Årsrapport 2009 Kulturell verdsetting - KULVER ( )

Transkript

1 Årsrapport 2009 Kulturell verdsetting - KULVER ( ) Året 2009 Forskningen i programmet belyser kulturelle verdsettingsprosesser med fokus på estetisering og hvordan slike prosesser griper inn i og påvirker ulike samfunnsområder. En sentral oppgave for programstyret i 2009 har vært å få på plass programmets samlede prosjektportefølje. Det er oppnådd relativt bred dekning i forhold til programmets mål og prioriteringer. Arbeidet har vært konsentrert om programmets andre og siste utlysning av midler, med søknadsbehandling, igangsetting og oppfølging av prosjekter, samt utvikling av møteplass for prosjektene gjennom programseminar. Programstyret har utarbeidet formidlingsplan og internasjonaliseringsplan, og forberedt utlysninger av midler i henhold til disse planene. Programmets mål Programmets mål er å styrke langsiktig, grunnleggende kulturforskning. Hovedmål Programmets overordnede målsetting er å styrke og videreutvikle kulturforskningen gjennom grunnleggende studier av kulturell verdsetting med fokus på estetisering/estetiske praksiser. Det er et mål å få fram kunnskap om hvordan kulturelle fenomener tilskrives verdi og hvordan kulturell verdi endres, forskyves, overføres og tilegnes. Delmål Målsettingen søkes oppnådd gjennom å: fremme grunnleggende forskning av høy kvalitet, fagutvikling og faglig selvrefleksjon styrke den humanistisk orienterte kulturforskningen stimulere internasjonalisering og fler- og tverrfaglig samarbeid oppfordre til internasjonale perspektiver styrke kulturforskningens samfunnsrelevans bidra til økt publisering og formidling av forskningsresultater Programmets overordnede tematikk er knyttet til seks forskningsområder: Kunstfeltene; hverdagslivet; kunnskaps- og vitensformer; kulturarv og minnepolitikk; identitetsdannelser; interaksjonen mellom kunstfeltene og andre praksisfelt. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2009: 17,0 mill. kroner Forbruk i 2009: 16,9 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2009: Kunnskapsdepartementet 14, 0 mill. kroner, Kultur- og kirkedepartementet 4, 47 mill. kroner, Arbeids- og inkluderingsdepartementet 0,2 mill. kroner (øremerket satsing på forskning om romanikultur, videreføring av KULFOtiltak) Antall og type prosjekter i 2009: 12 forskerprosjekter ( kr) og 2 postdoktorstipend (kr 1, 2 mill. kroner)

2 Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Programmet ble etablert i 2008, som en videreføring av tidligere kulturforskningsprogrammer, men med en annen tematisk innretning. Programmet har lykkes i målsettingen om å støtte humanistisk orientert kulturforskning innenfor en overordnet tematikk om hvordan kulturelle fenomener tilskrives ulike verdier, og hvordan estetisk verdi blir skapt, anerkjent eller bestridd. Programmet var i 2009 inne i første fulle driftsår, der alle prosjektene som ble innvilget i første tildelingsrunde i 2008 var kommet i gang. Samtidig var 2009 også preget av en igangsettingsfase, med andre og siste tildelingsrunde til prosjekter. Prosjektene som ble innvilget kom først i gang sent på året, eller har oppstart i 2010, slik at det fortsatt er et etterslep. Programmets hovedtematikk blir belyst gjennom et bredt spekter av problemstillinger. Gjennom programmets første tildelingsrunde i 2008 ble det satt i gang prosjekter innenfor kulturarv og minnepolitikk, identitetsdannelser, kunstfeltene, hverdagsliv. Særlig ble de to første feltene forholdsvis godt dekket. Gjennom tildelingsrunden i 2009 har programstyret komplettert prosjektporteføljen og har oppnådd en relativt bred dekning i forhold til programplanens mål og tematiske prioriteringer. De fleste av programmets forskningsområder blir belyst gjennom prosjektene som er satt i gang, selv om alt innenfor programmets brede virkeområde ikke kan dekkes like godt innenfor gjeldende budsjettrammer. Visse perspektiver er mer framtredende, som identitetsdannelser, kulturarv, minnepolitikk, mens kunnskaps- og vitensformer i noe mindre grad blir belyst. Globale perspektiver, kulturmøter og det flerkulturelle tematiseres i flere prosjekter, likeledes medier og teknologi, og mange prosjekter har en historisk dimensjon. Kjønnsperspektiver tas også opp i mange av prosjektene. Internasjonalisering er vektlagt og alle forskerprosjektene omfatter i utgangspunktet internasjonalt samarbeid, flere med deltakelse fra utenlandske forskere. Programstyret utarbeidet i 2009 en plan for internasjonalisering, med en rekke konkrete tiltak for ytterligere å styrke den internasjonale dimensjonen i prosjektene. Utlysning av midler til slike tiltak ble kunngjort i desember. Programstyret har også utarbeidet en kommunikasjons- og formidlingsstrategi, som skal bidra til en økt og forhåpentlig bedre formidling og kommunikasjon fra programmet og dets prosjekter, både til fagfeltet og gjennom å legge til rette for økt aktivitet og tiltak både mot fagfeltet og for å styrke kulturforskningens aktualitet og samfunnsrelevans. Det er lagt vekt på å få i gang fler-/tverrfaglige forskningsprosjekter. Det er også oppfordret til nasjonalt samarbeid, og flere av prosjektene utføres i samarbeid mellom forskere fra flere institusjoner. Kjønnsbalansen er godt ivaretatt i programmet, med forholdsvis jevn fordeling av kvinnelige og mannlige prosjektledere. Programmet er et grunnforskningsprogram og bidrar primært til målet om høy kvalitet i forskingen. Programmet omfatter imidlertid også forskning som kan bidra med relevant kunnskap til kulturfeltet, først og fremst innenfor kulturarv, museumssektoren og kunstfeltet. Nøkkeltall, 2009 Antall prosjekter: 14 prosjekter, herav 4 nye i 2009 Dr.gradsstipendiater: 6,7 årsverk, antall totalt er 11 hvorav 6 kvinner Postdoktorstipendiater: 2,8 årsverk, antall total er 4 hvorav 3 kvinner Prosjektledere: 14 totalt hvorav 7 kvinner 2

3 Kommentarer til tallene: Programmet finansierte ved årets start 10 prosjekter og satte i gang fire nye i I tillegg ble det innvilget tre prosjekter med oppstart i Med dette er programmets totale prosjektportefølje på plass, til sammen 17 prosjekter, hvorav to postdoktorstipend (begge kvinner). Rekruttering er godt ivaretatt, først og fremst gjennom stipend som inngår i forskerprosjektene. To institusjoner bidrar dessuten med egenfinansiering av hver sin stipendiatstilling inn i prosjektene. Andel kvinnelige prosjektledere er bra, 50 % i 2009, og i tillegg har de tre prosjektene som starter i 2010 kvinnelig prosjektleder. Resultatindikatorer, 2009 Avlagte doktorgrader: 0 Vitenskapelige artikler med referee: 13 Vitenskapelige artikler uten referee: 9 Bøker/monografier: 2 Annen publisering/kommunikasjon: 53 fordrag/ rapporter, 14 allmennrettede formidlingstiltak og 20 brukerrettede formidlingstiltak Kommentarer til tallene: Prosjektenes publiseringsvirksomhet er tilfredsstillende, særlig med tanke på at 2009 er første året for de fleste prosjektene. Programmet har oppfordret prosjektene til formidling og dialog med aktuelle brukergrupper, og oversikten viser god aktivitet på dette området. Det kan ikke ventes avlagte doktorgrader før mot slutten av programperioden. Viktigste aktiviteter i 2009 Sentrale oppgaver i 2009 har vært å få på plass programmets samlede prosjektportefølje gjennom andre og siste utlysning av midler, søknadsbehandling, igangsettelse av nye prosjekter, oppfølging av prosjekter blant annet gjennom programseminar, utarbeiding av planer for og utlysning av midler til formidling og internasjonalisering. Forskningsfaglige: Programperioden går ut 2012 og det var derfor et mål å få flerårige prosjekter i gang i Programmets andre og siste utlysning var smalere enn den første, med sikte på å komplettere programmets prosjektportefølje i forhold til programplanen. Det ble særlig etterlyst forskningsprosjekter om verdsettingsprosesser, utveksling og strid; refleksjoner rundt den verdsetting som foregår i forskningen selv; og interaksjonen mellom kunstfeltene og andre praksisfelt. Det kom inn mange søknader (77) med stor faglig spredning, men med hovedvekt i humaniora. Kun sju prosjekter kunne innvilges (29 mill. kr). Programstyret vil invitere prosjektene til et årlig programseminar for å skape en felles møteplass og for diskusjon av felles problemstillinger og utfordringer, både knyttet til prosjektene og til programmets overordnede mål. I 2009 ble det første programseminaret arrangert, med tema formidling og internasjonalisering (se også nedenfor). Programstyret har laget en plan for internasjonalisering og satt av midler til tiltak for prosjektene (2 mill. kr). Utlysning ble kunngjort i desember. Det ble i løpet av høsten planlagt og forberedt et nytt programseminar i 2010, med tema kulturforskningens teori, praksis og relevans. Programstyret har utarbeidet en kommunikasjons- og formidlingsstrategi se neste avsnitt. 3

4 Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Programstyret ønsket å trekke inn prosjektene i utarbeidelsen av en formidlings- og kommunikasjonsplan, og inviterte forskerne til programseminar med dette som hovedtema. Det var innledere fra museer, media og andre deler av kultursektoren som brakte ulike perspektiver på forskning og kommunikasjon. Diskusjonene på seminaret og innspill fra prosjektene dannet et grunnlag for programstyrets senere planarbeid. Programstyret utarbeidet og vedtok høsten 2009 en strategi for formidling og kommunikasjon, og satt av midler til formidlingstiltak, både i programmets og prosjektenes regi, med til sammen 4 mill. kr. Første utlysning av midler til formidlingstiltak i prosjektenes regi ble kunngjort i desember, jf ovenfor. Programstyret har startet planlegging av sluttformidling fra programmet og har nedsatt en arbeidsgruppe for å konkretisere dette. Programmet har oversatt alle sentrale dokumenter (programplan, kommunikasjonsplan og internasjonaliseringsplan) til engelsk. Det arbeides med ytterligere engelskspråklig informasjon, bl.a. om de enkelte prosjektene, slik at programmets nettsider kan tilby all sentral informasjon i både norsk og engelsk versjon. Driftsrelaterte aktiviteter: Programstyret har holdt 3 møter i Høydepunkter og funn På programnivå Forskningen i programmet belyser hvordan verdsettingsprosesser og estetisering griper inn i og påvirker ulike samfunnsområder, med betydning for både enkeltmenneskers dagligliv og det offentlige rom. Forskningen tar opp et bredt spekter av områder, fra endringer i religiøse uttrykk over tid i det norske samfunn og hvordan religiøse språk endres i møte med sekularisering, til studier av veier og landskap, forholdet mellom det kulturskapte og naturgitte, og hvordan ulike samferdselsruter former vårt natursyn og oppfattelse av landskapet. Et annet eksempel er studier av forholdet mellom teknologi, design og marked, med utgangspunkt i hvordan aluminium har blitt framstilt, tatt i bruk og hvilken rolle aluminiumsprodukter har i det moderne samfunn. På prosjektnivå Ibsen Between Cultures Prosjektet, som har sin hovedbase ved Universitetet i Oslo, har i det arbeidet som hittil er gjort fått styrket antakelsen om at det i oppsetninger av dramaklassikere foregår en lokalt forankret forhandling og tilpasning, slik at scenerealiseringene må forstås som resultat av lokale behov, stridigheter og begjær. I denne forstand må man legge forestillingen om en styrende norsk original bak seg: I teateret foregår først og fremst en sammenveving av forskjellige teaterkulturer, på basis av lokal kultur. De sentrale publikasjonene diskuterer Ibsenoppsetninger og -filmer fra land som Iran, Egypt, India, Bangladesh og Kina. Kunstnarisk verdiskaping: Eit forskingsprosjekt om søppel og readymades, kunst og keramikk I det kunsthistoriske delprosjektet innafor hovedprosjektet (lokalisert ved Kunsthøgskolen i Bergen) er det samla dokumentasjon i form av eksempelmateriale og kunstnarintervju som underbyggjer tesen i prosjektet om eit paradigmeskifte i keramisk kunst. Men grunnane til at keramikarar brukar funne eller kjøpte ting har vist seg å vera meir mangfaldige enn først antatt: Resirkulering kan vera ein reaksjon på overproduksjon og forbrukarkultur. Gjenbrukstinga kan vera berarar av minne og tena som symbol for sosiale ritual og skikkar. Eller dei representerer eit ønske om å minska avstanden mellom kunst og røyndom. Bruk av readymades (altså masseproduserte gjenstandar, som koppar og kar) kan handla om kunstfilosofiske spørsmål: 4

5 Kan dette vera kunst? Lån av andre produsentar (kunstnarar, designarar) sine ting og bilde utfordrar i tillegg førestellingar om autentisitet, originalitet, opphav. Arbeidet til handverkarar og andre arbeidsfolk i den keramiske industrien blir løfta fram gjennom at dei blir siterte i kunstkeramikken. Ulike kretslaup for keramiske gjenstandar blir såleis synleggjorte og tematiserte. Ein av stipendiatane har undersøkt fleire av desse problemstillingane i sin eigen kunst og kritiserer tendensen til nostalgi i mange kunstnarars val av gjenbruksting. Dyr som ting og dyr som tegn - standardisering og synliggjøring av dyr Dette prosjektet ved Universitetet i Oslo tar utgangspunkt i ulike måter dyr gjøres til ting og tegn ved at de omformes til estetiske objekter. Hypotesen er at en slik estetisering kutter forbindelseslinjer mellom natur og kultur, og målet er å påvise slike relasjoner. Så langt viser dette seg å være en fruktbar tilnærming. Humanistisk forskning anvendt i naturhistoriske samlinger og arkiver, eksempelvis Göteborgs Naturhistoriska Museum, avdekker at handlinger, holdninger og sammenhenger mellom de innsamlete dyrene og den samtida de ble innsamlet i ikke blir formidlet. Like interessant er det å forfølge de historiene som utstoppete dyr skaper, både innenfor museet som en del av institusjonens egen identitet, og i media. Mediaperspektivet på dyr forfølges også i delprosjektet om to berømte levende dyr, isbjørnen Knut i Berlin Zoo og elefanten Jumbo i London Zoo. Når ville dyr flyttes fra sitt naturlige habitat og til en institusjon som det naturhistoriske museet eller den zoologiske hagen og gjøres til et visuelt objekt, lærer vi å se dem som nettopp dette, et visuelt objekt og ikke som et vilt dyr. De historiske og sosiale sammenhengene som prosjektet ønsker å reetablere, kan ha et kritisk potensiale som kan anvendes både innen humaniora og i samfunnet for øvrig. 5