Årsrapport 2011 Skatteøkonomisk forskning/skatt ( )

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2011 Skatteøkonomisk forskning/skatt (2011-2016)"

Transkript

1 Årsrapport 2011 Skatteøkonomisk forskning/skatt ( ) Året 2011 Programmet har blitt omorganisert og startet i 2011 en ny periode. Det nye programstyret har utarbeidet programplan ( ) og lyst ut midler til enkeltstående forskerprosjekter og Senter for offentlig økonomi. Det er bevilget midler til ett forskerprosjekt. To fagmiljøer sendte inn skisser til Senter for offentlig økonomi, og begge ble inviterte til å sende inn fullstendige søknader. Seks forskerprosjekter som startet opp i 2010 har blitt avsluttet i Seminaret Skatteforum 2011 ble arrangert juni. Programmets overordnede mål/formål Programmet skal bidra til at det er et sterkt faglig miljø for skatteøkonomisk forskning i Norge, både gjennom å stimulere til forskning på området og ved å stimulere til økt interesse for og rekruttering til skatteøkonomisk forskning. Programmet skal også bidra til å styrke utdanningen innen skatteøkonomi på master- og doktorgradsnivå. Programmet skal rettes inn mot skatteøkonomisk forskning som er relevant for myndigheter og andre brukere av slik forskning. Dette skal skje i nært samarbeid mellom lærestedene, forskningsinstitusjonene og brukermiljøene. Programmet skal også skape møteplasser for forskere og brukere av skatteøkonomisk forskning, blant annet gjennom å gi støtte til og arrangere konferanser innenfor fagområdet. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2011: kr Forbruk i 2011: kr Programmets finansieringskilder i 2011: Finansdepartementet Antall og type prosjekter i 2011: 6 FoU-prosjekter kr Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Programmet har blitt omorganisert og startet i 2011 opp en ny periode ( ) med et nytt programstyre. Samtidig har 6 prosjekter som ble startet opp i 2010 blitt avsluttet i I den nye programperioden vil spesielle tiltak vil bli satt i verk for å styrke rekrutteringen og utdanningen innen fagfeltet, og det vil innenfor rammene av programmet bli etablert et Senter for offentlig økonomi gjennom åpen konkurranse. Et hovedformål med senteret er å styrke rekrutteringen og utdanningen innen fagfeltet samt å stimulere til økt interesse for og rekruttering til skatteøkonomisk forskning. Senteret skal ivareta forskning og rekruttering innen området skatteøkonomi og styrke utdanningen på master- og doktorgradsnivå. For å sikre en fortsatt spredning av midlene som går til skatteøkonomisk forskning, vil det også settes av forskningsmidler til enkeltprosjekter, som alle FoU-institusjoner kan søke om på lik linje. Bevilgningene fra Finansdepartementet til programmet har økt.

2 Det nye programstyrets forslag til programplan for ble godkjent av Divisjonsstyret for Samfunn og helse i møte 17. juni Prioriterte temaer for perioden er forskning om kapitalbeskatning, skattetilpasning og fordeling, beskatning og økonomisk stabilitet samt unndragelse og omgåelse av skatter og avgifter. Programplanen ble lagt til grunn for utlysning av midler med søknadsfrist 12. oktober Utlysningen omfattet både enkeltstående forskerprosjekter og etablering av Senter for offentlig økonomi. Programstyret bevilget i desember 2011 midler til ett forskerprosjekt, som vil starte opp i For Senter for offentlig økonomi gjennomføres det en to-trinnsbehandling med skisser etterfulgt av fullstendige søknader. Det kom inn to skisser, og begge søkerne ble invitert til å sende inn fullstendige søknader med frist februar Nøkkeltall, 2011 Antall prosjekter: (antall totalt, herav antall nye i 2011): 6 Dr.gradsstipendiater: (totalt antall årsverk, årsverk kvinner og årsverk menn): 1 kvinne (delfinansiert) Postdoktorstipendiater: (totalt antall årsverk, årsverk kvinner og årsverk menn): 0 Prosjektledere: (antall totalt og andel kvinner og menn) Totalt 6 1 kvinne 5 menn Måltall kvinner En doktorgradsstipendiat som er delfinansiert av programmet er kvinne. Også en av prosjektlederne er kvinne. Resultatindikatorer, 2011 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 7 Publisert artikkel i antologi 1 Publiserte monografier - Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 18 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) - Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper - 2 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter - Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser - Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester - Søkte patenter - Inngåtte lisensieringskontrakter - Nye foretak som følge av prosjektet Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder 2

3 Viktigste aktiviteter i 2011 Avslutning av prosjekter fra forrige programperiode( ) Totalt var det 6 prosjekter fra forrige programperiode i programmets portefølje ( ). Alle prosjektene startet i 2010, og ble avsluttet i Tre av prosjektene omhandlet bedriftsog kapitalbeskatning, ett prosjekt evaluering av skattereformen av 2006, ett forskning om skatteunndragelser og skattetilpasning, alle prioriterte temaer i programperioden. I tillegg omfattet ett prosjekt arbeidstilbudsmodeller. Noen av prosjektene har kombinert prioriterte temaer i programperioden. Eksempelvis analyserte to av prosjektene om bedrifts- og kapitalbeskatning også effekter av skattereformen fra De seks prosjektene resulterte i at det ble publisert 7 artikler i periodika og serier, 1 artikkel i antologi og 2 populærvitenskapelige publikasjoner. Antall rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser var 18. Utlysning av midler basert på programplanen for den nye programperioden ( ) Prioriterte temaer i den nye programplanen for perioden er forskning om kapitalbeskatning, skattetilpasning og fordeling, beskatning og økonomisk stabilitet samt unndragelse og omgåelse av skatter og avgifter. Prosjekter som oppfyller ett eller flere av følgende kriterier vil bli prioritert: 1. Teoretisk basert empirisk forskning, der man gjennom økonometriske studier eller simuleringsmodeller, gjerne kombinert med teoriutvikling, benytter norsk empiri til å belyse relevante skatteøkonomiske problemstillinger 2. Prosjekter som bidrar til å belyse/evaluere sentrale aspekter ved det norske skatte- og avgiftssystemet 3. Samarbeidsprosjekter - primært mellom norske og utenlandske miljøer, men også mellom ulike norske miljøer Programplanen ble lagt til grunn for utlysning av midler med søknadsfrist i oktober Utlysningen omfattet både enkeltstående forskerprosjekter og etablering av Senter for offentlig økonomi. Programstyret bevilget i desember 2011 midler til ett forskerprosjekt, som vil starte opp i For Senter for offentlig økonomi gjennomføres det en to-trinnsbehandling med skisser etterfulgt av fullstendige søknader. Det kom inn to skisser, og begge søkerne ble invitert til å sende inn fullstendige søknader med frist februar Et sentralt mål for programmet er å skape møteplasser for forskere og brukere av skatteøkonomisk forskning. Gjennom seminarvirksomheten i Skatteforum søker programstyret å bidra til utviklingen av et nettverk mellom forskerne som deltar i programmet, og mellom norske og utenlandske forskningsmiljøer. I tillegg er sentrale brukermiljøer representert på samlingene. Skatteforum 2011 fant sted på Jeløya ved Moss juni. Gjester fra utlandet var professor Clemens Fuest, Saïd Business School, University of Oxford, professor Bas Jacobs, Erasmus University Rotterdam og professor Alfons Weichenrieder, Frankfurt University. Det ble holdt 3 programstyremøter i Høydepunkter, resultater og funn Prosjekteksempel: Skattemessige utfordringer med mobil kapital og internasjonale selskapsstrukturer Et prosjekt ved SNF har analysert utformingen av en optimal selskapsbeskatning tatt i betraktning de utfordringene som følger med en stadig sterkere internasjonalisering av skattebasene. Bedriftsbeskatningen i Norge er ikke lenger så gunstig i forhold til andre OECD land som den var i Faktisk ligger Norge høyere enn OECD-snittet i skattebelastning. 3

4 En måte å reformere den norske bedriftsbeskatningen på er ved å innføre en type kontantstrømsskatt, hvor fradragene ikke utbetales når de oppstår, men fremføres med rente mot fremtidig overskudd eller gevinst. Modellen er kjent som ACE-modellen («Allowance for Corporate Equity»). Studien peker på at det er ulike varianter av ACE-modellen som kan innføres i Norge. Spesielt diskuteres hvordan en ACE-modell kan utformes for å passe inn i det norske skattesystemet, og hvilke administrative og provenymessige konsekvenser det kan få. Studien peker på at det direkte provenytapet av å innføre et ACE-fradrag tilsvarer reduksjonen i skattegrunnlaget og avhenger av hvordan skjermingsgrunnlaget er definert. Det er vesentlig for å begrense provenytapet at det kun gis skjerming for nye investeringer. I så fall vil trolig provenyeffektene av en overgang til en ACE-modell som gjør bedriftsbeskatningen mer konkurransedyktig, være beskjeden. Prosjekteksempel: Kapitalbeskatning i boligmarkedet I et prosjekt ved Handelshøyskolen BI/Statistisk sentrelbyrå har forskeren etablert en modell for boligmarkedet der det finnes to typer kjøpere: førstegangskjøpere og selveiere. Hensikter er å undersøke virkemåten til eventuell kapitalgevinstbeskatning. Den første typen eier ikke selv bolig. Den andre typen er både selger og kjøper. Det betyr at selveieren betrakter egenkapitalens størrelse både i beslutningen om eventuelt å flytte; noe som innebærer at vedkommende legger den gamle boligen ut for salg (tilbudssiden); og til å bestemme størrelsen på det nye budet (etterspørselssiden). Egenkapitalen opptrer både på tilbudssiden og etterspørselssiden. Modellen bruker dette til å etablere et rammeverk for å analysere hvilke faktorer som gjør markedet ustabilt. Følgende faktorer utledes i modellen: antallet førstegangskjøpere i forhold til antallet selveiere som flytter, andelen av egenkapital som benyttes av selveierne til å finansiere kjøpet av den nye boligen, gjeldsnivået til selveierne, forholdet mellom substitusjons- og inntektseffekten versus den såkalte beholdningsinntektseffekten samt antallet selveiere som oppskalerer i forhold til antallet som nedskalerer i størrelse. Studien demonstrerer at en skatt på kapitalgevinsten for solgt bolig vil bidra til å stabilisere boligmarkedet. For å analysere empirisk det norske boligmarkedets nære historie, brukes data fra Prognosesenteret og Eiendomsverdi. Artikkelen viser at det høsten 2008 oppstod en situasjon der boligmarkedet partielt ble synkronisert fordi mange anla den samme strategi om å selge før de kjøpte. Da steg således lageret av tilbudte, ikke solgte boliger i forhold til totalt salgsvolum. Våren 2011 ble dette forholdet reversert Prosjekteksempel: Elastisiteter av skattbar inntekt i sammenheng med arbeidstilbudsmodeller I et prosjekt ved Statistisk sentralbyrå analyserer forskerne endringer i arbeidstilbudet som følge av den norske skattereformen i 2006, og som følge av endringer i toppskattrater og trinn over perioden Forskerne fokuserer hovedsakelig på responser for marginalskatt for individer i den øvre halvdel av inntektsfordelingen. Det er brukt to hovedmetoder til å analysere endringer i arbeidstilbudet som følge av endringer i skattesystemet. Den første metoden går ut på å sette opp en statisk, strukturell modell der forskerne tar utgangspunkt i økonomisk teori og antar at individer maksimerer en nyttefunksjon bestående av konsum og fritid gitt en statisk budsjettbetingelse. Det antas at hvert individ velger mellom et endelig antall jobb eller ikke-jobb alternativer, der antall arbeidstimer er gitt. Ved å bruke informasjon om faktiske tilpasninger på arbeidsmarkedet for individer i et tverrsnittdatasett fra arbeidskraftsundersøkelsen (her år 2004), estimerer forskerne parameterne i nyttefunksjonen. Den estimerte nyttefunksjonen brukes til å finne forventede antall timer i arbeid med et 4

5 skattesystem fra 2004 (før reformen) i forhold til et skattesystem som tilsvarer 2007 (etter reformen). Forskerne finner at forventet antall timer i arbeid øker som følge av reformen, men at økningen er liten, omtrent 0,1 time per uke for lønnstakere i toppskattposisjon. Forskerne bruker også de predikerte arbeidstimene til å se på inntektsfordelingen for de to alternative skattesystemene. De finner at elastisiteten av skattbar inntekt definert som elastisiteten av inntekt med hensyn på (1-marginalskatt) er omtrent 0,05. Den andre metoden går ut på å bruke faktisk observert arbeidsinntekt før og etter reformen. For å identifisere effekten av redusert marginalskatt tar forskerne utgangspunkt i at individer i ulik grad er berørt av reformen. Forskerne bruker endringen i marginalskatt dersom arbeidstakerne beholder samme inntekt som før reformen (bare inflasjonsjustert) som instrument for faktisk marginalskatt endring over perioden. Ideen er at individer med en eksogen reduksjon i marginalskatten vil ha en forventet høyere inntektsvekst enn individer med konstant eller økning i marginalskatten i samme periode. For å kontrollere for andre effekter inkluderer studien et rikt sett med kontrollvariable. Resultatene viser at elastisiteten av skattbar inntekt er omtrent 0,03. De to metodene peker med andre ord i samme retning, små responser. Prosjekteksempel: Aksjeeieres nettverk og skatteunngåelse I et prosjekt ved Universitet i Oslo, SSB og Columbia University, New York, har forskerne analysert innflytelsen av nettverk på om aksjeeiere deltar i skatteomgåelse. Ved å bruke unike norske registerdata har forskerne kunnet følge både selskaper og personer over tid med fokus på perioden Forskerne har identifisert fire ulike nettverk til aksjeeiere: 1) Familienettverk med utvidet familie. 2) Aksjonærnettverk, med alle individ som eier aksjer i samme selskap. 3) Styrenettverk, med alle individ som sitter i samme styre eller er daglig leder i selskap som personen sitter i styret til. 4) Revisornettverk, med alle selskap som bruker samme revisor. Innføringen av Aksjonærmodellen i Norge i 2006 påvirket aksjonærers incentiver til å delta i skatteomgåelse. Før reformen var utbytte skattefritt for alle aksjonærer. Etter reformen betalte personlige aksjonærer 28% i topp marginalskatt på mottatt utbytte fra et aksjeselskap, mens utbytte mottatt av et aksjeselskap fremdeles var skattefritt. Reformen hadde derved ulik effekt på selskapers incentiver til å betale ut utbytte, avhengig av om majoriteten av selskapet var eid av personer direkte eller av selskap. I tillegg ga reformen personlige eiere incentiv til å flytte sine eierposter til et holdingselskap. Dette ble det gitt forenklet mulighet til å gjøre uten å måtte betale gevinstbeskatning gjennom å benytte den såkalte overgangsregel E i løpet av I alt aksjonærer benyttet denne muligheten og overførte sine aksjer til et holdingselskap under overgangsregel E i Dette var rundt 8% av alle personlige aksjonærer i forskernes utvalg. Forskerne fant en sterk korrelasjon mellom denne typen skattetilpasning i aksjonærens nettverk (familie-, aksjonær-, og styrenettverk) og hos aksjonæren selv. Dersom noen i aksjonærens nettverk setter opp holdingselskap, øker det sannsynligheten for at aksjonæren også gjør dette. Resultatene indikerer at skatteunngåelse smitter. Forskerne har analysert lovlig skattetilpasning (eng. «tax avoidance»), men man kan forvente at de samme mekanismene også vil gjelde for ulovlig skatteunndragelse (eng. «tax evasion»). Dette vil ha klare implikasjoner for skatteetaten og for hvordan de skal bruke sine begrensede midler til kontroller: Dersom skatteunndragelse blir konstatert hos en skatteyter, se etter samme type unndragelse hos medlemmer av samme familie/styre etc. Gå etter nettverk i stedet for bare individ/bedrifter 5

6 Prosjekteksempel: Skatt, arbeidstilbud fra husholdninger og svart arbeid Et prosjekt ved Frischsenteret har omhandlet skatt og arbeidstilbud fra husholdninger. I artikkelen «Rank-Dependent Utility, Tax Evasion and Labor Supply», som er basert på prosjektet, bruker forskerne en arbeidstilbudsmodell for å analyserte data fra en survey utført av et norsk markedsundersøkelsesinstitutt. Resultatene viser at jo høyere marginalskattene er, desto mer skatt vil bli unndratt. Dette skjer både gjennom at flere deltar i svart arbeid, og at det arbeides flere timer svart, gitt deltakelse. En generell lønnsøkning i samfunnet bidrar til at færre arbeider svart, noe som betyr at i oppgangstider i en økonomi vil det være mindre svart arbeid, mens det i nedgangstider blir arbeidet mer svart. Forskerne finner at flere vil arbeide svart hvis de tror at andre synes det er akseptabelt med svart arbeid. 6

Årsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) ( )

Årsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) ( ) Årsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) (2011-16) Året 2014 Programstyrets viktigste oppgave i 2014 har vært å følge opp de to sentrene for offentlig økonomi og de tre enkeltstående forskerprosjektene

Detaljer

Årsrapport 2010 Skatteøkonomi/SKATT (2006-2016)

Årsrapport 2010 Skatteøkonomi/SKATT (2006-2016) Årsrapport 2010 Skatteøkonomi/SKATT (2006-2016) Året 2010 Programmet var i 2010 inne i en overgangsfase. Programplanen for treårsperioden 2007-2009 og programstyrets funksjonsperiode ble forlenget til

Detaljer

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere

Detaljer

Årsrapport 2008 Skatteøkonomi/SKATT (2000-2012)

Årsrapport 2008 Skatteøkonomi/SKATT (2000-2012) Årsrapport 2008 Skatteøkonomi/SKATT (2000-2012) Året 2008 Programmet var i 2008 midtveis i treårsperioden 2007-2009, med vekt på drift av 9 eksisterende prosjekter og igangsetting av 6 nye prosjekter.

Detaljer

I perioden 2004-2006 prioriterer programstyret prosjekter innenfor følgende hovedtema:

I perioden 2004-2006 prioriterer programstyret prosjekter innenfor følgende hovedtema: Årsrapport 2005 Innledning Navn på programmet: Skatteøkonomisk forskningsprogram Programmets hovedmål: Programmet skal gi kunnskap for myndigheter og andre brukere av skatteøkonomisk forskning. Programmet

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

Årsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )

Årsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK ( ) Årsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK (2010-2015) Året 2012 Programmet gjennomførte i 2012 sin andre utlysning og bevilget midler til fem nye forskerprosjekter. Samtlige nye prosjekter omhandler

Detaljer

Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover

Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Programrapport 2016 Programnavn/akronym FORSKSKOLE Programmets overordnede mål og formål Satsingen Nasjonale forskerskoler skal bidra til å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen i Norge gjennom nasjonalt

Detaljer

Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015)

Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015) Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015) Året 2013 Aktiviteten i programmet er preget av at det meste av midlene er fordelt og at de sist innvilgede forskerprosjektene

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010)

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Året 2008 Programmet har hatt en utlysning i 2008. Denne dekket hele programmets bredde. Av 16 søknader til behandling, ble 3 søknader innstilt

Detaljer

Årsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp ( )

Årsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp ( ) Årsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp (2012-2017) Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) er en institusjonsstrategisk satsing rettet mot statlige høgskoler og private høgskoler med institusjonsakkreditering.

Detaljer

Skatteøkonomisk forskning Hjemmeside: Programperiode: Finansieringspartnere 2004: FIN

Skatteøkonomisk forskning Hjemmeside:  Programperiode: Finansieringspartnere 2004: FIN Skatteøkonomisk forskning Hjemmeside: http://program.forskningsradet.no/skatt/ Programperiode: 2001-2006 Finansieringspartnere 2004: FIN Disponibelt budsjett 2004: 8,8 mill kroner Forbruk: 5,85 mill kroner

Detaljer

Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014)

Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014) Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014) Året 2013 Nye metoder som skal beregne den smarteste transportruten i rekordfart (COLLAB II) og presisjon i jernbanetrafikken (PRESIS) har vært sentrale forskningsområder

Detaljer

Årsrapport 2012 Praksisrettet utdanningsforskning (PRAKUT)

Årsrapport 2012 Praksisrettet utdanningsforskning (PRAKUT) Årsrapport 2012 Praksisrettet utdanningsforskning (PRAKUT) Året 2012 I 2012 har programmet Praksisrettet utdanningsforskning PRAKUT) tildelt de resterende forskningsmidlene i programmet. Utlysningene i

Detaljer

Årsrapport 2014 Sykefravær, arbeid og helse SYKEFRAVÆR (2007-2016)

Årsrapport 2014 Sykefravær, arbeid og helse SYKEFRAVÆR (2007-2016) Årsrapport 2014 Sykefravær, arbeid og helse SYKEFRAVÆR (2007-2016) Året 2014 Programmet har til nå bevilget midler til totalt 42 forskerprosjekter, ett kompetanseprosjekt i næringslivet, to postdoktorprosjekter

Detaljer

Årsrapport 2007 Skatteøkonomi/SKATT ( )

Årsrapport 2007 Skatteøkonomi/SKATT ( ) Årsrapport 2007 Skatteøkonomi/SKATT (2000-2009) Året 2007 Året 2007 markerte oppstarten av en ny treårsperiode i programmet, med vekt på forskning om bedrifts- og kapitalbeskatning, evaluering av Skattereformen

Detaljer

1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet

1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet 1. Innledning Forslagene som presenteres i spørsmål 36-46, innebærer et ytterligere betydelig provenytap sammenlignet kissen, på i størrelsesorden 30-60 mrd.. Det tilsvarer en reduksjon i de samlede skatteinntektene

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( ) Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 20012) Året 2008 Programplanen ble godkjent av divisjonsstyret for Vitenskap i juni 2008. Programmet har gitt en bevilgning til Nasjonalt

Detaljer

Programplan Skatteøkonomisk forskningsprogram (SKATT)

Programplan Skatteøkonomisk forskningsprogram (SKATT) Programplan 2017-2021 Skatteøkonomisk forskningsprogram (SKATT) Norges forskningsråd 2017 Norges forskningsråd Besøksadresse: Drammensveien 288 Postboks 564 1327 Lysaker Telefon: 22 03 70 00 post@forskningsradet.no

Detaljer

Årsrapport 2012 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2012 Program for stamcelleforskning/stamceller ( ) Årsrapport 2012 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008-2012) Året 2012 Programmet skal fra 2013 videreføres i en ny femårsperiode, og 2012 har vært preget av forberedelser til dette. En programplankomité

Detaljer

Årsrapport. Innledning. Økonomi. Aktiviteter

Årsrapport. Innledning. Økonomi. Aktiviteter Årsrapport Innledning Navn på programmet: Bedriftenes samfunnsansvar og økonomisk kriminalitet Programmets hovedmål: Satsingen mål er å framskaffe forskningsbasert kunnskap om bedriftenes samfunnsansvar

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Linda Hjelvik Amsrud Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte og generasjonsskifte Nyheter: statsbudsjettet 2016 og forslag til skattereform

Detaljer

Årsrapport 2015 Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse - BALANSE ( )

Årsrapport 2015 Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse - BALANSE ( ) Årsrapport 2015 Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse - BALANSE (2013-2022) Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse (BALANSE) er et tiltaksrettet program i Norges

Detaljer

Årsrapport 2012 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/gassmaks ( )

Årsrapport 2012 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/gassmaks ( ) Årsrapport 2012 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/gassmaks (2007-2016) Året 2012 Året 2012 er programmets femte fulle driftsår. Programmets økonomi har vært den samme som for de fire siste årene med et

Detaljer

Årsrapport 2014 Bioteknologi for verdiskaping-biotek2021 (2012-2021)

Årsrapport 2014 Bioteknologi for verdiskaping-biotek2021 (2012-2021) Årsrapport 2014 Bioteknologi for verdiskaping-biotek2021 (2012-2021) Året 2014 I 2014 ble det bevilget nye prosjekter med en total ramme på 120 mill kr. Av disse ble 84 mill kr bevilget til optimaliseringsprosjekter.

Detaljer

Årsrapport 2009 Skatteøkonomi/SKATT ( )

Årsrapport 2009 Skatteøkonomi/SKATT ( ) Årsrapport 2009 Skatteøkonomi/SKATT (2000-2012) Året 2009 Programmet var i 2009 inne i avslutningsfasen av treårsperioden 2007-2009, med vekt på drift av de 14 prosjektene i programmet. Hovedtemaene for

Detaljer

Årsrapport 2014 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA ( )

Årsrapport 2014 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA ( ) Årsrapport 2014 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015) Året 2014 Aktiviteten i programmet er preget av at det meste av midlene er fordelt og at de sist innvilgede forskerprosjektene

Detaljer

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter www.pwc.com Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Partner/Advokat Gunnar Bøyum, Advokatfirmaet Sogn og Fjordane - lokal kompetanse i heile fylket 28 år i Sogn og Fjordane (etablert i 1987) Kontor

Detaljer

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start

Detaljer

Årsrapport 2014 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )

Årsrapport 2014 Transportsikkerhet TRANSIKK ( ) Årsrapport 2014 Transportsikkerhet TRANSIKK (2010-2015) Året 2014 TRANSIKK bevilget til sammen 16 mill. kroner til fire nye prosjekter i 2014. Programmet har nå gjennomført sin siste ordinære utlysning.

Detaljer

Årsrapport 2013 Helse- og omsorgstjenester/helseomsorg ( )

Årsrapport 2013 Helse- og omsorgstjenester/helseomsorg ( ) Årsrapport 2013 Helse- og omsorgstjenester/helseomsorg (2011-2013) Året 2013 Programmet hadde 13. februar utlysning av 60 millioner kroner som tematisk dekket hele programplanen. Til sammen ble 66 søknader

Detaljer

Administrativt 204 Teknisk personell 86 Ingeniører 147. eksklusive SINTEF Holding. herav 725 med doktorgrad. Netto driftsmargin (%)

Administrativt 204 Teknisk personell 86 Ingeniører 147. eksklusive SINTEF Holding. herav 725 med doktorgrad. Netto driftsmargin (%) Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 3147 MNOK Totalt 1735 1 Totalt 3993 NFR Basisbevilgning NFR prosjektbevilgninger Offentlig forvaltning

Detaljer

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK)

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK) Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 2936 MNOK Totalt 1876 1 Totalt 3939 NFR grunnbevilgning NFR prosjektbevilgninger Offentlig forvaltning

Detaljer

Administrativt Teknisk personell Ingeniører Forskere. eksklusive SINTEF Holding 2. herav 714 med doktorgrad. Netto driftsmargin (%)

Administrativt Teknisk personell Ingeniører Forskere. eksklusive SINTEF Holding 2. herav 714 med doktorgrad. Netto driftsmargin (%) Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 3162 MNOK Totalt 1793 1 Totalt 3873 NFR grunnbevilgning NFR prosjektbevilgninger Offentlig forvaltning

Detaljer

Årsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika ( )

Årsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika ( ) Årsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika (2008-2017) Året 2012 I alt 23 FoU prosjekter har hatt støtte over programmet i 2012. Ingen nye prosjekter har startet opp i 2012, ettersom utlysningen

Detaljer

Årsrapport 2009 Folkehelse

Årsrapport 2009 Folkehelse Årsrapport 2009 Folkehelse Året 2009 2009 har vært i formidlingens tegn for Folkehelseprogrammet. Det har vært arrangert to miniseminarer særlig rettet mot departementer og direktorater med temaene Sosial

Detaljer

Programplan Program Skatteøkonomisk forskning (SKATT),

Programplan Program Skatteøkonomisk forskning (SKATT), Programplan 2011-2016 Program Skatteøkonomisk forskning (SKATT), 2011-2016 Norges forskningsråd 2011 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70

Detaljer

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer Innhold Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com

Detaljer

Hvor viktig er produktivitet for økonomisk vekst og offentlige finanser?

Hvor viktig er produktivitet for økonomisk vekst og offentlige finanser? 1 Hvor viktig er produktivitet for økonomisk vekst og offentlige finanser? Produktivitetskommisjonen 21.09.2015 Erling Holmøy, Forskningsavdelingen, SSB Innhold Langsiktige virkninger av gitte endringer

Detaljer

Aktuelle SFI-saker. SFI-forum 28. april 2016 v/ Liv Jorunn Jenssen

Aktuelle SFI-saker. SFI-forum 28. april 2016 v/ Liv Jorunn Jenssen Aktuelle SFI-saker SFI-forum 28. april 2016 v/ Liv Jorunn Jenssen Hva skjer for tiden. Årsrapporter 2015 «Site visit» Oppsummering SFI-I SFI og statsstøtteregelverket Kommunikasjon SFI-IV? Vi leser Årsrapporter

Detaljer

I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid.

I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 26.09.07 Nils-Henrik von der Fehr ARBEID OG FRITID Innledning I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg

Detaljer

En analyse av formuesskattens innvirkning på norske gasellebedrifter 1

En analyse av formuesskattens innvirkning på norske gasellebedrifter 1 En analyse av formuesskattens innvirkning på norske gasellebedrifter 1 av Marte Nøkleby Finnevolden og Tiril Amalie H. Guldbrandsen, master i Finansiell økonomi ved Norges Handelshøyskole, våren 2015.

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Professor Arild Underdal, Universitetet i Oslo, 2007-10-31 Den forskningspolitiske idé Et godt finansieringssystem

Detaljer

Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE ( )

Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE ( ) Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE (2006-2010) Året 2007 Programmet har hatt svært få søknader og prosjekter knyttet til et av programmets prioriterte temaer fysisk aktivitet og hadde derfor

Detaljer

Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi NOU 2014: 13 (Scheelutvalget)

Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi NOU 2014: 13 (Scheelutvalget) Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi NOU 2014: 13 (Scheelutvalget) v/joachim M. Bjerke LVKs årlige eiendomsskatteseminar 20. mai 2015 Agenda 1. Bakgrunn og forslagene 2. Utvalgte temaer Skattesystem

Detaljer

Årsrapport 2012 Program for folkehelse/folkehelse ( )

Årsrapport 2012 Program for folkehelse/folkehelse ( ) Årsrapport 2012 Program for folkehelse/folkehelse (2011-2015) Året 2012 Sammenlignet med det foregående programmet er programplanen dreiet mer mot sosial ulikhet i helse i overensstemmelse med målene for

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Årsrapport 2011 Kulturell verdsetting - KULVER ( )

Årsrapport 2011 Kulturell verdsetting - KULVER ( ) Årsrapport 2011 Kulturell verdsetting - KULVER (2008-2012) Året 2011 Forskningen i programmet belyser kulturelle verdsettingsprosesser med fokus på estetisering og hvordan slike prosesser griper inn i

Detaljer

Årsrapport 2014 Samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning PETROSAM2 ( )

Årsrapport 2014 Samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning PETROSAM2 ( ) Årsrapport 2014 Samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning PETROSAM2 (2013-2018) Året 2014 Petroleumsvirksomheten med leverandørindustrien er Norges viktigste næring. Den har spilt en viktig rolle i å skjerme

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

Skatteutvalget. Norsk olje og gass skatteseminar 2014. v/joachim M. Bjerke 8. mai 2014 #2583763

Skatteutvalget. Norsk olje og gass skatteseminar 2014. v/joachim M. Bjerke 8. mai 2014 #2583763 Skatteutvalget Norsk olje og gass skatteseminar 2014 v/joachim M. Bjerke 8. mai 2014 Hovedpunkter 1. Bakgrunn og oppnevnelse av Skatteutvalget 2. Noen hovedutfordringer for Norge 3. Enkelte foreløpige

Detaljer

Årsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam ( )

Årsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam ( ) Årsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam (2009-2018) Året 2009 Programstyret ble oppnevnt i februar for fire år. Programplanen ble vedtatt av divisjonsstyret i november 2009. Planen

Detaljer

Fasit - Oppgaveseminar 1

Fasit - Oppgaveseminar 1 Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det

Detaljer

BONUM UTVIKLING I N N B Y D E L S E BONUM INVEST BONUM INVEST. Bonum og Bonum Utvikling iviterer deg til eiendomsinvesteringer i selskapets prosjekter

BONUM UTVIKLING I N N B Y D E L S E BONUM INVEST BONUM INVEST. Bonum og Bonum Utvikling iviterer deg til eiendomsinvesteringer i selskapets prosjekter BONUM UTVIKLING I N N B Y D E L S E Bonum og Bonum Utvikling iviterer deg til eiendomsinvesteringer i selskapets prosjekter 1 BONUM 2 BONUM UTVIKLING B O N U M I N V E S T Vi er snart i gang med vårt første

Detaljer

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE av Professor Terje Hansen Foredrag på jubileumsseminar i anledning Knut Boyes 70-årsdag Bergen, 9. februar 2007 TH 2. 2. 2007 Side 1 DE SUPERRIKE

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Årsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) ( )

Årsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) ( ) Årsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) (2003-2009) Året 2009 Programmet har i 2009 vært i en avsluttende fase. Ved årets utgang er alle prosjektene enten avsluttet eller under

Detaljer

Regjeringens forslag til skattereform. 26. mars 2004

Regjeringens forslag til skattereform. 26. mars 2004 Regjeringens forslag til skattereform 26. mars 2004 1 Hvorfor skattereform? Styrke grunnlaget for vekst og velferd Mer rettferdig skattesystem Økt likebehandling av reelle arbeidsinntekter Tilnærme skatt

Detaljer

ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER

ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Deres referanse Vår referanse Dato IS 14.08.2012 Finansdepartementet Postboks 8008 0030 OSLO ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Likeverdige konkurranseforhold er viktig for å realisere

Detaljer

1 Sammendrag. Skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer

1 Sammendrag. Skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 2 2 Innledning hvordan måle skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer... 3 2.1 Analysepopulasjonen... 3 2.2 Vurdering av skattyters etterlevelse... 4 3 Utvikling

Detaljer

Årsrapport 2013 Program for samisk forskning II/P-SAMISK ( )

Årsrapport 2013 Program for samisk forskning II/P-SAMISK ( ) Årsrapport 2013 Program for samisk forskning II/P-SAMISK (2007-17) Året 2013 Programstyrets hovedaktivitet i 2013 var å gjennomføre programmets siste store søknadsbehandling. Dette var siste gang det kunne

Detaljer

Innhold. Forord til 5. utgave... 11 Studietips... 13

Innhold. Forord til 5. utgave... 11 Studietips... 13 Innhold Forord til 5. utgave..................................................... 11 Studietips.............................................................. 13 1 Den offentlige sektoren..............................................

Detaljer

Årsrapport 2010 Forskning på årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet (SYKEFRAVAER) (2007-2016)

Årsrapport 2010 Forskning på årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet (SYKEFRAVAER) (2007-2016) Årsrapport 2010 Forskning på årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet (SYKEFRAVAER) (2007-2016) Året 2010 Programmet er en ti-årig satsing og har til nå hatt tre utlysninger (med søknadsbehandling

Detaljer

Årsrapport 2003 endelig.doc

Årsrapport 2003 endelig.doc 1 Årsrapport 2003 for Idrett, samfunn og frivillig organisering Hjemmeside: www. bi.no/nfr/isforg/ Programperiode: 1998 2007 Finansieringspartnere 2003: Kultur- og kirkedepartementet Disponibelt budsjett

Detaljer

Årsrapport 2011 Folkehelseprogrammet ( )

Årsrapport 2011 Folkehelseprogrammet ( ) Årsrapport 2011 Folkehelseprogrammet (2011-2015) Året 2011 Programmet er en videreføring av Folkehelseprogrammet fra 2006-2010. Sammenlignet med det foregående programmet er programplanen dreiet mer mot

Detaljer

Programrapport Transport 2025 (TRANSPORT)

Programrapport Transport 2025 (TRANSPORT) Programrapport 2016 Transport 2025 (TRANSPORT) Programmets overordnede mål og formål Transport 2025 skal bidra med kunnskap og løsninger for utviklingen av et helhetlig og fremtidsrettet transportsystem

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelse så viktig? Lønnsdannelsen bestemmer Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Hvorfor har vi lønnsforskjeller?

Detaljer

Skatteøkonomisk forskningsprogram

Skatteøkonomisk forskningsprogram Skatteøkonomisk forskningsprogram Programplan 2007-2009 Innhold 1. Bakgrunn... 2 2. Mål... 2 3. Prioriterte forskningsområder... 2 4. Programmets organisering og virkemidler... 7 1 1. Bakgrunn Programmet

Detaljer

Årsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk ( )

Årsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk ( ) Årsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk (2010-2015) TRANSIKK hadde sitt siste virkeår i 2015. Programmet hadde da ekstra fokus på formidling av resultater til de viktigste målgruppene;

Detaljer

Årsrapport 2015 IKTPLUSS

Årsrapport 2015 IKTPLUSS Årsrapport 2015 IKTPLUSS Store investeringer i Big Data, informasjonssikkerhet og helse i 2015 I 2015 har IKTPLUSS gjennomført store utlysninger på de to satsingene Et trygt informasjonssamfunn og IKT

Detaljer

Havet og kystens avslutningskonferanse Hurtigruten april Christina I.M. Abildgaard Dr.scient, avdelingsdirektør

Havet og kystens avslutningskonferanse Hurtigruten april Christina I.M. Abildgaard Dr.scient, avdelingsdirektør Havet og kystens avslutningskonferanse Hurtigruten 7.-9. april 2015 Christina I.M. Abildgaard Dr.scient, avdelingsdirektør Roma-deklarasjonen Melding fra Europas marine forskere Delivering impact, global

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte og generasjonsskifte Eierskifter: Eierstruktur forut for

Detaljer

ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesinnlevering Inntektsskatt - innslagspunkt for toppskatten

ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesinnlevering Inntektsskatt - innslagspunkt for toppskatten ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesinnlevering Inntektsskatt - innslagspunkt for toppskatten Øystein Bieltvedt Skeie Seniorrådgiver 28. februar 2012 Finansdepartementet Finansdepartementet

Detaljer

Årsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT ( )

Årsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT ( ) Årsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT (2015-2024) Transport 2025 hadde i 2015 sitt første virkeår og har dermed foreløpig ikke resultater å vise til. Det er allerede igangsatt prosjekter fra tre utlysninger.

Detaljer

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Linda Granlund, PhD Leder Forskning og Ernæring, Mills DA Side 1 Agenda BIP KMB Forskerprosjekter SFI Skattefunn

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Harry Tunheim Advokat/Senior Legal Counsel Eierskiftealliansen Skien 20. mars 2014 Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte Endringer i

Detaljer

Årsrapport 2012 Kulturell verdsetting - KULVER ( )

Årsrapport 2012 Kulturell verdsetting - KULVER ( ) Årsrapport 2012 Kulturell verdsetting - KULVER (2008-2012) Året 2012 Forskningen i programmet belyser kulturelle verdsettingsprosesser med fokus på estetisering og hvordan slike prosesser griper inn i

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Olav S. Platou, Senior legal counsel

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Olav S. Platou, Senior legal counsel Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Olav S. Platou, Senior legal counsel Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte Endringer i skatte- og arveavgiftsregler fra 1.1.2014 Eierstruktur

Detaljer

Årsrapport Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV ( )

Årsrapport Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV ( ) Årsrapport 2007 - Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV (2006-2013) Året 2007 Evalueringen av NAV-reformen gjennomføres i form av et uvanlig stort og krevende prosjekt, med forskere fra 11 miljøer, og organisert

Detaljer

Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift

Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Utarbeidet for Arbeids- og sosialdepartementet Notat 2015-01 Proba-notat nr. 1, 2015 Prosjekt nr. 15071 KAL/HB, 7. desember,

Detaljer

Scheel-utvalget (NOU 2014:13)

Scheel-utvalget (NOU 2014:13) Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Sendes Postmottak@fin.dep.no Deres ref: Oslo, 30.03.2015 Vår ref: Jarle Hammerstad/ 15-9134 Scheel-utvalget (NOU 2014:13) Hovedorganisasjonen Virke representerer

Detaljer

Årsrapport 2013 Miljøpåvirkning og helse/milpaahel ( )

Årsrapport 2013 Miljøpåvirkning og helse/milpaahel ( ) Årsrapport 2013 Miljøpåvirkning og helse/milpaahel (2011-2015) Året 2013 Fem nye prosjekter startet opp i 2013 og åtte prosjekter ble avsluttet. Tradisjonen med å arrangere et årlig forskerseminar ble

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

Årsrapport 2013 Program for klinisk forskning/klinisk ( )

Årsrapport 2013 Program for klinisk forskning/klinisk ( ) Årsrapport 2013 Program for klinisk forskning/klinisk (2011-2015) Året 2013 Programmet har hatt én utlysning i 2013. 66 søknader ble behandlet hvorav 11 ble innvilget. Ett av disse prosjektene ble bevilget

Detaljer

Årsrapport 2013 Demokrati, styring og regionalitet/demosreg ( )

Årsrapport 2013 Demokrati, styring og regionalitet/demosreg ( ) Årsrapport 2013 Demokrati, styring og regionalitet/demosreg (2005-2014) Året 2013 Programmet er i driftsfase med 13 aktive forskerprosjekter. Et av prosjektene avsluttes ved nyttår. Gjennom disse prosjektene

Detaljer

LÆREEFFEKT er organisert som en satsing i Forskningsrådet, men driftes tilsvarende et forskningsprogram.

LÆREEFFEKT er organisert som en satsing i Forskningsrådet, men driftes tilsvarende et forskningsprogram. Programrapport 2016 Lærertetthet og læringseffekt (LÆREEFFEKT) Programmets overordnede mål og formål LÆREEFFEKT ble lansert i 2015 som en del av regjeringens satsing på flere lærere for de yngste elevene

Detaljer

Årsrapport 2008 Folkehelseprogrammet/FOLKEHELSE ( )

Årsrapport 2008 Folkehelseprogrammet/FOLKEHELSE ( ) Årsrapport 2008 Folkehelseprogrammet/FOLKEHELSE (2006-2010) Året 2008 Programmet hadde en hovedutlysning som dekket hele programmets bredde. Det var noe færre søknader enn tidligere, totalt 31 søknader

Detaljer

5. Aktivitetsrapport < 100.000 100.000 299.999 300.000 499.999 > 499.999 1 1 2 2 2 3 6 4

5. Aktivitetsrapport < 100.000 100.000 299.999 300.000 499.999 > 499.999 1 1 2 2 2 3 6 4 Årsrapport for 2001 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) 1. Sammendrag Forskningsprogrammet har som målsetning å frembringe og gjøre tilgjengelig ny viten innenfor vitale deler av IKT- faget med sikte

Detaljer

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi 1. Master i ledelse, innovasjon 1.1. Introduksjon Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi

Detaljer

Programrapport 2016: KULMEDIA

Programrapport 2016: KULMEDIA Programrapport 2016: KULMEDIA Program om kultur- og mediesektoren KULMEDIA (2014-2018) KULMEDIA er et femårig handlingsrettet forskningsprogram om kultur- og mediesektoren, satt i gang i 2014 etter oppdrag

Detaljer

Årsrapport 2013 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2013 Program for stamcelleforskning/stamceller ( ) Årsrapport 2013 Program for stamcelleforskning/stamceller (2013-2017) Året 2013 Program for stamcelleforskning gikk dette året inn i en ny femårig programperiode, og et nytt programstyre tiltrådte fra

Detaljer

Årsrapport 2012 Katalyse og organisk syntetisk kjemi II/KOSK II ( )

Årsrapport 2012 Katalyse og organisk syntetisk kjemi II/KOSK II ( ) Årsrapport 2012 Katalyse og organisk syntetisk kjemi II/KOSK II (2007-2012) Året 2012 Året 2012 var programmets siste. Alle programmets midler er disponert, og det ble i 2012 ikke satt i gang nye prosjekter.

Detaljer

Årsrapport 2013 Evalueringen av NAV-reformen (EVA-NAV )

Årsrapport 2013 Evalueringen av NAV-reformen (EVA-NAV ) Årsrapport 2013 Evalueringen av NAV-reformen (EVA-NAV 2006-2014) Året 2013 Evalueringen er i sluttfasen. Viktige resultater fra første fase gjennomføringen av reformen ble rapportert for 2011 og 2012.

Detaljer

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP)

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Norsk økonomi Utfordringer og muligheter UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Vår generasjonskontrakt Netto overføringer etter alder i 2010. 1000 kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Likhet, ansvar og skattepolitikk

Likhet, ansvar og skattepolitikk Likhet, ansvar og skattepolitikk Av Alexander Cappelen Innledning Den grunnleggende utfordringen for en radikal omfordelingspolitikk er å kunne forene ønsket om utjevning av inntektsmuligheter med ønsket

Detaljer

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter

Detaljer