Årsrapport 2014 PETROMAKS 2 ( )

Transkript

1 Årsrapport 2014 PETROMAKS 2 ( ) Året 2014 Petroleumsvirksomheten er i dag Norges største næring, målt i verdiskaping, statlige inntekter og eksportverdi. Næringens innovasjonsevne og internasjonale konkurransekraft er således svært viktig for den norske velferdsstaten og PETROMAKS 2 er et viktig offentlig instrument for å bidra til dette. PETROMAKS 2 gjennomførte i 2014 to utlysninger. Programmet bevilget 250,6 mill. kroner til 22 prosjekter som går i gang i På grunn av høy konkurranse blant de innsendte søknadene måtte mange sterke prosjekter avslås, noe som vitner om fortsatt høy interesse for programmet blant industrien og forskningsmiljøene. I 2014 lanserte programmet en utlysning av midler til Grensesprengende teknologi. Intensjonen med utlysningen var å finne frem til prosjekter med god nok kvalitet og med et betydelig potensiale for verdiskaping og nytenking. Økt utvinning Økt utvinning var et sentralt tema også i Dette ble blant annet adressert på ONS, der de to programmene DEMO 2000 og PETROMAKS 2 samarbeidet om å arrangere et seminar som belyste Norges muligheter og utfordringer knyttet til økt utvinning, samt hvorvidt forskningsresultater blir tatt i bruk på konkrete prosjekter offshore. Her presenterte man også en rapport som oppsummerer 10 års forskning og teknologiutvikling fra prosjekter hos DEMO 2000 og PETROMAKS 2. Behovet for teknologiutvikling og implementering har bidratt til mange innovative løsninger og ideer, noe som reflekteres i et av prosjektene som mottok bevilgning av programmet i Papir- og fiberinstituttet (PFI) skal i samarbeid med NTNU forske på om trefibre kan presse ut mer olje av reservoarene. Vil redusere klimagassutslipp Ett av de sentrale målene for programmet, er at prosjektene skal føre til reduserte utslipp av klimagasser fra petroleumssektoren. Dette er i tråd med føringer i tildelingen av midler fra regjeringen. Programmet bidro med i overkant av 70 mill. kroner til prosjekter med potensiale for å redusere utslipp til luft i Dette beløpet representerer en økning i forhold til året før, og støtter den positive trenden over de siste årene. Internasjonalt samarbeid på flere nivåer Opprettholdelse av grunnforskningssamarbeid med russiske aktører har vært et viktig tema i PETROMAKS 2 har deltatt i en fellesutlysning med det russiske grunnforskningsfondet (RFBR). Programmet har også deltatt i å arrangere en norsk-russisk konferanse som ble avholdt i november i Forskningsrådets nye lokaler på Lysaker. Høsten 2014 signerte Forskningsrådet avtaler med de brasilianske offentlige organene CNPq og FINEP. Dette danner grunnlaget for programmets videre arbeid for å etablere fellesutlysninger med disse institusjonene. Prosjektene hos PETROMAKS 2 har ofte etablert samarbeid med internasjonale aktører, både for å få tilgang til internasjonal kompetanse og fasiliteter, samt fremtidige markeder. Dette ser man et eksempel på i prosjektet hos SINTEF Petroleum AS, som ønsker å bruke spiker for å hindre at deler av borehullet kollapser.

2 Programmets overordnede mål/formål Programmet skal ved hjelp av kunnskaps- og næringsutvikling bidra til økt verdiskaping for samfunnet ved at norske petroleumsressurser utvikles og utnyttes optimalt innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Gjennom grunnleggende og anvendt forskning skal programmet bidra til ny kompetanse og innovasjoner som vil føre til: reduksjon av miljøpåvirkning og risikonivå tilknyttet petroleumsaktiviteter på norsk sokkel økt utvinning fra eksisterende og nye felt flere funn av olje og gass mer miljøvennlig og kostnadseffektiv boring og brønnteknologi kostnads- og energieffektive produksjonsløsninger for norsk sokkel forbedrete løsninger for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet styrket petroleumsrelatert næringsutvikling nasjonalt og internasjonalt kompetanseutvikling og rekruttering tilpasset samfunnets og næringslivets behov PETROMAKS 2 er et sentralt verktøy i realiseringen av OG21-strategien. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2014: 329,4 mill. kroner Forbruk i 2014:281,5 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2014: Olje- og energidepartementet (189 mill. kroner) Kunnskapsdepartementet (51 mill. kroner) Arbeids- og sosialdepartementet (20,7 mill. kroner) Overført budsjett (68,7 mill. kroner) Antall og type aktive prosjekter i 2014: 149 (257,6 mill. kroner) 20 forprosjekt (3,3 mill. kroner) 25 forskerprosjekt (44,9 mill. kroner) 41 innovasjonsprosjekt i næringslivet (86,7 mill. kroner) 4 institusjonsforankret strategisk prosjekt (3,3 mill. kroner) 57 kompetanseprosjekt for næringslivet (117,8 mill. kroner) 2 annen støtte (1,5 mill. kroner) Tallene i tabellen ovenfor gjenspeiler ikke bevilgningene i 2014 fra programmet til nye prosjekter. Tallene viser kun forbruket for de ulike prosjekttypene som kunne føre kostnader i De tildelte midlene til programmet i 2014 var noe høyere enn i 2013, noe som skyldes en økning i tildelingen fra Olje- og energidepartementet. I tillegg til at det overførte budsjettet fra 2013 til 2014 (68,7 mill. kroner) hadde økt i forhold til tidligere år, så var det disponible budsjettet til programmet om lag 30 mill. kr høyere enn fjoråret. Programmet hadde derfor spesielt fokus på å iverksette så stor andel av de tilgjengelige midlene som mulig. Det overførte budsjettet fra 2014 til 2015 (47,9 mill. kroner) ble derfor redusert sammenlignet med tidligere år. 2

3 Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Som et av Forskningsrådets sju Store programmer skal PETROMAKS 2 omfatte grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon og bidra til synergier i hele verdikjeden. Programmet skal medvirke til å løse prioriterte samfunnsutfordringer. I 2014 ble Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi (NENT) bedt om å avgi en uttalelse om forskningsetiske aspekter ved petroleumsforsking i Norge. NENT drøftet dette i en rapport og sa at petroleumsforskning fortsatt har en rolle å spille fordi verden trenger olje og gass. NENT uttalte avslutningsvis at "NENT mener det er forskningsetisk uforsvarlig om petroleumsforskningens rammebetingelser og forskningsaktiviteter hindrer omstillingsprosesser slik at FNs klimamål som Norge har forpliktet seg til ikke kan nås". Programstyret drøftet NENTS uttalelse og kom frem til at det ville være viktig å ta NENTs konklusjon til etterretning ved en fremtidig revidering av programplanen. God tematisk bredde av utlyste midler I 2014 lyste programmet ut midler til å sette i gang nye Forskerprosjekt, Kompetanseprosjekt for næringslivet og Innovasjonsprosjekt i næringslivet. I høstens utlysninger ble det delt ut totalt 250,6 mill. kroner til nye prosjekter. Igjennom året hadde også programmet en løpende utlysning av midler til forprosjekter. Dette er en støtteordning som primært er beregnet små- og mellomstore bedrifter som tar sikte på å utarbeide en søknad til programmets utlysning av Innovasjonsprosjekt i næringslivet. Ordningen hadde 3 mill. kroner til rådighet, og alle midlene ble brukt opp i forkant av høstens ordinære utlysninger. Programmene PETROMAKS 2 og SYKEFRAVÆR gjennomførte en felles utlysning av Forskerprosjekt og Kompetanseprosjekter for næringslivet i Styreutvalget som ble nedsatt av de to programstyrene bevilget midler til ett Kompetanseprosjekt for næringslivet. Halvparten av finansieringen fra Forskningsrådet til prosjektet ble gitt av PETROMAKS 2. Grensesprengende teknologi En evaluering av Forskningsrådets Store programmer fra 2012, utført av Technopolis, konkluderte at programmene ikke i stor nok grad var villige til å ta høyde for risiko i prosjektene sine. PETROMAKS 2 lanserte i 2014 en utlysning av midler til Grensesprengende teknologi, der intensjonen var å finne frem til prosjekter med god nok kvalitet og med et betydelig potensial for verdiskaping og nytenking. Utlysningen oppnådde god interesse fra søkermiljøene, og var åpen for søknader fra små- og mellomstore bedrifter, samt forskningsinstitutter. Resultatene fra søknadsevalueringen som startet opp høsten 2014 vil foreligge i Mindre klimagassutslipp Regjeringens hovedmål for satsingen på forskning og utvikling innenfor energi- og petroleumssektoren er økt langsiktig verdiskaping og en sikker, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av de norske energi- og petroleumsressursene. Satsingen skal blant annet føre til reduserte negative miljø- og klimavirkninger av virksomheten gjennom økt kunnskap og nye teknologiske løsninger. Av midlene til petroleumssektoren skal minst 25 mill. kr settes av til forskning rettet mot energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp tilknyttet olje- og gassproduksjon på norsk sokkel. En gjennomgang av de aktive prosjektene til PETROMAKS 2 i 2014 viser at programmet hadde en klimaportefølje på over 70 mill. kroner. Dette representerer en økning på om lag 2 mill. kroner fra året før. 3

4 Økt utvinning Ifølge petroleumsloven skal utvinning av petroleum foregå på en slik måte at mest mulig av den petroleum som finnes i olje- og gassfeltene blir produsert. Utvinning må skje i samsvar med forsvarlige tekniske og sunne økonomiske prinsipper og slik at øding av petroleum eller reservoarenergi unngås. En av målsetningene til PETROMAKS 2 er å bidra med forskning og utvikling av ny teknologi slik at utvinningsgraden til feltene kan økes. 10 års forskning og teknologiutvikling for økt utvinning i PETROMAKS 2 og DEMO 2000 ble i 2014 oppsummert i en ny rapport (rapporten finnes her). Rapporten ble presentert på et seminar om økt utvinning, som de to programmene arrangerte sammen under ONS som samlet over 60 deltakere. Økt utvinning var også prioritert i programmets utlysninger i På seminaret under ONS ble det kommentert at mye god forskning gjennomføres innen dette temaet, men at for lite tas i bruk på norsk sokkel. Behovet for teknologiutvikling og implementering har bidratt til mange innovative løsninger og ideer, noe som reflekteres i et av prosjektene som mottok bevilgning av programmet i Papir- og fiberinstituttet (PFI) skal her i samarbeid med NTNU forske på om trefibre kan presse ut mer olje av reservoarene (se nettartikkel i Teknisk Ukeblad, publisert 21. februar, 2015). Prosjektet er et grunnforskningsprosjekt, men håpet er at det leder til noe som kan tas i bruk for å øke utvinningsgraden på norsk sokkel. Styrket næringsutvikling i sektoren Programmet har gjennom året hatt fokus på å gi informasjon til næringslivet både om søknadsmuligheter og mulighetene for å formidle resultater fra prosjektene. I mars arrangerte PETROMAKS 2 en workshop sammen med DEMO 2000 i forbindelse med Barentshavkonferansen i Hammerfest. Hensikten var å formidle informasjon om muligheter for å motta offentlige støttemidler for å få gjennomført forsknings- og utviklingsprosjekter. To av bedriftene som har mottatt støtte hos PETROMAKS 2 og DEMO 2000 bidro med sine erfaringer. Programmene hadde også representanter på stand ved konferansen, sammen med Innovasjon Norge. Programmet deltok også på stand som ble avholdt i samarbeid med Innovasjon Norge under årets ONS konferanse i Stavanger. Stand'en het ONS Innovation Park, og her fant man også 18 selskaper som har mottatt støtte fra Forskningsrådet og/eller Innovasjon Norge. Det er et viktig virkemiddel for aktører å kunne vise frem sine resultater, og det er en mulighet for programmet til å gi informasjon til potensielt nye aktører om muligheter for offentlig støtte til sine prosjekter. Nøkkeltall, 2014 Antall prosjekter: 149 aktive i 2014, hvorav 58 nye Dr.gradsstipendiater: 54,5 årsverk totalt, hvorav 21,1 for kvinner og 33,4 for menn Postdoktorstipendiater: 33,3 årsverk totalt, hvorav 13,4 for kvinner og 19,9 for menn Prosjektledere: 166 stykker i 2014, hvorav 31 kvinner og 135 menn Antall aktive prosjekter i 2014 var omtrent identisk som i Antall nye prosjekter i 2014 var imidlertid betydelig høyere (58 i 2014 sammenlignet med 36 i 2013). Dette kommer av at 2013 var programmets første år med full virksomhet, og man startet programperioden med flere utlysninger og større bevilgningsbeløp enn i Mange av prosjektene som mottok bevilgning i 2013 startet opp i

5 Antall årsverk utført av doktorgrads- og postdoktorstipendiater var i 2014 noe lavere enn i Dette kan komme av at mange prosjekter var i oppstartsfasen, og dermed ikke hadde fått ansatt stipendiater enda. Programmet la vekt på forskerutdanning i utlysningene i 2014, spesielt for søknadstypen Forskerprosjekt. Måltall kvinner 2014 Kvinneandelen i programmet vurderes som høy sett i lys av at petroleumsnæringen tradisjonelt sett er svært mannsdominert. Andelen kvinnelige doktorgrads- og postdoktorstipendiater i aktive prosjekter i 2014 var henholdsvis 38 prosent og 34 prosent. Andelen kvinnelige doktorgradsstipendiater har altså gått noe ned sammenlignet med 2013, mens andelen kvinnelige postdoktorstipendiater har gått opp. Andelen av kvinnelige prosjektledere i aktive prosjekter i 2014 var 19 prosent. Dette representerer en svak økning i forhold til de seneste årene, og en økning på fire prosentpoeng i forhold til Resultatindikatorer, 2014 Alle prosjektene må levere inn framdriftsrapporter til Forskningsrådet opptil to ganger i året. Her rapporterer man om hvordan progresjonen er i forhold til de opprinnelige planene, og om resultater som har fremkommet. Resultatene omhandler blant annet antall publiserte artikler, rapporter og nye produkter. Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 211 Publisert artikkel i antologi 16 Publiserte monografier 24 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 657 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 37 Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 11 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 4 Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 2 Søkte patenter 11 Inngåtte lisensieringskontrakter 0 Nye foretak som følge av prosjektet 2 Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet 10 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi 13 Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi 2 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder 4 Antall publiserte artikler i periodika og serier i 2014 er høyere enn for 2013 (økt fra 172 til 211). Det har også forekommet en økning av publiserte artikler i antologier og publiserte monografier, men generelt er resultatindikatorene for 2014 sammenlignbare med

6 Internasjonalt samarbeid 2014 For internasjonalt samarbeid utenom EU/EØS-landene, så er det 8 land som er prioriterte samarbeidsland for Forskningsrådet. Blant disse landene finner man blant andre Russland, Brasil og USA. Dette er land som mange prosjekter i PETROMAKS 2 har etablert samarbeid med. Russland Restriksjoner når det gjelder samhandling med Russland trådte i kraft 10. oktober Det er imidlertid ansett som viktig å opprettholde kommunikasjonen og forskningssamarbeidet med russiske aktører, og å tilrettelegge arenaer der forskere fra de to landene kan møtes for å diskutere relevante problemstillinger og eventuelt etablere forskningssamarbeid. I tråd med dette arrangerte PETROMAKS 2, i samarbeid med programmene PETROSAM 2 og NORRUSS, Norge-Russland-seminaret i november. Konferansen gikk over to dager, hvor den første dagen besto av en plenumssesjon der deltagere fra alle de tre programmene presenterte problemstillinger og resultater. Dag to bestod av flere faglig rettede parallellsesjoner. Seminaret samlet deltagere fra mange forskjellige forskningsaktører fra både norsk og russisk side. Som tidligere år, ble det også i 2014 gjennomført en fellesutlysning med det russiske grunnforskningsfondet (RFBR). Fra norsk side deltok programmene PETROMAKS 2, MAROFF og NORRUSS. Søknadene fra de norske aktørene ble evaluert av både nasjonale og internasjonale fageksperter, og et styreutvalg bestående av representanter fra programstyrene til PETROMAKS 2 og MAROFF. Tre forskerprosjekter mottok bevilgning. Brasil I høstens ordinære utlysninger, satte programmet av 15 mill. kroner til prosjekter som skulle gjennomføres med bidrag fra brasilianske aktører. Dette var et svar på intensjonen til BN21- avtalen, samt ønsker og innspill fra aktører som kan søke hos PETROMAKS 2. To av prosjektene som mottok bevilgning skulle gjennomføre prosjektet med bidrag fra brasilianske industriaktører. Programmet vil fortsette med fokus på industri- og forskningssamarbeid mellom norske og brasilianske aktører i Dette vil gjøres blant annet ved å videreføre arbeidet med å samkjøre virkemiddelapparatet med hensiktsmessige brasilianske finansieringsorgan. EU PETROMAKS 2 samarbeider med SAF RA om finansiering av forskning innen industriell sikkerhet. SAF RA er et program til program-samarbeid, der EU-land i felleskap identifiserer samarbeidsområdet, og dermed unngår overlapp mellom forskning som utføres i regi av de nasjonale forskningsprogrammene i Europa. Ønsket er at denne typen samarbeid kan bidra til mobilisere norske fagmiljøer mot det store EU-programmet, Horisont En utlysning i SAF RA er gjennomført, og to prosjekter med norske deltagere ble igangsatt i Disse skal se nærmere på resiliens og reguleringsregimer, og trekker på erfaring fra den norske petroleumsindustrien. Internasjonalt samarbeid i aktive prosjekter Prosjektene i PETROMAKS 2 har typisk høy andel av internasjonalt samarbeid. Dette anses som svært positivt både for å få tilgang til internasjonal kompetanse og testfasiliteter, men også for fremtidig eksport av teknologi og kunnskap. De landene som flest prosjekter i PETROMAKS 2 samarbeidet med i 2014, var USA, Storbritannia og Frankrike. Flere prosjekter hadde internasjonalt prosjektsamarbeid i 2014 enn i 2013 (88 prosjekter i 2014, sammenlignet med 76 i 2013). 6

7 Et av de aktive prosjektene, som samarbeider med både europeiske og nord-amerikanske forskningsmiljøer, ønsker å bruke spiker for å forsterke borehull på sokkelen. SINTEF Petroleum AS leder en internasjonal prosjektgruppe for å utvikle en teknologi som er billig og rask å bruke for å sikre og stabilisere de delene av brønnene som står i fare for å kollapse under boring og produksjon. For å gjøre dette, viser tester at man kan skyte spiker inn i veggene i brønnene. En liknende teknikk brukes i dag i tunneler. Les mer om prosjektet her. Viktigste aktiviteter i 2014 Søknadsevaluering PETROMAKS 2 legger stor vekt på at søknadsbehandlingen skal ha god kvalitet og foregå etter retningslinjer som er beskrevet i utlysningene, og derved være kjent for søkerne. Søknadstypene Forskerprosjekt, Kompetanseprosjekt for næringslivet og Innovasjonsprosjekt i næringslivet er de som hovedsakelig har blitt benyttet. For hver søknadstype er det et sett med kriterier som enten skal vurderes av eksterne eksperter eller av Forskningsrådets administrasjon. Internasjonale ekspertpaneler, som hovedsakelig fra akademia, har vurdert forsker- og kompetanseprosjektene, mens innovasjonsprosjektene har vært vurdert av nasjonale ekspertpanel som hovedsakelig er fra forvaltningen og oljeselskaper. Et stort antall eksterne eksperter har deltatt i evalueringene. I 2014 deltok over 90 eksterne eksperter i panelvurderinger av de innsendte søknadene til programmet. Informasjon om ekspertenes navn har vært gitt på Forskningsrådets nettsider etter beslutning. Vurderinger gjort av eksperter og av Forskningsrådets administrasjon er veiledende. Programstyret har beslutningsmyndighet. Høy konkurranse Interessen for programmets utlysninger er meget god. Med tallene fra 2014 har programmet så langt i programperioden behandlet 367 søknader, og bevilget midler til 85 prosjekter. Litt over en tredjedel av de igangsatte prosjektene gjennomføres av aktører fra næringslivet. Resten av prosjektene gjennomføres av aktører innen FoU-sektoren. Dette inkluderer ikke utlysningen av prosjektmidler innen temaområde 5 (Forebygging av storulykker, arbeidsbetinget sykdom og skader i petroleumsvirksomheten), som ble gjennomført i forkant av programmets oppstart i Til denne utlysningen kom det inn 33 søknader, hvor 9 av prosjektene fikk bevilgning. Ett av disse prosjektene gjennomføres av en aktør fra næringslivet, mens resten gjennomføres av aktører fra FoU-sektoren. Som tidligere år, har søknadene som i 2014 ble bevilget hatt meget gode hovedkarakterer. De forsker- og kompetanseprosjektene som i 2014 mottok bevilgning hadde gjennomsnittlig hovedkarakter på godt over 6 (der 7 er beste karakter). De innovasjonsprosjektene som mottok bevilgning hadde gjennomsnittlig hovedkarakter på oppunder 6. Det er imidlertid viktig å påpeke at søknadstypene vurderes ut fra forskjellige kriterier, og det er dermed ikke mulig å direkte sammenligne kvalitet kun basert på hovedkarakter. På grunn av meget stor konkurranse så har ikke en sterk hovedkarakter kunnet garantere bevilgning. 7

8 Antall bevilgete og avslåtte søknader fordelt på hovedkarakter Avslått Bevilget Figur 1: Antall prosjekter (vertikal akse) fordelt på hovedkarakter (horisontal akse) så langt i programperioden. 85 av 367 søknader har mottatt bevilgning av PETROMAKS 2. Mange av de som har blitt avslått har hatt karakteren 5 eller bedre. Ved beslutning vedrørende bevilgning ser man på føringer i utlysningstekst og eksisterende portefølje, i tillegg til hovedkarakter. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Programmet arbeider aktivt for å informere potensielle søkere om mulighetene for støtte gjennom PETROMAKS 2. Det er også en sentral oppgave å fortelle om resultater som har blitt oppnådd gjennom prosjektene. Tilstedeværelse på ulike møteplasser er derfor viktig, samt formidling gjennom publikasjoner på nett eller andre trykksaker. Nyhetssaker på programnettsidene Workshop og stand på Barentshavkonferansen i Hammerfest Presentasjon av programmet for Mosseregionens næringsutviklingsnettverk Workshop og stand på ONS 2014 Publikasjon av brosjyre: "Forebygging av storulykker, arbeidsrelatert sykdom og skade" Publikasjon av rapport: "Økt utvinning i PETROMAKS og DEMO 2000 gjennom 10 år" Deltok med presentasjon under "P&A Forum" i Stavanger Norsk-russisk forskningskonferanse Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner: I tråd med Forskningsrådets retningslinjer, har utlysningstekstene ved PETROMAKS 2 i 2014 inneholdt følgende føring: "for søknader med ellers lik faglig kvalitet og relevans, skal prosjekter med kvinnelig prosjektleder prioriteres." Ser man på de innsendte søknadene og bevilgete prosjektene i 2014, så er andelen kvinnelige prosjektledere på henholdsvis 15 prosent og 9 prosent. Disse tallene er noe lavere enn de var for Driftsrelaterte aktiviteter: I 2014 gjennomførte programmet 5 styremøter, hvorav 1 bevilgningsmøte. Utover utlysning av midler og bevilgning av nye prosjekter, har programmet blant annet arbeidet med å evaluere den løpende prosjektporteføljen til programmet, etablere internasjonalt samarbeid og følge opp etablerte prosjekter og sentre. Programstyret har hatt følgende medlemmer i 2014: Per Gerhard Grini, Statoil, programstyreleder Karin Andreassen, UiT Norges Arktiske Universitet Anne Dalager Dyrli, Resman AS 8

9 Arne Holhjem, Oljedirektoratet Axel Makurat, Shell International Exploration and Production B.V. Gunn Mangerud, Universitetet i Bergen Marion Seiersten, Institutt for energiteknikk Øyvind Tuntland, Petroleumstilsynet Varamedlemmer: Frode Mellemvik, Universitetet i Nordland Ståle Selmer Olsen, selvstendig næringsdrivende Observatør: Torgeir Knutsen, Olje- og energidepartementet Habilitet i søknadsbehandlingen Statistikken omfatter 2 programstyremøter hvor bevilgninger til nye prosjekter har inngått i sakslisten. Administrasjonen legger fram en innstilling til beslutning basert på vurderingene av søknadene samt en porteføljebetraktning av hvordan de forskjellige prioriteringene i utlysningen er dekket. Dersom programstyret enstemmig velger å følge innstillingen til administrasjonen, blir disse søknadene ikke nærmere diskutert i programstyremøtene. Styrets medlemmer kan i møtet be om enkeltvis diskusjon av søknader. Disse søknadene behandles etter at det enstemmige vedtaket er gjennomført. Selv om enkelte styremedlemmer ikke deltok i saksbehandlingen av alle søknadene, var programstyret alltid beslutningsdyktig. Det har derfor ikke vært nødvendig å oppnevne settemedlemmer. Antall søknader: 113 Antall søknader med registrert inhabilitet: 19 Antall søknader som ble behandlet enkeltvis i styremøte: 25 Antall søknader med registrert inhabilitet med enkeltvis behandling: 3 Antall inhabile programstyremedlemmer (ikke unike): 3 Antall settemedlemmer som deltok i behandlingen: 0 Programstyret til PETROMAKS 2 bestemte at programmet skulle sette av en øvre ramme på 3 mill. kr til forprosjektordningen i Programmet mottok 28 søknader om forprosjektstøtte (ikke inkludert i tallene over), hvorav 18 fikk bevilgning. Ingen av styremedlemmene var inhabile i forbindelse med behandlingen av disse søknadene. 9

10 Høydepunkter, resultater og funn Energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp Kunnskap og teknologi om hvordan man kan oppnå høyere energieffektivitet og reduserte klimagassutslipp fra offshore petroleumsvirksomhet er et tverrgående mål for alle temaområder ved PETROMAKS 2. Ifølge tall for 2012, så stammer omtrent 79,4 prosent av CO2-utslippene i petroleumsvirksomheten fra bruk av turbiner ("Fakta 2014", Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet). To av prosjektene i PETROMAKS 2 som ble avsluttet i 2014 adresserte denne utfordringen. Prosjekt Optimization of electrical energy production in offshore installations Gjennomført av: TEKNOVA AS, Hovedmålet for prosjektet var å øke energieffektiviteten på offshore installasjoner med prosent. Strømproduksjonen på plattformer skjer stort sett ved bruk av gassturbiner. Prosjektet skulle oppnå økt energieffektivitet ved å utvikle et kontrollsystem som overvåker alle gassturbinene på en plattform, og deretter styre strømproduksjonen slik at denne ble optimalisert i forhold til behovet. I tillegg skulle prosjektet se på teknologier som utnytter spillvarmen fra turbinene. Flere aktører fra både industri- og forskningssektor har bidratt med finansiering og kompetanse. I en artikkel publisert i Teknisk Ukeblad 11/ , sies det at man i turbinene på Draugenplattformen får ut "omtrent 25 prosent av energien i gassen de brenner. Ved å koble til teknologi som lager strøm fra spillvarmen kan dette økes til mellom 35 og 40 prosent" (se en nettutgave av artikkelen her). I artikkelen påpeker prosjektlederen Rambabu Kandepu at selv om man spesielt har studert Draugen-plattformen i dette prosjektet, så vil resultatene ha relevans for langt flere plattformer på norsk sokkel. Prosjekt Energy efficiency in offshore oil and gas production (EFFORT) Gjennomført av: Stiftelsen SINTEF, Det overordnede målet for prosjektet har vært å utvikle energieffektive teknologier og løsninger for offshore petroleumsvirksomhet. Dette har blant annet blitt gjort ved å undersøke hvordan varmegjenvinning kan brukes til strømproduksjon. Prosjektet har fokusert på bruk av såkalte dampbunnsykluser i samspill med gassturbiner, hvor varmen i eksosen fra turbinene utnyttes for å produsere elektrisitet. I noen av scenariene som ble undersøkt, viste resultatene at man kunne redusere CO2-utslippene med opp mot 22 prosent. Noen av utfordringene med å ta i bruk dampbunnsykluser har vist seg å være relatert til tilgjengelig plass på eksisterende plattformer. Prosjektet har produsert en rekke vitenskapelige artikler, og har holdt innlegg på flere store konferanser. Prosjektet har også vært gjennomført med støtte fra flere oljeselskaper og forskningsinstitusjoner. Noen av prosjektresultatene videreføres i et nytt prosjekt hos PETROMAKS 2, Compact Offshore Steam Bottoming Cycles (Stiftelsen SINTEF). 10

11 Økt utvinning - EOR Økt utvinning fra modne og umodne felt er et tema med høyt fokus blant aktører i petroleumsbransjen samt forskningsmiljøene. Fagfeltet dekker mange problemstillinger og dette gjenspeiles i to av prosjektene ved PETROMAKS 2 som ble avsluttet i Prosjekt Nanotechnology EOR Formation of Linked Polymer Solutions at NCS conditions Gjennomført av: UNI Research AS, Dette prosjektet har sett på bruk av bruk av nanopartikler for å oppnå økt utvinning av olje fra reservoarene offshore. Prosjektet skulle spesifikt undersøke egenskapene til linked polymer solution under forhold man typisk finner på norsk sokkel. I Kina har de oppnådd en økt utvinnelsesgrad på opptil prosent på landbaserte installasjoner ved å ta i bruk slike kjemikalier. Det er testet en rekke forskjellige størrelser og typer partikler. Når metodikken skal brukes på norsk sokkel, må forskningen finne nye løsninger for utfordringer som høyere salinitet og høyere temperatur. Injeksjonsprosessen må også tilpasses praktisk oppholdstid på offshore plattform. En første test med linked polymer solution er utført av Statoil/Halliburton på Heidrun feltet. Prosjekt Water weakening of chalk at realistic reservoir conditions Gjennomført av: IRIS AS, For å oppnå økt utvinning har injeksjon av vann medført gode resultater ved flere felter i Nordsjøen. På Ekofisk har man ambisjoner om å oppnå en utvinnelsesgrad på opptil 60 prosent ved å ta i bruk vanninjeksjon. Her har sjøbunnen noen steder sunket med opptil 10 meter på grunn av oljeutvinning. Vanninjeksjon kan til en viss grad motvirke dette, samtidig med at man oppnår økt utvinning. For å gjøre dette må man bruke vann med forskjellig kjemisk sammensetning, og i dette prosjektet har man undersøkt og modellert hvordan vannets sammensetning påvirker egenskapene til kalkberggrunnen i Nordsjøen. Resultatene fra prosjektet vil kunne være sentrale når man planlegger bruk av vanninjeksjon for økt utvinning på norsk sokkel. Prosjekt High Pressure Gas Liquid Separation II Gjennomført av: Stiftelsen SINTEF, Målene med prosjektet har vært å forbedre industriens fundamentale forståelse av høytrykks gass-væske separasjon og deres mulighet til å modellere slike prosesser. Slik kunnskap vil være en forutsetning for å lykkes med blant annet undervannsprosessering, og for å kunne øke levetiden til eksisterende prosesseringsinstallasjoner. Prosjektet har frembrakt eksperimentelle datasett som vil øke forståelsen av høytrykks gassvæske prosesser, i tillegg til flere modellerings- og beregningsverktøy. Prosjektet har publisert flere artikler i tidsskrifter, og kommunisert resultatene til deltakerne i prosjektgruppen som omfatter en rekke industriaktører samt aktører fra FoU-sektoren. 11