Årsrapport 2012 VAM ( )

Transkript

1 Årsrapport 2012 VAM ( ) Året 2012 VAM er et tiårig program som løper fra I 2012 var så langt i perioden bevilget 437,6 millioner kroner til forskningsprosjekter, arrangementer og utenlandsstipend. Til sammen besto prosjektporteføljen av 39 forskningsprosjekter, hvorav to Instituttforankrede prosjekt (ISP) på temaet trygd og tre postdoktorprosjekter. Programstyret gjennomførte seks møter i løpet av året, og styret hadde sitt siste møte i desember. Styret blir avløst av et nytt styre i For å markere styrets siste år og at programmet er halvveis utarbeidet programstyret en midtveisrapport i Erfaringer fra den første programperioden kan være nyttig for innretningen i den neste programperioden. Programstyret anbefaler at programmet opprettholder den tematiske bredden i strategien for neste periode. De fleste temaområdene er etter programstyrets mening fortsatt aktuelle, men det kan være behov for å gjøre noen justeringer. I 2012 bevilget programmet midler til åtte forskerprosjekter, som til sammen utgjorde kr. Tre postdoktorsøknader ble innvilget støtte, og det ble bevilget midler til Norsk-Kinesisk forskningssamarbeid; I november 2012 ble det videre lyst ut 50 mill.kr. til forsker- og postdoktorprosjekter. Behandlingen vil sluttføres i mars Rådgivende utvalg hadde ett møte i Etter en nærmere vurdering av rådgivende utvalgs rolle og funksjon, og etter innspill fra utvalget selv, ble det besluttet å videreføre ordningen, men da som et forum for brukerne. Programmets overordnede mål/formål VAM skal gi ny kunnskap av høy vitenskapelig kvalitet om velferdssamfunnets grunnlag, virkemåter og prosesser. Forskningen fra programmet skal bidra til å videreutvikle velferdssamfunnet, gjennom å stimulere til og utvikle: Forskning som er empirisk forankret, teoretisk reflektert og metodisk solid Forskning som utvikler nye perspektiver, både når det gjelder tverr- og flerfaglighet, teoretisk rammeverk og empiriske metoder. Forskning som er internasjonalt orientert og komparativ Forskning som bidrar til langsiktig kunnskapsoppbygging for politikkutvikling og forvaltning Delmål Styrke kvantitativ forskning og utvikle forskning som bygger på innsikt fra flere typer data Sikre nødvendig kompetanseoppbygging og bidra til utvikling av teoretiske perspektiver som gir ny innsikt i samfunnsforhold Bidra til forskning som utvikler reelt internasjonalt forskningssamarbeid, for eksempel i form av internasjonale samarbeidspartnere og prosjektdeltakere, utenlandsopphold og gjesteforskere Legge til rette for flere komparative studier på internasjonalt og nordisk nivå Legge til rette for at forskningen blir diskutert med, formidlet til og brukt av beslutningstakere, politikkutviklere og andre brukere av forskning Bygge opp en bred kunnskapsallmenning på VAMs temaområder. Innrette forskningen slik at den oppleves som relevant og nyttig av brukere, media og allmennhet, herunder å stimulere til økt allmennrettet formidling

2 Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2012: 188,1 millioner kroner Forbruk i 2012: 106,1 millioner kroner Programmets finansieringskilder i 2012: AD, BLD, HOD, KRD, JD, NHD, KD og Norad Antall prosjekter i 2012: 46 Forskningsprosjekter: 41 stk Postdoktorprosjekter: 3 stk. ISP prosjekter: 2 i temaet trygd, til sammen 8,3 mill kr To tidsskrifter 0,6 mill. kr. Temanotat: 3 stk Kommentarer til forbruket: Det er brukt 79,7 millioner mindre enn disponibelt budsjett i Det lave forbruket i forhold til disponibelt budsjett (56,4 %), skyldes hovedsakelig at utlysningene av prosjektmidler kommer i etterkant av bevilgningene fra de finansierende departementene. Programmet har siden oppstarten i 2009, skjøvet på midler og det tar tid å få lyst ut og satt i gang forskningsprosjekter. I tillegg rapporteres det om forsinkelser i framdriften fra prosjektene som har fått bevilgning. Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Forskningen i VAM-programmet favner et bredt tematisk felt, mange disipliner og samfunnssektorer. En grunnleggende utfordring i årene framover er det norske velferdssamfunnets økonomiske, sosiale og normative bærekraft. Økt globalisering av økonomi, politikk, arbeids- og næringsliv bidrar til større sosial og kulturell heterogenitet. Om få år vil andelen yrkesaktive som skal forsørge personer som står utenfor arbeidslivet være langt mindre enn i dag. De demografiske endringene i samfunnet er en utfordring og vil stille nye krav til utformingen av velferdspolitikken. Programmet skal bidra til kunnskap om slike samfunnsforhold som kan være relevante for politikkutvikling og praksis. Programmet er stort og det forventes at programmet skal bidra til at de relevante fagmiljøene styrkes og at det utvikles høy kompetanse innenfor programmets fagområder. Det skal også være rom for utforsking problemstillinger som ikke står høyt på den aktuelle dagsordenen. Det forventes av programmet at forskere kan stille gode og nye spørsmål, for slik å bidra til nyorientering i forskningen. Ingen VAM-prosjekter er per desember 2012 avsluttet. Mange prosjekter er godt i gang, mens andre er helt i oppstartsfasen. Mange vitenskapelige publikasjoner kommer sent og gjerne et år eller to etter endt prosjektperiode. Programmet er midtveis Programmet er midtveis og i en driftsfase. I 2012 er bevilget midler for til sammen 102 mill. kr. til 14 nye prosjekter og av dem er 3 postdoktorprosjekter. Til sammen er består porteføljen av 47 prosjekter, hvorav to Instituttforankrede strategiske prosjekt (ISP) i temaet trygd, 41 forskerprosjekter, 3 individuelle postdoktorprosjekter og ett individuelt doktorgradsprosjekt. 2

3 VAM ble startet i 2009 gjennom en fusjon av Arbeidslivsforskningsprogrammet, Velferdsfoskningsprogrammet, og IMER-programmet. Flertallet av prosjektene fra de forutgående programmene er avsluttet, men det gjenstår noen som er i en avslutningsfase. Forskningsrådet har utarbeidet en porteføljeanalyse i 2012 som et grunnlag for å vurdere om prosjekter som har fått bevilgning i VAM perioden fram til nå, bidrar til å nå programmets mål og prioriteringene. I tillegg har programmet utarbeidet en midtveisrapport som oppsummerer programperioden fra Temaområder Programplanen åpner for en rekke temaer å forske på og som i ulik grad er dekket i porteføljen. Det har ikke vært et mål at alle temaene skal dekkes like mye og det blir i stort forsket på alle tematiske områder, men det er noen temaer det forskes mer på enn andre. Mange prosjekter legger opp til å koble forskningstemaer, gitt at det er noen temaer som går igjen i mange av prosjektene. De fleste prosjektene dekker også mer enn ett av de tematiske områdene. Samlet sett synes problemstillinger knyttet til verdiskapning og arbeidsliv, inkludering og ekskludering, familieliv og yrkesliv å være gjennomgående i porteføljen. For å få rom for kvalitet og bredde i porteføljen, har programmet lagt til rette for flere brede og store utlysninger. Søknadsbehandlingen i 2012 baserte seg imidlertid på en utlysning der tre temaområder var prioritert. De to utlysningene i 2012 kom også med klare prioriteringer av temaområder. Det skyldes at den økonomiske rammen for utlysningene var mindre og også et resultat av porteføljegjennomgangen som viste at det var noen temaområder som i mindre grad var dekket. Disipliner Det har vært et mål å tilstrebe en tverr- og flerfaglighet i prosjektporteføljen, og å utvikle forskning som bygger på ulike datakilder slik at kvalitative og kvantitative metoder kan kobles og komplettere hverandre. En stor andel av prosjektene i porteføljen kan kategoriseres som flerfaglige ved at det deltar forskere fra flere disipliner, fortrinnsvis innenfor samfunnsvitenskap, i de respektive prosjektene. Flere forskningsmiljøer er representert i porteføljen enn tidligere, noe som betyr at det er mange forskningsmiljøer som er opptatt av VAM-feltet i stort. Fremdeles er sosiologi, samfunnsøkonomi og statsvitenskap de dominerende fagdisiplinene. Men fag som rettsvitenskap og medievitenskap har også kommet på banen. Metode Programplanen understreket betydningen av å styrke utviklingen av empiriske kvalitative og kvantitative metoder og å videreutvikle bruken av registerdatabaser. Det er kartlagt hvilke typer datakilder som planlegges brukt, og mer spesifikt hvilke registre, der dette er gjort rede for. Det viser seg at flertallet av prosjektene planlegger å bruke eksisterende kvantitative data og registre, men også data fra ulike typer organisasjoner og ymse andre virksomheter. Prosjektlederne oppgir ulike datakilder av ulik karakter, og ikke alt er dataregistre. Det oppgis statistikkbanker, organisasjoner som har statistikk og det er utvalgsundersøkelser. De kvalitative prosjektene er de mest tverrfaglige. I disse prosjektene er også humanistiske fag representert. Rekruttering Så langt har programmet lagt til rette for store forskerprosjekter og i utlysningen av midler stilt som krav at prosjektene skal ha dr.gradsstillinger. Dette kravet ble ikke gitt i den siste utlysningen bl. a fordi dr.gradsrekrutteringen vurderes som god i de dominerende disiplinene i VAM. Programmet prioriterte heller å lyse ut midler til individuelle postdoktorprosjekter. På den måten kan man beholde gode forskere i feltet og også få forskning med nye innfallsvinkler. Forskernettverksskolen som støttes av programmet har som mål å koordinere 3

4 doktorgradsutdanningen på VAM-området. Et av delmålene er å øke antallet deltakere på tilbudte kurs, bedre stipendiatenes tverrfaglige kompetanse øke gjennomstrømmingen og skape felles kontaktpunkter for stipendiater og veiledere fra ulike forskningsmiljøer. Kjønn Kjønnsdimensjoner er en del av de overordnede perspektivene i programplanen og er viktig i forskning om velferdssamfunnet i bred forstand og det forventes at forskningen tar hensyn til det. Det er noen prosjekter hvor kjønn er et av flere temaer, både menn og kvinner er definert som kategorier, for eksempel. Et prosjekt handler om kjønnet migrasjon i forbindelse med praktiseringen av au-pair ordningen i Norge. Internasjonalisering De fleste prosjektene planlegger å samarbeide med forskere i andre land, særlig nordiske land, men det er få prosjekter som har planer om å foreta internasjonale komparasjoner.. Det er en klar overvekt av nasjonale problemstillinger i porteføljen. For å få et mer internasjonalt perspektiv i forskningen, ble det gitt som en føring i utlysningen av forskningsmidler i 2012 at man ønsket prosjekter med nordiske og internasjonale perspektiver og komparasjoner. I tillegg støtter programmet utenlandsstipend og gjesteforskerstipend. Programmet har gitt midler til seks utenlandsstipend i Programmet mottar midler fra UD/NORAD for å stimulere til samarbeid mellom norske og kinesiske forskere på velferdsområdet. Dette inngår som en større satsing under Forskningsrådets CHINOR-program. Det ble tildelt 22 mill. kr. til tre nye forskerprosjekter på dette området. Programmet deltar i internasjonalt samarbeid ved å bidra til den norske finansieringen av NORFACE 1 - programmet «Welfare State Futures» i perioden Programmet bidrar også til den norske deltakelsen i JPI «More years Better lives». Kompetanseutvikling Det er tatt initiativ til å få en bedre koordinert forskerutdanning på VAM-området. Universitetet i Bergen fikk videreført koordineringsansvaret for det som kalles for nettverksskolen i Hensikten med nettverksskolen er å samle kurs som allerede tilbys ved de enkelte institusjonene under en og samme paraply slik at informasjon om dem kommer flere til gode, og at flere kan få tilgang til de kursene som alt gis. I nettverket legges det også opp til å utvikle nye, innovative kurs. Doktorgradsstipendiatene på VAM-feltet vil med dette få et tilbud om forskerutdanning med større bredde og dybde enn i dag. Støtte til nettverk Det ble gitt støtte til fire nettverk i 2012: Nettverk for migrasjonsforskere med interesse for etnisk mangfold og velferds- og integreringsrelaterte problemstillinger i Sørøst-Europa Norsk nettverk for migrasjonsforskning Nordic Migration Research (NMR) Nettverk for forskning om voldtekt, seksuelle overgrep og gråsoner 1 NORFACE (New Opportunities for Research Funding Co-operation in Europe) er et forskningsrådssamarbeid mellom femten land, hvor Forskningsrådet forvalter det norske medlemsskapet. 4

5 Nøkkeltall, 2012 Antall prosjekter: 46, hvorav 8 nye prosjekter i 2012 Dr.gradsstipendiater: 21 (totalt antall årsverk, 15 kvinner og 6 menn) Postdoktorstipendiater: 17 (9 kvinner, 6 menn og 1 ukjent) Prosjektledere: 11 kvinner og 28 menn Måltall kvinner Blant prosjektlederne i VAM-porteføljen, er det 11 kvinner og 28 menn. Andelen kvinner blant prosjektlederne er 28 pst. 71 pst. blant doktorgradsstipendiater og 53 pst blant postdoktorstipendiater. Generelt er det langt flere kvinner enn menn i rekrutteringsstillinger i VAMs portefølje. Blant de bevilgede prosjektene ved søknadsbehandlingen i januar var det i tre av åtte prosjektledere som var kvinner. Resultatindikatorer, 2012 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 106 Publisert artikkel i antologi 36 Publiserte monografier 10 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, 114 skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV) 205 Viktigste aktiviteter i 2012 Forskningsfaglige: Programmet gjennomførte tre utlysninger i Det var to utlysninger i med søknadsfrist i september henholdsvis om å søke støtte til temanotater og om norsk-kinesisk forskningssamarbeid i temaet velferd. I tillegg var det en utlysning med søknadsfrist i november. Til utlysningen i september ble det bevilget 1 mill. kr. til tre temanotater og 22 mill. kr. til tre forskerprosjekter om norsk-kinesisk forskningssamarbeid. Programmet behandlet 18 søknader om Norsk-Kinesisk forskningssamarbeid i temaet velferd. Det ble søkt om til sammen 151 mill. kr. Tre prosjekter fikk støtte. Forskningsrådet mottok 12 søknader om temanotat. FAFO fikk støtte til å lage temanotat innenfor temaområdene Velferdsordningene og Arbeidsinnvandring og NOVA fikk støtte til å lage temanotat om Ungdom, marginalisering og frafall. Programmet lyste også ut 50 mill. kr. til nye forskningsprosjekter og individuelle postdoktorprosjekter innenfor tre prioritert temaområder med søknadsfrist i november Forskningsrådet mottok innen fristen 38 søknader om forskerprosjekter og en søknad om postdoktorstipend. 5

6 Programstyret behandlet på møte i januar 2012 søknader innkommet til søknadsfrist i oktober I alt ble det behandlet 38 søknader om forskerprosjekt og 12 søknader om postdoktorprosjekt. Den økonomiske rammen var 80 mill. kr. og av disse ble 71,6 mill. kr. bevilget til åtte forskerprosjekter og 8,5 mill. kr. til tre postdoktorprosjekter. Utlysning av postdoktorprosjekter hadde kvalitet og relevans i forhold til programplanen som en føring, mens det for søknadstypen forskerprosjekter ble bestemt å prioritere temaområdene: 1) Rikdommens paradoks og Oppslutning og bærekraft. 2) Velferdspolitikkens organisering og styringsbetingelser 3) Bolig og flytteprosesser Søknadsbehandlingen i januar resulterte i 8 nye forskerprosjekter og tre postdoktorprosjekter. 6

7 Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Formidling av forskningsresultater og informasjon om andre aktiviteter i regi av programmet foregår kontinuerlig på VAMs nettside. Nyhetsbrevet hadde om lag 220 abonnenter ved utgangen av Programmet har arrangert programseminarer og konferanser som har hatt god oppslutning og interesse. Det ble arrangert et programseminar i mars for alle prosjektledere og stipendiater i VAMprogrammet der målet var å knytte kontakter mellom VAM-prosjektene, drøfte felles problemstillinger for å danne eventuelle nettverk mht. faglige problemstillinger, formidling m.m. Mer spesifikt var det oppmerksomhet knyttet til noen overordnede problemstillinger knyttet til programmets strategiske prioriteringer som tverrfaglighet og policy-relevans. Det ble i løpet av året arrangert to brukerseminarer i regi av programmet, ett i samarbeid med Arbeidsdepartementet og ett i samarbeid med Justisdepartementet. Det ene seminaret hadde som overskrift «Glimt fra arbeidslivsforskningen» og det andre seminaret presenterte forskning om internasjonal migrasjon og mobilitet. På begge arrangementene var det kommentarer fra brukere av forskningen. På hvert seminar var det 5-6 forskningsprosjekter som presenterte pågående forskning. I den fasen programmet nå er i, kan det i liten grad vise til sluttresultater, men presentere interessante problemstillinger og foreløpige vurderinger. Målet var å vise hva slags forskning som pågår og fremme interesse for denne forskningen framover. I anledning Forskningsdagene arrangerte VAM i samarbeid med UTDANNING2020 og PRAKUT et seminar på Litteraturhuset med overskriften «Unges vei til voksenlivet - Hvordan blir fremtidens voksne?» Arrangementet tiltrakk et stort og variert publikum som var engasjerte og interesserte i temaet. Temanotatene som programmet støtter vil også være viktige for å formidle status på de tre forskningsområdene som dekkes. Formålet med temanotatene er å gi en oversikt over forskningen på bestemte områder. Videre er det en intensjon om å bruke notatene som kunnskapsgrunnlag for å planlegge videre forskningsstrategi på sentrale VAM-områder. Det vil også fungere som formidling av forskning. Særlig vil det være brukere i forvaltningen, frivillige organisasjoner og andre virksomheter i feltet som er være målgruppe. Programmet finansierte to tidsskrifter i 2012; Søkelys på Arbeidslivet og Tidsskrift for velferdsforskning (Tfv). Begrunnelsen for å støtte tidsskrifter i regi av programmet er å bidra til formidling av forskning innenfor VAM temaene. Hensynet til nasjonal formidling til aktuelle brukere er vektlagt. Kriteriene for støtten var de samme som blir benyttet i Forskningsrådets ordning med støtte til samfunnsvitenskapelig og humanistisk publisering. Programmet finansierte 10 arrangementer: 1. Trygdeforskningsseminaret 2012/ISF 2. Research seminar on qualitative longitudinal studies/høgskolen i Oslo og Akershus 3. En internasjonal konferanse om følgene av globalisering, aldring og migrasjon for velferdstjenester/nova 4. Professional practice and children's participation/høgskolen i Oslo og Akershus 5. Norsk nettverk for forskning om funksjonshemming 5. nasjonale forskningskonferanse/uni Research AS 6. Open seminar and edited volume: Applying Respondent Driven Sampling to Mobile Populations/FAFO 7. Migrasjon og psykisk helse/folkehelseinstiuttet 7

8 8. Europeisk konferanse om implementering av evidensbasert behandling for familier og ungdom med alvorlige atferdsproblemer/atferdssenteret 9. 6th Congress of the European Society of Family RelationsLillehammer September 2012/ ISF th ENHR Conference 2012/NOVA Driftsrelaterte aktiviteter: - 6 programstyremøter - 1 møte i rådgivende utvalg - 3 brukerseminarer (inkludert seminar på Forskningsdagene) - 1 programseminar for prosjektledere og stipendiater i porteføljen - Dialogmøter med AD, BLD, JD og KRD En av de viktigste sakene for programstyret i 2012 var å utarbeide programmets midtveisrapport. En porteføljeanalyse ble ferdigstilt i april Til sammen gir dette et godt grunnlag for å vurdere om programmet er på rett kurs i forhold til de mål som er satt for programmet. Programstyret hadde sitt siste år og det ble oppnevnt nye medlemmer til nytt styre. Rådgivende utvalg hadde siste møte i mai Forskningsrådet besluttet, etter bl.a. innspill fra utvalget og ikke å videreføre det. Fremfor å ha et rådgivende utvalg inviteres heller relevante brukere av forskningen til brukerforum. Det legges opp til å ha egne møter med finansierende departementer om de strategiske prosessene. Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen I søknadsbehandlingen benyttes en trinnvis prosedyre. Det legges til grunn at søknader med karakter 4 og lavere avslås samlet. Medlemmer av programstyret kan imidlertid før søknadsbehandlingen foreslå å diskutere enkeltsøknader med karakter 4, men da skal det begrunnes og det er særlig hensynet til relevans som da vektlegges. Før søknadsbehandlingen, har administrasjonen et forslag til inndeling av søknader i en uprioritert gruppe, prioritert gruppe og en diskusjonsgruppe. Før programstyret kommer til det stadiet i prosessen at enkeltsøknader diskuteres, er det fattet vedtak om avslag av søknader samlet, og vedtak om støtte til søknader samlet. Denne delen av prosessen kan hele styret være med på fordi man ikke diskuterer enkeltsøknader. Av denne grunn har programmet i 2012 ikke benyttet settemedlemmer, fordi et flertall av styret har vært habile til å behandle søknader som har vært aktuelle å prioritere for bevilgning. Søknadsbehandling januar: - 38 søknader om forskerprosjekter: - 12 søknader om postdoktorprosjekter: Seks av programstyrets medlemmer var inhabile, og fratrådte under behandlingen. To av programstyremedlemmene var inhabile på hhv. en søknad hver, et medlem var inhabil for to søknader og på det meste var et medlem inhabil på 11 søknader. Det ble registrert inhabilitet for 20 av søknadene. Det ble ikke oppnevnt settemedlemmer. Søknadsbehandling i september - temanotater: - 12 søknader om temanotater (tre temaområder) Fire programstyremedlemmer var inhabile til i å behandle søknader om temanotater under bestemte temaområder, og fratrådte under denne behandlingen. Det ble ikke oppnevnt settemedlemmer Søknadsbehandling i desember norsk-kinesisk forskningssamarbeid i temaet velferd 8

9 - 18 søknader om forskerprosjekter - 4 programstyremedlemmer var inhabile og fratrådte under behandlingen. Det ble ikke oppnevnt settemedlemmer. Høydepunkter, resultater og funn Fører innvandring til svekket oppslutning om velferdsstaten? Tittel: Velferdsholdninger i endring Prosjektleder: Axel West Pedersen; ISF Vi finner ikke støtte for den ellers så populære teorien om at innvandring og økt etnisk heterogenitet svekker omfordelingsviljen og den generelle oppslutningen om velferdsstaten blant velgerne. Derimot finner vi at innvandringsskepsis blant velgerne kan få betydning via partikonkurransen, og at holdningene til innvandring blir mer negative i lavkonjunkturperioder. Vi finner at holdningene til innvandring blir mer negative i perioder med høy arbeidsledighet. Tendensen er særlig tydelig blant lavt utdannete, noe som kan forklares med at dette er en gruppe som konkurrerer med innvandrere på arbeidsmarkedet. Pappaperm smitter! Tittel: Gruppe for Trygdeøkonomi Prosjektleder: Kjell Vaage, Universitetet i Bergen Smitteeffektene av fedrekvoten, spesielt blant brødre og kollegaer, har vært meget viktig for å forklare at mange flere fedre i Norge i dag tar permisjon. Norge bruker 15 milliarder årlig på fødselspermisjoner. Et av de viktigste tiltakene de siste tiårene har vært introduksjonen av fedrekvoten. Bakgrunnen for reformene har vært ønsket om bedre likestilling ved å få fedre mer involvert i barnets første leveår. Rett etter at fedrekvoten ble innført i 1993 økte opptaket av permisjon for fedre fra kun 3 % før reformen til 35 % etter reformen. I dag tar over 80 pst. av fedre permisjon. Hva kan forklare denne enorme økningen over de siste 20 årene? Mye tyder på at smitteeffekter kan forklare mer enn 20 pst. av økningen i årene etter reformen. For å se nærmere på disse effektene sammenligner vi først fedre som fikk barn i dagene før reformen trådte i kraft og dermed ikke hadde rett på 4 uker pappaperm, med fedre som fikk barn i dagene etter reformen trådte i kraft og dermed hadde rett på 4 uker. Siden det er tilfeldig om barnet er født i slutten av mars eller begynnelsen av april er alt annet enn rettigheten til pappaperm den samme. Vi ser så på hvordan mannlige kollegaer og brødre til de to gruppene fedre tar pappaperm når de på et senere tidspunkt får barn. Vi finner at fedre som hadde en mannlig kollega som fikk barn rett etter reformen tar mer pappaperm. Av fedrene som hadde en mannlig kollega som fikk barn rett før reformen tok 67 pst. fødselspermisjon, mens 78 pst. av fedrene som hadde en mannlig kollega som fikk barn rett etter reformen tok fødsels-permisjon. Vi finner også lignende effekter for brødre. Et annet naturlig spørsmål er om pappaperm også smitter i nabolag eller mellom far og svigerbror. Vi finner ingen smitteeffekter for disse gruppene. Man er typisk nærmere broren sin enn svigerbroren eller naboen. Man ser også oftere kollegaene sine. Dette tyder på at sterke 9

10 bånd og hyppig kontakt er viktig for smitteeffektene. I tillegg finner vi at mannlige sjefer er aller viktigst, smitteeffekten dobles hvis en kun ser på fedre som hadde en sjef som ble påvirket av reformen. Norske hotellarbeidsplasser i endring Tittel: Industrial relations under global stress: Fragmentation and the potential for representation of workers in the Norwegian hospitality sector Prosjektleder: David Christoffer Jordhus-Lier, NIBR Konkurransepresset er stort i hotellbransjen og dette preger også arbeidsvilkårene. Arbeidskraft blir ofte leid inn for kortere perioder, og det er store forskjeller i jobbtilfredshet blant ulike grupper av hotellarbeidere. Hotellbransjen svarer på usikkerhet og økt konkurransepress gjennom ulike former for fleksibilitet, blant annet interne omorganiseringer og outsourcing. Midlertidig og eksternt tilknyttet arbeidskraft er vanskeligere å fagorganisere, noe som påvirker samhold på arbeidsplassen. Renholdere og andre «usynlige» hotellarbeidere opplever mindre medbestemmelse. Det er store forskjeller i jobbtilfredshet mellom grupper av hotellarbeidere, og ulike kategorier innvandrere har svært ulike erfaringer med hotellarbeid. Endringene på arbeidsplass- og kjedenivå skaper mer fundamentale endringer i denne sektorens arbeidslivsrelasjoner, der trepartsforholdet mellom arbeidsgiver/arbeidstaker/oppdragsgivere. Prosjektet bidrar til kunnskap om en sektor som tilbyr arbeidsinnvandrere en viktig terskel inn i det norske arbeidslivet. Fokuset på arbeidsplassen gir ny innsikt i hvordan den norske arbeidslivsmodellen utfordres på mikronivå gjennom sosial fragmentering. Prosjektets nettside: 10