Utkast til temaområder i Samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning (SAMPET)

Transkript

1 Utkast til temaområder i Samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning (SAMPET)

2 Kort beskrivelse av forskningsprogrammet Samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning (SAMPET) Bakgrunn Den samfunnsvitenskapelige petroleumsforskningen i Norge startet tidlig på 80-tallet, og i perioden fra 2001 var den organisert i programmet PETROPOL, som ble avsluttet i Forskningen på dette feltet i regi av Forskningsrådet har vært tematisk og organisatorisk fokusert, slik at det nå er bygget opp kompetanse på utvalgte områder. Resultatene fra PETROPOL har blitt formidlet ved artikler, web-publisering, rapporter, bøker og halvårlige brukerkonferanser. Etter at PETROPOL ble avsluttet har Forskningsrådet og OED tatt initiativ til en videreføring av den samfunnsvitenskapelige petroleumsforskningen. Begrunnelsen er at petroleumsvirksomheten har stor betydning for Norge både i dag og langt inn i fremtiden. Norge er en stor eksportør av både olje og gass og dette kombinert med prisoppgangen de siste årene gir vesentlig bidrag til BNP, statens inntekter og oppbyggingen av Pensjonsfond Utland. Tilgang på ny kunnskap om forhold som påvirker utviklingen av petroleumsvirksomheten er derfor viktig for norsk økonomi og samfunn. Som for PETROPOL-programmet har OED valgt å la Forskningsrådet være tilrettelegger for det nye programmet for samfunnsmessige petroleumsforskning (SAMPET). I tillegg til OED vil Statoil og Norsk Hydro være viktig finansielle bidragsytere til prosjektet. SAMPET Programstyret for SAMPET ble oppnevnt av Forskningsrådet høsten 2006 og hadde sitt første møte 7. desember. Programstyret vil arbeide frem mot en utlysning av forskningsmidler våren 2007 og med søknadsfrist 6. juni Prosjektstart vil være årsskiftet 2007/2008. Programstyret skal lage en programplan i løpet av 1. kvartal 2007, og i den forbindelse ønsker programstyret å innhente synspunkter på utformingen av SAMPET fra brukere av forskningsresultatene og de aktuelle forskningsmiljøene. Årlig budsjett (fra 2008) vil være på 14 mill. kroner, fordelt på OED (10 mill.), Statoil (2 mill.) og Norsk Hydro (2 mill.). Under følger et idèutkast for programmet. Forskningsmiljøene oppfordres til å bidra med innspill til Programstyrets arbeid med den endelige utformingen av programmet.. Sentrale målsetninger Programmet skal gi innsikt i og kompetanse om samfunnsmessige forhold som grunnlag for strategi- og politikkutforming hos norske myndigheter og næringsliv i petroleumssektoren. Programstyret har definert to sentrale målsetninger for SAMPET-programmet; en faglig og en strukturell. For det første ønsker programstyret å kanalisere forskningsmidler til mer overordnede temaområder enn tilfellet har vært under tidligere satsinger på samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning. Under følger en omtale av forløpige temaområder som programstyret har definert så langt. I utformingen og gjennomføringen av programmet, og utvelgelsen av SAMPET-Utkast-til-temaområder.doc 2

3 prosjekter ønsker programstyret videre å legge økt vekt på brukerrelevans i forhold til forskningsbaserte kriterier, enn tilfellet har vært ved tidligere programsatsinger på samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning. For det andre har programmet en strukturell målsetting ved at man ønsker å bidra til utvikling av mer stabile, varige og kompetente forskningsmiljøer i Norge knyttet til utvalgte temaområder. I dette ligger det også at programstyret ønsker å la utvalgte forskningsmiljøer ha ansvaret for koordineringen og stå for en stor del av innsatsen på utvalgte temaområder. En slik koordinering og konsentrering vil sikre kontinuitet i miljøene, bidra til nødvendig flerfaglighet og sikre at prosjektene over tid bygger på hverandre og muligheter for flerfaglighet. Dette innebærer at programmet tar sikte på å finansiere noen få relativt store prosjekter (3-4 mill. pr. år) som vil løpe over en lengre periode (opp til 5 år). Programstyret ønsker også at forskningsmiljøene belyser temaområdene med en flerfaglig tilnærming. Foreløpige temaområder Basert på foreløpige innspill fra brukere og diskusjoner i programstyret er det identifisert noen brede temaområder. Programstyret understreker at temaområdene foreløpig er på skissestadiet, og at hensikten med å involvere forskningsinstitutter og brukere er å få innspill til den endelige utformingen. Fra forskningsmiljøene ønsker Programstyret informasjon om bl.a. deres forskningsaktiviteter de siste årene og planene for de neste årene, med vurderinger av kompetanseprofiler på ulike tema/problemstillinger. På et overordnet plan skal SAMPET drøfte problemstillinger som berører de områder som er nevnt nedenfor. I tillegg er det relevant å undersøke ulike geografiske områder, her definert til norsk sokkel inklusive Nordområdene, Russland og Midtøsten. 1. Forvaltningen av norske olje- og gassressurser Til tross for olje- og gassnæringens betydning for verdiskapingen i Norge, så har det vært relativt begrenset med forskning knyttet til forvaltningen og ringvirkningene av disse ressursene. Det er derfor behov for frittstående analyser av rammebetingelsene på sokkelen, og det er også behov for å utvikle fagmiljøer hvor en kan diskutere slike typer spørsmål. Norsk sokkel omfatter både de modne områdene og de mer uutforskede områdene i Barentshavet/Nordområdene. Forvaltningen i de ulike områdene har viktige fellestrekk, men særtrekk ved Nordområdene kan tilsi at det er et behov for å utvikle ny forvaltningskompetanse. Norsk forvaltning i Barentshavet må også ses i sammenheng med den russiske olje- og gassforvaltningen (se også lengre nede). Økt kunnskap om dynamikken i utviklingen av norsk sokkel vil også være ønsket, for eksempel samspillet mellom oljepris, leting, investering, inntekter, rekruttering av fagfolk, mm. Forvaltningen av norske olje- og gassressurser inkluderer spørsmål knyttet til hvordan miljøspørsmål reguleres på sokkelen. Noen problemstillinger vil være; hvilken rolle har Norge som petroleumsnasjon i forhold til globale klimaspørsmål? Hvilket ansvar bør legges på petroleumsnæringen og hvilken rolle skal denne ha? Med nye funn i Nordområdene vil det kunne skje en betydelig utbyggingsaktivitet i årene som SAMPET-Utkast-til-temaområder.doc 3

4 kommer. Økt aktivitet kan få stor betydning for norsk kompetansebygging og for lokal og regional næringsutvikling i tiden fremover. Det er derfor viktig å øke kunnskapen om petroleumsvirksomhetens påvirkning på lokal, regional og nasjonal nærings- og samfunnsstruktur. 2. Verdien av de norske petroleumsressursene (marked og klima) Å legge til rette for en langsiktig effektiv utvikling av ressursene på norsk sokkel har alltid stått sentralt. Dette er en problemstilling som kontinuerlig bør belyses. Noen problemstillinger kan være: Hvordan spiller usikkerhet rundt prisutviklingen av olje og gass inn på den langsiktige forvaltningen og selskapenes strategier for utviklingen av ressursene? Er der internasjonale utviklingstrekk som vil kunne redusere/øke verdien av de norske petroleumsressursene? På etterspørselsiden er det grunn til å tro at økt fokus på klimaspørsmål og forsyningssikkerhet vil få konsekvenser for energi- og miljøpolitikken i sentrale land og regioner. Den globale klimapolitikken spiller en viktig rolle for den fremtidige utviklingen i energimarkedene. Spesielt vil den fremtidige klimapolitikken i USA, Kina og Europa ventelig kunne ha betydelige markedsmessige implikasjoner. Også andre geopolitiske problemstillinger som framveksten av Kina og India som stormakter kan påvirke verdien av ressursene. På tilbudssiden i olje- og gassmarkedene vil OPECs og Russlands pris- og markedspolitikk være sentral. 3. Hva skjer i viktige petroleumsprovinser i andre deler av verden? Økt forskningsbasert innsikt knyttet til norsk sokkel og verdien av norske petroleumsressurser forutsetter økt kunnskap om sentrale petroleumsprovinser i andre deler av verden. Hva som skjer på markedssiden er avgjørende både for statens inntekter, for aktivitetsnivået i næringen og for utviklingen i energimarkedet generelt. Økt kunnskap om viktige petroleumsprovinser er i tillegg også viktig for norsk petroleumsnæringen som mulige områder for oppstrøms engasjement. Det er to regioner som peker seg ut som særlig viktige: Midtøsten og Russland. For både Midtøsten og Russland kan det være aktuelt å belyse tema som rettigheter til petroleumsressurser i forhold til befolkningen lokalt, rettslige systemer og rettspraksis herunder konsesjonsbestemmelser, rettsregler og korrupsjonsregler. Også miljøhensyn og forhold av etisk karakter og bedriftenes samfunnsansvar er av relevans. a) Midtøsten Midtøsten spiller direkte og indirekte en meget viktig rolle for den norske petroleumsforvaltningen og petroleumsindustrien. Oljeselskapene og leverandørindustrien har Midtøstens oppstrømsmarkeder som viktige satsningsområder. Konkurransen for norsk gass gjennom økt tilførsel av LNG fra Midtøsten er en videre problemstilling. Oljetilførselen fra Midtøsten spiller en sentral rolle for prisdannelsen i oljemarkedene (og dermed også gassmarkedene), og påvirker derfor aktivitetsnivået på norsk sokkel og inntektene til det norske samfunnet. SAMPET-Utkast-til-temaområder.doc 4

5 De aktuelle forskningstema omfatter kunnskap om den politiske, økonomiske, sosiale utviklingen på (1) landnivå som har betydning for rammebetingelser og markedspolitikk i de enkelte land. Videre vil utviklingen i de enkelte land også bli påvirket av begivenheter og trender i (2) naboland/regionen og (3) USAs og framvoksende stormakters politikk overfor enkeltland og regionen. På landnivå vil typiske trekk ved ulike lands forretningsmodeller være av interesse å studere nøyere. Statens politikk langs hele verdikjeden fra utlysning til forholdet mellom nasjonale og internasjonale aktører er et tema. Hvilke føringer sentrale myndigheter legger for oljeselskap og leverandørindustri er et videre tema, og omfatter blant annet spørsmålet om hvilke krav til lokalt innhold som stilles (for eksempel krav om å etablere lokale selskaper eller joint-ventures). b) Russland Russland er naboland og har store petroleumsressurser. Landet er både samarbeidspartner og konkurrent for norsk petroleumsnæring. Russland er en svært viktig markedsaktør for både olje og gass. For å kunne si noe om de fremtidige olje- og gassmarkedene og prisen på disse energibærerne, er russisk energipolitikk en viktig variabel. I tillegg er Russland også et interessant marked for den norske petroleumsklyngen. De bakenforliggende interne politiske, geopolitiske, økonomiske, teknologiske, logistiske forholdene knyttet til russisk energipolitikk og russisk olje- og gassindustri er imidlertid både uklare og usikre. Det er viktig å forstå både de lange historiske linjer og ulike drivkrefter som kan forme det brede politiske landskapet. Det er også viktig å få økt kunnskap om Gasproms rolle, også i rollen som et politisk virkemiddel. Et annet forskningsområde er kunnskap om hvordan både de formelle og uformelle prosessene i olje- og gassindustrien fungerer. Sistnevnte vil være av betydning for norske operatører eller leverandører som ønsker å engasjere seg i Russland. Barentshavet og Nordvest-Russland påkaller spesiell oppmerksomhet. Fra et forskningssynspunkt vil det oppsummert være viktig å få svar på hvordan energipolitikk og energisektor innvirker på regionen og rammevilkårene for utenlandske investeringer. Videre vil det være viktig å få belyst hvordan Russland som markedsaktør vil påvirke olje- og gassmarkedene i fremtiden, og dermed også verdien av den norske petroleumsformuen. SAMPET-Utkast-til-temaområder.doc 5