Årsrapport 2015 Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester / HELSEVEL ( )

Transkript

1 Årsrapport 2015 Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester / HELSEVEL ( ) Med etableringen av et Stort program for forskning og innovasjon som skal bidra med kunnskap, for kvalitetsutvikling og produktivitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene har vi fått på plass en sentral aktivitet i Forskningsrådets hovedsatsing Flere aktive og sunne år (FASE). Programmet heter Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (kortform: Gode og effektive tjenester, akronym: HELSEVEL). HELSEVEL ble startet opp 1. april 2015, og viderefører porteføljen og ansvarsområdene til Program for helse- og omsorgstjenesteforskning, som ble avsluttet samtidig som HELSEVEL startet. Satsingen Praksisrettet FoU for helse- og velferdstjenestene (PRAKSISVEL) videreføres i sin helhet i HELSEVEL. Programmet har allerede i oppstartsåret opparbeidet et høyt aktivitetsnivå med særlig vekt på utlysning av midler til forskerprosjekter og PraksisVEL-prosjekter, dialog med målgruppene, samarbeid med andre programmer og utvikling av internasjonalt samarbeid. Programmet har ambisiøse målsettinger, og programstyret er opptatt av å finne frem til virkemidler og strategiske tiltak som kan bidra til å nå disse målene. Programmets overordnede mål/formål Endringer i befolkningssammensetningen og samfunnsutviklingen generelt, vil stille større og nye krav til helse-, omsorgs- og velferdstjenestene fremover. Forskningsrådets hovedsatsing Flere aktive og sunne år (FASE) er konsentrert om tre hovedutfordringer for helse- og velferdssektoren: i) endringer i sykdombildet og omsorgsbehov, ii) behov for økt produktivitet og kompetanse i helse- og velferdssektoren og iii) behov for økning i samfunnets arbeidsstyrke. Programmet Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) er den viktigste og største enkeltaktiviteten i FASE. Tjenestene som inngår i programmet er helse- og omsorgstjenester, arbeids- og velferdstjenester og barnevern. Tjenesteforskning og tjenesteinnovasjon er hovedelementene i programmet. Hovedmål: Gode og effektive tjenester skal gjennom forskning og innovasjon bidra til god kvalitet, kompetanse og effektivitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. Delmål: Programmet skal gjennom de fire delmålene i) heve kvaliteten og den internasjonale orienteringen i 1

2 helse-, omsorgs- og velferdstjenesteforskningen, ii) styrke grunnlaget for kunnskapsbasert utdanning og yrkesutøvelse, både for den enkelte sektor og på tvers av sektorer, gjennom satsing på praksisnær og praksisrettet tjenesteforskning, spesielt på de forskningssvake områdene, iii) utvikle ny kunnskap av nytte for brukere/pasienter og tjenestene og skape synergier og større helhet i tjenesteforskning og innovasjon for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene, og iv) skape nye samarbeidsarenaer ved å bringe sammen forskere, tjenesteutøvere og brukere fra ulike tjenesteområder på tvers av helse- og velferdssektorene. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2015: Forbruk i 2015: 209,3 mill. kr. 112,8 mill. kr. Programmets finansieringskilder i 2015: Helse- og omsorgsdepartementet (99 mill. kr.), Arbeidsog sosialdepartementet (10,5 mill.kr.), Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2,3 mill.kr.), samt Kunnskapsdepartementet (18,8 mill. kr.). Antall og type prosjekter i 2015, herav nye: 1 Annen støtte, herav 1 nytt 7 Arrangementsstøtte, herav 2 nye 9 Forprosjekt, herav 3 nye 60 Forskerprosjekter, herav 7 nye 2 Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, herav 0 nye 6 Institusjonsforankret strategisk prosjekt, herav 0 nye 1 Personlig gjesteforskerstipend, herav 0 nye 1 Personlig postdoktorstipend, herav 0 nye HELSEVEL ble startet opp i 2015, men overtok prosjektporteføljene fra Program for helse- og omsorgstjenester (HELSEOMSORG) og Praksisrettet FoU for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene (PRAKSISVEL). Prosjektene i tabellen over stammer fra disse porteføljene. Overordnet vurdering av måloppnåelse, resultater og utfordringer Programmet startet opp i Det betyr at det er et begrenset grunnlag for å vurdere måloppnåelse, resultater og utfordringer. Satsingen Praksisrettet FoU i helse-, omsorgs- og velferdstjenesten (PRAKSISVEL) videreføres som en integrert del av HELSEVEL-programmet. Dette er en satsing som skal styrke grunnlaget for kunnskapsbasert utdanning og yrkesutøvelse, både for den enkelte sektor og på tvers av sektorer, gjennom en satsing på praksisrettet forskning for helse- og velferdstjenestene. Satsingen skal fremme FoU-aktivitet som knytter sammen forskning, utdanning og praksis og på den måten bidrar til forbedring av tjenestene og utdanningene. Brukernes, og i videre forstand samfunnets behov for tjenester skal stå i sentrum. Satsingen er en oppfølging av Meld. St. 13 ( ) «Utdanning for velferd». Et sentralt perspektiv i meldingen er at helse- og velferdstjenestenes kompetanse må utvikles for å møte befolkningens behov. I tidligere utlysninger i denne satsingen har det vist seg å være utfordrende å få fram nok søknader som både holder høy vitenskapelig kvalitet, har høy relevans for utvikling av praksisfeltet og de 2

3 tilhørende profesjonsutdanningene, har god brukermedvirkning og en samarbeidskonstellasjon som bidrar til å utvikle samspillet mellom praksisfeltet, utdanningene og forskningen. Ikke minst gjelder dette innenfor arbeids- og velferdstjenestene. I møtet med disse utfordringene har programmet i 2015 gjennomført særskilte tiltak, som inkluderer søkeseminar i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet, finansiering av forprosjekter og mer målrettede utlysninger. Program for helse- og omsorgstjenester (HELSEOMSORG) ble avsluttet i 31. mars Innholdet i dette programmet og de prosjektene som ikke er avsluttet har blitt videreført i HELSEVEL. Sluttrapport for HELSEOMSORG ble godkjent av divisjonsstyret for Samfunn og helse 2. desember Det første året har i hovedsak bestått i å sette i gang aktiviteter som skal bidra til å nå programmets mål og delmål. De viktigste aktivitetene er beskrevet i eget avsnitt nedenfor. Nøkkeltall Antall 2014 Antall 2015 Totalt K M Totalt K M Prosjektledere - personer Dr. gradsstipendiater - årsverk 34,6 26 8,6 34,3 25,7 8,6 Dr. gradsstipendiater - personer Postdoktorstipendiater - årsverk 17,9 13 4,9 12,5 9,8 2,7 Postdoktorstipendiater - personer Avlagte doktorgrader HELSEVEL ble startet opp i 2015, men overtok prosjektporteføljene fra Program for helse- og omsorgstjenester (HELSEOMSORG) og Praksisrettet FoU for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene (PRAKSISVEL). Prosjektene i tabellen over stammer fra disse porteføljene. Resultatindikatorer Antall 2014 Antall 2015 Vitenskapelig publisering: Publisert artikkel i periodika og serier Publisert artikkel i antologi Publiserte monografier Formidling, samfunnspåvirkning: Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/ -artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc.)

4 Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV mm.) Innovasjonsresultater: Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper 4 0 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 0 2 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 1 0 Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 4 4 Søkte patenter 0 0 Inngåtte lisensieringskontrakter 0 0 Nye foretak som følge av prosjektet 0 1 Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av 1 0 prosjektet Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete 2 1 metoder/teknologi Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete 2 2 metoder/modeller/ teknologi Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/ forretningsområder 0 10 HELSEVEL ble startet opp i 2015, men overtok prosjektporteføljene fra Program for helse- og omsorgstjenester (TJENESTER) og Praksisrettet FoU for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene (PRAKSISVEL). Prosjektene i tabellen over stammer fra disse porteføljene. Viktigste aktiviteter HELSEVEL ble opprettet i 2015, og året har derfor vært preget av oppstart. Arbeidet med å få laget programplanen, som et programmets strategiske dokument, har vært viktig i Det har her vært flere høringsrunder med finansierende departement og andre sentrale brukere. Målene i programplanen har vært styrende for prioritering av aktiviteter. Dette gjelder både hvilke aktiviteter som må settes i gang først, og form og innhold for de ulike aktivitetene. Forskningsfaglige Programmet har ambisiøse og utfordrende målsettinger. Programmet skal bidra til å svare på store samfunnsutfordringer, utvikle forsknings- og innovasjonssamarbeid på tvers av fag, tjenester og sektorer, bygge opp kapasitet og kvalitet på områder med svake og/eller korte forskningstradisjoner og styrke det internasjonale forskningssamarbeidet. Med dette utgangspunktet har programmet i 2015 gjennomført sine første utlysninger og lagt overordnede planer for utlysninger de neste årene. Utlysninger i 2015: 150 millioner kroner ble lyst ut til forskerprosjekter innenfor de tre tematiske områdene: "Styring, organisering og ledelse", "Vertikal og horisontal samhandling" og "Tjenesteinnovasjon og implementering". Her var det spesielt oppfordret til prosjekter med tverrfaglige og tverrsektorielle problemstillinger. I tillegg ble det lagt vekt på brukermedvirkning og forventet nytteverdi. Søkerne ble også bedt om å beskrive hvordan prosjektet kan bidra til en fremtidig utvikling av kjernemiljøer, 4

5 klynger og nettverk på de tre prioriterte områdene. Det kom inn 96 søknader, hvorav to har blitt avvist pga. manglende relevans i forhold til utlysningen. 50 millioner kroner ble lyst ut til PraksisVEL prosjekter fordelt på to utlysninger; Inntil 20 millioner kroner til praksisrettet FoU for arbeids- og velferdstjenestene og inntil 30 millioner kroner til praksisrettet FoU for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. På 20. mill. utlysningen ble det spesielt etterspurt prosjekter som inkluderer ett eller flere av følgende prioriterte tematiske områder: "Utvikling av arbeidsrettet oppfølging i NAV-kontorene", "Tjenester rettet mot marginaliserte grupper (unge, etniske minoriteter og personer med nedsatt arbeidsevne)" og "Veilederrollen i NAV-kontorene". 30 mill. utlysningen tok utgangspunkt i hele den Strategisk planen for PraksisVEL. For begge utlysningen ble det stilt særskilt krav til brukermedvirkning. Målet er å skape bedre sammenheng mellom forskning, utdanning, praksis og brukerne av tjenestene. Det kom inn åtte søknader på 20 mill. utlysningen, og 24 søknader på 30 mill. utlysningen. Programmets utlysningsplaner fremover er lagt ut på programmets nettside. De fem regionale sentrene for omsorgsforskning får årlig driftsstøtte gjennom programmet. Med senteret på Gjøvik (SOF Øst) i koordinatorfunksjonen, representerer de fem regionale sentrene i dag et nasjonalt nettverk innen omsorgsforskning. Fra og med 2015 mottar hvert senter 1,8 millioner i driftsstøtte per år, mens SOF Øst på Gjøvik, med sin koordinatorfunksjon, årlig mottar 3,6 mill. kroner gjennom HELSEVEL-programmet. I 2015 ble bevilgningen forlenget til ut perioden for Omsorgsplan For mer informasjon om omsorgssentrene, se Internasjonalt samarbeid Programstyret har gjennom videreføring av virkemidler som løpende utlysning av utenlandsstipend tatt et strategisk ansvar for å stimulere til internasjonalt forskningssamarbeid og utveksling gjennom prosjektene i porteføljen. I tillegg er arrangementsstøtte et virkemiddel for internasjonalisering gjennom at internasjonal deltakelse er et av vurderingskriteriene. Programmet tildelte i samarbeid med Kunnskapssenteret for helsetjenesten også i 2015 et Harknessstipend. Dette er sjette gang programmet tildeler dette stipendet, som innebærer at stipendiaten tilbys 10 måneder ved et anerkjent helsefagmiljø i USA eller Canada. Dette er en videreføring fra Program for helse- og omsorgstjenesteforskning.. HELSEVEL har også videreført deltakelse i det europeiske forsknings- og innovasjonsprogrammet AAL (Active and Assisted Living) gjennom delfinansiering av norske deltakere i programmet. Programmet har også sluttet seg til et europeisk initiativ med sikte på å etablere et ERANET for helsetjenesteforskning. I første omgang tas det sikte på å sende en søknad om støtte til et forberedende prosjekt gjennom helseprogrammet i Horisont Det er lyst ut midler til en såkalt CSA (Coordination and Support Action) for et slikt formål med frist i april Kommunikasjons- og formidlingstiltak Programmet har en egen programnettside, med tilhørende nyhetsbrev. Gjennom denne programnettsiden og nyhetsbrevet formidles nyheter om arrangementer, utlysninger og forskningsresultater som anses som relevante for programmets målgruppe. I oppstartsåret 2015 har programmet gjennomført tre arrangementer; et søkeseminar i forbindelse med PraksisVEL-utlysningen, et lanseringsseminar for oppstart av programmet, og et åpent møte om 5

6 forskningsbehov mellom de finansierende departementene, KS og programstyret. Alle møtene var meget godt besøkt, søkeseminaret var fulltegnet og de to andre møtene ble strømmet. Programmet har ambisjoner om å strømme fra alle møter som er rettet mot programmets målgrupper i hele landet. Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner Rekruttering av kvinner er et seleksjonskriterium i programmets utlysninger, og ved utlysning av forskerprosjekter er følgende lagt inn som en føring: " I søknader med ellers lik faglig kvalitet og relevans, skal prosjekter med kvinnelig prosjektleder prioriteres". Kjønnsbalansen i programmet vurderes som god. Driftsrelaterte aktiviteter Det har blitt avholdt tre programstyremøter i oppstartsåret 2015, som i hovedsak har omfattet strategisk arbeid med utvikling av handlingsplan, utlysninger, internasjonalt samarbeid og samarbeid med andre programmer. Programmet har ikke behandlet søknader til egne utlysninger i 2015, men har hatt søknadsbehandling i forbindelse med utlysning av støtte til Nasjonale forskerskoler. Programstyreleder var inhabil og deltok ikke i behandlingen av denne saken. Programmet behandlet 54 framdriftsrapporter og 18 sluttrapporter i Forskingseksempler smakebiter Sterk 2. plass i Forsker Grand Prix for HELSEVEL-stipendiat Jon Magnus Haga fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo kom på andre plass i den nasjonale finalen i Forsker Grand Prix. Jon Magnus er doktorgradsstipendiat i prosjektet 2011 Norway attacks: Longitudinal patterns and predictors of health care utilization among survivors of the Utøya massacre and their parents, som mottar finansiering fra HELSEVEL-programmet. Målsetningen med prosjektet er å kartlegge hvordan det går med de som ble utsatt for terroren på Utøya 22. juli 2011 og deres foreldre. Dette vil gi kunnskap om forløp og risikofaktorer som er nødvendig for planlegging av tidlige intervensjoner og behandling etter fremtidige katastrofer og andre traumatiske hendelser. Min forskning har vist at oppfølgingen etter Utøya var svært nyttig for de berørte, men at hjelpen dessverre ikke nådde ut til alle, forteller Haga i et intervju på UiOs nettsider. 6