Årsrapport 2014 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )

Transkript

1 Årsrapport 2014 Transportsikkerhet TRANSIKK ( ) Året 2014 TRANSIKK bevilget til sammen 16 mill. kroner til fire nye prosjekter i Programmet har nå gjennomført sin siste ordinære utlysning. Porteføljen består av 13 forskerprosjekter som omhandler temaer relevante for alle fire transportformene og de prioriterte temaene regulering, styring og håndtering, sikkerhetskultur og teknologi og transportsikkerhet. Løpende prosjekter viser nå resultater. Et prosjekt viser at i løpet av de siste par tiårene har organiseringen av tilsyn og styringsmodeller for sikkerhetsarbeid på tvers av transportsektorene blitt mer homogen, selv om det fortsatt finnes betydelige forskjeller. Et annet prosjekt har funnet at det er oftere konflikter mellom syklister og bilister i Norge enn i Danmark. Prosjektet forsøker å finne forklaringer på hvorfor konfliktnivået i Norge er høyt og ser blant annet på sykkelkultur, omfanget av syklister og infrastruktur. Programmet bidrar til å styrke forskningsmiljøene innenfor transportsikkerhet og legger til rette for møteplasser og kontakt mellom forskere og brukere av forskningen. Alle prosjekter som finansieres av programmet skal derfor involvere brukere i sine prosjekter for å sikre gode koplinger mellom forskningen og brukerne. I september arrangerte TRANSIKK et prosjektseminar over to dager der forskere, stipendiater og brukere møttes. Programmets overordnede mål/formål Programmets overordnede mål er å bidra til økt transportsikkerhet gjennom å styrke kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming, forvaltning og transportavvikling. For å nå dette målet har programmet tre delmål: 1. Finansiere forskning om programmets tre prioriterte temaer; (i) regulering, styring og håndtering (ii), sikkerhetskultur, og (iii) teknologi og transportsikkerhet av høy kvalitet og relevans for programmets brukere innenfor transportformene veg, bane, sjø og luft. 2. Styrke norske forskningsmiljøer og samarbeid mellom forskningsgrupper på tvers av vitenskapelige disipliner 3. Skape flere møteplasser for forskere og brukere og legge til rette for kunnskapsdeling og diskusjon av forskningsresultater. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2014: 33 mill. kroner Forbruk i 2014: 17 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2014: Samferdselsdepartementet: 8 mill. kroner Nærings og fiskeridepartementet: Statens vegvesen/vegdirektoratet: 1 mill. kroner Jernbaneverket: AVINOR: Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap: 0,3 mill. kroner Antall og type prosjekter i 2014:13 forskerprosjekter med disponibelt budsjett i 2014 på 16,4 mill. kroner, 1 arrangementsstøtte med disponibelt budsjett i 2014 på kroner

2 Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Transportulykker utgjør et betydelig samfunnsproblem. Bare i Norge blir årlig opp mot 170 mennesker drept og vel skadet i vegtrafikken. Innen skipsfart, luftfart og jernbane forekommer ulykker sjeldnere, men når ulykken først inntreffer er det ofte svært omfattende. TRANSIKK bidrar til forbedring ved å gi ny kunnskap om hvordan nye tiltak og endringer i sektoren påvirker transportsikkerheten. Ved å kople forskere sammen med utøvede aktører bidrar programmet også til at terskelen for å etterspørre forskning blir lavere samtidig som forskerne selv får bedre kunnskap om de reelle utfordringer aktører innenfor feltet står overfor. Fem strategiske prioriteringer ligger til grunn for programmets arbeid: (i) fokus på framtidige sikkerhetsutfordringer, (ii) forskning på tvers av transportformer og fagområder, (iii) utvikling av forskningsmiljøer og bidrag til rekruttering, (iv) kommunikasjon og kunnskapsdeling og (v) internasjonalisering og internasjonal publisering. Programmets tredje og siste utlysning ble gjennomført høsten 2013 med søknadsfrist 27. november. Programstyret bevilget midler til fire nye prosjekter. I den siste utlysning ble luft løftet frem som et prioritert område da porteføljen viste relativt lite innsats på denne transportformen. Den siste utlysningen resulterte i økt innsats på luft. Den totale porteføljen viser nå at ca. 42 prosent av porteføljen omhandler vei, 28 prosent maritim, mens kun 15 prosent omhandler henholdsvis bane og luft. Tematisk ser vi at det er mest forskning innenfor programmets prioriterte område regulering, styring og håndtering. Dette er et bredt tema, og det er derfor ikke overraskende at over halvparten av forskningen i programmet omhandler dette temaet. Videre ser vi at sikkerhetskultur er godt representert, mens det prioriterte området teknologi og transportsikkerhet kun utgjør ca. 17 prosent av porteføljen. Dette er til tross for at dette temaet har vært spesifikt fremhevet i to av programmets tre utlysninger. Kommunikasjon og kunnskapsdeling er en viktig målsetting, og programmet har i 2014 arbeidet med disse målsettingene. Viktige tiltak var en aktiv programnettside og seminar for prosjektene. I tillegg inkluderer alle prosjektene relevante brukere i sine prosjekter, det vil si at næringslivet eller etatene deltar i referansegrupper og på workshops i forskningsprosjektene. Dette er for å sikre at aktørene kan diskutere resultater, utvikle nettverk og kommunisere kunnskapsbehov i sektoren. TRANSIKK sitt hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming med relevans for de fire transportformene. Den nære koplingen mellom forskningsprosjektene og brukerne av resultatene bidrar til god forankring og spredning av resultater til de som arbeider med politikkutforming. Programmet har finansiert prosjekter som både er relevante i henhold til de tematiske prioriteringene og som er relevant for alle fire transportformene veg, bane, sjø og luft. Imidlertid ser vi at programmet har en større innsats rettet mot veg enn de øvrige transportformene. I løpet av programperioden har man fått en økt innsats mot maritim transport noe som anses som svært positivt. Det er tendenser til nedgang i innsatsen rettet mot transportformene bane og luft. Dette er transportformer som regnes som svært trygge, men dersom ulykkene først inntreffer kan omfanget være katastrofalt. Ett av de strategiske målene for TRANSIKK er å bidra til økt internasjonalt samarbeid. Internasjonalt samarbeid har derfor vært prioritert i programmets første og andre utlysning. For og ytterligere sikre at programmet oppnår sitt mål om økt internasjonalt samarbeid har programmet fra 2013 hatt løpende utlysninger til stipend for utenlandsopphold og gjesteforskere. 2

3 Programmet er nå i avslutningsfasen og vil i 2015 arbeide for å sikre at resultater fra TRANSIKK, samt fremtidige kunnskapsbehov innenfor transportsikkerhet, blir videreformidlet til relevante aktører, inkludert det nye programmet Transport 2025 som vil overta ansvaret for transportsikkerhetsforskningen i Forskningsrådet. TRANSIKK vil arrangere et avslutningsseminar i Nøkkeltall, 2014 Antall prosjekter: 13 Forskerprosjekter, herav 4 nye i Dr.gradsstipendiater: 2,5 årsverk totalt, 2 årsverk kvinner og 0,5 årsverk menn Postdoktorstipendiater: 1 årsverk totalt, 1 årsverk menn Prosjektledere: 13, herav 1 kvinne og 12 menn Avlagte doktorgrader: 1 avlagt doktorgrad Måltall kvinner 2014 Programmet har kun en kvinnelig prosjektleder, det vil si at programmet ikke når sin målsetning om 40 prosent kvinner som prosjektledere. Når det gjelder rekrutteringsstillinger finansiert av programmet er to av tre dr. gradsstipendiater kvinner, men ingen av postdoktorstipendiatene finansiert av programmet er kvinner. Programmet har i sin utlysningstekst vektlagt at i søknader med ellers lik faglig kvalitet og relevans, vil prosjekter med kvinnelige prosjektledere prioriteres. Resultatindikatorer, 2014 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 14 Publisert artikkel i antologi 2 Publiserte monografier 3 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 17 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 26 Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper 0 5 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 0 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 0 Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 0 Søkte patenter 0 Inngåtte lisensieringskontrakter 0 Nye foretak som følge av prosjektet 0 Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet 0 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi 1 Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi 0 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder 0 Sammenliknet med tallene ser man en god økning. Dette er som forventet da fire av prosjektene i porteføljen nærmer seg avslutning i løpet av 2015/2016. Flere av prosjektene med 3

4 oppstart i 2013 har også begynt å produsere resultater. TRANSIKK støtter kun forskerprosjekter og støtter ikke utviklingen av nye teknologier eller produkter. Internasjonalt samarbeid 2014 TRANSIKK har løpende utlysning til midler til gjesteforskere og utenlandske stipend. Programmet har siden 2013 finansiert to gjesteforskere og to utenlandsstipend. Gjesteforskerne kom fra henholdsvis Nederland og Sverige, mens begge utenlandsstipendene var til opphold i USA. I tillegg ser vi at det er internasjonalt samarbeid i prosjektene noe som også er vektlagt i programmets utlysninger og søknadsbehandlinger. Igjen ser vi at det er særlig samarbeid med land som Sverige, Danmark, Nederland, England og USA. TRANSIKK har ikke hatt mobiliserings aktiviteter mot EUs 7 RP eller deltatt i ERA-NET aktiviteter. Dette ble vurdert ved programmets oppstart, men ettersom det har vært ulik tilnærming til hvordan man har arbeidet med transportsikkerhet i EUs transportprogram og relevante ERA-NET, har programmet ikke vurdert det som aktuelt innenfor programmets budsjett og mål å arbeide mot disse arenaene. Viktigste aktiviteter i 2014 Forskningsfaglige: TRANSIKK gjennomførte sin tredje og siste utlysning i 2013, og mottok totalt 16 søknader til fristen i november. Prosjektene startet opp i Programstyret vedtok i desember å lyse ut midler til samarbeid om publisering i internasjonale tidsskrifter for prosjekter som mottar bevilgning i TRANSIKK. Målet med denne støtteformen er å øke samarbeidet mellom prosjekter i TRANSIKK og å øke antall publikasjoner i internasjonale anerkjente tidsskrifter. Det ble også vedtatt å lyse ut midler til ett nettverk innenfor Transportsikkerhet. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Programmet arrangerte et seminar september 2014 der forskere og stipendiater i møttes for å diskutere sine prosjekter. På seminaret deltok også programstyret som blant annet består av norske og nordiske forskere samt relevante brukere som Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen vegdirektoratet, Jernbaneverket, AVINOR, Kystverket, Sjøfartsdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Seminaret har tidligere vært forbeholdt løpende prosjekter i TRANSIKK, samt programstyret, men åpnet i 2014 for å inkludere noen flere deltakere fra relevante etater. Programmet har en egen nettside: Det ble i 2014 publisert seks nettnyheter. Programmet sendte også ut tre nyhetsbrev i løpet av året. Programstyret vedtok også i desember å innføre en publiseringsbonus som utløser kroner dersom forskere i prosjektene skriver kronikker eller innlegg i allmennrettede media. Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner: Programmet har i sin utlysningstekst vektlagt at i søknader med ellers lik faglig kvalitet og relevans, vil prosjekter med kvinnelige prosjektledere prioriteres. Tross dette har programmet kun en kvinnelig prosjektleder. Driftsrelaterte aktiviteter: Det ble avholdt tre programstyremøter i Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen - Antall søknader 18 - Antall søknader i «finalen»/over karaktergrensen 9 - Antall av disse søknadene med registrert inhabilitet 2 4

5 - Antall inhabile programstyremedlemmer (inhabilitet knyttet til behandling av disse søknadene) 2 - Antall settemedlemmer som deltok i behandlingen: 0 Høydepunkter, resultater og funn Farlig trøtte sjåfører innenfor regelverket En yrkessjåfør kan være stuptrøtt i førersetet, ute å bryte regelverket. Eksisterende regulering må suppleres, sier forsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI). Prosjektet om Improving the knowledge base for systematic management of fatigue and reduced vigilance in transport operators ledes av Forsker II Ross Phillips, ved Transportøkonomisk institutt. Utdrag fra artikkelen: Ifølge en ti år gammel studie sa 13 prosent av norske yrkessjåfører totalt, og 16 prosent av lastebilsjåførene, at de har duppet av eller sovnet bak rattet i løpet av det siste året. Det tyder på at trøtthet ikke er godt nok håndtert i organisasjonene. Vi vet ikke hvor mange av disse førerne som kjører i strid med kjøre- og hviletid, sier seniorforsker Ross Owen Philips ved TØI. Ulykker som skyldes trøtthet har vanligvis høy alvorlighetsgrad, fordi de foregår på hovedveier i høy fart, ofte uten forsøk på bremsing. Phillips mener dagens regler, som er i bruk i de fleste land, er gammeldagse. De tar for eksempel ikke hensyn til tiden på dagen. Vi vet at det er farligere å kjøre om natta eller veldig tidlig om morgenen, sier forskeren. Reglene begrenser antallet timer man kan jobbe, og stiller krav om pauser. Ofte tolkes det slik at det er lov å kjøre åtte timer bare man tar en pause. Men det kan hende det ikke er greit å kjøre i åtte timer enkelte dager for noen mennesker. Andre dager kan det være helt greit å kjøre i ti timer, sier Philips. Private forhold hos sjåførene blir ikke tatt høyde for i dagens regelverk. Kanskje det er problemer i familien, eller sykdom. Reglene tar heller ikke hensyn til vanskelige kjøreforhold. Vi trenger en mer systematisk tilnærming til tretthet og redusert årvåkenhet, sier Philips. Hele artikkelen finner du her: al&cid= &lang=no Denne artikkelen er også publisert på forskning.no. 5