Årsrapport 2011 Program for samisk forskning II/P-SAMISK ( )

Transkript

1 Årsrapport 2011 Program for samisk forskning II/P-SAMISK ( ) Året 2011 Programstyret vedtok å utlyse midler til mindre tiltak i Midler til publisering, arrangementer og planlegging av publikasjoner og arrangementer ble utlyst i november med tildeling i februar Årsaken til denne begrensete utlysningen var at Forskningsrådet ved starten av programperioden hadde vedtatt at programmet skulle underkastes en ekstern evaluering i 2012, og programstyret ønsket å ha et tilstrekkelig budsjett i siste del av programperioden til å kunne foreta eventuelle kursjusteringer etter evalueringen. Senere er det bestemt at programstyret skal gjennomføre evalueringen selv. I mai holdt programmet et formidlingsseminar for doktorgradsstipendiatene, se Kommunikasjons- og formidlingstiltak. I juni disputerte Johanna Ijäs på sin doktoravhandling om samiske barns språktilegnelse. Hennes undersøkelse av samisk språkinnlæring bekrefter forskningsresultater fra andre språk om at når et språk har flere forskjellige bøyningsformer, slik som samisk, lærer barna dem tidlig i språktilegnelsesprosessen. I november disputerte Hadi Lile i prosjektet «En studie av samiske barns rettigheter i henhold til barnekonvensjonen». Resultater av arbeidet hans ble omtalt i fjorårets rapport. I november lanserte «Samisk valgforskningsprogram» boka «Sametingsvalg: Velgere, partier, medier». Se Høydepunkter, resultater og funn. Programmets overordnede mål/formål Programmets hovedmål er å styrke samisk forskning, både når det gjelder kvantitet og vitenskapelig kvalitet. Samisk forskning karakteriseres blant annet av følgende: Forskningsmiljøene er geografisk ganske spredt. En rekke spørsmålsstillinger i tilknytning til samisk samfunnsliv, språk og kultur er ikke avgrenset av statsgrensene, men omfatter fire nasjonalstater. Dette taler for et faglig og institusjonelt samarbeid, både nasjonalt og ut over Norges grenser. Denne spredningen, både av forskningstematikken geografisk og innholdsmessig og forskerne, kaller på en koordinering i form av et program. Et program antas dessuten å kunne koordinere formidlingstiltak bedre enn enkeltinstitusjoner. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2011: 13.1 mill. kroner Forbruk i 2011: 14.6 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2011: Kunnskapsdepartementet (KD) og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) Antall og type prosjekter i 2011: Personlige doktorgradsstipend (antall: 6, årsverk: 3,7 budsjett: 2.7 mill. kroner), forskerprosjekt m. og uten rekruttering, + formidlingsprosjekt og andre typer prosjekt (antall: 17, inkl. 4 dr.gradsstipendiater og 2 post doc.-stipendiater, alle i fulle årsverk budsjett: 12.2 mill. kroner)

2 Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Innenfor samisk forskning er det først og fremst behov for et program som favner bredt tematisk. De største utfordringene er faglig bredde, rekruttering til forskningen og utvikling av samisk som forskningsspråk, som ledd i oppbyggingen av forskning for et samisk samfunnsliv. Formidling står også sentralt. Programmet er konsentrert om disse forskningstemaene: - Språk, tradisjonell kunnskap, muntlige tradisjoner og litteratur - Kulturuttrykk - Demografi og befolkningsutvikling - Levekår og livskvalitet - Den moderne samiske samfunnsbyggingen - Ressurser og rettsforhold - Barn og ungdom oppvekstvilkår og selvartikulering Innenfor disse temaene skal programmet: Fremme langsiktig forskning av høy kvalitet om samiske forhold Bidra til rekruttering til samisk forskning på alle nivåer Bidra til rekruttering av samer til forskning Bidra til å utvikle samisk som vitenskapsspråk Fremme forskning som ser samisk forskning i sammenheng med den øvrige forskningen om urfolk Fremme forskning som utnytter det potensialet som ligger i internasjonale forskningsrelasjoner Støtte flerfaglig og annen forskning som anvender, kombinerer og utvikler ulike faglige, teoretiske og metodiske innfallsvinkler Fremme forskning som belyser kompleksiteten og utviklingen i de samiske samfunnene Støtte forskning som undersøker relasjonene mellom det samiske samfunnet og majoritetssamfunnet Fremme forskning om samenes forståelse av natur- og kulturprosessene i nordområdene Bidra til god formidling av samisk forskning. Programmets satser på rekruttering både gjennom personlige doktorgradsstipend og gjennom forskerprosjekter. Denne dobbelte strategien må sies å være vellykket: Seks av rekruttene har personlige stipend, mens fire er rekruttert gjennom forskerprosjekter. Rekrutteringen på toppnivå har også bedret seg, i og med at programmet nå har tre post doc.-stipendiater i gang. (Den siste startet for seint på året til å komme med i statistikken under Økonomi og prosjektomfang.) Når det gjelder utviklingen av samisk som vitenskapsspråk, har programmet hittil bidratt med et forskerprosjekt om utvikling av estetisk terminologi på nord- og sørsamisk, delfinansiering av et doktorgradsstipend om nordsamisk språktilegnelse, skrevet på nordsamisk; publisering av to doktoravhandlinger og en artikkelsamling skrevet på nordsamisk, og dessuten støtte til en rekke arrangementer der formidlingen har foregått på nord- eller sørsamisk. Prosjektene har internasjonale nettverk som bl.a. omfatter Sverige, Finland, Russland, USA og Australia. Programmet har ved utgangen av 2011 gitt støtte til 11 ulike arrangementer, i tillegg til at noen av forskerprosjektene har finansiert arrangementer innenfor prosjektrammen. 2

3 Nøkkeltall, 2011 Antall forskerprosjekter: 23 totalt, herav 4 nye i Dr.gradsstipend: Totalt 7,7 årsverk, herav 6,7 årsverk kvinner og 1 årsverk menn. Postdoktorstipend: Totalt 2 årsverk, herav 1 årsverk kvinner og 1 årsverk menn. Prosjektledere: Totalt 26, herav 9 kvinner og 17 menn. Måltall kvinner Rekrutteringen av kvinner til samisk forskning er god, det er et større problem å rekruttere menn. Programmet har derfor ingen mål om å øke rekrutteringen av kvinner til samisk forskning. Når det gjelder prosjektledelse, er imidlertid bildet et annet: Av de 23 forskerprosjektene prosjektet hittil har innvilget, ledes bare 9 av kvinner. Resultatindikatorer, 2011 Artikler, rapporter, notater, foredrag rettet mot prosjektenes målgrupper: 46 Oppslag i massemedier: 22 Populærvitenskapelige publikasjoner: 6 Publiserte monografier: 1 Publiserte artikler i antologier: 1 Ferdigstilte nye metoder: 1 Viktigste aktiviteter i 2011 Forskningsfaglige: Prioriteringer, satsinger og tiltak i 2011 Programmet arbeider stadig for rekruttering til sør- og lulesamisk språkforskning, men i 2011startet et forskerprosjekt om lulesamisk talespråk. Prosjektlederen er knyttet til det teoretiske lingvistikkmiljøet ved CASTL i Tromsø. Han har ansatt tre forskningsassistenter; en av dem arbeider med å lage lulesamiske digitale ordbøker ved Senter for samisk språkteknologi. Prosjektet har dessuten engasjert en ekspert som lærer opp både forskningsassistentene og den lulesamiske befolkningen i å dokumentere sitt eget språk. Det er fortsatt vanskelig å få i gang sørsamisk språkforskning. Programmet finansierte et seminar om sørsamisk språk i Snåsa i september, med foredragsholdere fra Samisk høgskole, Saemien Sijte, universitetene i Umeå, Uppsala og Tromsø, og med statssekretær Raimo Valle som debattinnleder. Hensikten var å få i gang et nettverk av institusjoner som arbeider med sørsamisk språkforskning. Hva var nytt og hva ble avsluttet i 2011 Programmet har utvidet sin satsing på mangfoldet i det samiske ved å starte sitt første forskningsprosjekt på lulesamisk språk (se ovenfor) og et prosjekt om pitesamisk språk og kultur. Programstyret har ønsket rekruttering på post doc.-nivå, og det er derfor gledelig at det i 2011 var mulig å tilsette programmets tredje post doc.-stipendiat. To doktorgradsstipendiater disputerte, se boksen «Året 2011». 3

4 Kommunikasjons- og formidlingstiltak: I mai holdt programmet et formidlingsseminar for doktorgradsstipendiatene. Seminaret samlet sju stipendiater. Her ble det dels fokusert på praktisk informasjon (hvor formidle og hvordan?) og dels på særskilte vitenskapsteoretiske og andre utfordringer knyttet til formidling av samisk forskning. Seminaret var et ledd i Forskningsrådets utprøving av et opplegg for å gi stipendiater konkrete råd og planer for formidling av forskningen sin. Opplegget var ikke optimalt for et program med stipendiater innenfor så vidt forskjellige fag som dette, men de fleste av dem var fornøyd med utbyttet. Noen hadde imidlertid ønsket at man også hadde satt fokus på de særegne formidlingsproblemene man møter innenfor et politisert felt som det samiske. Driftsrelaterte aktiviteter: Programstyret hadde ett møte i Det ble koordinert med formidlingsseminaret for stipendiatene. Programstyreleder og programkoordinator møtte styret for Divisjon for vitenskap til dialog om programmet i september, i tråd med Forskningsrådets rutiner. Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen Programstyret hadde ingen søknadsbehandling i Behandlingen av de søknadene som kom inn til fristen seinhøstes 2011, foregikk i Høydepunkter, resultater og funn Boka «Sametingsvalg: Velgere, partier, medier» fra prosjektet «Samisk valgforskningsprogram» viser at stadig flere skriver seg inn i samemanntallet, og den sterkeste veksten finner man i byene og i den sørlige delen av Norge. Det voksende manntallet innebærer at antall avgitte stemmer øker. Den nye kretsinndelingen fra 2009 har ført til betydelig bedre samsvar mellom kretsenes størrelse og antall mandater, men fortsatt er det relativt dårlig. I kommuner med under 30 velgere er det nå bare lov å forhåndsstemme, og det har ført til nedgang i antall avgitte stemmer i disse kommunene. Sametingsvelgere har i gjennomsnitt mindre tillit til sametinget enn til norske politiske institusjoner, men få ønsker å nedlegge sametinget. Venstresiden har høyere tillit til sametinget enn høyresiden. Norske samers riksforbund (NSR)s velgere har høyest tillit, mens FrPs velgere har lavest. Når det gjelder hva som fører til at man stemmer på de forskjellige partiene, framstår selvbestemmelse som en markant skillelinje. Her er NSR og FrP motpoler. Arbeiderpartiet og NSR hadde en dominerende posisjon i sametinget i perioden , og Ap har styrket sin posisjon på bekostning av NSR. Men i hele perioden har det samepolitiske landskapet vært mangfoldig: hele 25 forskjellige listestillere har vært representert i sametinget. Program for samisk forskning II har hittil finansiert to prosjekter om russiske samer. Det ene prosjektet, «De russiske samene og den institusjonelle samlingen av Sápmi» har studert russiske samepolitiske forhold og har vært svært aktivt for å øke forståelsen av russisk samepolitikk og den internasjonale samiske samfunnsbyggingen, både hos det samiske og det generelle publikum. I sine studier av vestlige samiske mediers omtale av samer i Russland har de funnet at russiske samer omtales på samme måte som norske medier omtaler den 3. verden: som passivt og hjelpeløst «trengende», avhengig av vestlig assistanse. Det er lite oppmerksomhet om den politiske aktiviteten som faktisk foregår blant russiske samer. Det andre prosjektet, «Kola Saami Herders in Post-Soviet Society», har utført feltarbeid i Lovozero-distriktet og avdekket høy dødelighet og sterkt økende stress blant reingjeterne i området. Årsakene ser ut til å være flere: Klimaendringene krever økt kontroll med 4

5 reinflokkene på grunn av usikker is på vann og elver og nedising av beiter; sosial marginalisering, økende gjeld og uerfaren deltakelse i støtteprosjekter øker behovet for juridisk hjelp; vestlige hjelpeprogrammer tar ofte utgangspunkt i oppkonstruerte forestillinger om reindriftssamenes liv og har derfor liten effekt. 5