Årsrapport 2011 Kulturell verdsetting - KULVER ( )

Transkript

1 Årsrapport 2011 Kulturell verdsetting - KULVER ( ) Året 2011 Forskningen i programmet belyser kulturelle verdsettingsprosesser med fokus på estetisering og hvordan slike prosesser griper inn i og påvirker ulike samfunnsområder. Sentrale oppgaver for programmet i 2011 har vært arbeidet med utgivelse av en publikasjon som del av sluttformidlingen fra programmet. Andre viktige oppgaver har vært oppfølging av programmets prosjekter, styrking av formidlingsaktiviteter, internasjonale nettverk og møteplasser i prosjektenes regi, samt utvikling av møteplass for prosjektene gjennom programseminar. Gjennom programmets samlede prosjektportefølje er det oppnådd relativt bred dekning i forhold til programmets mål og prioriteringer. Programmets overordnede mål/formål Programmets mål er å styrke langsiktig, grunnleggende kulturforskning. Hovedmål Programmets overordnede målsetting er å styrke og videreutvikle kulturforskningen gjennom grunnleggende studier av kulturell verdsetting med fokus på estetisering/estetiske praksiser. Det er et mål å få fram kunnskap om hvordan kulturelle fenomener tilskrives verdi og hvordan kulturell verdi endres, forskyves, overføres og tilegnes. Delmål Målsettingen søkes oppnådd gjennom å: fremme grunnleggende forskning av høy kvalitet, fagutvikling og faglig selvrefleksjon styrke den humanistisk orienterte kulturforskningen stimulere internasjonalisering og fler- og tverrfaglig samarbeid oppfordre til internasjonale perspektiver styrke kulturforskningens samfunnsrelevans bidra til økt publisering og formidling av forskningsresultater Programmets overordnede tematikk er knyttet til seks forskningsområder: Kunstfeltene; hverdagslivet; kunnskaps- og vitensformer; kulturarv og minnepolitikk; identitetsdannelser; interaksjonen mellom kunstfeltene og andre praksisfelt. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2011: 31,5 mill. kroner Forbruk i 2011: 24 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2011: Kunnskapsdepartementet 14 mill. kroner, Kulturdepartementet 4,76 mill. kroner, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0,2 mill. kroner (øremerket satsing på forskning om romanikultur, videreføring av KULFOtiltak) Antall og type prosjekter i 2011: 15 forskerprosjekter, 2 postdoktorstipend

2 Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Programmet ble etablert i 2008, som en videreføring av tidligere kulturforskningsprogrammer, men med en annen tematisk innretning. Programmet har lykkes i målsettingen om å støtte humanistisk orientert kulturforskning innenfor en overordnet tematikk om hvordan kulturelle fenomener tilskrives ulike verdier, og hvordan estetisk verdi blir skapt, anerkjent eller bestridd. Programmet har en samlet prosjektportefølje på 17 prosjekter, innvilget gjennom to tildelingsrunder i henholdsvis 2008 og På grunn av sen oppstart for flere av prosjektene, samt permisjoner underveis blant stipendiater på prosjektene, har programmet et budsjettmessig etterslep. Programmets hovedtematikk blir belyst gjennom et bredt spekter av problemstillinger, og det er oppnådd en relativt bred dekning i forhold til programplanens mål og tematiske prioriteringer. Det er satt i gang prosjekter innenfor de fleste av programmets forskningsområder, selv om det ikke har vært mulig å dekke alt innenfor programmets brede virkeområde innenfor gjeldende budsjettrammer. Visse perspektiver er mer framtredende, som identitetsdannelser, kulturarv, minnepolitikk, mens kunnskaps- og vitensformer i noe mindre grad blir belyst. Globale perspektiver, kulturmøter og det flerkulturelle tematiseres i flere prosjekter, likeledes medier og teknologi, hverdagsliv, forholdet natur-kultur. Mange prosjekter har en historisk dimensjon. Kjønnsperspektiver tas også opp i flere av prosjektene. Internasjonalisering er vektlagt og alle forskerprosjektene omfatter internasjonalt samarbeid, flere med aktiv deltakelse fra utenlandske forskere. I 2011 ble det lyst ut og fordelt ekstra midler til prosjektene for å styrke internasjonale tiltak. Programmet har lagt til rette for formidling og dialog om kunnskapen på kulturforskningsfeltet, og har i 2011 lyst ut og fordelt midler til formidlingstiltak i programmenes regi. Til grunn for utlysningen lå programstyrets kommunikasjons- og formidlingsstrategi, som skal bidra til økt og bedre formidling og kommunikasjon fra programmet og dets prosjekter, både til fagfeltet og gjennom å legge til rette for økt aktivitet som kan styrke kulturforskningens aktualitet og samfunnsrelevans. Flere prosjekter har gjennomført formidlingsaktiviteter som har fått bred oppmerksomhet. De fleste av programmets prosjekter er fler-/tverrfaglige, men med hovedvekt innenfor humanistiske fag. Flere av prosjektene omfatter nasjonalt samarbeid og har aktiv deltakelse fra forskere fra flere institusjoner. Kjønnsbalansen er godt ivaretatt i programmet, med jevn fordeling av kvinnelige og mannlige prosjektledere. Programmet er et grunnforskningsprogram og bidrar primært til målet om høy kvalitet i forskingen. Programmet omfatter imidlertid også forskning som kan bidra med relevant kunnskap til kulturfeltet, først og fremst innenfor kulturarv, museumssektoren og kunstfeltet. Nøkkeltall, 2011 Antall prosjekter: 17 FoU-prosjekter Dr.gradsstipendiater: 9,6 årsverk, antall totalt er 11, hvorav 8 kvinner og 3 menn Postdoktorstipendiater: 7,8 årsverk, antall totalt er 10, hvorav 8 kvinner og 2 menn Prosjektledere: 17 totalt, hvorav 10 kvinner og 7 menn 2

3 Måltall kvinner Det er 60 % kvinnelige prosjektledere mens det blant doktorgradsstipendiatene er 80 % kvinner og blant postdoktorstipendiatene rundt 73 % kvinner. Antall kvinner er samme som i fjor, og det blir ingen endring framover da programmet avsluttes i 2012 og har fordelt alle prosjektmidler. Kommentarer til tallene: Prosjektporteføljen med 17 prosjekter, hvorav to postdoktorstipend (begge kvinner), er uendret fra Rekruttering, både på doktorgrads- og postdoktornivå, er godt ivaretatt gjennom stipend som inngår i forskerprosjektene. Flere institusjoner bidrar dessuten med egenfinansiering av stipendiatstillinger i tilknytning til prosjektene. Det er god kjønnsbalanse blant prosjektlederne, blant stipendiatene er det en klar overvekt av kvinner. Resultatindikatorer, 2011 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 62 Publisert artikkel i antologi 52 Publiserte monografier 8 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 189 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper Ferdigstilte nye/forbedrete produkter Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester Søkte patenter Inngåtte lisensieringskontrakter Nye foretak som følge av prosjektet Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder Kommentarer til tallene: Prosjektenes publisering er ganske så tilfredsstillende, med en fordobling av antall artikler i forhold til Programmet har oppfordret prosjektene til formidling og dialog med aktuelle brukergrupper, og oversikten viser svært god aktivitet på dette området, med tiltak rettet mot prosjektenes målgrupper, allmennrettede formidling og oppslag i media. Viktigste aktiviteter i 2011 Sentrale oppgaver i 2011 har vært oppfølging av arbeidet med sluttformidling fra programmet i form av en vitenskapelig publikasjon, i tillegg til oppfølging av programmets prosjekter blant 3

4 annet gjennom programseminar, samt utlysning og behandling av søknader om internasjonaliseringstiltak og formidlingsaktiviteter i regi av prosjektene. Forskningsfaglige: 2011 var nest siste år av programperioden, og en sentral oppgave har vært å følge opp de igangsatte prosjektene, bl.a. gjennom programseminar og invitasjon av prosjektledere til programstyremøter. Programstyret har invitert prosjektene til et årlig programseminar for å skape en møteplass for diskusjon av felles problemstillinger og utfordringer, både knyttet til prosjektene og til programmets overordnede mål. I 2011 ble det tredje programseminaret arrangert, med det å skrive som tema (se nedenfor). Med bakgrunn i programstyrets plan for internasjonalisering, ble det lyst ut ekstra midler for å styrke prosjektenes internasjonale dimensjon. Om lag 0,45 mill. kr ble fordelt til fem av prosjektene, i form av støtte til workshops og konferanser, utenlandsopphold, samt språkvask/internasjonal publisering. Programstyret har lyst ut og fordelt midler til formidlingstiltak i prosjektene (1,24 mill. kr), se også nedenfor. Det ble i løpet av høsten planlagt en ekstra utlysning av tilleggsmidler for prosjektene til formidling, publisering, nettverk og møteplasser, med søknadsfrist på slutten av året. Det ble på høsten planlagt og forberedt et nytt programseminar i 2012 med tema kulturforskning og tverrfaglighet, og hva som skjer når teoretiske begreper vandrer mellom ulike fag og tradisjoner. Programstyret har arbeidet videre med sluttformidling fra programmet, se neste avsnitt. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Programmet gikk i 2011 inn i en sluttfase med større fokus på publisering i prosjektene. Mange av forskerne i prosjektene var også i gang med artikler til antologien som blir programmets sluttpublikasjon (se nedenfor). Det ble derfor valgt å ha skriving som tema for seminaret, med tittelen Å gi forskning form. Tenke, skrive, publisere. Det ble fokusert på produksjon av tekster og refleksjon om det å skrive, og det var satt av tid til at forskerne kunne arbeid med egne tekster, deriblant artiklene til KULVER-antologien. Programstyret har arbeidet videre med planlegging av sluttformidling fra programmet. Det sentrale i fjor var oppfølging av arbeidet med å utgi en engelskspråklig vitenskapelig antologi, som med bidrag fra prosjektene skal løfte fram sentrale problemstillinger i programmet. Antologien har en ekstern redaktør, og arbeidet er fulgt opp av en redaksjonskomite bestående av tre programstyremedlemmer. Førsteutkast til artikler ble i løpet av høsten underlagt fagfellevurdering. Antologien, som vil bestå av 13 artikler pluss en innledning, er antatt på et internasjonalt forlag (Peter Lang GmbH Internationaler Verlag der Wissenschaften). Boka er planlagt å foreligge til programmets avslutningskonferanse, som det tas sikte på å avholde våren Programstyret har utarbeidet en strategi for formidling og kommunikasjon (2009), og lyste i 2011 for andre gang ut ekstra midler til formidlingstiltak i prosjektenes regi. Det ble oppfordret til nye og utradisjonelle formidlingsmåter. 1,24 mill. kr ble fordelt til formidlingsaktiviteter som utstillinger, film, publikasjoner, konferanser m.m. Flere av prosjektene har, bl.a. som følge av tilleggsbevilgningene, gjennomført både formidlingsaktiviteter, både mer tradisjonelle gjennom publikasjoner og artikler, men også mer nyskapende som har fått offentlig oppmerksomhet. A tiltak kan nevnes utstillinger, filmseminar, workshops, litterær salong m.m. i prosjektenes regi, og et av prosjektene har mottatt en fakultetspris for beste formidling ved sitt universitet. Driftsrelaterte aktiviteter: - Programstyret har avholdt 2 møter i

5 Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen Det var lyst ut 2 mill. kroner til formidling og internasjonaliseringstiltak i KULVERprosjektene, med søknadsfrist Det forelå 12 søknader med samlet søkt beløp på 1,783,000 kroner. Utlysningen gjaldt tilleggsmidler til igangværende prosjekter under programmet, med det formål å støtte opp under prosjektene så langt mulig. I denne utlysningen hadde programstyret tilstrekkelig med midler til å kunne innvilge alle søknadene så framt de var gode nok og lå innenfor utlysningen, og det var følgelig ingen konkurranse mellom søknadene. Det var tre inhabile programstyremedlemmer, som fratrådte i møtet under behandlingen av den enkelte søknad. Høydepunkter, resultater og funn Border Aesthetics Hvordan kan kunst formidle og stille spørsmål om vårt forhold til kulturelle grenser? Hvor går kunstverkets grenser og hvilket rolle har grenser i forhold til vår forståelse av installasjoner, litteratur, film og andre kunstformer i alminnelighet? Prosjektet Border Aesthetics ved Universtietet i Tromsø belyser grenser, særlig i to utvalgte områder: Barentsregionen og Middelhavsregionen. Prosjektet, som har samarbeid med partnere i Finland Nederland, Tyskland og Italia, studerer blant annet minoritetsbefolkningen i svensk Tornedal, flyktninger fra Balkan i London, afrikanske innvandrere i Middelhavseuropa, kunstnere og filmskapere i Nord-Norge, forsvunne meksikanske nabolag i Los Angeles, fotografer i finsk og sovjetisk Karelen, byplanleggere på begge sider av den norsk-russiske grensen, og reisende som krysser denne grensen. Alle er fanget i et såkalt borderscape, en symbolsk og virkelig nett av forbindelser med grenser, og forholder seg på ulike måter til grenser, kulturer og stater. Det har i prosjektet vist seg viktig å skille mellom sentrale begrep som grense (linje utstyrt med markører og synlige og usynlige barrierer), grenseland med lokalbefolkning som forholder seg til grensen, grensesone som gråsoner for menneskelig aktivitet som ikke er lett å innordne på den ene eller andre siden av grensen, borderscapes eller "grense-skap" som utgjør hele nettverket med gjenstander, tekster, lover, kart, mennesker og kunstverk som skaper vårt bilde av grensen og terskel, som et sted utenfor det vante der avgjørende ting skjer for oss mennesker. Prosjektet har lagt vekt på nyskapende formidling av forskningsresultatene, fra filmarrangementer, blogger, sosiale medier, nettside, forelesninger, avisartikler, til vitenskapelige artikler og internasjonal konferanser, og vant derfor formidlingsprisen 2011 ved Universitetet i Tromsø, Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning, for å ha åpnet et nytt område innenfor sitt fagfelt. border aesthetics Kunstnarisk verdiskaping: Eit forskingsprosjekt om søppel og readymades, kunst og keramikk (K-verdi) utføres ved Kunsthøgskolen i Bergen i samarbeid med Vestlandske Kunstindustrimuseum. Prosjektet studerer de flytende grensene mellom kunst og søppel, ting og readymades, dvs. ordinære gjenstander som får kunstnerisk verdi fordi de er modifisert, plassert i en ny sammenheng og signert av en kunstner. Oppvinning det at verdiløse gjenstander og avfall får ny og høyere verdi har vært et sentralt tema i forskningsprosjektet. Prosjektet omfatter en kunstfagstipendiat som har gitt bidrag til diskusjonen om kunstnerlig og vitenskaplig forskning. Videre belyses museumsfaglige problemstillinger knyttet til kunstverk som ikke lar seg samle inn på tradisjonelt vis, og om digital innsamling kan være en løsning. Sammen med et spillutviklingsfirma har prosjektet testet ut innsamling gjennom augmented reality (AR), dvs. der det virtuelle kan sees parallelt med det virkelige i samme rom og til sann tid. Resultatet var todelt, selv om teknologien egner seg godt til å (re)presentere store, romlige 5

6 verk, er den foreløpig ikke tilstrekkelig utviklet til å kunne brukes på komplekse kunstverk. Studien viste at grensene mellom museumsobjekt og substitutt, virkelighet og museum, kunstner og konservator er uklare. Den utprøvde teknologien vil tilsløre disse grensene ytterligere, og særlig vil spørsmålet om hvem som egentlig har skapt verket bli påtrengende. Resultater fra prosjektet er presentert gjennom flere utstillinger, seminarer, forelesninger og artikler, bl.a. utstillingen Ting, tang, trash på Vestlandske kunstindustrimuseum høsten 2011 som ble åpnet av kunnskapsministeren. Kunstfagstipendiaten har dessuten mottatt en pris for nyskapende keramiske arbeider i uventede og dristige kombinasjoner. 6