en systematisk måte for å lære hvordan elever tenker, forstår og lærer. På denne måten blir lærerne bedre i stand til å finne fram til de gode undervisningsmetodene. Kjernen i Lesson Study er at lærerne samarbeider i grupper og planlegger en time for læring på en svært grundig måte. Lærerne formulerer et forskningsspørsmål som de vil finne ut av, de drøfter antakelser, de vurderer ulike tilnærminger som er mulige. Målet er å gjennomføre en forskningstime som virkelig fremmer læring for elevene. Les mer om TasS prosjektet på 9

10 Selvregulering er grunnmuren for læring Barnets hjerne er i rask utvikling. Men det fins et vindu i utviklingen når barnet er mellom 3-5 år som er spesielt viktig. Da bygges grunnmuren for selvregulering. Ordet selvregulering blir stadig oftere brukt i internasjonal forskning om barns utvikling. Barn som i tidlig barndom viser høy grad av selvregulering har større sjanse for å klare seg bra senere i livet, både med hensyn til utdanning og økonomi. De har også lavere risiko for kriminalitet og helseproblemer, viser forskningen. Ingunn Størksen har ledet Skoleklar!-prosjektet som har studert barna evne til selvregulering og relasjonene mellom barn og barnehagelærere. Selvregulering er helt avgjørende for læring og sosial tilpasning i de første trinnene i skolen, og også i et livsløpsperspektiv. Særlig viktig for selvregulering er det som skjer i alderen 3-5 år. Det kan virke som om den selvreguleringen man får tidlig, blir en grunnmur for videre utvikling og læring. Disse årene kan ses på som et vindu for å lære selvregulering, som ikke finnes i andre aldre, forteller Ingunn Størksen. Hun er prosjektleder for Skoleklar!-prosjektet, som ble finansiert av UTDANNING2020- programmet. Les mer om prosjektet på 10