Årsrapport 2014 Sykefravær, arbeid og helse SYKEFRAVÆR ( )

Transkript

1 Årsrapport 2014 Sykefravær, arbeid og helse SYKEFRAVÆR ( ) Året 2014 Programmet har til nå bevilget midler til totalt 42 forskerprosjekter, ett kompetanseprosjekt i næringslivet, to postdoktorprosjekter og et forprosjekt. Fire prosjekter ble avsluttet i Formidling av resultater fra prosjektene i programmet har vært viktig i Det har blitt arrangert frokostmøte, brukerseminar og forskerseminar. Det har vært jobbet med å presentere både nye prosjekter og resultater fra avsluttede prosjekter på programnettsiden, på forskning.no og media. Alle forskerprosjektene har internasjonalt samarbeid, men omfanget og formaliseringen av samarbeidet varierer imidlertid mye. Det er også stor variasjon mellom prosjektene når det gjelder internasjonal publisering, og for flere kunne forskningssamarbeidet vært mer forpliktende. Programstyre bevilget 46 millioner kroner til åtte nye forskerprosjekter i 2014 samt 8 mill. kroner til ett kompetanseprosjekt i næringslivet om spesielle arbeidstidsordninger og helse i samfinansiering med Petromaks2. Alle midlene er nå lyst ut. Programmet vurderes til å nå programmets hovedmål og delmål i tilstrekkelig grad, men ikke alle tema i programplanen er dekket. Programmet har mange gode prosjekter i porteføljen, men fortsatt er det en utfordring å få gode søknader om flerfaglig intervensjonsforskning. Programmets overordnede mål/formål Det overordnede målet for programmet er å skape forutsetninger for godt arbeidsmiljø og - helse og høy arbeidsmarkedsdeltakelse ved å framskaffe forskningsbasert kunnskap om: sykefravær, uførhet, frafall og utstøting fra arbeidslivet samspillet mellom arbeid, arbeidsmiljø og-helse effektive virkemidler for å forebygge og redusere sykefravær, uførhet og arbeidsrelatert sykdom og fremme godt arbeidsmiljø og-helse. Disse målene søkes oppnådd gjennom å stimulere til forskning av høy kvalitet. Programmet skal også bidra til å styrke forutsetningene for kunnskapsbasert undervisning. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2014: kroner Forbruk i 2014: kroner Programmets finansieringskilder i 2014: Arbeids- og sosialdepartementet og Kunnskapsdepartementet Antall og type prosjekter per 2014: 42 forskerprosjekter, ett kompetanseprosjekt i næringslivet, to postdoktorprosjekter og et forprosjekt. Eventuelle forklaringer til tallene. Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Sykefravær, arbeid og helse er i driftsfase og har i 2014 tildelt alle sine prosjektmidler. Programmet har hovedsakelig forskerprosjekter i sin portefølje, men det har også tatt i bruk andre støtteformer og søknadstyper. Programmet har til nå bevilget midler til totalt 42 forskerprosjekter, ett kompetanseprosjekt i næringslivet, to postdoktorprosjekter og ett

2 forprosjekt i tillegg til utenlandsstipend og arrangementsstøtte. Flere av prosjektene fra første del av programperioden er avsluttet, og formidling av resultater fra prosjektene i programmet har vært viktig i Programmet vurderes til å nå programmets hovedmål og delmål i tilstrekkelig grad, men ikke alle tema i programplanen er dekket. Evaluatorgruppen som utførte gjennomgangen av porteføljen høsten 2013 vurderte at dekningen av forskningsområdene sykefravær, frafall og utstøting som svært god, og flere av prosjektene vurderes å være i den internasjonale forskningsfronten. Områdene arbeidsmiljø og arbeidshelse er i varierende grad dekket, men disse kom først inn som selvstendig temaer i Programstyret har ved flere av utlysningene etterspurt intervensjonsstudier. Det finnes flere intervensjonsstudier i porteføljen, men det har vært ønsket i enda større grad. Programmet har bidratt til kapasitet og kompetanse i forskningsmiljøene og forskningen bidrar med relevant kunnskap for flere interessenter. Det var fire forskerprosjekter som leverte sluttrapporter i Forskningsprosjektene rapporterer at det allerede er godkjente artikler for publisering og det er artikler som er sendt for vurdering og godkjenning. Mange vitenskapelige publikasjoner fra prosjektene kommer ett til to år etter endt prosjektperiode. Det rapporteres imidlertid om mye populærvitenskapelig formidling og medieoppslag. Flere av forskerne i prosjektene bidrar også i formidlingsaktiviteter rettet særskilt mot finansierende departementer og andre brukergrupper. Internasjonalt samarbeid Forpliktende internasjonalt samarbeid har vært en føring i alle utlysninger i programmet. Samtlige forskerprosjekter i Sykefravær, arbeid og helse har internasjonalt samarbeid, men omfanget og formaliseringen av samarbeidet varierer imidlertid mye. Det er også stor variasjon mellom prosjektene når det gjelder internasjonal publisering, og for flere kunne forskningssamarbeidet vært mer forpliktende. Det er fortsatt behov for å styrke det internasjonale forskningssamarbeidet på feltet og stimulere til økt mobilitet. Dette vil styrke kvaliteten på forskningen og bidra til at norsk forskning kommer tettere på forskningsfronten internasjonalt. Det ble ferdigstilt et temanotat om «Arbeidsdeltakelse og tidligpensjon blant eldre yrkesdeltakere», etter et initiativ fra Joint Programme Initiative (JPI) - More Years, better Lives. Notatet publiseres i februar Kjønnsperspektiv I mange av prosjektene blir kjønnsforskjeller tatt opp for å forklare sykefravær, arbeid og helse. Noen prosjekter har et mer uttalt kjønnsperspektiv enn andre, og flere av prosjektene omhandler kvinner og sykefravær. Det er en god kjønnsbalanse blant prosjektlederne i programmet. Disipliner og metode Det har vært et mål å tilstrebe en tverr- og flerfaglighet i prosjektporteføljen, og å utvikle forskning som bygger på ulike datakilder slik at kvalitative og kvantitative metoder kan kobles og komplettere hverandre. En stor andel av prosjektene i porteføljen kan kategoriseres som flerfaglige ved at det deltar forskere fra flere disipliner, fortrinnsvis innenfor samfunnsvitenskap. 2

3 Nøkkeltall, 2014 Antall prosjekter: 38 forskerprosjekter Dr.gradsstipendiater: 7 årsverk (2,5 årsverk kvinner og 4,5 årsverk menn) Postdoktorstipendiater: 8,2 årsverk (6,2 årsverk kvinner og 2 årsverk menn) Prosjektledere: 38 (hvorav 22 kvinner 16 menn) Avlagte doktorgrader: 3 Måltall kvinner 2014 I 2014 var det vært en overvekt av kvinnelige prosjektledere. Dette har variert noe i programperioden, men det har vært en relativt god kjønnsbalanse mellom mannlige og kvinnelige prosjektledere i programmet. Resultatindikatorer, 2014 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 15 Publisert artikkel i antologi 5 Publiserte monografier 1 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 75 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) Viktigste aktiviteter i 2014 Forskningsfaglige: Programstyret hadde sine to siste utlysninger av midler med frist i februar I forkant av utlysningen til SYKEFRAVÆR fikk styret en gruppe nordiske forskere til å foreta en gjennomgang porteføljen. Gjennomgangen ble brukt som utgangspunkt for utformingen av utlysningen. Det ble bl.a. etterspurt studier som bidrar til forståelse av hvordan forhold, atferd og organisering på arbeidsplassen har betydning for helse og inkludering i arbeidslivet og prosjektforslag om intervensjoner og tiltak som kan bidra med kunnskap om hvordan det er mulig å fremme arbeidshelse og/eller redusere sykefravær og uføretrygding. Programstyret bevilget 46 millioner kroner til åtte prosjekter. Det kom inn færre søknader enn forventet til denne utlysningen. En grunn til dette kan være at programmet Velferd, arbeidsliv og migrasjon hadde en stor utlysning på omtrent samme tid. I samarbeid med Petromaks 2 ble det lyst ut 8 mill. kroner til temaet spesiell arbeidstidsordninger og helse. Det kom inn 6 søknader til fellesutlysningen, og det ble bevilget midler til ett kompetanseprosjekt i næringslivet. Prosjektet skal studere hvordan ulike former for skiftarbeid påvirker arbeidstakernes helse og sikkerhet. Et viktig aspekt i prosjektet er å koble kunnskap mellom petroleums- og helsesektoren om disse spørsmålene. Det ble her oppnevnt et ad hoc styre med to deltakere fra hvert programstyre. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Det ble arrangert et brukerseminar i mars hvor resultater fra utvalgte prosjekter ble presentert. Seminaret hadde 120 deltakere. 3

4 I mai arrangerte programstyret frokostseminaret: Hvordan få sykmeldte tilbake i arbeid? Behandle arbeidsplassen eller pasienten? Seminaret hadde 50 deltakere. I tillegg til disse arrangementene har det blitt formidlet informasjon fra programmet og resultater fra prosjektene på programmets nettsider samt gjennom andre mediekanaler. Det har også regelmessig blitt sendt ut nyhetsbrev. Alle prosjekter skal opprette hjemmesider, slik at det er tilgjengelig oppdatert informasjon om prosjektene for interessenter. Driftsrelaterte aktiviteter: Det ble arrangert tre programstyremøter samt et bevilgningsmøte sammen med Petromaks 2. I oktober ble det arrangert et internt forskerseminar over to dager i Oslo. På arrangementet deltok programstyret, prosjektledere, prosjektdeltakere og programadministrasjon. Tema som ble tatt opp og diskutert var bl.a. sykefraværsforskning og helseregistre, mixed-methods og vitenskapsteori og arbeidslivsforskning. I oktober arrangerte programmet i samarbeid med andre programmer i avdelingen et oppstartsmøte for nye prosjekter. Her ble viktige forhold knyttet til kontraktsvilkår og rapportering gjennomgått. Det ble gjennomført to dialogmøter med Arbeids- og sosialdepartementet. Habilitet i søknadsbehandlingen Søknader Hvorav støtteverdige Hvorav inhabilitet Inhabile styremedlemmer Forskerprosjekter Antall settemedlemmer Høydepunkter, resultater og funn Prosjekt: Social Factors Contributing to Sickness Absence, prosjektleder Rolf Rønning, Østlandsforskning Arbeidet med å redusere kvinners sykefravær krever et helhetlig perspektiv hvor man både ser på jobbsituasjonen og hjemmesituasjonen. Menn viser til forhold ved arbeidet når de forklarer sitt sykefravær (stress, konflikter), mens kvinner viser til den doble arbeidsbyrden og omsorgsansvar i hjemmet. En studie viser at halvparten av nordmenn og svensker gikk på jobb selv om de var så syk at de burde vært sykemeldt. Personer med lav inntekt, fysisk arbeid og ledelsesansvar rapporterte oftest sykenærvær i begge land. Et viktig funn er at svenskene oftere viser til at de ikke har råd til sykmelding, mens nordmenn rapporterer at de trives så godt med arbeidet at de ikke ønsker å sykmelde seg. vre_syke_nordmenn_liker_jobben/ /p Prosjekt: HMS og sykefravær i leverandørhierarkier, prosjektleder Hans Torvatn, SINTEF Sosial støtte og gode kollegiale forhold er viktig for trivsel og et godt arbeidsmiljø, og bidrar til lavere sykefravær. Resultatene tyder på at tømrere i små snekkerbedrifter har bedre arbeidsbetingelser enn de som er ansatt i de store entreprenørbedriftene, med sykefraværsstatistikk som indikator. 4

5 Renholdere ansatt i en "tradisjonell bedrift" (der renholdet ikke er outsourcet) har lavere sykefravær enn de som er ansatt i store rengjøringsbedrifter. Tjenesteutsetting endrer på arbeidsbetingelser og arbeidsforhold, det åpner opp for useriøse virksomheter og uten en veldig bevisst strategi på dette kan resultatet lett bli tap av kontroll, økt arbeidspress og redusert samhandling med kollegaer. Samtidig er det mye som kan gjøres av en bevisst ledelse og tjenesteutsetter som setter fokus på HMS. Prosjekt: Reasons for sick leave and disability pension, prosjektleder Hege Randi Eriksen, Uni Research helse Valg av diagnose, tiltak og vurdering av sykmelding for personer med subjektive helseplager er utfordrende og sammensatt. Det er mange ulike diagnoser som kan brukes for samme tilstand for samme pasient, og vurdering av sykmelding varierer med oppfatning av årsak til plagene og hva som vil gi best prognose for pasienten. Allmennlegenes valg av sykmelding, tiltak og behandling baserer seg i liten grad på diagnose, men er basert på en samlet vurdering av pasientens tilstand og arbeidsevne. Norske leger synes det er utfordrende og krevende å ta stilling til sykmelding når det gjelder pasienter med subjektive helseplager. Legene opplever sykmelding i stor grad som pasientdrevet, og beslutningene varierer avhengig av legers holdninger, tro, og personlige egenskaper. Mer rettledning og veiledning og en mer fokusert oppmerksomhet rundt beslutningsprosessen når det gjelder sykmelding har vært foreslått som en mulig hjelp i beslutningsprosessen. Leger trenger å forbedre sin kunnskap når det gjelder mulighetene for tilpasset arbeid på arbeidsplassen og om generell behandling av ryggsmerter. Det vanlige gode og nødvendige lege-pasientforholdet og legens omsorg for sine pasienter kan være til hinder for å følge anbefalte retningslinjer for behandling av ryggplager i sykmeldingsprosessen. Prosjekt: Health, work and society - multi-disciplinary studies of determinants of sickness absence and disability, prosjektleder Astrid Grasdal, Universitetet i Bergen Angst og depresjon øker risikoen for sykefravær. Uførepensjon for psykiske lidelser innvilges opptil 10 år tidligere i livet enn uførepensjon for andre lidelser. En studie av årsaker til gravides økende fravær avdekker at høyere alder blant førstegangsfødende ikke forklarer denne gruppens høyere fravær. Blant førstegangsfødende har unge høyest fravær, og blant disse er der vesentlige forskjeller mellomyrkesklasser. Når vi ser på kvinners sykefravær som helhet viser en annen studie at yrkesklasse ellers forklarer lite av variasjonen i deres fravær. En studie av sykefravær før og etter førstefødte tyder ikke på at foreldre endrer sykefraværsmønster etter at de har fått barn. En studie av sammenhengen mellom farspermisjon og mødres sykefravær viser at fedres uttak av farspermisjon i neste omgang bidrar til lavere sykefravær blant mødre. Arbeidstakere med ikke-vestlig bakgrunn har høyere sykefravær enn etnisk norske. En hypotese har vært at slike forskjeller kan tilskrives forskjeller i typer jobber. En studie som undersøker dette finner at forskjeller i yrkesklasse kan forklare noe av forskjellene i sykefravær etter landbakgrunn. Den samme studien viser at kjønnsforskjellen i sykefravær også er til stede i innvandrergrupper. 5