Årsrapport 2014 Bioteknologi for verdiskaping-biotek2021 ( )

Transkript

1 Årsrapport 2014 Bioteknologi for verdiskaping-biotek2021 ( ) Året 2014 I 2014 ble det bevilget nye prosjekter med en total ramme på 120 mill kr. Av disse ble 84 mill kr bevilget til optimaliseringsprosjekter. Dette er prosjekter der det er behov for utvikling og konseptualisering av teknologien for å kunne tilpasses en kommersiell anvendelse. I tillegg er det bevilget midler til innovasjonsprosjekter i næringslivet, til fellesutlysninger med andre programmer (HAVBRUK, NANO2021 og ELSA) og til utlysninger i regi av forskjellige ERAnett. Det er videre etablert en ny strategisk satsing med et visjonært preg. Satsingen har fått betegnelsen "Digitalt liv-konvergens for innovasjon" og omfatter håndtering og analyse av de store mengdene bioteknologiske forskningsdata som genereres, og hvordan dette fordrer bruk av moderne informasjonsteknologi og matematisk kompetanse på nye måter. For å implementere satsingen er det lyst ut midler til å etablere et nasjonalt senter for digitalt liv. Utlysingen har en total ramme på 250 mill kr. Programmets overordnede mål/formål Programmet vil bidra til implementering av den nasjonale strategi for bioteknologi som ble lansert i desember Strategien peker på at bioteknologi er en muliggjørende teknologi som er sentral for å møte samfunnsutfordringer, spesielt innenfor de fire sektorene landbruk, marin, industri og helse. I tillegg beskriver strategien fire strukturelle innretninger (bioteknologi og samfunn, internasjonalt samarbeid, næringsutvikling og kompetanse og infrastruktur). Strategien legger opp til satsing i skjæringspunktet mellom samfunnsutfordringer, nasjonale fortrinn og bioteknologiens muligheter. Programmets hovedmål er: Å frembringe bioteknologi som bidrar til verdiskaping og næringsutvikling knyttet til å løse store samfunnsutfordringer på en ansvarlig måte. Dette skal implementeres gjennom 6 delmål: i) Utvikle de generiske elementene innenfor bioteknologien, slik at norske forskningsmiljøer i akademia og næringsliv kan hevde seg på internasjonalt toppnivå. ii) Ivareta de ulike behov og særtrekk som eksisterer innenfor hver sektor på en måte som kan utløse synergier og samhandling. iii) Sikre at områder der bioteknologi er avgjørende for verdiskaping og næringsutvikling med nytte for samfunnet ivaretas. iv) Sikre en forsvarlig teknologiutvikling som adresserer de globale samfunnsutfordringene innenfor helse og bærekraftig mat- og industriproduksjon. v) Legge til rette for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon av bioteknologisk forskning i Norge. vi) Kommunisere med definerte målgrupper for å sikre at bioteknologisk forskning og utvikling er i tråd med samfunnets behov.

2 Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2014: * Forbruk i 2014: Programmets finansieringskilder i 2014: Kunnskapsdepartementet: Nærings- og fiskeridepartementet: 89 mill. kroner 62,2 mill. kroner Antall og type prosjekter i 2014: (FoU-prosjekter med disp. budsjett i 2014, fordelt på søknadstype) Annen prosjektstøtte/annen støtte 41 (9 fra FUGE) Innovasjonsprosjekt i Næringsl: 7 (3 fra FUGE) Kompetanseprosjekt med brukermedv: 3 (alle fra FUGE) Forskerprosjekt: 27 (9 fra FUGE) Arrangementstøtte: 15 *) Disponibelt budsjett inkluderer en avsetning på til sammen 226 mill kr. Programmet har kontraktsforpliktelser for til sammen 339 mill kr ved utgangen av 2014 slik at hele avsetningen er bundet opp i kontrakter. Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Programmet har avsluttet sitt tredje driftsår og kan derfor sies å være i full driftsfase. Programmet løper til 2021 og har dermed syv år igjen til full måloppnåelse. Programmet har i 2014 hatt følgende aktiviteter relatert til de enkelte delmål: Delmål Aktivitet i Utvikle de generiske elementene innenfor bioteknologien, slik at norske forskningsmiljøer i akademia og næringsliv kan hevde seg på internasjonalt toppnivå. 2. Ivareta de ulike behov og særtrekk som eksisterer innenfor hver sektor på en måte som kan utløse synergier og samhandling. Utlysninger i ERA-nett Strategisk satsing "Digitalt livkonvergens for innovasjon" Utlysning Nasjonalt senter for digitalt liv Idélab Arrangementsstøtte Optimaliseringsmidler og innovasjonsprosjekter innenfor marin bioprospektering Felles utlysning med HAVBRUK 3. Sikre at områder der bioteknologi er avgjørende for verdiskaping og næringsutvikling med nytte for samfunnet ivaretas. Utlysning av Nasjonal senter for digitalt liv Optimaliseringsmidler Arrangementsstøtte Utlysninger i ERA-nett 2

3 4. Sikre en forsvarlig teknologiutvikling som adresserer de globale samfunnsutfordringene innenfor helse og bærekraftig matog industriproduksjon. 5. Legge til rette for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon av bioteknologisk forskning i Norge. 6. Kommunisere med definerte målgrupper for å sikre at bioteknologisk forskning og utvikling er i tråd med samfunnets behov. Idélab Felles utlysning med ELSA og NANO2021 Startet arbeidet med RRI-plattform mellom teknologiprogrammene Læringsplattform store prosjekter Delta i internasjonalt arbeid rundt bioteknologiens roller i å adressere disse. Utlysning av Nasjonalt senter for digitalt liv Dialogmøter fase I digitalt liv Brosjyre digitalt liv-konvergens for innovasjon Artikler på forskning.no o.l. Krav til kommunikasjon av resultater fra prosjektene Arrangementsstøtte Den strategiske satsingen på "Digitalt liv-konvergens for innovasjon" med tilhørende etablering av et nasjonalt senter for digitalt liv, som går igjen under flere av delmålene, er initiert av programstyret som et ledd i å definere programmets ambisjonsnivå. Ut fra et slikt ambisjonsnivå vil det i 2015 bli satt resultatmål for programmet. Først da er det mulig å adressere hva som gjenstår før programmet har nådd sine mål og delmål. Det er i 2014 gjennomført følgende utlysninger og andre avsetning av midler (mill kr): Nasjonal senter digitalt liv 250 Optimaliseringsmidler 80 Innovasjonsprosjekter (marin biotek/bioprosp) 15 Fellesutlysning med HAVBRUK 20 Fellesutlysning med ELSA og NANO Fellesutlysninger i ERA-nett 75 Arrangementer 2 Læringsplattform store prosjekter 1 TOTALT avsatt til utlysninger 449 Totalt sett har programmet vedtatt utlysninger for til sammen 993 mil kr. Selv om ikke hele dette beløpet nødvendigvis lar seg omsette i prosjekter, så utgjør det om lag 2/3 av programmets budsjett for hele programperioden. Programmet har derfor tatt på alvor pålegget om å komme raskt i gang med utlysninger for å forhindre overføring av ubrukte midler. Men en stor andel av midlene som nå overføres er allerede bevilget til prosjekter og utfordringen blir derfor mer å sørge for at prosjektene får brukt de bevilgede midlene iht sine planer. 3

4 Nøkkeltall, 2014 Antall prosjekter: 93 (24 fra FUGE), herav 29 nye i 2014 Dr.gradsstipendiater: 6,5 årsverk, herav 3,0 kvinner og 3,5 menn Postdoktorstipendiater: 11,2 årsverk, herav 3,0 kvinner, 6,2 menn, 2,0 ukjent Prosjektledere: 95 årsverk, herav 23 kvinner, 68 menn, 4 ukjent Avlagte doktorgrader: 0 Måltall kvinner 2014 Det er 46% kvinner blant Dr. gradsstipendiater, 27% blant postdoktorer og 24 % blant prosjektledere. Bortsett fra Dr. gradskandidater er kvinneandelen fortsatt lav, men det har vært en betydelig økning av kvinneandelene (fra hhv 4 % og 15 %) innenfor de to siste kategoriene det siste året. Resultatindikatorer, 2014 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 49 Publisert artikkel i antologi 9 Publiserte monografier 2 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 146 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 21 Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper 7 9 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 2 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 2 Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 0 Søkte patenter 13 Inngåtte lisensieringskontrakter 0 Nye foretak som følge av prosjektet 2 Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet 0 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi 3 Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi 0 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder 0 Oversikten viser tall fra både FUGE og BIOTEK2021. Internasjonalt samarbeid 2014 Det ble i 2014 gjort avsetninger på tilsammen ca 75 mill kr til fellesutlysninger i regi av fem ERA-nett (industriell bioteknologi, marin bioteknologi, syntetisk biologi, systembiologi og systemmedisin). Forskningsrådet ble i 2013 koordinator for et nytt ERA-nett i marin bioteknologi. Dette ERA-nettet hadde sin første fellesutlysning i I fellesutlysninger fra tre ERA-nett (Plantevitenskap, industriell bioteknologi og systembiologi) var det norske deltakere i minst ett av prosjektene som fikk støtte. Det ble til sammen innstilt prosjekter med norsk andel på ca 20 mill kr i disse ERA-nettene. 4

5 Programmet har også løpende utlysning av (4 mill kr) som støtte til norske aktører som vil delta i europeiske fora som opererer som innspillsarena for forskjellige initiativ innenfor den europeiske forskningsarenaen (ERA), der bioteknologi er en viktig innsatsfaktor. Foreløpig har det ikke vært noen søkere til denne utlysningen, men vil fortsette da en må regne med noe tid før miljøene ser behov for å delta strategisk på en slik måte som det legges opp til i utlysningen. Det er fortsatt under planlegging en ordning som kan utvikle samspillet mellom H2020, europeiske fellessatsinger og BIOTEK2021. Dette kan være en form for "forsterkingsmidler" der miljøer som deltar i prosjekter i H2020 kan søke om ekstra midler for å styrke seg ytterligere på feltet, utvikle relevansen av prosjektet for norsk industri, etablere en interaksjon med løpende nasjonale prosjekter, osv. Det må være en forutsetning at de aktivitetene som skal støttes må være inkludert i programplanen for BIOTEK2021. Sekvenseringen av laksens genom nådde sin største milepæl i juni og publiserte sekvensen på en internasjonal konferanse om laksefiskbiologi i Vancouver. Prosjektet fortsetter med nødvendig etterarbeid ut Programadministrasjonen deltar i strategiske prosesser både innenfor OECD og EU for å underbygge bioteknologiens rolle i fremtidens næringsliv og som verktøy for å løse flere av de store samfunnsutfordringene. Viktigste aktiviteter i 2014 Forskningsfaglige: Programmet har en klart næringsrelevant profil, utvikler nyskapende bioteknologi og har fokus på anvendelse av forskningsresultater for å fremme verdiskaping og næringsutvikling. Totalt er det blitt lyst ut midler for til sammen 120 mill kr (for hele prosjektperioden) i de nasjonale utlysningene. Det kom inn søknader for til sammen 425 mill kr. Det er blitt bevilget midler for ca kr 120 mill kr slik at suksessraten er ca 28 %. Bevilgningene i 2014, inkludert ERA-nettprosjekter, dekket programmets tematiske prioriteringer på følgende måte: Den spesifikke nasjonale satsingen på marin bioteknologi/bioprospektering blir håndtert av BIOTEK2021, og er grunnen til at marine tema har en såpass dominerende posisjon. Det ble i 2014 bevilget midler til fem optimaliseringsprosjekter (tilsammen 45 mill kr) og to innovasjonsprosjekter i næringslivet (til sammen 10 mill kr) innenfor produkter, prosesser og 5

6 tjenester som har sitt utspring fra marin bioteknologi/bioprospektering. I tillegg hadde programmet et bidrag til en fellesutlysning med Havbruksprogrammet på 20 mill kr som er medregnet her. Programmet har etablert "optimaliseringsprosjekter" som en prosjekttype som skal bidra til at forskningsresultater og idéer som er fremkommet fra tidligere bioteknologisk forskning skal utvikles videre mot kommersiell anvendelse, f.eks. i form av videreutvikling, optimalisering og anvendelser for sikring av IPR. Det er nå gjennomført tre utlysningsrunder med optimaliseringsmidler. Utlysningen i 2014 gjaldt alle tematiske områder i programmet, og det bevilget ca 80 mill kr til nye optimaliseringsprosjekter. I 2014 er det, i tillegg til ordinære utlysninger, primært arbeidet med å definere en strategisk satsing med et visjonært preg. Satsingen har fått tittelen "Digitalt liv-konvergens for innovasjon". Den er basert på det faktum at bioteknologisk forskning har gjennomgått en revolusjon det siste tiåret, fra å være en relativt datafattig vitenskap til å generere ekstreme mengder data. Nye anslag sier at datamengden i livsvitenskap nå dobles hvert halvår. Håndtering og analyse av denne mengden bioteknologiske forskningsdata krever bruk av moderne informasjonsteknologi og matematisk kompetanse på nye måter. For å implementere den strategiske satsingen er det lyst ut midler for å etablere et nasjonalt senter for digitalt liv. Senteret kan være geografisk spredt i form av et nav med flere tilknyttede noder. Det nasjonale lederskapet og koordineringen av senteraktivitetene er hovedsakelig lagt til navet, men må støttes opp av aktiviteter i nodene. Til senteret skal det tilknyttes en portefølje av FoU-prosjekter som til sammen utgjør en helhet både med hensyn til tematisk og teknologisk bredde. Prosjektene som inngår i senteret må dekke områder som er strategisk viktige med et betydelig potensial for verdiskapning nasjonalt og må ta mål av seg til å adressere vesentlige samfunnsutfordringer. Prosjektene bør være rettet mot å utvikle kunnskap og bioteknologi som er relevant for dagens og fremtidens næringsliv i Norge og/eller de samfunnsutfordringer Norge står overfor. Totalt er det lyst ut midler for til sammen kr 250 mill kr til etableringen av det nasjonale senteret. Bevilgning vil her bli foretatt i september Programmet har også deltatt i Forskningsrådets første Idélab med 10 mill kr til innovative prosjekter under tittelen "Mot nullutslippsamfunnet". Fire FoU-prosjekter og ett nettverksprosjekt ble innvilget med et totalt beløp fra alle bidragsytere på 40 mill kr. Det er også arbeidet videre med ELSA- og RRI-relaterte aktiviteter i tråd med det fundamentet som ble lagt i Dette fundamentet består av fem retninger: (i) Utvikling av et rammeverk for ansvarlig forskning og innovasjon (RRI) i Forskningsrådet, (ii) Grunnleggende ELSAforskning innenfor bioteknologi, (iii) Risikoforskning relatert til RRI, (iv) Erfaringer med å integrere ELSA i store prosjekter og (v) fellesutlysning av forskerprosjekter mellom programmene ELSA, NANO2021 og BIOTEK2021. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: I 2014 ble det gjort en rekke ulike tiltak mot programmets målgrupper. For eksempel ble næringsliv og forskere adressert ved at rådgivere deltok med innlegg på konferanser slik som på NBS sitt kontaktmøte (Vintermøtet), arrangerte workshops som under Næringslivsdagen og på regulære møter i ulike fora, deriblant LMI, Norsk Biotekforum, Oslo Cancer Cluster, Biotech North og Nasjonalt nettverk for industriell bioteknologi. Nettsidene er blitt opprettholdt med relevant informasjon og nyheter om utlysninger, og det ble utarbeidet en brosjyre for å promotere bioteknologi og BIOTEK2021. Det er også laget artikler 6

7 som er blitt publiser på nettet, bl. a forskning.no. Disse har omfattet tema som skreddersydd medisin, bioøkonomi, marin bioteknologi og optimaliseringsprosjekter. Driftsrelaterte aktiviteter: Det ble i 2014 avholdt 5 programstyremøter. I forbindelse med planleggingen av utlysningen av optimaliseringsmidler ble det avholdt en workshop mellom programstyret, administrasjonen og de innvilgede prosjektene. Hensikten med workshopen var å høste erfaringer fra den første runden med utlysning som kunne brukes til å forbedre prosjektene Habilitet i søknadsbehandlingen Oversikten omfatter følgende utlysninger der bevilgninger er foretatt i 2014: Fellesutlysning med HAVBRUK, bevilgningsmøte Fellesutlysning med NANO2021 og ELSA, bevilgningsmøte Denne saken ble behandlet i et styreutvalgsmøte som besto av ett habilt medlem fra hvert av programstyrene til de tre deltakende programmene. Optimaliseringsmidler, bevilgningsmøte Innovasjonsprosjekter innenfor marin bioprospektering, bevilgningsmøte Antall søknader: 67 Antall søknader i «finalen»/over karaktergrensen: 37 Antall av disse søknadene med registrert inhabilitet: 9 Antall inhabile programstyremedlemmer (inhabilitet knyttet til behandling av disse søknadene): 4 Antall settemedlemmer som deltok i behandlingen: 0 Høydepunkter, resultater og funn Eksempler på nyhetssaker fra BIOTEK2021 i 2014: Digitalisering av bioteknologi livet på en ipad Forskningsrådet har startet en strategiprosess om hvordan bioteknologien utvikler seg for å møte den raske utviklingen mot det «digitale liv». Når kartlegging av et genom blir mulig for alle, reiser det teknologiske, samfunnsøkonomiske og etiske problemstillinger. Etter hvert som teknologier for å kartlegge gener og proteiner utvikler seg, ser vi et stort behov for å kombinere resultatene fra laboratoriet med IKT og matematikk, fysikk og ingeniørvitenskap. Livsvitenskapene smelter sammen med de harde naturfagene. Samtidig utfordres vi i større grad på ansvarlig teknologiutvikling, sier spesialrådgiver Øystein Rønning I Forskningsrådet. Derfor har programmet BIOTEK2021 startet en prosess med strategisk satsing kalt digitalt liv. Den skal avklare hvordan programmet skal håndtere sammensmeltingen av de ulike fagene. Programmet er nå i en dialogfase der workshopen er et av flere elementer. Norsk lakseforskning har vist seg fram Norske forskningsmiljøer har gjennom sine bidrag til å kartlegge laksens arvemateriale vist at de tilhører den internasjonale forskningseliten innen marin bioteknologi og genetikk knyttet til havbruk. 7

8 10. juni 2014 passerte lakseforskningen en viktig milepæl, da den fullstendige genetiske koden for laksens genom ble publisert på en internasjonal konferanse i Vancouver. Bak det store prosjektet står laksenasjonene Norge, Canada og Chile. Forskere fra flere land har bidratt i det omfattende arbeidet, og norske forskningsgrupper har spilt en avgjørende rolle for gjennomføringen av prosjektet. Forskningsresultatene fra laksegenomprosjektet kan også overføres på andre områder, som for eksempel andre fiskearter, sekvensering av bakterielle genomer og forskning på sopp, bananfluer og planter. Følgende fagmiljøer har vært sentrale i å kartlegge laksens genom: - CIGENE (Senter for integrert genetikk) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås har vært en hjørnestein i laksegenomprosjektet. - Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) og sekvenseringsteamet ved Norwegian Sequencing Centre (NSC) ved Universitetet i Oslo har vært sentrale bidragsytere i kartleggingen av laksens genom gjennom sin oppbygging av sekvenseringskompetanse og infrastruktur helt i forskningsfronten. - Fra Universitetet i Bergen (UiB) har forskningsmiljøet innen bioinformatikk bidratt. UiB har ledet FUGE-plattformen innenfor bioinformatikk og koordinerer nå infrastrukturprosjektet ELIXIR.NO i Norge. - Fra kanadisk side har Genome British Columbia vært med. Canadas og Chiles ambassader i Norge og Norges ambassade i Chile hjalp til med å få finansieringen på plass. Norges forskningsråd bidro til å engasjere Fiskeridepartementet, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og industrien i arbeidet. - Norges veterinærskole (NVH), Simon Fraser University, Vancouver og University of Victoria har også vært viktige samarbeidspartnere. Treenighet om etikk, juss og samfunnsansvar Etikk, samfunn og juss skal belyses enda sterkere i framtidige teknologiprosjekter. Den siste fellestildelingen fra tre programmer er et frampek mot større vekt på samfunnsansvar i forskning og innovasjon. Forskningsrådet avrunder ELSA-programmet med betydelige tildelinger til tre treårige prosjekter innenfor nano- og bioteknologi på til sammen 14,5 millioner kroner. Tildelingene har skjedd i en felles utlysning med teknologiprogrammene BIOTEK2021 og NANO2021. Dette skal styrke forskning på etiske, samfunnsmessige og juridiske problemstillinger rundt forsking innenfor disse områdene. 8