Årsrapport 2011 Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF ( )

Transkript

1 Årsrapport 2011 Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF ( ) Året 2011 MAROFF etterfølger det tidligere maritime programmet med samme navn ( ). Ved hjelp av midler fra Verftspakken har opptrappingen av programaktiviteten fortsatt i Programmet har 88 løpende forskningsprosjekter som til sammen hadde et disponibelt budsjett på 179,2 mill. kroner i Basert på rekordstore søknadsbunker høsten 2010 og våren 2011 ble det startet 28 innovasjonsprosjekter og to kompetanseprosjekter i Som en oppfølging av Maritim21 ble det i 2011 også mulig å søke støtte til større demonstrasjonsprosjekt. Blant de 25 prosjektene som ble avsluttet i 2011, er det fire som viser bredden i programmet og som blir nærmere omtalt i denne årsrapporten: Utvikling av operasjonell treningsarena, Utvikling av fremtidens brønnbåtteknologi, Ship Propulsion in Extreme Seas og Energy Management in Practice. Programmets overordnede mål/formål MAROFF skal bidra til å realisere regjeringens maritime strategi for fremme av innovasjon og miljøvennlig verdiskaping i de maritime næringer. Programmet skal bidra til at maritime bedrifter og forskningsmiljøer videreutvikler sine kunnskapsmessige fortrinn, og støtter prosjekter som er innrettet mot de forskningsutfordringer som er nødvendige for å realisere de utvalgte innovasjonsområdene som er identifisert gjennom samarbeidsprosessen i MARUT/Maritim21. Målgruppene for MAROFF er rederinæringen, verftsindustrien, tjenesteleverandører og utstyrsleverandører til alle typer fartøy og til havbruksanlegg. MAROFF støtter også kompetanseoppbygging i forskningsmiljøer på teknologiske og samfunnsvitenskapelige tema av betydning for den maritime virksomheten i Norge. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2011: 179,2 mill. kroner Forbruk i 2011: 139,7 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2011: Nærings og Handelsdepartementet 129,6 mill. kroner Fiskeri og kystdepartementet 2,9 mill. kroner Antall og type prosjekter i 2011: Type prosjekt Antall Disponibelt budsjett 2011 Brukerstyrt innovasjonsprosjekt* 45 88,4 mill. kroner Innovasjonsprosjekt i næringslivet* 14 10,9 mill. kroner Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning* 21 52,8 mill. kroner Kompetanseprosjekt for næringslivet* 2 0,7 mill. kroner Forprosjekter 22 3,1 mill. kroner Annen (ERA-NET Martec) 6 5,9 mill. kroner

2 *Brukerstyrte innovasjonsprosjekter endret navn til Innovasjonsprosjekter i næringslivet i Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning endret navn til Kompetanseprosjekt for næringslivet i Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Norge har en sterk og komplett maritim klynge/bransje med rederier, verft, utstyrsleverandører, tjenesteleverandører og relevante forskningsmiljø. Programmet vil styrke denne klyngen gjennom støtte til forskning og utvikling innenfor det maritime området. Basert på regjeringens strategi for innovasjon og miljøvennlig vekst i de marine næringer Stø kurs, har programmet også i 2011 prioritert de tre satsingsområdene Miljøvennlig skipsfart - redusere utslippene til luft og sjø Avansert logistikk og transport Krevende miljøvennlige maritime operasjoner Reduksjoner av utslipp inkluderer ikke minst klimagassutslipp, der energieffektivisering er et viktig bidrag. Herunder hører utvikling av nye effektive skrogformer og fremdriftsmaskineri. Under miljøvennlig skipsfart skal programmet også bidra til mer bruk av gass om bord i skip til fremdrift og hjelpesystemer. En viktig del av logistikk og transport er nærskipsfart, der det er en målsetning å bidra til at frakt av gods flyttes fra vei til sjø både i Norge og i Europa. Endringer i klimaet medfører at den nordlige sjørute blir mer aktuell for kommersiell transport. Her har Norge en ambisjon om å spille en ledende rolle. Maritime operasjoner inkluderer operasjoner i Nordområdene og sjøsikkerhet. I tillegg til offshore operasjoner knyttet til olje og gass, er også operasjoner i tilknytning til fiskeri, havbruk og offshore vindkraft viktige. Hovedvirkemidlene for programmet er innovasjonsprosjekt og kompetanseprosjekt som vanligvis varer 3-4 år. MAROFF samarbeider også med andre aktiviteter i Forskingsrådet som SFF, SFI og SkatteFUNN. Disse aktivitetene har et stort engasjement innenfor den maritime sektor. Næringen har i tillegg nytt godt av ordningen med gaveprofessorater som administreres av «Global Maritime Knowledge Hub». Her er 20 professorater innen den maritime næringen blitt opprettet. Programmets viktigste virkemiddel for å bidra til økt verdiskaping i næringen er innovasjonsprosjekter som i 2011 utgjør ca. 2/3-deler av programbudsjettet. I søknadsvurderingen blir det spesielt lagt vekt på at prosjektet er godt forankret i de deltagende bedriftene, at nyskapingene har stort verdiskapingspotensial, og at det er gode muligheter for å utnytte resultatene i deltagernes virksomhet. En rekke av næringens utfordringer krever en samlet innsats fra flere ulike aktører. En viktig styrke ved MAROFF er at programmet legger til rette for prosjekter der resultatene kommer til nytte for flere bedrifter i næringen. I flere av programmets prosjekter deltar bedrifter i konsortium for å kartlegge tekniske muligheter på bredere områder av både næringsmessig og offentlig interesse, sammen med forskningsmiljø og offentlige maritime aktører som Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, Hovedredningssentralen og Kystvakten. Programmet gir også støtte til prosjekter med få deltagere. Deltakerne kan gjerne være nære samarbeidspartnere, for eksempel kunder eller underleverandør til søkerbedriften. For slike prosjekter stilles det krav om betydelig forskningsinnhold, høy innovasjonsgrad og/eller stor risiko samt vesentlig samfunnsnytte i tillegg til den rent bedriftsøkonomiske avkastningen som begrunnelse for at prosjektet trenger offentlig støtte. Som en oppfølging av Maritim21 ble det i 2011 også mulig å søke støtte til større demonstrasjonsprosjekt. 2

3 Kompetanseprosjekter er et viktig virkemiddel for å bygge opp kompetansenivået i forskningsmiljøene samtidig som relevante bedrifter får mulighet til å påvirke innretningen på forskningen. Det er internasjonalt samarbeid i mange av innovasjonsprosjektene og i de fleste kompetanseprosjektene. Den nasjonale koordinatoren for sjøtransport i EUs 7. rammeprogram er tilknyttet MAROFFs administrasjon, og dette gir mulighet for å se den nasjonale virksomheten i relasjon til den virksomheten norske aktører har i rammeprogrammet. MAROFF finansierer også ERA- NET MARTEC II sammen med forskningsfinansierende organisasjoner i 24 europeiske land. Nøkkeltall, 2011 Antall prosjekter: Dr.gradsstipendiater: Postdoktorstipendiater: Antall prosjektledere: 110 totalt, hvorav 42 nye 23 årsverk totalt, hvorav 8,2 kvinner og 12,1 menn 7,5 årsverk totalt, hvorav 0,3 kvinner og 7,2 menn 120, hvorav 8 kvinner og 100 menn Måltall kvinner Resultatmål for kvinneandel er 10 prosent økning pr. år Kommentarer til tallene: Det har vært en nedgang i antall årsverk dr.gradsstipendiater med 10 prosent sammenlignet med 2010 men kvinneandelen har økt fra 30 til 35 prosent noe som er mer enn resultatmålet. Antall kvinnelige prosjektledere er det samme som i 2010, men den prosentvise andelen er mindre. Resultatindikatorer, 2011 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 70 Publisert artikkel i antologi 31 Publiserte monografier 8 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 285 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 53 Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 8 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 0 Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 4 Søkte patenter 3 Inngåtte lisensieringskontrakter 0 Nye foretak som følge av prosjektet 2 Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet 5 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi 32 Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi 2 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder 10 3

4 Kommentarer til tallene: I forhold til resultatene fra tidligere år er indikatorene for 2011 vesentlig endret, slik at kun noen indikatorer er sammenlignbare med tidligere år. Stort sett kan man dog si at resultatene er noenlunde de samme som i fjor. Antall publiserte artikler har dog hatt en oppgang. Viktigste aktiviteter i 2011 Forskningsfaglige: Regjeringens strategi for innovasjon og miljøvennlig vekst i de marine næringer Stø kurs er, sammen med Maritim21, lagt til grunn for utlysningen av forskningsmidler fra MAROFF i Som en oppfølging av Maritim21 ble det i 2011 også mulig å søke støtte innen innsatsområdet Effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse samt LNG - distribusjon og bruk. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: MAROFF deltok på Forskningsrådets stand på konferansen Aqua Nor 2011 i Trondheim. Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner: Ingen spesielle målrettede tiltak. Driftsrelaterte aktiviteter: MAROFF hadde fire programstyremøter i De ble holdt i Bergen, Molde, Trondheim og Oslo. Programmet har gjennomført to utlysninger; høsten 2010 (prosjektstart tidlig 2011) og våren 2011 (prosjektstart høst 2011). Til sammen ble det bevilget midler til 14 Brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP), 14 Innovasjonsprosjekt og 2 Kompetanseprosjekt for til sammen 159,7 mill. kroner, hvorav 42,8 mill. kroner for I begge søknadsrundene var kvaliteten på søknadene meget god. Flere søknader med 5 i hovedkarakter fikk ikke støtte innenfor de tilgjengelige midlene. Programmet mottok 26 søknader til BIP høsten 2010 og 36 søknader til Innovasjonsprosjekt og 6 søknader til Kompetanseprosjekt våren I søknadsrunden høsten 2010 ble det søkt om til sammen 198 mill. kroner hvorav 65,6 mill. kroner for I søknadsrunden våren 2011 ble det søkt om 315 mill. kroner hvorav 68,1 mill. kroner i Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen Søknadsrunde våren 2011: - 46 søknader mottatt - 42 søknader i «finalen»/over karaktergrensen - 3 av disse søknadene registrert med inhabilitet - 1 inhabilt programstyremedlem deltok ikke i behandling av søknadene - 1 settemedlem deltok i behandlingen Søknadsrunde høsten 2011: - 31 søknader mottatt - 30 søknader i «finalen»/over karaktergrensen - 7 av disse søknadene registrert med inhabilitet - 2 inhabile programstyremedlemmer deltok ikke i behandling av søknadene - 1 settemedlem deltok i behandlingen 4

5 Høydepunkter, resultater og funn Prosjektet «Utvikling av operasjonell treningsarena for opplæring av personell, utvikling og utprøving av skip, utstyr og operasjoner ekstreme forhold» har utviklet fasiliteter for trening av personell til utprøving av marine operasjoner, herunder operasjonelle prosedyrer samt fartøy- og utstyrsløsninger. Et omfattende feltarbeid er blitt gjennomført om bord på skip for å kartlegge arbeidsforhold om bord for operasjonelt personell ombord, noe som er nødvendig for å kunne utvikle relevante kurs og treningsopplegg. Flere kurs med hovedvekt på kommunikasjon og samhandling er utviklet og implementert. Det simulatorbaserte treningsopplegget bidrar til samhandlingstrening for mannskap på ankerhåndteringsfartøy for sikker og effektiv utførelse av offshore operasjoner. Samtidig er det blitt bygget opp kompetanse innen menneske-maskin samspill, spesielt på bro, hvor to kurs er utviklet. For å kunne lage realistiske simulatorer, har krefter og propulsjonsegenskaper blitt modellert. Spesielt viktig her er modellering av tap av skyvekraft og realistiske modeller mht. pådrag og virkninger på skipet samt krefter fra liner og ankre. Parallelt med utviklingen av funksjonalitet av simulatoren og implementering av skipsmodeller er det startet et arbeid med utvikling av treningsopplegg i simulator for erfarne kapteiner og styrmenn i håndtering av fartøyene i ekstreme og krevende situasjoner. Flere artikler er også blitt publisert i forbindelse med prosjektet. En rekke aktører har vært involvert i prosjektet «Utvikling av fremtidens brønnbåtteknologi». Etter en innledende informasjonsinnhenting og utarbeiding av ulike scenarier, har det blitt gjennomført teknologiutvikling på en rekke felt. Først og fremst er det blitt utviklet metoder og teknologi for bedre hygiene og biosikkerhet. Spesielt har det vært fokus på metoder og teknologi for avlusning av fisk samt metoder for å hindre spredning av lus fra brønnbåter. Man har også sett på hvordan man kan håndtere fisken på en mest mulig skånsom måte samt sikre god vannkvalitet for å minske dødelighet under transport. For å øke effektiviteten ved lasting og sortering er det utviklet en ny fisketeller med tilpasset sorteringsrist. Prosjektet har også laget et generalarrangement til en ny brønnbåt som vil danne grunnlaget for et nytt konsept for brønnbåter. I prosjektet «Ship Propulsion in Extreme Seas» (SeaPro) har man bygget opp kompetanse på hvordan man kan optimalisere skip og fremdriftssystemer for operasjoner under ekstreme værforhold. Her har man studert hva som skjer når man mister kraft fra propellen fordi den ikke er helt neddykket eller når luft blir sugd inn mot propellen. Man har også prøvd å finne årsakene til ulike skader på asimut thrustere og hvordan utvikle kontrollsystem for å unngå disse skadene. Dette vil bli benyttet for kunne designe «Next Generation Azimuthing Thrusters». Samtidig har andre arbeidet med å beregne økt mostand samt tap av hastighet for skip på grunn av bølger. Prosjektet har involvert flere doktorgradsstudenter og mastergrad oppgaver samt bidratt til etablering av en serie symposium (Symposium on Marine Propulsion). To oppfølgingsprosjekt under ERA-NET Martec, PropSea og HyDynPro, vil forske videre på noen av problemstillingene i prosjektet. «Energy Management in Practice» (EMIP) har som mål å utvikle en felles plattform for implementasjon, måling og evaluering av energibesparende tiltak for skip. Prosjektet har ført til at man har installert målesystemer og gjennomført målinger på skip tilhørende de samarbeidende rederiene. Samtidig er det blitt utviklet prosedyrer og treningsprogram for å kunne måle effekten av ulike tiltak. For de utvalgte testskipene er det laget energiprofiler slik at det er blitt mulig å måle effekten av tiltakene. På disse skipene har man sett at en reduksjon på 20 prosent er mulig med tiltak gjennomført innen 2020 og opptil 20 til 40 prosent hvis flere tiltak blir implementert. Prosjektet skisserer 19 anbefalinger organisert i forhold til prosess, teknologi og organisasjon. 5