Årsrapport 2014 Samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning PETROSAM2 ( )

Transkript

1 Årsrapport 2014 Samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning PETROSAM2 ( ) Året 2014 Petroleumsvirksomheten med leverandørindustrien er Norges viktigste næring. Den har spilt en viktig rolle i å skjerme Norge fra virkningene av den internasjonale finanskrisen. Derfor må vi stadig utvikle kunnskap og fakta om hva dette eventyret har betydd, og fortsatt betyr, for norsk sysselsetting, velferd og velstand. PETROSAM 2 er programmet for slik forskning. Forskningsresultatene kommer! Ved Fridtjof Nansens Institutt har forskere publisert en artikkel i Oxford Energy Forum om sine funn av hva som kreves av vestlige kommersielle aktører for at Russland skal kunne videreutvikle sine petroleumsreserver; offshore og på land. Videre studerer de hvilke følger de vestlige politiske sanksjonene har for Russlands evne til å utnytte ressursene sine. Foreløpige funn viser at de vestlige lands sanksjoner som reaksjon på russisk innblanding i Ukraina fremmer heller enn svekker president Putins makt og popularitet i hjemlandet, ved at regimet gir Vesten skylden for den pågående økonomiske krisen. Forskergruppen har også studert hvilke nivåer av statlige subsidier som må til for at russiske selskaper skal nå sine produksjonsmål ved anleggene Jamal LNG og Prirazlomnoje, noe som har medført flere oppslag og intervjuer i russiske næringslivsmedier. Ved IRIS og UiS har forskerne funnet hvordan den økte produksjonen av skifergass i USA virker inn på forholdet mellom olje og LPG (hvorav propan er viktigst, og mye benyttet i husholdningssektoren i store deler av verden). En betydelig LPG-produksjon fra skifergassbrønner har svekket den relative posisjonen til LPG-priser. Dette svekker på kort sikt økonomien i skifergassproduksjonen og kan presse gassprisen opp i USA. På lengre sikt kan effekten dempes av økt bruk av LPG i amerikansk industri og av økt LPG-eksport. Ved UiS har gruppen også forsket på rigganskaffelse sett fra et bedriftsøkonomisk synspunkt. Studien konkluderer med hva som kan være mest lønnsomt ut fra et sett med ulike premisser. Utfordringer kan ikke løses ved teknologi alene Høsten 2014 kom en henvendelse fra PETROMAKS2 om programmet ville delta i en felles utlysning tidlig i Begge programstyrene behandlet spørsmålet og kom frem til felles forståelse av hensikt, mål og finansiell ramme. Begrunnelsen for behovet er at petroleumssektoren, som gir samfunnet enorme verdier, alltid står overfor krav om fornyelse, omstilling og effektivitet. Kravene er aktualisert gjennom en stadig mer sammensatt energisituasjon og lav oljepris. Derfor bør det gjøres lettere for teknologer, humanister og samfunnsvitere å samarbeide for å finne nye løsninger i sektoren. Utlysningen ble publisert i desember 2014 og søknadene er ventet å være ferdig behandlet innen april Bra programoppstart I løpet av 2013 og 2014 har syv prosjekter fått finansiering på til sammen 56,2 millioner kroner. Av disse er seks forskerprosjekter og ett kompetanseprosjekt for næringslivet, KPN. De fordeler seg faglig jevnt over de to strategiske perspektivene som programplanen beskriver som hovedsatsingsområdene. Norsk-russisk forskningskonferanse i november 2014 Sammen med NORRUSS og PETROMAKS 2 arrangerte programmet en todagers konferanse i

2 november. Her fikk de fleste forskergruppene bidra, i tillegg til profilerte petroleumsanalytikere fra både Russland og Norge. Programmets overordnede mål/formål Programmet er handlingsrettet og har som hovedmål å styrke kunnskap om Norge som petroleumsnasjon og petroleumsaktør - nasjonalt og internasjonalt. Kunnskap om verdien av, og forvaltningen av petroleumsressursene på norsk sokkel står sentralt, samtidig som programmet skal øke kunnskapen om vår petroleumsvirksomhet i et regionalt og Arktisk perspektiv. Programmets faglige hovedprioriteringer er konsentrert om: - Forvaltning av petroleumsressursene på norsk sokkel - Utviklingen i sentrale petroleumsregioner: Russland og Arktis/nordområdene. Programperioden varer fra 2013 til 2018, og prioriterer handlingsrettet forskning med aktiv involvering av brukere (myndigheter, øvrige aktører i offentlig sektor, organisasjoner, olje-, og leverandørselskaper). Programmet har utlyst en andel av samlede midler som kompetanseprosjekter for næringslivet, KPN, for å ivareta brukerinteresser best mulig. Programmets delmål er strukturelt, og tar sikte på å bygge opp nye, og å styrke eksisterende samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer innenfor petroleumsfeltet. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2014: 30 millioner kroner Forbruk i 2014:12 millioner kroner Programmets finansieringskilder i 2014: OED 10 millioner kroner, UD 2,5 millioner kroner, Statoil 2 millioner kroner og fra gaveforsterkningsordningen 0,5 millioner kroner. Antall og type prosjekter i 2014: Seks forskerprosjekter med totalt 10,2 millioner kroner disponibelt beløp fra Forskningsrådet. Ett KPN-prosjekt med 1,6 millioner kroner disponibelt beløp fra Forskningsrådet. Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Programmets mål er å videreutvikle kompetanse om samfunnsmessige forhold relevant for strategi- og politikkutforming hos norske myndigheter og næringsliv i petroleumssektoren. Kompetanseoppbyggingen skal foregå med tett brukerinvolvering. Programmet skal også formidle fakta om norsk petroleumsaktivitet til allmenheten, og bidra til en opplyst og informert offentlig debatt. Deler av midlene som vil bevilges vil være nordområderelevante, ref. under. Strukturelt mål er at det gjennom programmet bygges opp stabile og kompetente forskningsmiljøer som kan hevde seg internasjonalt innenfor de temaområdene programmet omhandler og bidra til den løpende norske samfunnsdebatten. Programmet skal således bidra til at det ved norske forskningsinstitusjoner bygger seg opp god kompetanse på ulike sider av norsk petroleumsvirksomhet; det være seg samfunnsmessige ringvirkninger, dens bidrag til innovasjonskraft i øvrig norsk næringsliv, forhold av betydning for verdisetting av norske petroleumsressurser i nedstrøms markeder samt politiske og strukturelle forhold ved andre petroleumsmarkeder som er av betydning for Norge. 2

3 PETROSAM 2 skal knytte forskningens nytteverdi nært til brukerne. Det har fra tidligere programmer i feltet vist seg at dette faktisk utgjør en faglig utfordring. Forskningsrådet har derfor denne gangen satt sammen programstyret etter en analyse av relevante brukermiljøer med definerte brukerbehov innenfor ulike typer samfunnsvitenskapelige petroleumsforskning. Forskningsrådet har videre bidratt overfor samtlige prosjektledere med tips og innspill til sentrale møteplasser og tilhørende programkomiteer, nettopp for å sikre at forskermiljøene kan være til stede på arenaer hvor brukergrupper og media ferdes. En annen sentral faglig utfordringer er å formidle forskningsbaserte fakta til den løpende offentlige debatt innenfor relevante samfunnsområder; energi- og klimapolitikk, olje- og gassutvinning hjemme og ute, samt i nordområdene, ringvirkninger og arbeidskraftbehov, m.m. Mer om krav til formidling og kommunikasjon følger under. Ved utgangen av 2014 er programmets prosjekter i oppstartsfase, og de første midlertidige resultatene og eventuelle resultater kan ikke ventes før i 2015 og Samtlige prosjektledere har mottatt tydelige forventninger om høyt nivå på kommunikasjon og formidling etter hvert som den mer produktive fasen tiltar. Dette er formidlet på tre ulike måter; - i programplanen - i utlysningstekstene, og - som eget tillegg ( 8) i kontraktene som er inngått med Forskningsrådet. FoU-institusjonene som leder og deltar i prosjektene fordeler seg rimelig jevnt over hele landet. Dette er en fordel, tatt i betraktning av at programmet også har en klar geografisk-regional dimensjon, og handler om forvaltningen av en viktig nasjonal ressurs. Først og fremst er den regionale dimensjonen aktuell for Nord-Norge og er dermed også nordområderelevant, slik dette er definert av regjeringen. I løpet av 2014 er situasjonen både i Russland, og mellom Russland og de vestlige land, endret som følge av Russlands politiske og militære innblanding i Ukraina. Endringene i Russland påvirker en rekke forhold ved samfunnet, hvorav flere relaterer seg til ulike sider av norsk petroleumsvirksomhet. Langsiktig oppbygging av kunnskap om Russland og de russiske nordområdenes politiske og næringsøkonomiske utvikling, vil alltid være viktig for Norge. På grunn av den nye politiske situasjonen vil det likevel kunne være behov for å vurdere om noe av programplanen som vedrører Russland bør endres. Nøkkeltall, 2014 Antall prosjekter: 7 prosjekter, hvorav 5 fra 2014 Dr.gradsstipendiater: 3, hvorav to kvinner i totalt 4 månedsverk og 1 mann i ikke påbegynt arbeidet Postdoktorstipendiater: - Prosjektledere: 7, to kvinner og fem menn Avlagte doktorgrader: Hittil ingen Kommentar til nøkkeltall Av syv prosjektledere er to kvinner. Dette må anses å være bra, da kjønnsfordeling som sådan ikke er faglig relevant for programmets strategi. 3

4 Resultatindikatorer, 2014 Resultatindikatorer Publisert artikkel i periodika og serier Publisert artikkel i antologi 11 Publiserte monografier Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 16 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 16 1 Antall Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper Ferdigstilte nye/forbedrete produkter Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester Søkte patenter Inngåtte lisensieringskontrakter Nye foretak som følge av prosjektet Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder Kommentar til resultatindikatorer Programmet er helt i oppstartsfasen. Internasjonalt samarbeid 2014 Programplanen og utlysningene setter ikke krav til at internasjonalt FoU-samarbeid er nødvendig, men påpeker at det er ønskelig der det gir merverdi. Mye av denne typen petroleumsforskning har åpenbare internasjonale aspekter, og flere prosjekter har dermed også internasjonale partnere eller har annen komparativ natur. Samtlige fageksperter brukt til søknadsevaluering er også utenlandske, og dette har på sin måte gitt Forskningsrådet og Programstyret en god vurdering av at denne forskningen til dels står svært godt i forhold til tilsvarende fagutvikling internasjonalt. De syv prosjektene innhenter forskningsoppdrag fra: Skottland, Russland, Grønland, USA og Brasil. Fra Norge deltar to forskere på stipendopphold utenlands; i hhv.usa og Brasil. 4

5 Viktigste aktiviteter i 2014 Programstyret innvilget fem nye prosjekter i 2014 og holdt to oppstartsmøter med de nye prosjektgruppene (til sammen 4 forskere fra hvert av prosjektene). Prosjektlederne fra tildeling ble også invitert til møte nr. to, og en hel dag satt av til gjensidige oppdateringer og erfaringsoverføring, både forskere imellom og mellom forskere og styrets medlemmer. Forskerne, programstyrets medlemmer, Administrasjonen og inviterte representanter for bevilgende departementer (OED og Utenriksdepartementet) mente dette var en nyttig runde og burde gjentas som årlige prosjektmøter med brukere og programstyret. Programstyret gjennomførte en studiereise til Russland i september. Reisen gikk fra Kirkenes via Murmansk til Moskva. Det ble holdt mer enn 30 møter over fire dager, med norske bedrifter tilknyttet russisk petroleumsaktivitet, norske og russiske forskere samt representanter for norsk utenrikstjeneste i Russland. Dette ble en svært interessant og nyttig reise, ikke minst fordi det ga Styret god innsikt i følgende av de vestlige sanksjonene mot Russland som følge av konflikten landet har med Ukraina. Norsk-russisk forskningskonferanse Programmets kommunikasjonsplan slår fast at formidlingsaktiviteter innimellom kan foregå sammen med andre programmer og aktiviteter under Forskningsrådet, eller andre relevante møteplasser. De tre programmene PETROSAM 2, NORRUSS og PETROMAKS 2 arrangerte derfor en to-dagers konferanse sammen i november. Forskere fra begge land bidro sammen med analytikere og representanter for næringslivet. Første dag ble i sin helhet viet de overordnede petroleumspolitiske utfordringene for Norge og Russland, samt energisituasjonen i Europa. Den siste dagen gikk PETROSAM 2 sammen med NORRUSS om en ren forskerkonferanse med utgangspunkt i aktiviteten i de to programmene. Enkelte av forskningsgruppene har gjennomført egne møter med brukere i programstyret. Driftsrelaterte aktiviteter Det ble gjennomført tre programstyremøter, to oppstartsmøter med forskere, en studiereise og en bilateral norsk-russisk konferanse. Habilitet i søknadsbehandlingen Det forelå 14 søknader til bevilgning i programstyremøtet 29. april. Forskningsrådets regler for konkurranseinhabilitet gjorde seg gjeldende. Fire av styrets medlemmer erklærte seg inhabile, to av dem knyttet til samme søknad. To styremedlemmer Anita A. Stenhaug og Ole Gunnar Austvik fratrådte fra hele bevilgningsdelen av møtet. De øvrige to, Frode Mellemvik og Petter Nore, fratrådte under behandlingen av én av søknadene, som deres felles inhabilitet knyttet seg til. Denne ble behandlet først, med tilstrekkelig antall habile styremedlemmer til stede. Deretter gjenopptok de to medlemmene sine plasser i styret og deltok under behandlingen av de øvrige søknadene. 5