Årsrapport 2011 Folkehelseprogrammet ( )

Transkript

1 Årsrapport 2011 Folkehelseprogrammet ( ) Året 2011 Programmet er en videreføring av Folkehelseprogrammet fra Sammenlignet med det foregående programmet er programplanen dreiet mer mot sosial ulikhet i helse i overensstemmelse med målene for folkehelsepolitikken i Norge; generelt å bedre folkehelsen og utjevne sosiale forskjeller i helse. Programmet har totalt 25 prosjekter i porteføljen, fem av disse startet opp i 2011 som et resultat av utlysning i 2010 på bakgrunn av utkast til programplanen for Med søknadsbehandlingen som programstyret gjennomførte i 2011, er det nå prosjekter innenfor alle de tre hovedområdene i programplanen; helseatferd, livsløp og psykisk helse. Det er innført et klassifiseringssystem Health Research Classification System (HRCS) for å klassifisere prosjektene i porteføljen, i første rekke de prosjektene som er bevilget med basis i programplanen Programmets overordnede mål/formål Bidra til ny kunnskap om hva som påvirker folkehelsen, om årsaker til sosiale helseforskjeller, samt virkemidler for å redusere slike forskjeller og bedre folkehelsen. Tre hovedområder er valgt ut for programperioden i) helseatferd som fysisk aktivitet, kosthold, tobakk og ulykkesrelatert atferd ii) forskning om livsløp slik som oppvekstkår, utdanning, arbeid og inntekt relatert til helse og iii) forebyggingsaspektet knyttet til psykisk helse. Sosial ulikhet i helse vil være et sentralt fokus på tvers av de tematiske områdene. Programmet vil også kunne finansiere forskning som undersøker andre intermediære faktorer av betydning for folkehelsen og for sosiale helseforskjeller som for eksempel bomiljø/geografiske faktorer, samspill mellom forskjellige påvirkningsfaktorer, og bruk av rusmidler i samspill med andre påvirkningsfaktorer for helse. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2011: 27,9 mill Forbruk i 2011: 17,7 mill Programmets finansieringskilder i 2011: HOD og KD Antall og type prosjekter i 2011: 18 forskerprosjekter og 5 postdoktorprosjekter Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer 2011 var programmets første år. Gjennom utlysningen i 2011 har programstyret bevilget midler til prosjekter innenfor alle de tre hovedområdene i programmet. Utfordringen framover blir å få flere metodisk gode evalueringer av intervensjonsstudier. Fra og med 2011 har programmet klassifisert alle bevilgede prosjekter etter HRCS-systemet. HRCS (Health Research Classification System) er et verktøy som kan gi bedre kunnskap om hva slags forskning som finansieres knyttet til temaet helse. Prosjektene klassifiseres etter to dimensjoner; forskningsaktivitet og helsekategori.

2 Dimensjonen forskningsaktivitet skal angi type forskning langs en akse fra det grunnleggende til det anvendte. Systemet er ikke begrenset til fagområdet medisin, og skal kunne romme forskning knyttet til temaet helse fra alle fagområder. Den andre dimensjonen helsekategori skal angi forskningens relevans for sykdom og helse, og består av 21 kategorier utviklet med WHOs internasjonale klassifisering av sykdommer som grunnlag. Figur 1: Forskningsaktivitet (research activity): Fordeling av finansieringen av de 13 prosjektene som ble innstilt til bevilgning i 2010 og 2011 Figuren over viser at forskningen i Folkehelseprogrammets prosjekter har hovedtyngden i underpinning, aetiology og prevention (underliggende, sykdomsårsaker og forebygging). 2

3 Figur 2 Helsekategori for de prosjektene som ble innstilt til bevilgning i Folkehelseprogrammet i 2010 og 2011 (13 prosjekter) Folkehelseprogrammet er i liten grad er et sykdomsrettet program. Prosjektene vil derfor i stor grad havne i gruppen generell helserelevans. HRCS-kategoriseringen omfatter ikke kvinneeller kjønnsperspektivet i forskningen. Programmet har flere prosjekter som er relevante for kvinnehelse og kjønnsperspektivet, f eks synliggjør titlene på to av prosjektene som startet opp i 2011 at temaene kvinne- og kjønnsperspektivet er dekket i programmets prosjektportefølje; Hvorfor drikker gravide kvinner alkohol, betydning av mental helse, stress og personlighet studie ved hjelp av en nasjonal kohort på mødre og Kjønnsbasert vold og svangerskap/fødsel, se på effekten av vold med utgangspunkt i to ulike datasett (Biden og MoBa). Programstyret har to utenlandske medlemmer (Danmark og Sverige), og programstyret ønsker å trekke på disse for å se hva man kan lære av hverandre i et nordisk samarbeid. Nøkkeltall, 2011 Antall prosjekter: 25 prosjekter totalt, av disse startet fem prosjekter opp i 2011 Dr.gradsstipendiater: 20 stipendiater(13,2 årsverk), hvorav 15 kvinner (9,9 årsverk) Postdoktorstipendiater: 10 stipendiater (6 årsverk), hvorav 8 kvinner (4,9 årsverk) Prosjektledere: 25, hvorav 11 kvinner og 14 menn Måltall kvinner Folkehelseprogrammets forskningsfelt har en overvekt av kvinner både på PhD- og postdoktornivå, 75 prosent kvinner på PhD-nivå og 80 prosent kvinner på postdoktornivå. Dette skulle tilsi at også de fleste prosjektlederne er kvinner, men der er andelen kvinner bare 44 prosent. Andelen kvinnelige prosjektledere har holdt seg stabilt fra Programmet har ikke egne 3

4 måltall for kvinner. Det blir viktig å følge med på forholdet mellom mannlige og kvinnelige prosjektledere framover. Med så vidt mange kvinner blant stipendiatene er det ofte foreldrepermisjoner i løpet av stipendperioden noe som medfører at prosjektene trekker ut i tid. På sikt kan det være aktuelt å se på programmets rekrutteringstiltak for mannlige postdoktorstipendiater. Resultatindikatorer, 2011 Publiserte artikler i periodika og serier: 16 Publiserte artikler i antologi: 16 Publiserte monografier: 2 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser: 877 Populærvitenskapelige publikasjoner: 4 Oppslag i massemedia: 162 I Folkehelseprogrammets forrige periode som ble avsluttet i 2010 var det også mange oppslag i massemedia. Prosjektene og resultatene i Folkehelseprogrammet er interessante er for allmennheten og det er derfor lett å formidle fra folkehelsefeltet gjennom dags- og ukepresse. Generelt er det en stor publiseringsaktivitet tilknyttet prosjektene i programmet. I Forskningsrådets statistikk er kategoriene endret noe som vanskeliggjør sammenligninger med tidligere år. Viktigste aktiviteter i 2011 Forskningsfaglige: Programperioden er fra Det har vært to utlysninger i perioden, en i 2010 som kun var åpen for personlige postdoktorstipend og en utlysning i 2011 som omfattet hele programmets bredde. Utlysningen i 2010 resulterte i finansieringen av fem personlige postdoktorstipend som alle startet opp i løpet av Utlysningen i 2011 som dekket hele programmets bredde, fikk et stort antall søknader, 68 ble behandlet. Vitenskapelig kvalitet var høy for svært mange av prosjektene, mens relativt mange av de med høy vitenskapelig kvalitet hadde lav relevans for programmet. Åtte prosjekter ble innstilt til bevilgning, av disse var det 7 forskerprosjekter og et personlig postdoktorstipend. Gjennom de to utlysningene finansieres det nå prosjekter innenfor alle de tre hovedområdene i programplanen, flere av prosjektene går på tvers av to eller alle tre områdene. Flere av prosjektene bruker data fra de store registerdataene og innfrir dermed programplanens mål om å øke bruken av denne type data. Intervensjons- og virkemiddelforskning er imidlertid et satsingsområde i programplanen som så langt har få prosjekter. Det er derfor behov for å stimulere til flere søknader på dette området. Dette var programmets første år med nytt programstyre og nye prioriteringer. Den mest krevende jobben for programmet var søknadsbehandlingen, som omfattet svært mange søknader. Mer enn 70 søknader kom inn til programmet, noen ble trukket av ulike årsaker og noen ble avvist som ikke relevante for programmet. Flere av de prosjektene som var igangsatt av det foregående programmet ble avsluttet i løpet av I programmets portefølje er det fortsatt åtte løpende prosjekter som ble startet opp på bakgrunn av den forrige programplanen ( ). 4

5 Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Folkehelseprogrammet har en egen nettside Sammen med flere av helseprogrammene har programmet engasjert en forskningsjournalist som skriver for programmet på nettsidene. Det har vært åtte artikler på nettsiden fra Folkehelseprogrammets ulike forskningsprosjekter og en omtale av det nye programstyret, i tillegg nyheter om utlysning, søknadsbehandling og EU-utlysning. Tre av artiklene fra prosjektene har i tillegg blitt publisert på forskning.no. Driftsrelaterte aktiviteter: Det har vært tre programstyremøter i Det første møtet var primært for å ferdigstille programplanen. Møte to tok opp generelle saker for programstyret, og blant annet diskuterte programstyret løpende utlysning av arrangementsstøtte og utenlandsopphold for forskere finansiert av programmet, samt utlysning av 20 prosent stilling som forskningskoordinator. Søknadsbehandlingsmøtet var et todagersmøte i november. Forut for søknadsbehandlingsmøtet hadde samtlige søknader blitt vurdert i to fagpaneler sammensatt av forskere fra land utenfor Norge, panelene hadde hovedansvar for den vitenskapelige kvaliteten, mens programstyrets ansvar i søknadsbehandlingen var å se på relevansen for utlysningen og programplanen. Statistikk om søknadsbehandlingen I årets søknader var det 68 søknader til behandling, to søkere trakk søknadene underveis i søknadsbehandlingsprosessen det gjensto således 66 søknader til sluttbehandlingen av søknadene. - Antall søknader: 66 - Antall søknader hvor det var programstyremedlemmer som var inhabile: 27 - Antall programstyremedlemmer som var inhabile for en eller flere søknader: 6 - Antall søknader med karakteren 5 eller bedre: 33 - Antall søknader vurdert relevant for utlysningen: 66 - Antall søknader med karakter 5 eller bedre og vurdert som relevante for utlysningen: 17 - Antall settemedlemmer som deltok i behandlingen: 0 Søknadene ble vurdert av to eksterne panel. Panelene vurderte ikke budsjett eller relevans for Folkehelseprogrammets programplan. Programstyret har en overordnet rolle i søknadsbehandlingen. Programstyret rolle er å foreta en helhetlig vurdering av søknadene på bakgrunn av vurdering av vitenskapelig kvalitet fra panelene og egen vurdering av relevans for utlysningen, programplanen og vurdering av budsjett i søknadene. En uke før programstyremøet trakk et nordisk styremedlem seg, dette medlemmet var habilt for samtlige søknader. Det ble en ekstra utfordring, men ble løst på en tilfredsstillende måte. Høydepunkter, resultater og funn Ungdom drikker mye mindre saft og brus Norske ungdommer har vært i verdenstoppen med brusdrikking. De siste årene har det imidlertid vært en drastisk nedgang i forbruket av sukkerholdig drikke, og spesielt saft viser resultatene i et prosjekt som har vært gjennomført ved UiA. Forskerne vet ikke helt hva som er årsaken til denne nedgangen. Én av forklaringene er sannsynligvis oppmerksomheten som ble rettet mot problemet etter Ungkost-undersøkelsen i Helsemyndighetene satte da i gang flere tiltak for å forbedre kostholdet blant ungdom. Studier på barns inntak av frukt og grønt som viser at forskjellene har økt i perioden med utgangspunkt i om foreldrene har høyere utdanning eller ikke. Barn som har foreldre med høyere utdanning, spiser stadig mer frukt og grønt, mens barn med foreldre uten høyere utdanning, spiser mindre frukt og grønt. En slik negativ trend ser ikke forskerne for inntak av sukkerholdig drikke i samme periode. Det er fortsatt forskjeller mellom gruppene, ved at gutter og barn som har foreldre uten høyere utdanning drikker mest sukkerholdige drikker. Men forskjellene holder seg stabile. Alle grupper har relativt sett redusert inntaket like mye. Det er positivt at både de med lav sosial status og gutter, som er utsatte grupper, også har redusert inntaket sitt av sukret drikke. 5

6 Mosjonister har mindre vondt Personer som er fysisk aktive, har mindre kronisk smerte enn inaktive, viser en studie som er gjennomført ved NTNU. Resultatene viser også at det er en sammenheng mellom hvor ofte, hvor mye og hvor intenst man trener. I den ene delen av prosjektet har forskerne brukt Smerte-HUNT. Det er en del av Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag (HUNT) og handler om kronisk smerte og fysisk og psykisk helse i normalbefolkningen i et femårsperspektiv. Deltagerne i studien er fra 20 år og oppover. Tre av ti i Smerte-HUNT rapporterer om stabil moderat til sterk smerte over et år, noe som er et høyt tall ifølge Kaasa. Samtidig viser studien at de som er fysisk aktive, har mindre smerte over tid. I en egen studie har forskerne sett på trening blant kreftpasienter. Pasientene gjennomgikk et rehabiliteringsopplegg som blant annet bestod av fysisk aktivitet av en times varighet to ganger daglig. Aktivitetene varierte fra stavgang og aerobic til bassengtrening og styrketrening. Forskerne fant at livskvaliteten og aktivitetsnivået til pasientene økte betydelig. Det at kreftpasienter faktisk klarer å trene og har godt av det, er viktig kunnskap for kreftpasienter som er bekymret for hvor aktive de kan være. Disse resultatene dokumenterer at det er mulig for kreftpasienter flest å trene, og at de faktisk oppnår økt fysisk styrke. Det igjen betyr at de sannsynligvis vil tåle kreftbehandlingen bedre og kan være mer aktive i det daglige &p=