Årsrapport 2015 Bioteknologi for verdiskapning/biotek2021 (2012 -?)

Transkript

1 Årsrapport 205 Bioteknologi for verdiskapning/biotek202 (202 -?) 250 millioner til nytt bioteknologi-senter. Etableringen av Digital Life Norway et nasjonalt senter som skal fremme innovasjoner fra bioteknologisk forskning - var en viktig milepæl i 205. Forskningsrådet bevilget i september en kvart milliard kroner til den nye bioteknologisatsingen Digitalt liv. Midlene går til å opprette et nasjonalt senter med seks store forskerprosjekter, der temaene spenner fra havbruk til hjerneforskning. Etablering av senteret er første ledd i programmets strategiske satsing Digitalt liv konvergens for innovasjon. Saken ble bla. omtalt i Aftenposten. Pilot-samarbeid med Kreftforeningen. BIOTEK202 har samarbeidet med FORNY2020 og Kreftforeningen om utlysning av midler til innovativ kreftbehandling og diagnostikk. Dette var en pilot når det gjelder samarbeid mellom Forskningsrådet og private stiftelser som Kreftforeningen. Prosjekter for nær 50 millioner kroner ble finansiert. Utlysning av optimaliseringsprosjekter. Programmet investerte 35 millioner i nye optimaliseringsprosjekter i 205. Dette er prosjekter som bygger på tidligere forskning og der det er behov for utvikling og konseptualisering av teknologien for å kunne tilpasses en kommersiell anvendelse. Rammeverk for Ansvarlig forskning og innovasjon (RRI). Programmet har i 205 samarbeidet med programmene IKTPluss, NANO2020 og SAMANSVAR om å etablere et felles rammeverk for Ansvarlig forskning og innovasjon (RRI). Dette er en ny og fremtidsrettet innovasjonsmodell hvor man søker å koble teknologiutvikling og politikkutvikling tettere sammen. Internasjonalt programsamarbeid. Programmet har i 205 deltatt i internasjonale programsamarbeid i regi av ERA-nettene innen marin bioteknologi, systemmedisin og industriell bioteknologi. Nytt programstyre og overgang til løpende program. BIOTEK202er et av programmene som i 205 ble gjort om til løpende programmer. Det betyr at det ikke lenger blir operert med en sluttdato for programmet. Programmet fikk også et nytt programstyre som hadde sitt første møte i desember 205. Programmets overordnede mål/formål Programmet vil bidra til implementering av den nasjonale strategi for bioteknologi som ble lansert i desember 20. Strategien peker på at bioteknologi er en muliggjørende teknologi som er sentral for å møte samfunnsutfordringer, spesielt innenfor de fire sektorene landbruk, marin, industri og helse. I tillegg beskriver strategien fire strukturelle innretninger (bioteknologi og samfunn, internasjonalt samarbeid, næringsutvikling og kompetanse og infrastruktur). Strategien legger opp til satsing i skjæringspunktet mellom samfunnsutfordringer, nasjonale fortrinn og bioteknologiens muligheter.

2 Programmets hovedmål er: Å frembringe bioteknologi som bidrar til verdiskaping og næringsutvikling knyttet til å løse store samfunnsutfordringer på en ansvarlig måte. Dette skal implementeres gjennom 6 delmål: i) Utvikle de generiske elementene innenfor bioteknologien, slik at norske forskningsmiljøer i akademia og næringsliv kan hevde seg på internasjonalt toppnivå. ii) Ivareta de ulike behov og særtrekk som eksisterer innenfor hver sektor på en måte som kan utløse synergier og samhandling. iii) Sikre at områder der bioteknologi er avgjørende for verdiskaping og næringsutvikling med nytte for samfunnet ivaretas. iv) Sikre en forsvarlig teknologiutvikling som adresserer de globale samfunnsutfordringene innenfor helse og bærekraftig mat- og industriproduksjon. v) Legge til rette for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon av bioteknologisk forskning i Norge. vi) Kommunisere med definerte målgrupper for å sikre at bioteknologisk forskning og utvikling er i tråd med samfunnets behov. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 205: * Forbruk i 205: ** Programmets finansieringskilder i 205: Kunnskapsdepartementet Nærings- og Fiskeridepartementet Antall og type prosjekter i 205: 84 herav 30 nye (FoU-prosjekter med disp. budsjett i 205, fordelt på søknadstype) Annen prosjektstøtte/annen støtte: 49 - Optimaliseringsprosjekter 39 - Ide-lab - ERA-NET prosjekter 9 Innovasjonsprosjekter i næringslivet: 6 Kompetanseprosjekt med brukermedv. Forskerprosjekt: 9*** 89 millioner kroner 60 millioner kroner Arrangementsstøtte: 9 *) Disponibelt budsjett inkluderer en avsetning på til sammen 25 mill kr. **) Budsjettert forbruk var 92 mill. kroner. Dvs at reelt forbruk var 5 mill. lavere enn budsjettert. ***) Inkluderer fire ERA-nett prosjekter. Overordnet vurdering av måloppnåelse, resultater og utfordringer Programmet har avsluttet sitt fjerde driftsår og er i full driftsfase. Programmet har gjennomført en rekke utlysninger knyttet til å realisere programmets ambisjon om å utvikle bioteknologi som er orientert mot næringsutvikling og samfunnsnytte; to utlysninger av optimaliseringsmidler, etablert et nav-node basert nasjonalt senter (Digital Life Norway) knyttet til sin strategiske satsing, og deltatt i flere internasjonale samarbeid om utlysninger. De fleste utlysningene har nyskapende karakter og 2

3 det har vært et betydelig strategiarbeid knyttet til planlegging og gjennomføring. I tillegg til utlysninger, har programmet etablert et rammeverk for sitt arbeid med Ansvarlig forskning og innovasjon (RRI) i samarbeid med de andre teknologiprogrammene og SAMANSVAR. Dette representerer en meget viktig milepæl for programmet i 205. Programmet arbeider for å styrke innovasjonskulturen i forskningsmiljøene, basert på en bedre forståelse av både hva som kreves for å ta forskningsresultater fra laboratoriet til kommersielle anvendelser, og hvordan man reflekterer inn samfunnsansvar i alle faser av teknologiutvikling. Begge disse aspektene krever utvikling av nye ferdigheter og kapasiteter for å realisere programmets langsiktige ambisjon. Etablering av en nasjonal forskerskole (Digital Life PhD School) i 205 er et ledd i å realisere den kulturendring og kompetanseheving som programmet søker å bidra til knyttet til samfunnsinnovasjon. Det er ennå tidlig å se konkrete resultater fra programmets aktiviteter når det gjelder innovasjon og kommersialiseringer. Programmet har i hele programperioden lagt stor vekt på å utvikle nye virkemidler og samarbeidsformer for å nå sine ambisjoner om å bidra til samfunnsinnovasjon og verdiskapning knyttet til å løse samfunnsutfordringer. I første fase av programmet gjaldt dette "store, næringsrettede forskerprosjekter" og ordningen med optimaliseringsmidler. I 205 handler dette bl.a. om etablering av Digital Life Norway og programsamarbeid med Kreftforeningen. Eksperimentering som metodikk står også sentralt i rammeverket for RRI. Et eksperiment i denne sammenheng var gjennomføring av Walkshop (i regi av prosjektet NorZymeD), hvor man samlet aktører på Hardangervidda på tvers av roller og posisjoner (stipendiater, forskningsledere, styremedlem, saksbehandler Forskningsrådet,..) til å diskutere bioteknologien i et 25-års perspektiv. Utvikling av denne typen fremkast metodikk er en viktig del av programmets arbeid med RRI. Totalt sett har programmet vedtatt utlysninger for til sammen ca 080 mill. kroner, hvorav 82 mill. i 205. Søking til programmets utlysninger har generelt vært god og programmet har lagt ned innsats for å kommunisere med brukerne om utlysninger. Nøkkeltall Antall 204 Antall 205 Totalt K M Totalt K M Prosjektledere - personer ( ukjent) Dr. gradsstipendiater - årsverk,6 4,8 6,8 3,6 7,0 6,6 Dr. gradsstipendiater - personer Postdoktorstipendiater - årsverk 8, 5,8 2,3 9 8,5 0,5 Postdoktorstipendiater - personer Avlagte doktorgrader I rapporteringsåret 205 var kvinneandelen 50 % blant dr. gradsstipendiater, 40 % blant postdoktorer og 3 % blant prosjektledere. Bortsett fra dr. gradskandidater er kvinneandelen fortsatt lavere enn 3

4 ønsket. Det positive er at denne andelen har økt fra 204 for både postdoktorer (27 % i 204) og prosjektledere (24 % i 204). Resultatindikatorer Antall 204 Antall 205 Vitenskapelig publisering: Publisert artikkel i periodika og serier 6 73 Publisert artikkel i antologi 0 27 Publiserte monografier 2 2 Formidling, samfunnspåvirkning: Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/ artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc.) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV mm.) Innovasjonsresultater: Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper 0 3 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 4 25 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 2 Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 2 0 Søkte patenter 7 3 Inngåtte lisensieringskontrakter 3 0 Nye foretak som følge av prosjektet 3 2 Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av 0 3 prosjektet Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete 3 4 metoder/teknologi Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete 0 metoder/modeller/ teknologi Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/ forretningsområder 0 Svak økning i publisering er som ventet da prosjektene som ble startet for 3-4 år siden har oppnådd resultater. Ser også tendenser til at innovasjonsresultater begynner å vise seg, i form av tydelig økning i nye/forbedrete produkter og nye forretningsområder. Viktigste aktiviteter Programmet hadde følgende aktiviteter har i 205 relatert til de enkelte delmål: Delmål Aktivitet i 204. Utvikle de generiske elementene innenfor bioteknologien, slik at norske forskningsmiljøer i akademia og næringsliv kan hevde seg på internasjonalt toppnivå. Etablering Digital Life Norway (nasjonalt senter), "fyrtårn" i strategisk satsing Digitalt liv konvergens for innovasjon Utlysning nasjonal forskerskole innen Digitalt liv Utlysninger i ERA-nett Arrangementsstøtte 4

5 2. Ivareta de ulike behov og særtrekk som eksisterer innenfor hver sektor på en måte som kan utløse synergier og samhandling. 3. Sikre at områder der bioteknologi er avgjørende for verdiskaping og næringsutvikling med nytte for samfunnet ivaretas. 4. Sikre en forsvarlig teknologiutvikling som adresserer de globale samfunnsutfordringene innenfor helse og bærekraftig mat- og industriproduksjon. 5. Legge til rette for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon av bioteknologisk forskning i Norge. 6. Kommunisere med definerte målgrupper for å sikre at bioteknologisk forskning og utvikling er i tråd med samfunnets behov. Felles utlysning med Kreftforeningen og FORNY2020 Etablering Digital Life Norway Utlysning Optimaliseringsmidler Arrangementsstøtte Utlysninger i ERA-nett Utarbeidet et rammeverk for RRI i samarbeid med IKTPluss, NANO2020 og SAMANSVAR Igangsatt prosjekt for å styrke kompetanse innen RRI, i samarbeid med Nasjonal forskerskole digitalt liv Læringsplattform knyttet til "store prosjekter", herunder gjennomføring av "Walkshop" i regi av prosjektet NorZymeD. Internasjonalt samarbeid om utvikling av samfunnsansvarlig innovasjon (RRI) Etablering Digital Life Norway (nasjonalt senter) Kommunikasjon knyttet til etablering av Digital Life Norway (bla i Aftenposten) Artikler på forskning.no o.l. 27 nyhetssaker publisert på programmets hjemmeside Krav til kommunikasjon av resultater fra prosjektene Arrangementsstøtte BIOTEK202 hadde følgende utlysninger med søknadsfrist i 205: Utlysning Søknadsfri st Søknader (Antall) Søkt beløp (MNOK) Innvilget (Antall) Innvilget (MNOK) Digitalt liv Nettverksprosjekt 5. april Forskerprosjekter 5. april Nasjonal forskerskole 5. april Optimalisering 9. september Fellesutlysning FORNY2020 og 9. september (totalt 48) 5

6 Kreftforeningen ERA-MBT* 30. april ERA-IB2* 6. juni ERACoSysMed* 30. mars ** ERASysApp* 4. januar Støtte til Strategiske prosesser i ERA Utvidelse Optimaliseringspr osjekter Løpende Løpende Totalt *) For ERA-nett er data begrenset til norske delprosjekter. **) Inklusive 7.5 mill. i EU-midler. Forskningsfaglige Programmet har en klart næringsrelevant profil, utvikler nyskapende bioteknologi og har fokus på anvendelse av forskningsresultater for å fremme verdiskaping og næringsutvikling. I 205 bevilget programmet søknader for til sammen 393 millioner kroner, av søknadsvolum på til sammen,7 milliarder, som gir en gjennomsnittlig suksessrate på 23%. Bevilgningene i 205, inkludert ERA-nettprosjekter, dekket programmets tematiske prioriteringer på følgende måte: Bevilgede midler fordelt på tema (205) Industri 4 % Marin 37 % Medisin 42 % Landbruk 7 % Den spesifikke nasjonale satsingen på marin bioteknologi/bioprospektering blir håndtert av BIOTEK202, og er grunnen til at marine tema har en såpass dominerende posisjon. Som vist i figuren over har over en tredel av programmets samlede bevilgning til 205 gått til prosjekter som har sitt utspring fra marin bioteknologi/bioprospektering. En milepæl i 205 har vårt å etablere et nasjonalt senter for Digitalt liv, Digital Life Norway (DLN). Programmet bevilget i september en kvart milliard kroner til den nye bioteknologisatsingen Digitalt 6

7 liv. Midlene går til å opprette et nasjonalt senter med seks store forskerprosjekter, der temaene spenner fra havbruk til hjerneforskningstore. I tillegg til forskerprosjekter, skal senteret bla. etablere nasjonale samarbeid om å utvikle nye utdanningsløp, utvikle kompetanse innen samfunnsansvarlig innovasjon og koordinering av datahåndtering og infrastruktur. Det nasjonale senteret for Digitalt liv skal ledes av NTNU i tett samarbeid med Universitetene i Oslo og Bergen. I tillegg vil NMBU og SINTEF være med som partnere i senteret fra oppstarten. Flere partnere er ventet å knytte seg til senteret etter hvert. Programmet etablerte i 202 "optimaliseringsprosjekter" som en prosjekttype som skal bidra til at forskningsresultater og idéer som er fremkommet fra tidligere bioteknologisk forskning skal utvikles videre mot kommersiell anvendelse, f.eks. i form av videreutvikling, optimalisering og anvendelser for sikring av IPR. Det er nå gjennomført fire utlysningsrunder med optimaliseringsmidler. Utlysningen i 205 var delt i to. En utlysning var rettet mot kreftområdet og ble gjennomført i samarbeid med Kreftforeningen og FORNY2020. Det var god søking til utlysningen og syv nye prosjekter ble finansiert. Samarbeidet vurderes som meget vellykket og aktørene er i dialog om muligheten for videre samarbeid. En annen utlysning var rettet mot prosjekter innenfor marin bioteknologi, landbruks bioteknologi og industriell bioteknologi. Fem nye prosjekter ble finansiert i 205. Det er også arbeidet videre med RRI-relaterte aktiviteter i tråd med det fundamentet som ble lagt i 203. I samarbeid med de andre teknologiprogrammene og SAMANSVAR programmet har BIOEK202 etablert et felles rammeverk for arbeidet med RRI. Dette er en viktig milepæl. Rammeverket definerer hva som ligger i RRI og beskriver et sett av kompetanser og kapasiteter som må utvikles hos forskningsmiljøene så vel som i Forskningsrådet, for at vi som jobber med utvikling av muliggjørende teknologier skal få et bedre grep om den fremtiden vi er med å forme. Internasjonalt samarbeid Samspill med internasjonale ordninger er sentralt i BIOTEK202 sin virksomhet. Programmets koordinator i rapporteringsåret (Øystein Rønning) er også NCP for området Biobased Industries i Horisont2020. Det norske fagmiljøet innenfor bioteknologi er i høy grad internasjonalisert. Norsk bioteknologi er avhengig av kompetanse og infrastruktur utviklet i andre land, og gode nasjonale miljøer har ustrakt samarbeid med tilsvarende miljøer i andre land. For å ytterligere styrke norske bioteknologimiljøers mulighet til å samarbeide internasjonalt, deltar BIOTEK202 i programsamarbeid i regi av ERA-nett. Tabellen under viser hvilke ERA-nett Forskningsrådet v/biotek202 har deltatt i siste to år. Som vist i tabellen, deltok programmet i 205 i fire fellesutlysninger i 205. Dette har resultert i bevilgning av femten (5) nye internasjonale samarbeidsprosjekter i rapporteringsåret. ERA-nett ERA-IB2 X X ERASynBio X ERASysAPP X X ERA-MBT X X ERACoSysMed X I tillegg til deltagelse i ERA-nett, har programmet i 205 startet arbeidet med å utvikle en mer strategisk tilnærming med hensyn til hvordan BIOTEK202 skal samspille med andre deler av 7

8 Horisont2020. Programmet innførte i denne sammenheng en støtteordning i 205 for aktører som ønsker å bidra til å påvirke programutviklingen i Horsont2020. Men det har foreløpig vært liten interesse fra miljøene. Saken er satt på programmets handlingsplan for 206. Kommunikasjons- og formidlingstiltak I 205 ble det gjort en rekke ulike tiltak mot programmets målgrupper. For eksempel ble næringsliv og forskere adressert ved at rådgivere deltok med innlegg på konferanser slik som på NBS sitt kontaktmøte (Vintermøtet), arrangerte workshops som under Næringslivsdagen og på regulære møter i ulike fora. Nettsidene er blitt opprettholdt med relevant informasjon og nyheter om utlysninger, og det ble utarbeidet en brosjyre for å promotere bioteknologi og BIOTEK202. Det er også laget artikler som er blitt publiser på nettet, bl. a forskning.no. Disse har i stor grad vært knyttet til årets utlysninger. Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner Programmet er oppmerksom på problemstillingen knyttet til kjønnsbalanse og etterstreber god representasjon av begge kjønn i ulike sammenhenger i vår virksomhet. Men programmet har ikke hatt særskilte tiltak knyttet til rekruttering av kvinner i 205. Det er generelt god kvinneandel i forskningsmiljøene på dette feltet, dog med underrepresentasjon i ledende akademiske stillinger. I programmets nye styre, er fem av ni styremedlemmer kvinner. Driftsrelaterte aktiviteter Det ble i 205 avholdt fire programstyremøter. BIOTEK202 er et av programmene som i 205 ble gjort om til løpende program, dvs. at det ikke lenger opereres med en sluttdato for programmet. Programmet fikk nytt programstyre høsten 205. I forbindelse med planleggingen av utlysningen av optimaliseringsmidler ble det avholdt en workshop mellom programstyret, administrasjonen og de innvilgede prosjektene. Hensikten med workshopen var å høste erfaringer fra den første runden med utlysning som kunne brukes til å forbedre prosjektene. Forskingseksempler smakebiter Biomarkører for prostatakreft Utviklingen av en ny ikke-invasiv test for prostatakreft er et skritt nærmere ved avslutningen av prosjektet "Microvesicles as a Source of Prostate Cancer Biomarkers" (Mikrovesikler som kilde til biomarkører for prostatakreft). Alicia Lorente og hennes kollegaer ved Institutt for kreftforskning (Oslo universitetssykehus) har med finansiering fra BIOTEK202 sin optimaliseringsordning vist at en type ekstracellulære vesikler som utskilles fra prostatakreftceller kan isoleres fra urinprøver. Disse vesiklene inneholder mange biomarkører som er forskjellige mellom prøver fra friske menn og prøver fra menn med prostatakreft. Forskjellige kombinasjoner av to eller flere protein biomarkører har vist meget høy sensitivitet og spesifisitet for prostatakreft. Resultantene er publisert i tidskiftet Oncotarget og har gitt opphav til to patentsøknader. Prosjektet videreføres med støtte fra fellesutlysningen mellom BIOTEK202, FORNY2020 og Kreftforeningen i 205. I det nye prosjektet skal biomarkørene overføres til en diagnostisk test som skal valideres i klinikken. 8

9 Tunikater som verdifull marin ressurs Prosjektet "Bioactive peptides in tunicate biomass" har hatt som mål å finne bioaktive peptider i biomasse fra tunikater. Prosjektet har gitt resultater som tyder på at tunikater kan brukes som fôrtilskudd til oppdrettslaks. Det er også identifisert peptider med antioksidant og immunstimulerende egenskaper, samt antibakterielle peptider. Dyrenes plass i næringskjeden og deres evne til å ta opp svært små partikler har i tillegg også viktige effekter for havets miljø og spesielt knyttet til vannkvalitet. Prosjektet har hatt stor medieomtale og blir presentert som Norges nye oppdrettseventyr. Samtidig med dette prosjektet har FORNY2020 finansiert et prosjekt som handler om maskinell separering av tunikatenes ytre og indre del. Til sammen har disse to prosjektene resultert i et nytt optimaliseringsprosjekt fra BIOTEK202 med oppstart i 205 som skal se på anvendelsen av den ytre celluloserike delen til høyverdiprodukter. Støtten til dette prosjektet har også resultert i en ny bedrift som skal kommersialisere produkter fra tunikater. Schrødingers katt: Link til bedriften de har etablert: Laks uten kjønnsceller Salmosterile prosjektet utvikler nye metoder for å frembringe steril laks i oppdrett ved å vaksinere enten morfisk eller ungfisk. Prosjektet utnytter informasjon fra laksens genomsekvens for å finne faktorer som kan indusere sterilitet, og alle stadier fra dannelsen av kjønnsceller til pubertetsutvikling undersøkes. Prosjektet har funnet og publisert flere ulike faktorer som påvirker laksens kjønnsmodning på ulike nivå i utviklingen. I tillegg har prosjektet publisert et gjennombrudd i arbeidet med å utvikle nye teknikker for å slå ut gener som gjør fisken steril. I 205 har de laget en genetisk kjønnscellefri fisk gjennom å slå ut et sentralt gen for utvikling av kjønnsceller. Denne fisken brukes nå som modell for å studere vekst hos kjønnscellefri fisk og hvordan gonadene dannes. Dette funnet vil videreutvikles for å fremskaffe vaksiner som kan testes. Dette arbeidet er viktig fordi rømt oppdrettslaks er et stort miljøproblem siden den kan formere seg med villaks. I tillegg er tidlig kjønnsmodning en utfordring for oppdrettsselskapene da denne gir dårligere kvalitet på kjøttet og ulike produksjons- og helseutfordringer. Lenke til artikkel i Aftenposten: 9