Årsrapport 2008: Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF ( )
|
|
- Annette Martinsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Årsrapport 2008: Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF ( ) Året 2008 Året 2008 har vært et år med stor aktivitet i MAROFF-programmet. Det ble startet 26 BIP og KMB prosjekter, og avsluttet 18 prosjekter i I alt var det 69 løpende forskningsprosjekter, som mottok et samlet tilskudd på over 100 millioner kroner i Blant de avsluttede prosjektene er det 4 som viser bredden i programmet, og som blir nærmere omtalt i denne årsrapporten. - MARULS, Marine Use of Heavy Fuel Oils - SMART Shipping Maritime Revenue Management - Fremtidens tråler - USV- Unmanned Surface Vehicle Programmets mål MAROFF skal bidra til å realisere regjeringens satsing på maritim utvikling (MARUT) for fremme av innovasjon og verdiskaping i de maritime næringer. Gjennomføringen av programmet blir koordinert mot Innovasjon Norges satsing på maritim sektor. Programmet skal bidra til at maritime bedrifter og forskningsmiljøer videreutvikler sine kunnskapsmessige fortrinn, og støtter prosjekter som er innrettet mot de forskningsutfordringer som er nødvendige for å realisere MARUT. Målgruppene for MAROFF er rederinæringen, verftsindustrien, tjenestenæringen og utstyrsleverandører til alle typer fartøy og til havbruksanlegg. MAROFF støtter også kompetanseoppbygging i forskningsmiljøer på teknologiske og samfunnsvitenskapelige tema av betyding for den maritime virksomheten i Norge. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2008 * : 178,88 mill. kroner (121,21 mill. kroner) Forbruk i 2008: 129,27 mill. kroner (73,55 mill. kroner) Programmets finansieringskilder i 2008: Nærings- og handelsdepartementet Fiskeri- og kystdepartementet Type prosjekt: Antall*: Disponibelt budsjett i 2008*: BIP 1 55 (49) 99,1 mill. kroner (67,4 mill. kroner) KMB 2 14 (10) 27,9 mill. kroner (19,6 mill. kroner) Forskerprosjekt 0 (1) - (0,25 mill. kroner) Forprosjekt 15 (14) 2,0 mill. kroner (1,75 mill. kroner) Vitenskapelig utstyr 1 (-) 20,0 mill. kroner (-) Arrangementsstøtte 3 (1) 0,45 mill. kroner (0,15 mill. kroner) * Tall for 2007 i parentes 1 BIP: Brukerstyrt innovasjonsprosjekt 2 KMB: Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning
2 Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Programmet har løpt parallelt med en vekstperiode for de maritime næringer, som nå ser ut til å bli etterfulgt av en konsolideringsfase. Omsetningen fra de norske maritime næringene er mer enn fordoblet i programperioden, og det har vært en sterk dreining mot offshore shipping og skipsbygning i programperioden. Veksten har vært eksportdrevet og preget av spesialisering mot høyteknologiske produkter i Norge og enklere produksjon på komponentnivå i utlandet. Merverdi av programmet Verdiskapning og kommersialisering MAROFF programmet har bidradd til denne veksten gjennom de tre innovasjonsområdene SAFESHIP, MODSHIP og NETPROFIT, som ble prioritert i programmets første fase fra til og med SAFESHIP har bidratt til at norsk skipsfart har tilpasset seg miljøkrav og at mannskapsmangel er avhjulpet gjennom utvikling av simulatorprogrammer for ulike skipsoperasjoner. MODSHIP har fornyet skipsbygging og utrustning ved hjelp av modularisering, nye designsystemer og byggeteknikker, mens NETPROFIT har bidradd til utvikling av leverandørnettverk i de regionale klynger og til globaliseringen av verdikjedene for den maritime industrien. Hva mangler fortsatt Mål fra FRESHFISH var å overføre en vesentlig del av ferskfiskeksporten fra Norge fra bil til båttransport, men vogntogene har beholdt sin markedsandel. Mange forhold trekker nå i retning av en skipsløsning, som for eksempel; færre og større lakseslakterier, superkjøling av laks, og større miljøengasjement hos kundene. Vi tror derfor at tiden kan være moden for et nytt prosjekt som kan bevirke at det blir en egen linje som tar seg av ca. halvparten av den norske lakseeksporten til Europa fra INOGAS skulle bidra til gassdrift for en del av kystflåten ved å bygge opp teknologi for et sjøtransportbasert distribusjonssystem for LNG, og et nett av bunkersstasjoner langs kysten. Det har skjedd en viss overgang til gassdrift for ferger og forsyningsskip, men utviklingen mot gassdrift synes å ha stoppet opp. Ulemper ved naturgass er lav energitetthet som krever store bunkerstanker og begrenset tilgjenglighet av LNG langs kysten. Skanled fra Kårstø til Herøya og videre med stikkledninger til Østfold og Sverige, synes nå å bli realisert. Rørledningen ble vurdert som uøkonomisk i 2002 da INOGAS ble planlagt, men Skanled har likevel lagt en demper på inntressen for sjøtransport av LNG fra ilandføringsterminalene på Vestlandet. I 2002 var planen at gassforsyningen til Øst-Norge skulle skje med skip og at det ville bli behov for en ny type mindre LNG-tankskip til å betjene Øst-Norge, Sverige og Østersjøområdet. Vi tror fortsatt at det innenfor kystfarten vil komme en sterkere utvikling mot bruk av naturgass som et miljøvennlig drivstoff, og forbereder dette gjennom kompetanseoppbygging på området. Naturgass er også et aktuelt drivstoff for brenselceller til skip, som er tema for programmets største enkeltprosjekt. Prioriterte områder i 2008 Faglige utfordringer og tverrsektorielle problemstillinger. Regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de marine næringer Stø kurs er lagt til grunn for utlysningen av forskningsmidler fra MAROFF i Disse er; - miljøvennlig skipsfart - avansert logistikk og transport - krevende miljøvennlige maritime operasjoner 2
3 Innenfor miljøvennlig skipsfart er det utført prosjekter for at norske skip skal overholde internasjonale avtaler om NOx, SOx, utslipp fra eksos til luft og spredning av uønskede organismer fra ballastvann og gift fra bunnstoff til sjø. De fleste logistikkprosjektene er knyttet til nærskipsfart og intermodal transport der flere transportmidler inngår i transportkjeden. Prosjektene bidrar til vår konkurranseevne innen dette segmentet av skipsfarten. Krevende miljøvennlige maritime operasjoner omfatter prosjekter fra havbruksteknologi, fiskeriteknologi, offshore olje- og gassvirksomhet og sjøtransport i Nordområdene. Det er på dette området utviklingen har gått raskest og prosjektetterspørselen har vært størst de siste årene. Internasjonalt samarbeid Det er internasjonalt samarbeid i de fleste brukerstyrte prosjektene og i alle instituttprosjektene, KMB. Den nasjonale koordinatoren, NCP for sjøtransport i forhold til EUs 7. rammeprogram er tilknyttet MAROFF sin stab og dette gir oss mulighet for å se den nasjonale virksomheten i relasjon til den virksomheten norske aktører har i rammeprogrammet. Forskningsrådet ved MAROFF-programmet deltar i et ERA-Net kalt MARTEC sammen med forskningsfinansierende organisasjoner i 12 europeiske land. Det har vært en pilotutlysning i 2008 og 2 prosjekter med norsk deltagelse har fått støtte. MAROFF samarbeider med Innovasjon Norge om MARUT. Vi samarbeider også internt med SkatteFUNN og VRI, samt med SMARTRANS, PETROMAKS og Havbruksprogrammet. Nøkkeltall, 2008 (tall for 2007 i parentes) Antall prosjekter: 86, herav 41 nye i 2008 (87, herav 34 nye i 2007) Dr. gradsstipendiater: 15,7 årsverk totalt, herav 3,2 årsverk kvinner (14,6 / 2,3) Postdoktorstipendiater: 2,8 årsverk totalt, herav 0,3 årsverk kvinner (1 / 0) Antall deltakende bedrifter: 242 (179) Kommentarer til tallene: Det har vært problemer med å skaffe dr. gradsstipendiater til prosjektene på grunn av det generelt stramme arbeidsmarkedet for akademikere. Innenfor shipping og andre maritime næringer har lønnsnivået i de senere år gjort det spesielt vanskelig å konkurrere om gode kandidater. Resultatindikatorer, 2008 (tall for 2007 i parentes) Avlagte doktorgrader: 3 (1) totalt, herav antall kvinner 1 (-) Vitenskapelige artikler med referee: 23 (20) Vitenskapelige artikler uten referee: 4 (67) Annen publisering/kommunikasjon: 302 (455) Antall patenter: 0 (1) Antall lisenser: 1 (0) Antall nye bedrifter: 1 (1) Antall nye produkter/ prosesser: 7 (12) Antall nye metoder/modeller/prototyper: 35 (25) Antall nye tjenester: 0 (5) Antall nye forretningsområder: 1 (1) 3
4 Kommentarer til tallene: Vitenskaplig publisering skjer vesentlig fra KMB-prosjektene, som har ligget stabilt på ca. 30 % av prosjektvolumet i de senere år. Tallet for vitenskaplige artikler uten referee er usikkert da det ikke er uvanlig at publisering rapporteres dobbelt i flere framdriftsrapporter og også kommer i feil år. Viktigste aktiviteter i 2008 Forskningsfaglige Aktiviteten har fordelt seg noenlunde slik på de 3 satsingsområdene, miljø, logistikk/transport og krevende maritime operasjoner. Innenfor satsingsområdet Miljø har det i 2007/2008 blitt fokusert spesielt på å redusere utslippene av NOx slik at Norge kan nå målet i Gøteborgprotokollen (1999) for NOx-utslippene i Deler av 2007 og 2008 bevilgningene fra NHD til Forskningsrådet/MAROFF ble derfor øremerket til satsingen på NOx-prosjekter. Både ny og eksisterende renseteknologi bidrar til at NOx-målet nå er innenfor rekkevidde, blant annet NOx-fondet som Innovasjon Norge og Forskningsrådet samarbeider med. Naturgassdrift gir over 90 % reduksjon i NOx utslippene og våre prosjekter på dette området inngår derfor i bruken av de øremerkede midlene. IMOs Marine Environment Protection Committee (MEPC) har i 2008 kommet med revisjoner som skjerper kravene til utslipp av NOx og SOx fra skip. MARULS-prosjektet (Maritime Use of Low Sulphur Heavy Fuel Oils) som ledes av Norges Rederiforbund går direkte på å tilpasse norsk skipsfart til utslippskravene fra IMO, og til å bidra til videre regelutforming gjennom norsk deltagelse i MEPC. Aktiviteten videreføres i prosjektet Documented Emissions Reduction from Ships der det er lagt opp til et bredt samarbeid med myndigheter, Sjøfartsdirektoratet og SFT, rederier, motorprodusenter og bunkersleverandører. MAROFF bidrar derfor til myndighetenes ønske om at Norge skal være en pådriver for miljøvennlig skipsfart Fra vår portefølje av avsluttede logistikk/transport-prosjekter i 2008 er Smart Shipping-Maritime Revenue Management et eksempel. I dette prosjektet har en gruppe rederier samarbeidet med et forskningsmiljø om å utvikle et ITC basert beslutningsstøtte system for lønnsom rederidrift. Dette er også temaet i EU prosjektet Frightwise, , som er cost efficient inter modal transport management. Marintek er koordinator for dette prosjektet og vil kunne utvide Maritime Revenue Managemet videre til å omfatte situasjoner der sjøtransport må vurderes i sammenheng med andre transportformer. MAROFF har en stor portefølje av prosjekter fra fagområdet enavigasjon og kommunikasjon med anvendelser inn mot sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Prosjekteksempler fra denne porteføljen har vært brukt i tidligere årsrapporter. For 2008 velger vi derfor eksempler fra offshore teknologi og fiskeriteknologi. Rolls-Royce Marine har fått Fiskebåtredernes miljøpris for prosjektet Fremtidens tråler som støttes av MAROFF. Det er stort behov for å fornye og energioptimalisere trålerne som står for en stor del av de norske NOx-utslippene. Et nyetablert teknologiselskap har utviklet en fjernstyrt båt som har typebetegnelsen USV Unmanned Surface Vehicle, som har mange anvendelser innen offshore, havforskning og havovervåking. Programmet har også bevilget til et nytt prosjekt, Bruk av UAS - Unmanned Aircraft System til overvåking og datainnsamling i nordområdene. Dette er også en skipsbasert farkost som kan observere for eksempel isfjell og oljeflak fra luften. Hovedsaken i dette prosjektet er ikke selve farkosten, som er uttestet gjennom vårt prosjekt FOB - Forbedret overvåkning og beslutningsstøtte for skip i nordlige farvann, men sensorene og deteksjonsalgoritmene som skal brukes til datainnsamlingen. 4
5 Kommunikasjons- og formidlingstiltak For å stimulere til formidling av resultater fra forskningsprosjekter, åpnet MAROFF i 2007 for søknader om økonomisk støtte til arrangementer for forskningsformidling. Arrangementer skal ha som målsetting å nå flest mulig innenfor den relevante målgruppen. I tillegg til presentasjon av resultater fra FoU-prosjekter, oppfordres det til at arrangementet også brukes til å ha en dialog med deltagerne om hvordan resultatene kan anvendes og hvilke nye utfordringer og forskningsoppgaver som er viktige. I 2008 ble det gjennomført tre slike arrangementer. Informasjon om programmet har blitt formidlet i foredrag av staben for høyskolene i Vestfold, Agder, Haugesund, Ålesund og Bodø. Videre er det gitt presentasjoner til Maritime ITS-Forum, Maritime Bransjeforening i Arendal, Verftskonferansen i Ålesund, Sjøfartsdirektoratet, FHFkonferansen; Enøk. i fiskeflåten. m.fl. Driftsrelaterte aktiviteter MAROFF hadde fire programstyremøter i De ble holdt i Ålesund, Oslo, Trondheim og Bergen. Det var 2 utlysningsrunder for BIP og KMB. Administrasjonskostnader i 2008 var ca. 2,9 mill. kroner. Høydepunkter og funn MARULS Maritime Use of Low Sulphur Heavy Fuel Oils har testet nærmere 100 oljeprøver med hensyn til tenningstemperatur, forbrenningsegenskaper og eksosutslipp i labforsøk og under realistiske feltforhold. IMO har åpnet for at etterbehandling og kontinuerlig måling av eksosgass mht SOx kan aksepteres som alternativ til bruk av olje med lavt svovelinnhold når dette gir likeverdige utslipp. Det er derfor utført forsøk med sjøvannsvasking av eksos som kan bli godkjent som ekvivalent metode til bruk av olje med lavt svovelinnhold. MARULS har også bidratt til utprøvingen av en antatt pattenterbar etterbehandlings prosess for avgassrensing fra et annet prosjekt som støttes av MAROFF. Smart Shipping- Maritime Revenue Management er et beslutningsstøttesystem for å tilby transporttjenester på en optimal måte. Moduler i systemet er flåteplanlegging, reisekalkulasjon og ruteplanlegging. Beslutningstøttesystemet er testet på to ulike forretningscase, ett for biltransport der det er behov for flåteallokering i et linjeperspektiv. Det andre caset er for affrightment -avtaler der det inngår lagerstyring, ruteplanlegging og vurdering av returlastmuligheter. Testresultatene har vist at det er et stort potensiale for effektivisering av befraktningsvirksomheten i rederiene ved bruk av denne typen beslutningsstøttesystem gjennom bedre flåteutnyttelse og kortere beslutningstid. Fremtidens tråler. Prosjektet har utviklet en tråler som beregnes å få drivstoffbesparelser i størrelsesorden 25 prosent ved dieselelektrisk drift kombinert med utnyttelse av energien i eksosvarmen til kjøling av fisk ved hjelp av en patentert prosess, Organic Rankine Cycle. Skrogform med lavere motstand og bedre propellvirkningsgrad ved å bruke to propeller bidrar også til det lave energiforbruket. Unmanned Surface Vehicle - USV er ubemannet fjernstyrt farkost som kan benyttes som sensorog som manipulatorplattform. I de fleste anvendelser opererer USV-ene med utgangspunkt i et moderfartøy og er fartøyets forlengede arm. Operasjon av flere USV-er fra samme fartøy er aktuelt og det er utført formasjonsstyring for koordinerte operasjoner. Utsetting av lyttesensorer på havbunnen i forbindelse med oljeleting er en interessant anvendelse av USV-konseptet som nå studeres videre. 5
Årsrapport 2007: Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF (2002-2009)
Årsrapport 2007: Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF (2002-2009) Året 2007 MAROFF vedtok i 2007 å gi støtte sitt største prosjekt noensinne. Det ble bevilget i alt 31,5 mill. kroner til FellowSHIP
DetaljerMAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner
MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon for Logistikkforeningen Frokostseminar 17. februar 2009 Frøydis Gaarder MAROFF Innhold Målgrupper Historikk i programmet Nasjonal maritim
DetaljerÅrsrapport 2011 Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF (2010-2019)
Årsrapport 2011 Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF (2010-2019) Året 2011 MAROFF etterfølger det tidligere maritime programmet med samme navn (2002-2009). Ved hjelp av midler fra Verftspakken
DetaljerMAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner
MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på Maritim Innovasjon 2009 13. mars 2009 Sigurd Falch Programkoordinator MAROFF Innhold Målgrupper Nasjonal maritim strategi Aktiviteter og
DetaljerÅrsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014)
Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014) Året 2013 Nye metoder som skal beregne den smarteste transportruten i rekordfart (COLLAB II) og presisjon i jernbanetrafikken (PRESIS) har vært sentrale forskningsområder
DetaljerNavn på programmet: Maritim virksomhet og offshore operasjoner (MAROFF)
Årsrapport 2006 Innledning Navn på programmet: Maritim virksomhet og offshore operasjoner (MAROFF) Programmets hovedmål: MAROFF skal bidra til å realisere regjeringens satsing på maritim utvikling (MARUT)
DetaljerHvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?
Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er
DetaljerProgramrapport 2018 Maritim virksomhet og offshore operasjoner/maroff
Programrapport 2018 Maritim virksomhet og offshore operasjoner/maroff Sammendrag Programplanen til MAROFF ble revidert i 2017 basert på ny Maritim21-strategi fra 2016, som er en helhetlig strategi for
DetaljerÅrsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)
Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte
DetaljerPresentasjon på informasjonsmøte i Grimstad 31. august 2009 Sigurd Falch Programkoordinator MAROFF
MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på informasjonsmøte i Grimstad 31. august 2009 Sigurd Falch Programkoordinator MAROFF Innhold Målgrupper Nasjonal maritim strategi Aktiviteter
DetaljerMAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner
MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på næringslivets dag i Agder 24. mai 2017 Sesjon MAROFF Sigurd Falch, programkoordinator MAROFF s hovedmålgrupper Rederier Verft Utstyrsleverandører
DetaljerBlå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring
Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Husøy 22. august 2014 Christina Abildgaard, Dr. scient, avdelingsdirektør Glipper det for forsknings- og virkemiddelaktørene
DetaljerSamspillet mellom Midtnorsk forskningsfond og nasjonale forskningsprogram
Samspillet mellom Midtnorsk forskningsfond og nasjonale forskningsprogram Lars Andre Dahle og Arthur Almestad, Forskningsrådet Divisjon for innovasjon Trøndelag og Møre og Romsdal Disposisjon Det nasjonale
DetaljerÅrsrapport 2009 Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF (2002 2009)
Årsrapport 2009 Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF (2002 2009) Året 2009 Året 2009 har vært et år med stor aktivitet i MAROFF-programmet. Etter flere år med opptrapping og tildeling av mange
DetaljerBrukerstyrt Innovasjonsarena
Brukerstyrt Innovasjonsarena Bred arena: En mulighet for læring mellom bransjer og fag. Øystein Strandli Oslo 22.11.2005 Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA): Erstatter 5 av dagens tematiske og bransjeorienterte
DetaljerRegionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd
Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd
DetaljerÅrsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010)
Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Året 2008 Programmet har hatt en utlysning i 2008. Denne dekket hele programmets bredde. Av 16 søknader til behandling, ble 3 søknader innstilt
DetaljerVirkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd
Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd FHF Teknologikonferanse 2011 Gass som energibærer i fiskeflåten Arthur Almestad, Forskningsrådet, regionansvarlig, Møre og Romsdal Noen
DetaljerForskningsrådets tilbud til næringslivet. Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland
Forskningsrådets tilbud til næringslivet Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland Programtyper: 1. Grunnforskningsprogrammer 2. Handlingsrettede programmer 3. Brukerstyrte innovasjonsprogrammer
DetaljerSlik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.
Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,
DetaljerForskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag?
Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag? Forskningsrådet er involvert på mange områder 900 millioner til Innovasjonsprosjekter i næringslivet utlyses i 2015 Søknadsfrist
DetaljerÅrsrapport 2007 Økt verdiskaping i natugasskjeden (GASSMAKS)
Årsrapport 2007 Økt verdiskaping i natugasskjeden (GASSMAKS) 2007-2017 Året 2007 Programmet ble etablert med programstyre i mars 2007 og hadde sin første utlysning av brukerstyrte og forskerstyrte prosjekter
DetaljerMiljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo
Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for
DetaljerÅrsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )
Årsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK (2010-2015) Året 2012 Programmet gjennomførte i 2012 sin andre utlysning og bevilget midler til fem nye forskerprosjekter. Samtlige nye prosjekter omhandler
DetaljerRegionalt Forskningsfond Midt-Norge
Regionalt Forskningsfond Midt-Norge Informasjonsmøte i Stiklestad 31. august 2010 Lars E. Onsøyen Sekretariatsleder Jeg skal snakke om: Innsatsområder og prosjekttyper generelt Utlysningen med søknadsfrist
DetaljerNOx-reduserende tiltak - virkemidler. Tore Søiland, Miljørådgiver Næringslivets NOx-fond
NOx-reduserende tiltak - virkemidler Tore Søiland, Miljørådgiver Næringslivets NOx-fond Stord, 24. oktober 2012 Nox-avgift i Norge siden 2007 Avtale mellom 15 næringslivsorganisasjoner og norske myndigheter
DetaljerHvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd
Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd Miljøteknologi: Relevante programmer i Forskningsrådet RENERGI fremtidens rene energisystem CLIMIT - miljøvennlig
DetaljerÅrsrapport 2007 CLIMIT ( )
Årsrapport 2007 CLIMIT (2006-2009) Året 2007 I Norge planlegges fullskala anlegg for fangst og lagring av CO 2 på Kårstø og Mongstad. Begge steder vil CO 2 bli fanget i såkalte post combustion-anlegg der
DetaljerMaritimt Utdanningsforum årlig fagkonferanse (MUF2008) Sted: Color Magic Hjortneskaia Dato Mandag 24/11-2008 kl 1115-1135
1 Maritimt Utdanningsforum årlig fagkonferanse (MUF2008) Sted: Color Magic Hjortneskaia Dato Mandag 24/11-2008 kl 1115-1135 Tema: Stø kurs regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer
DetaljerNorge som lokaliseringssted for maritim virksomhet. Statssekretær Oluf Ulseth (H) Norges Rederiforbund,
Norge som lokaliseringssted for maritim virksomhet Statssekretær Oluf Ulseth (H) Norges Rederiforbund, 26.11.2003 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og
DetaljerÅrsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT ( )
Årsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT (2015-2024) Transport 2025 hadde i 2015 sitt første virkeår og har dermed foreløpig ikke resultater å vise til. Det er allerede igangsatt prosjekter fra tre utlysninger.
Detaljer«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss
«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss Spesialrådgiver Petroleum, Forskningsrådet Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet
DetaljerForskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen
Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena
DetaljerVR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016
Saksutredning: VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Europeisk politikk påvirker oss sterkt både generelt i Norge
DetaljerÅrsrapport 2009 Økt verdiskaping i naturgasskjeden (GASSMAKS)
Årsrapport 2009 Økt verdiskaping i naturgasskjeden (GASSMAKS) 2007-2017 Året 2009 Året 2009 er programmets andre fulle driftsår. Programmets økonomi har blitt komplisert av at veksten i budsjettet er uteblitt
DetaljerUtfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester
Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester Trond Knudsen Divisjon for Innovasjon Oslo, 9. mars 2004 Puls-programmet 1 Dagsorden Det nye Forskningsrådet Utfordringer for FoU for innovasjon
DetaljerLNG som drivstoff for skip
LNG som drivstoff for skip Per Magne Einang www.marintek.sintef.no 1 LNG som drivstoff for skip Innhold Avgassutslipp fra skipsfart Gassdrift av skip i Norske farvann Konkurransekraft LNG vs MDO Gassdrift
DetaljerDerfor er sjøtransport vegen å gå
Miljøvennlige løsninger gir bærekraftig business: Derfor er sjøtransport vegen å gå Blå mat grønn logistikk 2017 Rørvik, 23. Mars 2017 Jan Kjetil Paulsen Senior rådgiver skipsfart Miljøstiftelsen Bellona1
DetaljerForskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor.
Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Mai 2013 Konserndirektør Hanne Rønneberg, SINTEF RIFs høstmøte 19.november 2013 Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er et flerfaglig
DetaljerÅrsrapport 2011 SMARTRANS ( )
Årsrapport 2011 SMARTRANS (2007-2013) Året 2011 2011 var programmets femte driftsår. Programmets portefølje består ved utgangen av 2011 av 11 prosjekter. Det ble i 2011 innvilget støtte til 2 forprosjekter
DetaljerSpråkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011
Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse
DetaljerForskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1.
Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1.2011 Senior rådgiver Jørn Lindstad BA-Nettverket: Nettverk for bedre
DetaljerFinansieringskilder - utstyrsutvikling
Finansieringskilder - utstyrsutvikling KDV- seminar 12. okt. 2010 VEKST I BEDRIFTER flere bedrifter skal vokse gjennom økt innovasjonsevne og takt, og oppnå internasjonal konkurranseevne Stein Ivar Strøm
DetaljerDette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn
Dette er SINTEF 2011 Mai 2011 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser
DetaljerFremtiden for nærskipsfarten
Fremtiden for nærskipsfarten Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet Transportbrukerkonferansen i Sarpsborg, 13. oktober 2003 Transport er nødvendig for verdiskaping Spredt bosetting
DetaljerAktuelle program og satsninger i Forskningsrådet. Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02.
Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02.2014 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver Finansiere der vi skaper
DetaljerMaritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss?
Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss? Quality Hotel Ulstein, 16.oktober Hanna Lee Behrens Principal consultant, DNV Maritime Solutions Leder Styringsgruppe for Forum for
DetaljerÅrsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )
Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 20012) Året 2008 Programplanen ble godkjent av divisjonsstyret for Vitenskap i juni 2008. Programmet har gitt en bevilgning til Nasjonalt
DetaljerÅrsrapport 2010 Økt verdiskaping i naturgasskjeden (GASSMAKS)
Årsrapport 2010 Økt verdiskaping i naturgasskjeden (GASSMAKS) Året 2010 Året 2010 er programmets tredje fulle driftsår. Programmets økonomi har blitt komplisert av at den veksten i budsjettet som var forespeilet
DetaljerBIA Brukerstyrt innovasjonsarena. -Noe for din bedrift? Svein Erik Moen, Forskningsrådet sem@rcn.no, Mob: 91 15 72 19
BIA Brukerstyrt innovasjonsarena -Noe for din bedrift? Svein Erik Moen, Forskningsrådet sem@rcn.no, Mob: 91 15 72 19 Nøkkeldata Budsjett: 8 mrd kr Næringsrelevant forskning: 3,5 mrd kr (1 mrd kr med bedrift
DetaljerFoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag
FoU i Sør-Trøndelag Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag 19.04.2012 Knut Sunde i Norsk Industri mener langt flere bedrifter burde fått støtte til viktige omstillingsprosjekter.
DetaljerHAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet
HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder Havbruksprogrammet Norsk havbruksnæring en forskningssuksess Norge er en av verdens ledende produsenter av laks Internasjonalt ledende forskningsmiljøer
DetaljerProgramrapport Maritim virksomhet og offshore operasjoner - MAROFF
Programrapport 2016 Maritim virksomhet og offshore operasjoner - MAROFF Programmets overordnede mål og formål MAROFF skal bidra til å realisere regjeringens maritime strategi for fremme av innovasjon og
DetaljerUtfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program
Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for
DetaljerÅrsrapport 2014 Bioteknologi for verdiskaping-biotek2021 (2012-2021)
Årsrapport 2014 Bioteknologi for verdiskaping-biotek2021 (2012-2021) Året 2014 I 2014 ble det bevilget nye prosjekter med en total ramme på 120 mill kr. Av disse ble 84 mill kr bevilget til optimaliseringsprosjekter.
DetaljerMaritime forskningsprogrammer
Maritime forskningsprogrammer Presentasjon på Sjøsikkerhetskonferansen i Haugesund 26.9.2013 Frøydis Gaarder Seniorrådgiver Kort om Forskningsrådet Maritim forskning politiske føringer Maritime forskningsprogrammer
DetaljerFinansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet
Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative
DetaljerVebjørn.walderhaug@forskningsradet.no
Studietur for Sogn og Fjordane fylkeskommune, 5.11.2015 «Horisont 2020 for økt innovasjon. SMB-mulighetene i EUs rammeprogram for forskning og ionnovasjon» Vebjørn.walderhaug@forskningsradet.no EU-prosjekter
DetaljerFinansieringsmuligheter for FoU-prosjekt
Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.
DetaljerEnergi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred
Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerDette er SINTEF. Mai Teknologi for et bedre samfunn
Dette er SINTEF Mai 2014 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser
DetaljerAvdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø
Forskningens rolle i MAREANO: Forskningsrådets medvirkning og muligheter for finansiering Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø 3. oktober 2006 Mareano Forskningsrådet Norge trenger
DetaljerRegionalt forskningsfond for Midt-Norge. Arthur Almestad, Forskningsrådet, Møre og Romsdal
Regionalt forskningsfond for Midt-Norge Arthur Almestad, Forskningsrådet, Møre og Romsdal Disposisjon Det nasjonale bildet Det regionale bildet Hva sier FoU-statistikken om Møre og Romsdal? Regionale forskningsfond
DetaljerStore programmer som virkemiddel
HAVBRUK En næring i vekst 2006-2015 Liv Holmefjord Programstyreleder, Havbruksprogrammet Store programmer som virkemiddel Realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer Langsiktige 10 år Målgrupper:
DetaljerEkspertutvalg for grønn konkurransekraft
Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Per Sandberg, Sekretariatsleder www.gronnkonkurransekraft.no Standard Norge 3 mai 2016 Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft skal lage forslag til nasjonal strategi
DetaljerDe regionale forskningsfondene og VRI - noen refleksjoner basert på data fra den første utlysningen. Lars Krogh
De regionale forskningsfondene og VRI - noen refleksjoner basert på data fra den første utlysningen Lars Krogh lkr@rcn.no Prosjekttyper etter region Antall 70 60 50 40 30 20 10 BIP Kvalif Forsk ISP 0
DetaljerÅrsrapport 2015 Bioteknologi for verdiskapning/biotek2021 (2012 -?)
Årsrapport 205 Bioteknologi for verdiskapning/biotek202 (202 -?) 250 millioner til nytt bioteknologi-senter. Etableringen av Digital Life Norway et nasjonalt senter som skal fremme innovasjoner fra bioteknologisk
DetaljerListerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge
Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner
DetaljerProgramplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken.
1 Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 2 0. Sammendrag... 3 1. Bakgrunn... 4 2. Kunnskapsmessige utfordringer... 4 3. Mål... 5 4. Sentrale FOU-temaer... 5 4.1. INNOVASJONSPOLITIKK
DetaljerForskningsrådets tilbud til næringslivet Den Lille Pengekvelden Tvedestrand. Siren M. Neset, Forskningsrådet
Forskningsrådets tilbud til næringslivet Den Lille Pengekvelden 2017 - Tvedestrand Siren M. Neset, Forskningsrådet Virkemiddelaktørene for næringslivet - ulike roller, ansvar og kompetanse Innovasjon Norge:
DetaljerHvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013
Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013 Gode søknader til ENERGIX-programmet Aktuelle prosjekttyper Vurderingsprosessen Kriterier Hva kjennetegner en god søknad 2 Utlysninger
DetaljerNæringspolitikk for vekst og nyskaping
Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker
DetaljerGass som drivstoff for tunge kjøretøy
Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til
DetaljerCenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,
CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:
DetaljerMaritimt Utdanningsforums Fagkonferanse 20.11.06 Statssekretær Frode Berge Kielfergen MS Color Fantasy (kl.11:15, varighet 30 min.
1 Maritimt Utdanningsforums Fagkonferanse 20.11.06 Statssekretær Frode Berge Kielfergen MS Color Fantasy (kl.11:15, varighet 30 min.) Kjære alle sammen, Takk for invitasjonen! Da vi for litt over ett år
DetaljerTildelingsbrev til Norges forskningsråd
Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2015 INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Mål for Norges forskningsråd... 2 2.1 Felles mål- og resultatstyringssystem... 2 2.2 Sektorpolitiske mål og føringer for Olje- og
DetaljerFOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF
FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon
DetaljerÅrsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015)
Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015) Året 2013 Aktiviteten i programmet er preget av at det meste av midlene er fordelt og at de sist innvilgede forskerprosjektene
DetaljerMiljøvennlig verdiskaping i de maritime næringer
Miljøvennlig verdiskaping i de maritime næringer Sluttrapport Program Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Om Norges forskningsråd Norges forskningsråd er et nasjonalt forskningsstrategisk
DetaljerOFFENTLIGE STØTTEORDNINGER. Kyrre Sundseth, Steffen Møller-Holst
OFFENTLIGE STØTTEORDNINGER Kyrre Sundseth, Steffen Møller-Holst Mulige kilder til offentlig støtte Innovasjon Norge / ENOVA EU FCH-JU (Fuel Cells and Hydrogen Joint Undertaking) Høy dekning av kostnadene,
DetaljerSØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007
DetaljerHøstens utlysninger i PETROMAKS 2. Spesialrådgiver Ingrid Anne Munz
Høstens utlysninger i PETROMAKS 2 Spesialrådgiver Ingrid Anne Munz Om presentasjonen Oversikt utlysninger Rammer, frister, prioriteringer Søkere fra forskningsmiljøene Søkere fra næringslivet Internasjonalt
DetaljerÅrsrapport 2009 Nærings-ph.d. ( )
Årsrapport 2009 Nærings-ph.d. (2008-2012) Året 2009 Ordningen ble satt som et prøveprosjekt under BIA i 2008, og dette første året ble det delt ut prosjektmidler til gjennomføring av 10 doktorgrader. I
DetaljerKollegaforum Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping. Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold
1 Kollegaforum 2018 Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold ths@forskningsradet.no 20.11.2018 2 20.11.2018 Kolumnetittel Agenda 1 Virkemiddelaktørene
Detaljere-navigasjon: Realisering av norske målsettinger
e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger Haugesund, 31.01.2012 Finn Martin Vallersnes Utenriksdepartementets oppgave er å arbeide for Norges interesser internasjonalt. Norges interesser bestemmes
DetaljerNy organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen
Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for
DetaljerVelkommen til Forskningsrådets næringslivsdag i Agder i samarbeid med Regionale forskningsfond Agder. Siren M. Neset Forskningsrådet
Velkommen til Forskningsrådets næringslivsdag i Agder i samarbeid med Regionale forskningsfond Agder Siren M. Neset Forskningsrådet Forskning og innovasjon Forskning: Fremskaffe ny kunnskap av original
DetaljerMaritime muligheter Anne-Kristine Øen
Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt
DetaljerNanoteknologi og nye materialer NANOMAT
Divisjon for store satsinger Avdeling for fremtidsteknologi Nanoteknologi og nye materialer NANOMAT Programplan Revidert desember 2003 1. Bakgrunn Nanoteknologi og materialteknologi fremstår i dag som
DetaljerGrønt Skipsfartsprogram
MARITIME Grønt Skipsfartsprogram Et offentlig-privat partnerskap program Narve Mjøs, Leder Grønt Skipsfartsprogram og direktør DNV GL 11 April 2019 1 DNV GL 2013 11 April 2019 SAFER, SMARTER, GREENER Maritim
DetaljerGrønn godstransport. Ole A. Hagen
Grønn godstransport Ole A. Hagen Posten Norden Nordisk infrastruktur Norge: Omsetning 2,5 mrd. NOK og 900 ansatte 29 terminaler og 600 utleveringssteder 60.000 pakker og 20.000 paller hver dag Sverige:
DetaljerRelevante virkemidler i Forskningsrådet
Narvik 25. april 2017 Relevante virkemidler i Forskningsrådet Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv Institutter UoH
DetaljerNaturgass som drivstoff i skip. Eidesvik Offshore ASA Jan Fredrik Meling
Naturgass som drivstoff i skip Eidesvik Offshore ASA Jan Fredrik Meling Gasskonferansen i Bergen 4.mai 2006 Eidesvik Eidesvik is to be a leading supplier of maritime operation of advanced special ships
DetaljerForskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011
Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til
DetaljerIKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd
IKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd (Programmer og virkemidler VERDIKT/BIA) (Workshop JoinGame, 28 april 2008) Jan Rasmus Sulebak, Spesilarådgiver Relevante IKT programmer ved NFR Om Norges Forskningsråd
DetaljerKrav til null- og lavutslipp ved kjøp av ferjetjenester. Edvard Sandvik, seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Krav til null- og lavutslipp ved kjøp av ferjetjenester Edvard Sandvik, seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet Det norske ferjemarkedet 130 ferjesamband og 200 ferjer Årlig omsetning på 5 mrd.
DetaljerOversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet
Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Linda Granlund, PhD Leder Forskning og Ernæring, Mills DA Side 1 Agenda BIP KMB Forskerprosjekter SFI Skattefunn
DetaljerMARUT MARUT Et løft for maritim næring
MARUT MARUT Et løft for maritim næring Presentert på MAROFF seminar Høvik 28.november 2007 Egil Rensvik Presentasjon MARUT - hva er MARUT? Hvorfor er MARUT viktig? Hva er oppnådd så langt? Hva vil MARUT
DetaljerMuligheter for maritim virksomhet og offshore operasjoner
Muligheter for maritim virksomhet og offshore operasjoner Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Horten, 6/6 2012 Forskningsrådet fordeler om lag 30% av totale offentlige utgifter på FoU i Norge Kunnskapsdepartementet
Detaljer