Oppdragsbrev til Norges forskningsråd om nytt utdanningsforskningsprogram

Transkript

1 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/ Oppdragsbrev til Norges forskningsråd om nytt utdanningsforskningsprogram Kunnskapsdepartementet har tidligere gitt sin tilslutning til at Utdanning 2020 og PRAKUT slås sammen til ett stort utdanningsforskningsprogram med virketid fra 2014 til Kunnskapsdepartementet gir med dette Norges forskningsråd i oppdrag å administrere arbeidet med det nye forskningsprogrammet. Vi forutsetter at Forskningsrådet legger til grunn føringene som gis i dette oppdragsbrevet og utnytter og bygger videre på den kunnskapen og de erfaringene som er høstet i de tidligere utdanningsforskningsprogrammene. Det nye programmet skal følge opp ambisjonene i Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter om økt kvalitet i forskningen, større dristighet og fornyelse, sterkere internasjonalisering og bedre samspill om utvikling og bruk av kunnskap. BAKGRUNN Kunnskapsdepartementet har gjennom flere år satset systematisk på å styrke forskningen om og for egen sektor. Arbeidet har blant annet bidratt til at vi i dag har fått flere solide fagmiljøer på utdanningsforskningsfeltet, omfanget og bredden på forskningen har blitt større, kvalitet og relevans synes bedre og den internasjonale orienteringen i fagmiljøene mer strategisk. Departementets strategi for utdanningsforskningen Kunnskap for kvalitet ( ) har vært styrende for satsingen de senere årene. Kunnskapsdepartementet tar sikte på å legge frem en ny strategi for sektorforskningen høsten Videreføring av programforskningen i Forskningsrådet vil være et sentralt virkemiddel for å nå målene i strategien. Selv om mye er oppnådd og flere mål for utdanningsforskningen er innfridd, er det behov for å videreutvikle forskningen. Vi trenger sterke og flerfaglige forskningsmiljøer som kan fornye og vise dristighet når det gjelder fagdisiplinene, tverrfaglighet, temavalg, metodebruk og teoriutvikling. Postadresse Kontoradresse Telefon Avdeling for analyse, Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkegata * internasjonalt arbeid og Marie Wien Fjell 0032 Oslo Org no. kompetansepolitikk postmottak@kd.dep.no

2 Gjennom de praksisrettede forskningsprogrammene har FoU-kompetansen i fagmiljøer som driver med lærerutdanning, blitt styrket. For å nå målet om en mer kunnskapsbasert praksis i barnehage, skole og lærerutdanning er det viktig at den forskningen som tar utgangspunkt i praksisutøvelse og erfaringskunnskap utvikles videre, både når det gjelder metodebruk og teoriforankring. Det er dessuten en utfordring å få resultatene av praksisrelevant utdanningsforskning gjort kjent i praksisfeltet der de skal ha en virkning. Forskerskolen NAFOL vil videreføres og skal kobles sammen med det nye forskningsprogrammet etter samme modell som i PRAKUT. Departementet ser det nye Kunnskapssenteret for utdanning som en viktig ressurs i den videre utviklingen av utdanningsforskningen generelt og for det nye utdanningsforskningsprogrammet spesielt. MÅLENE FOR DEN NYE PROGRAMSATSINGEN På bakgrunn av det som er skrevet foran, forutsetter departementet at det nye utdanningsforskningsprogrammet skal stimulere til kvalitet, relevans og fornyelse i utdanningsforskningen. Programmet skal koble sammen grunnleggende langsiktig forskning, anvendt forskning og innovasjon 1 i utdanningssektoren. Områder og tema som i dag er svakt belyst, skal vektlegges særskilt. Det gjelder særlig forskning om og for barnehagen, videregående opplæring, høyere utdanning og voksnes læring. Under følger strategiske og tematiske føringer for det nye langsiktige forskningsprogrammet. Disse prioriteringene vil det være naturlig å vurdere nærmere midtveis i programperioden. Programmet skal også gi forskerne et visst spillerom til å formulere andre temaer som de vurderer som viktige for forskningsfronten på de aktuelle fagområdene. Departementet forventer at Forskningsrådet arbeider videre med å utdype og konkretisere de strategiske og tematiske prioriteringene. Strategiske prioriteringer For å nå målene om kvalitet, relevans og fornyelse i utdanningsforskningen er det etter departementets vurdering behov for å fortsette oppbyggingen av sterke og flerfaglige forskningsmiljøer, stimulere til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon nasjonalt og til en mer strategisk og målrettet satsing internasjonalt. Relevante strategiske prioriteringer vil være (i uprioritert rekkefølge): Fremme fler- og tverrfaglighet slik at flere fagdisipliner bidrar til å dekke sentrale kunnskapsbehov i sektoren og i grenseflatene til andre sektorer. Bidra til at forskningen i større grad er kumulativ, og at nye forskningsprosjekter tar utgangspunkt i nasjonal og internasjonal kunnskapsstatus. Stimulere til fornyelse gjennom originale forskningsspørsmål og/eller nye metoder og til flere innovative prosjekter. 1 Med innovasjon menes her nye eller vesentlig forbedrede produkter, tjenester, prosesser, organisasjons- eller arbeidsformer som tas i bruk for å oppnå kvalitetsutvikling i sektoren og/eller samfunnsnytte. Side 2

3 Stimulere til mangfold i metodebruken innenfor utdanningsforskningen generelt og i tilknytning til den praksisnære forskningen spesielt. Det er særlig behov for å øke omfanget av longitudinelle og kvasieksperimentelle studier, herunder intervensjonsstudier. Fortsette arbeidet med å rekruttere til utdanningsforskningen, spesielt når det gjelder rekrutteringsstillinger til analyser av kvantitative data. Bidra til kompetanseheving ved lærerutdanningsinstitusjonene og gi grunnlag for en FoU-basert utdanning. Tematiske prioriteringer Når det gjelder det innholdsmessige mener departementet at følgende tematiske prioriteringer bør vektlegges: Styring, ledelse, organisering og resultatoppnåelse Det er behov for ny kunnskap som kan belyse og gi innsikt i hvordan ulike rammebetingelser (på organisasjons- og individnivå) spiller inn på ledelse, styring, organisering og resultatoppnåelse på ulike nivåer i utdanningssystemet. Det er spesielt interessant å få frem om det er samspill og kombinasjoner av rammevilkår og lokal utøvelse av ledelse og oppgaveløsning som gir særlig god resultatoppnåelse. Innenfor dette temaområdet etterspørres også forskning om implementering av tiltak og reformer og om effekter av ulike nasjonale satsinger. I lys av internasjonale og nasjonale trender er det også behov for å rette oppmerksomheten mot rettsutvikling og rettsliggjøring på utdanningsfeltet. Læringsprosesser, vurderingsformer og læringsutbytte Det er behov for et bredere empirisk kunnskapstilfang om praksis i barnehagen, i grunnopplæringen, i høyere utdanning og i voksenopplæringen og hvordan institusjonene arbeider med å forbedre og sikre gode læringsmiljø. Det er dessuten behov for mer kunnskap om læring som skjer utenfor formelle læringsarenaer, og hvordan dette påvirker utdanningsinstitusjonene. Hva bidrar til god utvikling og læring hos barn, unge og voksne, hva skyldes skjevheter i læringsutbyttet og hvordan kan kvaliteten på læringsutbyttet best vurderes og måles? Det er behov for mer og bedre kunnskap om omsorg, lek, læring og danning og hva barnehagen betyr for de yngste barna, samt langsiktige effekter av barnehagen. Videre er det ønskelig å få belyst nærmere hvilke kunnskaper, ferdigheter, verdier og holdninger morgendagens barn og unge trenger, og hvordan de kan tilegne seg dem. Når det gjelder høyere utdanning er det behov for mer kunnskap om undervisningen, studentenes læringsutbytte, den kompetansen de oppnår og koblinger mellom utdanning, forskning, praksis og arbeidsliv. Det er også behov for ny kunnskap om voksnes læring, ervervelse av kompetanse og deltakelse i læringsaktiviteter. Profesjonsutvikling og yrkespraksis Et nært samspill mellom utdanning, profesjonsutvikling og yrkespraksis ser ut til å være grunnleggende for fornyelse og endring. Det etterspørres mer og bedre kunnskap om dette samspillet. Hvilke faktorer har effekt når det gjelder kvaliteten på samspillet og hva bidrar til en mer FoU-basert praksis i barnehagen, grunnopplæringen og i høyere utdanning? Det er også behov for mer kunnskap om hvilke trekk ved arbeidsplassen som fremmer og begrenser Side 3

4 anvendelse av forskningsbasert kunnskap i utviklingen av praksis, og om pedagogisk bruk av IKT. Utdanningssektoren og samfunnets kompetansebehov Et godt fungerende utdannings- og forskningssystem spiller en viktig rolle for verdiskapning i samfunnet, for innovasjon og for næringslivets konkurranseevne. Arbeidsstokkens kompetanse og mulighetene for vedlikehold, videreutvikling og dokumentasjon av denne er kritiske faktorer. Det er ønskelig å få belyst hvilke kompetansebehov og hvilken innovasjonsevne samfunnet vil ha i fremtiden og hvordan utdanningssystemet kan møte disse utfordringene. Videre er det behov for mer forskning om overgangene mellom utdanningsnivåer og arbeidsmarkedet. I tilknytning til dette temaområdet vil det også være vesentlig å få frem forskning som kan bidra til økt kunnskap om utdanningssystemets evne til å fremme demokrati, toleranse og likeverd og til å håndtere ulikhet og mangfold. Det er behov for mer kunnskap om de muligheter som den digitale utviklingen gir for læring. Særlig viktig i den sammenheng er nye digitale læringsmidler og metoder, utdanningstilbud levert over internett, samt bruk av store datamengder til å analysere læring og undervisning. VIDERE ARBEID MED PROGRAMPLANEN Departementet forventer at de målene og intensjonene som her er beskrevet, legges til grunn for det videre arbeidet med å utforme en programplan for satsingen. I henhold til avtalte prosedyrer ser departementet frem til å få programplanen til uttalelse. Innholdet i det nye programmet må ses i nær sammenheng med temaer og problemstillinger som det forskes på i andre relevante programmer i Forskningsrådet. Når det gjelder temaer og problemstillinger i utdanningsforskningen på universitetene, høyskolene og i instituttsektoren, vil forskerne i programstyret være de nærmeste til å se hvordan denne forskningen best kan balanseres i forhold til det nye programmet. ORGANISERINGEN AV PROGRAMMET Departementet tar sikte på at det nye forskningsprogrammet skal strekke seg over en periode på ti år ( ) og at det etter den første femårsperioden gjennomføres en midtveisvurdering av programmet for å se om en er på rett vei i forhold til de målene og intensjonene som er formulert for programmet. Etter denne vurderingen vil det tas stilling til om det er behov for justeringer av prioriteringene. FORMIDLING OG SPREDNING AV RESULTATER Programmet er ett av flere tiltak for å bygge forskningsbasert kunnskap inn i politikkutvikling, utdanning, forvaltning og praksis og utvikle vitenskapeligheten i utdanningsforskningen. Departementet ser det som viktig at det helt fra starten av legges en strategi for aktiv formidling, erfaringsutveksling og spredning av kunnskap. Side 4

5 Med hilsen Eivind Heder (e.f.) ekspedisjonssjef Morten Rosenkvist avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi: Utdanningsdirektoratet Universitets- og høgskolerådet Side 5