Årsrapport 2015 PETROMAKS 2 ( )

Transkript

1 Årsrapport 2015 PETROMAKS 2 ( ) Petroleumsvirksomheten er i dag Norges klart største næring, målt i verdiskaping, statlige inntekter og eksportverdi. Næringens innovasjonsevne og internasjonal konkurransekraft er således svært viktig for den norske velferdsstaten, og PETROMAKS 2 er et viktig offentlig instrument for å bidra til dette. Programmet mottar søknader fra både næringslivet og fra FoU-sektoren. Om lag en tredjedel av prosjektene blir gjennomført av næringslivet. De andre prosjektene gjennomføres av FoUsektoren, både med og uten deltakelse fra næringslivet. PETROMAKS 2 opplevde i 2015 et meget godt tilfang av søknader til sine utlysninger. Til de ordinære utlysningene dette året ble kun om lag 20 prosent av søknadene innvilget, på grunn av svært høy konkurranse om de tilgjengelige midlene. Mobilisering av næringslivet I 2015 utlyste flere programmer i Forskningsrådet til sammen over 900 mill. kroner til prosjekter i næringslivet. Som et ledd i å legge til rette for mange gode søknader til midlene som ble lyst ut ble det arrangert søkerseminarer flere steder i landet. PETROMAKS 2 deltok på totalt 5 søkerseminarer på ulike steder med til sammen 440 deltakere fra 325 forskjellige bedrifter/organisasjoner. I tillegg har programmet brukt skisser og forprosjekter for å mobilisere nye bedrifter og tilrettelegge for gode søknader til programmet. Programmet så en økning i antall søknader fra næringslivet på 25 prosent i 2015 sammenlignet med Fellesutlysning med Brasil PETROMAKS 2 og Finep, et føderalt brasiliansk forskningsråd, annonserte i 2015 at de gjennomfører en fellesutlysning av midler til bedrifter som vil samarbeide om teknologiutvikling for norsk og brasiliansk sokkel. Søknadsfristene for skisser og hovedsøknader vil være i Fellesutlysningen er et resultat av et arbeid over flere år som er gjort av departementer og statlige organisasjoner i begge land. Bedrift med støtte fra PETROMAKS 2 vant anerkjent pris Den bergensbaserte bedriften WiSub AS stakk av med den gjeve prisen "Subsea Upcoming Company of the Year" i 2015 for å ha skapt et vanntett konsept med "forbindelser i verdensklasse" med prosjektet "Maelstrom High Performance Pinless Subsea Connector". Den innovative teknologien får støtte fra PETROMAKS 2 i Norges forskningsråd. Les mer om dette på våre nettsider og i artikkel hos Teknisk Ukeblad ( ). Grensesprengende prosjekter Fire prosjekter fikk midler fra PETROMAKS 2 i 2015 for å utvikle "grensesprengende teknologi" for petroleumsbransjen. Prosjektene blir gjennomført av to forskningsinstitutter og en bedrift, og mottok bevilgning etter en omfattende evalueringsrunde. Saken fikk god dekning i Teknisk Ukeblad,

2 Programmets overordnede mål/formål Programmet skal ved hjelp av kunnskaps- og næringsutvikling bidra til økt verdiskaping for samfunnet ved at norske petroleumsressurser utvikles og utnyttes optimalt innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Gjennom grunnleggende og anvendt forskning skal programmet bidra til ny kompetanse og innovasjoner som vil føre til: reduksjon av miljøpåvirkning og risikonivå tilknyttet petroleumsaktiviteter på norsk sokkel økt utvinning fra eksisterende og nye felt flere funn av olje og gass mer miljøvennlig og kostnadseffektiv boring og brønnteknologi kostnads- og energieffektive produksjonsløsninger for norsk sokkel bedre løsninger for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet styrket petroleumsrelatert næringsutvikling nasjonalt og internasjonalt kompetanseutvikling og rekruttering tilpasset samfunnets og næringslivets behov PETROMAKS 2 er et sentralt verktøy i realiseringen av OG21-strategien. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2015: 312,5 mill. kroner Forbruk i 2015: 305,3 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2015: Olje- og energidepartementet (192,0 mill. kroner) Kunnskapsdepartementet (51,0 mill. kroner) Arbeids- og sosialdepartementet (21,3 mill. kroner) Overført budsjett (48,2 mill. kroner) Antall og type prosjekter i 2015, herav nye: 146 aktive prosjekter i 2015, hvorav 40 nye 14 forprosjekt (2,0 mill. kroner) 28 forskerprosjekt (64,7 mill. kroner) 40 innovasjonsprosjekt i næringslivet (86,4 mill. kroner) 4 institusjonsforankret strategisk prosjekt (4,0 mill. kroner) 48 kompetanseprosjekt for næringslivet (118,3 mill. kroner) 6 annen støtte (10,1 mill. kroner) 1 personlig doktorgradsstipend (0,4 mill. kroner) Tallene i tabellen ovenfor gjenspeiler ikke bevilgningene som ble gjort i 2015 fra programmet til nye prosjekter. Tallene viser kun forbruket for de ulike prosjekttypene som kunne føre kostnader i De tildelte midlene til programmet i 2015 er sammenlignbare med I tillegg var det overførte budsjettet fra 2014 til 2015 noe lavere enn året før, noe som førte til at det disponible budsjettet i 2015 var lavere enn for 2014 (312,5 mill. kroner sammenlignet med 329,4 mill. kroner). Programmet hadde i 2015 et fokus på å iverksette så stor andel av de tilgjengelige midlene som mulig, noe som har ført til at det overførte budsjettet fra 2015 til 2016 bare ble 7 millioner kroner. 2

3 Overordnet vurdering av måloppnåelse, resultater og utfordringer Helse, Miljø og Sikkerhet i PETROMAKS 2 PETROMAKS og PETROMAKS 2 har hatt to femårige satsinger på helse, miljø og sikkerhet (HMS) i petroleumssektoren som ble evaluert i Et av målene med HMS-satsingen har vært at Norge skal være en foregangsnasjon innen HMS i petroleumsvirksomheten. Evalueringen, som ble gjennomført av Oxford Research, viser at satsingen har gitt prosjekter av høy vitenskapelig kvalitet, bidratt til bedre samarbeid mellom forskning og industri og dekket alle sentrale prioriteringer innen det tematiske området (tema 5 i programplanen til PETROMAKS 2). I rapporten fra Oxford Research anbefales det at satsingen videreføres i PETROMAKS 2. I 2015 startet man arbeidet med å utarbeide prioriteringer og tematikk for en fortsatt HMS-satsing i programmet. Mobilisering av næringslivet Programmet har i løpet av de siste årene opplevd økende interesse fra bedrifter, blant annet i form av en økning i antall søknader fra industriaktører. En gjennomgang av porteføljen viser likevel at det fortsatt er behov for å informere søkermiljøene om mulighetene for finansiering av forsknings- og utviklingsaktiviteter. Programmet anser søkerseminarene som egnede verktøy for å stimulere til gode søknader. PETROMAKS 2 benyttet seg også av forprosjekter og skisser for å stimulere til flere søknader fra næringslivet, og mottok 25 prosent flere prosjektsøknader fra næringslivet i 2015 enn i Grønn vekst - Samarbeidsutlysning mellom ENERGIX og PETROMAKS 2 I august 2015 inviterte Forskningsrådet, Enova og Innovasjon Norge til konferansen Ny energi offshore. Her var det et fokus på energieffektivisering og hvordan man kan få ned klimagassutslippene på norsk sokkel. Tematikken ble fulgt opp av en samarbeidsutlysning mellom ENERGIX og PETROMAKS 2. Samarbeidet hadde som mål å stimulere bedrifter innen leverandørindustrien til å se mulighetene i fornybarbransjen, og få bedrifter som jobber med energisparing og nye energiløsninger i fornybarbransjen til å levere løsninger til petroleumsindustrien. Programmene oppfordret bedriftene til å gripe nye muligheter på tvers av sektorene. 50 mill. kroner var øremerket til slike prosjekter, hvorav 40 mill. kroner var midler fra ENERGIX og 10 mill. kroner var fra PETROMAKS 2. Det kom inn totalt 9 søknader til denne utlysningen, hvorav 5 av dem ble innsendt til PETROMAKS 2. Det var derfor god konkurranse om midlene som var øremerket utlysningen fra programmet, selv om man skulle kunne forvente enda flere søknader til både ENERGIX og PETROMAKS 2 gjennom denne samarbeidsutlysningen. Det er imidlertid første gang de to programmene samarbeider på denne måten, og programmet uttalte i denne nyhetssaken at: "erfaring viser at det tar litt tid før miljøene får mobilisert når nye tiltak blir lansert". Programmet vil i 2016 arbeide med relevante programmer i Forskningsrådet for å se på hvordan en liknende satsing eventuelt kan gjennomføres på nytt. Grensesprengende teknologi Technopolis gjorde en stor evaluering av Forskningsrådets Store Programmer i I evalueringen indikerte de at man har tatt for liten risiko i sine prosjektbevilgninger. PETROMAKS 2 ønsket å gjøre noe med dette, og lanserte derfor i 2014 en utlysning rettet mot prosjekter som typisk innebærer for høy risiko knyttet til prosjektgjennomføringen og -resultatene til at de når opp i de ordinære 3

4 utlysningene til programmet. Utlysningen "Grensesprengende teknologi" i PETROMAKS 2 var åpen for søknader fra bedrifter og forskningsinstitutter, og bevilgningsmøtet fant sted i søknader av totalt 13 ble tildelt midler, hvorav ett prosjekt blir gjennomført av en bedrift. Bevilgningen er omtalt i denne nyhetssaken fra programmets nettsider, og i artikkelen fra Teknisk Ukeblad. Nye maler for samarbeidsavtaler Administrasjonen i PETROMAKS 2, sammen med juridisk avdeling i Forskningsrådet, ledet i 2015 arbeidet med å utarbeide nye maler for samarbeidsavtaler for bruk i prosjekter med flere partnere, både fra FoU-sektor og fra næringslivet. Det har vært spesielt fokus på å utarbeide bedre avtaler for bruk i søknadstypene Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) og Kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN), som gjennomføres henholdsvis av næringslivet og FoU-aktører. Aktører fra forskningsmiljøer og petroleumsnæringen har deltatt i arbeidet, og målet har vært å redusere tiden det tar å etablere kontrakt mellom deltagerne i et prosjekt. Flere programmer, deriblant DEMO 2000 og PETROMAKS 2, har sett at arbeidet med å etablere kontrakt med samarbeidspartnerne etter man har fått bevilgning fra Forskningsrådet i mange tilfeller har medført betydelige forsinkelser og risiko for at prosjektet aldri kommer i gang. Det vil være frivillig for søkerne til PETROMAKS 2 å benytte seg av disse malene, som vil være klare ved oppstarten av Forskerutdanning PETROMAKS 2 deltok i et bredt programsamarbeid om utlysning av forskerskoler i Samarbeidet innebar at Forskningsrådets satsing Nasjonale forskerskoler ville finansiere de 4-5 beste søknadene. Under forutsetning at søknaden(e) var av tilfredsstillende kvalitet skulle de deltakende programmene finansiere en eller flere av de øvrige rangerte søknadene, innenfor eget område. Syv nye forskerskoler fikk tildelinger fra satsingen Nasjonale forskerskoler. Søknaden "Petroleum Research School of Norway" fra Universitetet i Bergen fikk en meget god vurdering og var en av de syv søknadene som ble innvilget. Skolen har et bredt samarbeid med petroleumsfaglige forskningsmiljøer ved de fleste norske universitetene. I programmets mest brukte søknadstyper ser man at over 70 prosent av prosjektene som var aktive i 2015 omfattet finansiering av én eller flere doktorgrads- og/eller postdoktorstipendiater. For Forskerprosjekt har programmet i tillegg de siste årene hatt et krav om at minst 50 prosent av prosjektkostnadene skal gå til stipend og utgifter knyttet til doktorgrads- og/eller postdoktorstipendiater. Programmet anser at dette kravet er nyttig for å legge vekt på utdanning og langsiktig kompetanseutvikling for både forskningsmiljøene og næringslivet. Nøkkeltall Antall 2014 Antall 2015 Totalt K M Totalt K M Prosjektledere - personer Dr. gradsstipendiater - årsverk 58,2 22,7 35, ,2 39,8 Dr. gradsstipendiater - personer Postdoktorstipendiater - årsverk 33,4 11,2 22,2 28,0 12,2 15,8 Postdoktorstipendiater - personer

5 Avlagte doktorgrader PETROMAKS 2 implementerer Forskningsrådets krav til moderat kjønnskvotering, som sier at: "for søknader med ellers lik faglig kvalitet og relevans, skal prosjekter med kvinnelig prosjektleder prioriteres." Kvinneandelen i programmet vurderes som generelt høy, sett i lys av at petroleumsnæringen tradisjonelt sett er mannsdominert. Andelen kvinnelige prosjektledere i aktive prosjekter i 2015 var på om lag 17 prosent. Dette representerer en nedgang på 2 prosentpoeng sammenlignet med tallene for 2014, men en økning på 2 prosentpoeng i forhold til tallene for Andelen kvinnelige doktorgrads- og postdoktorstipendiater i 2015 var på henholdsvis 28 prosent og 37 prosent. Andelen kvinnelige doktorgradsstipendiater har altså gått ned, mens andelen kvinnelige postdoktorstipendiater har gått noe opp sammenlignet med tallene fra Ser man på IPN-, KPN- og FP-søknadene som ble sendt inn til programmet i 2015, så var andelen kvinnelige prosjektledere blant disse på om lag 19 prosent. Av de prosjektene som mottok bevilgning i 2015 var andelen kvinnelige prosjektledere på 24 prosent. Dette representerer en betydelig økning sammenlignet med 2014, da de tilsvarende tallene var henholdsvis 15 prosent og 9 prosent. Fra antall avlagte doktorgrader ser man at det har vært en nedgang i 2015 sammenlignet med En forklaring på dette kan være overgangen fra PETROMAKS til PETROMAKS 2, og derfor at antall avlagte doktorgrader fra 2014 muligens var tilknyttet avsluttede prosjekter som opprinnelig ble bevilget av det forrige programmet. En liknende betraktning er gjort for noen av tallene i tabellen Resultatindikatorer nedenfor. Det kan forekomme noen mindre endringer i tallene for 2014 sammenlignet med programmets årsrapport for 2014 når man ser på tabellene for Nøkkeltall og Resultatindikatorer. Dette har å gjøre med at dataene hentes fra prosjektenes framdriftsrapporter på et tidspunkt hvor det kan hende at ikke alle framdriftsrapportene er ferdig behandlet. Resultatindikatorer Antall 2014 Antall 2015 Vitenskapelig publisering: Publisert artikkel i periodika og serier Publisert artikkel i antologi Publiserte monografier 24 3 Formidling, samfunnspåvirkning: Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/ artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc.) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV mm.) Innovasjonsresultater: Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper Ferdigstilte nye/forbedrete produkter Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 5 8 Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 2 6 Søkte patenter

6 Inngåtte lisensieringskontrakter 0 0 Nye foretak som følge av prosjektet 2 1 Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av 10 5 prosjektet Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete 2 4 metoder/modeller/ teknologi Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/ forretningsområder 5 2 For 2015 ser man en nedgang i antall vitenskapelige publikasjoner sammenlignet med tallene fra I 2014 var den vitenskapelige publiseringen også betydelig høyere enn året før, med et betydelig bidrag fra prosjektene som ble igangsatt i forrige programperiode. Disse prosjektene utgjorde en større andel av prosjektporteføljen i 2014 enn i 2015, og kan derfor stå for noe av nedgangen i vitenskapelige publikasjoner siden slike typisk kommer mot slutten av prosjektperioden. Det er likevel viktig å følge disse indikatorene over tid. Viktigste aktiviteter Forskningsfaglige Søknadsevaluering I PETROMAKS 2 legges det stor vekt på at søknadsbehandlingen skal ha meget høy kvalitet og foregå etter retningslinjer som er beskrevet i utlysningene, og dermed være kjent for søkerne. Søknadstypene Forskerprosjekt (FP), Kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN) og Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) er de som hovedsakelig har blitt benyttet. For hver søknadstype er det et sett med kriterier som enten skal vurderes av eksterne eksperter eller av Forskningsrådets administrasjon. Internasjonale ekspertpaneler, som hovedsakelig er hentet fra akademia, har vurdert FP- og KPN-prosjektene, mens IPN-prosjektene har vært vurdert av nasjonale ekspertpanel som hovedsakelig er fra forvaltningen og oljeselskaper. Et stort antall eksterne eksperter deltok i evalueringene av søknader til programmet i Over 90 eksterne eksperter bidro i panelvurderinger av de innsendte søknadene til programmet. Vurderinger gjort av eksperter og av Forskningsrådets administrasjon er veiledende. Programstyret for PETROMAKS 2 har beslutningsmyndighet når det gjelder tildeling av søknader til programmet. Søkerseminarer Programmet var i 2015 involvert i søkerseminarer på ulike steder i landet som alle rettet seg mot bedrifter. Viktige temaer på disse seminarene var krav og føringer for å søke om finansiering/støtte fra flere programmer i Forskningsrådet, deriblant PETROMAKS 2 og DEMO Under seminarene ble det også gitt tips til deltakerne om prosessen med å skrive en søknad om støtte til Forskningsrådet. I høstens utlysninger henvendte Forskningsrådet seg mot bedrifter og tilbød aktørene å sende inn skisser i forkant av søknadsfristene, noe man håpet at skulle bidra til at flere bedrifter skulle finne relevante virkemidler for sin bedrift. Ved å sende inn en skisse kunne bedriftene få tilbakemelding på hvordan prosjektideene deres oppfylte intensjonen med utlysningene i de ulike programmene. Søknadstilfang og kvalitet Programmet opplever stor pågang i forbindelse med sine utlysninger, både fra industrien og fra akademia. Det ble gjennomført en utlysning av midler til kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN) 6

7 og forskerprosjekt (FP) rettet mot akademia, og en utlysning av innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) rettet mot næringslivet. Antall søknader til de ordinære utlysningene i 2015 økte sammenlignet med året før; 129 søknader til de to ordinære utlysningene i 2015 sammenlignet med 113 søknader på ordinære utlysninger i programmet i Kvaliteten på søknadene har vært generelt meget god. Inkluderer man tildelingene i 2015, så er gjennomsnittskarakterene til bevilgede FP-, KPN- og IPN-prosjekt så langt i programperioden henholdsvis 6.4, 6.0 og 5.5 (hvor 7 er best). Det er imidlertid ikke mulig å sammenligne hovedkarakterene til de ulike søknadstypene direkte, siden disse vurderes ut fra forskjellige kriterier. Så langt har PETROMAKS 2 mottatt og behandlet 496 søknader, hvorav 110 har blitt tildelt midler. Litt over en tredjedel av prosjektene som er i gang gjennomføres av aktører fra næringslivet. Resten av prosjektene gjennomføres av aktører innen FoU-sektoren. Disse tallene omfatter ikke søknadene til utlysningen "Grensesprengende teknologi" som er omtalt ovenfor, og søknadene som ble behandlet i utlysningen av midler innen temaområde 5 (Forebygging av storulykker, arbeidsbetinget sykdom og skader i petroleumsvirksomheten), som ble gjennomført i forkant av programmets oppstart i Her ble 9 av 33 søknader tildelt bevilgning. Som man kan se i Figur 1 er det mange søknader med hovedkarakter 5 og bedre som har fått avslag. Når det besluttes om en søknad skal innvilges eller ikke, ser man på føringer i utlysningsteksten og eksisterende portefølje, i tillegg til hovedkarakter. Det er derfor kun de søknadene som oppnår meget gode resultater i søknadsevalueringen, samtidig med å svare på programmets prioriteringer i utlysningen og programplanen som når opp i konkurransen om tildeling av midler Avslått Bevilget Figur 1 Antall FP-, KPN-, IPN- og ISP-prosjekter (vertikal akse) fordelt på hovedkarakter (horisontal akse) så langt i programperioden. 110 av 496 søknader har mottatt bevilgning av PETROMAKS 2. Energieffektivisering og reduksjon av klimagasser Av midlene som tildeles petroleumsforskning, ligger det en føring fra Olje- og energidepartementet som sier at minst 25 mill. kroner per år skal øremerkes prosjekter som adresserer energieffektivisering og reduksjon av klimagasser. En gjennomgang av de aktive prosjektene i PETROMAKS 2 viste at utbetalingen til slike prosjekter i 2015 var på 93 mill. kroner. I 2012 publiserte de to programmene PETROMAKS og DEMO 2000 en rapport med oversikt over prosjekter med relevans for energieffektivisering og reduksjon av klimagasser. I 2015 ble disse resultatene oppdatert med informasjon om prosjekter som var i gang t.o.m. 2014, og publisert i en ny rapport. Rapporten viser at prosjektene bidrar til de overordnede målene ved å svare på ulike utfordringer, som f.eks. reduserte utslipp ved kraftgenerering, redusert fakling, mer effektiv bruk av 7

8 energi og redusert gjennomføringstid for energikrevende prosesser. For detaljer om prosjektene og deres resultater, se rapporten som er tilgjengelig på programnettsidene. Internasjonalt samarbeid i 2015 PETROMAKS 2 har typisk en høy andel av prosjekter som omfatter internasjonalt samarbeid. Dette anses som svært positivt både for å få tilgang til internasjonal kompetanse og testfasiliteter, men også for fremtidig eksport av teknologi og kunnskap innen petroleumssektoren. De landene som oftest opptrer i prosjektporteføljen er USA og Storbritannia, selv om en rekke andre land også er til stede. EU SAF RA PETROMAKS 2 har til nå samarbeidet med SAF RA om finansiering av forskning innen industriell sikkerhet. SAF RA er et program-til-programsamarbeid der EU-land i fellesskap identifiserer samarbeidsområder. På denne måten kan vi unngå overlapp mellom forskning som utføres i regi av de nasjonale forskningsprogrammene i Europa. Ønsket er at denne typen samarbeid kan bidra til å mobilisere norske fagmiljøer mot det store EU-programmet: Horisont Flere utlysninger er gjennomført i SAF RA, og i 2015 ble det bevilget penger til ett norsk prosjekt. Muligheter for prosjektstøtte i Horisont 2020 Forskningsrådet har kartlagt mulighetene for prosjektstøtte innen EUs program Horisont 2020 (H2020). Selv om man ikke finner utlysninger merket med "petroleum" i H2020 så viser det seg at det likevel er mange muligheter for aktører man typisk finner i porteføljen til PETROMAKS 2. For mer informasjon, les mer i denne saken på Forskningsrådets nettsider. Russland I 2015 ble det for fjerde gang gjennomført en fellesutlysning med det russiske grunnforskningsfondet (RFBR). Fra norsk side deltok programmene PETROMAKS 2 og NORRUSS. 12 søknader fra de norske aktørene ble evaluert av både nasjonale og internasjonale fageksperter, samt av et styreutvalg bestående av representanter fra programstyret til PETROMAKS 2. Det var stor konkurranse om midlene, og 2 forskerprosjekter mottok bevilgning. Begge prosjektene ble vurdert til å ha meget høy kvalitet av både Forskningsrådet og RFBR, og de svarer begge på felles utfordringer i nordområdene. Les mer om tildelingen på programnettsidene til PETROMAKS 2. Brasil Brasil er ett av de 8 landene utenfor EU som Forskningsrådet prioritererer samarbeid med. Det har blitt undertegnet intensjonsavtaler (MoU'er) mellom departementer i begge land, og Forskningsrådet har signert MoU'er med to føderale forskningsråd i Brasil, CNPq og Finep. Dette har lagt grunnlaget for at Finep og Forskningsrådet, representert ved PETROMAKS 2, kunne annonsere en fellesutlysning under Novemberkonferansen i Rio de Janeiro i Fellesutlysningen er åpen for søknader fra bedrifter, og små- og mellomstore bedrifter vil bli prioritert. Fristene for å sende inn skisser og hovedsøknad vil være i henholdsvis mars og mai Kommunikasjons- og formidlingstiltak Nyhetssaker på programnettsidene Nyhetsbrev til abonnenter (inneholder nyhetssaker og arrangementer) Søkerseminarer 8

9 Arrangerte konferansen Ny energi for norsk sokkel i august 2015 sammen med DEMO 2000, ENERGIX, Enova og Innovasjon Norge. Rapporten "Energieffektivisering og reduksjon av klimagasser" Innlegg på Novemberkonferansen i Rio de Janeiro, Brasil Innlegg på SAFERA avslutningskonferanse Fast orientering til OG21 styremøter Stand sammen med DEMO 2000 på NPF Petro Harstad Driftsrelaterte aktiviteter I 2015 gjennomførte programmet 5 styremøter, hvorav 2 av dem var bevilgningsmøter. I tillegg var det ett programstyreutvalgsmøte. Selv om enkelte styremedlemmer ikke deltok i saksbehandling av alle søknadene som programmet mottok i 2015, var programstyret alltid beslutningsdyktig. Det var derfor ikke nødvendig å oppnevne settemedlemmer. Programstyret har hatt følgende medlemmer i 2015: Per Gerhard Grini, Statoil, programstyreleder Karin Andreassen, UiT Norges Arktiske Universitet Anne Dalager Dyrli, Resman AS Arne Holhjem, Oljedirektoratet Axel Makurat, Shell International Exploration and Production B.V. Gunn Mangerud, Universitetet i Bergen Marion Seiersten, Institutt for energiteknikk Øyvind Tuntland, Petroleumstilsynet Varamedlemmer: Frode Mellemvik, Nord universitet Ståle Selmer Olsen, selvstendig næringsdrivende Observatør: Torgeir Knutsen, Olje- og energidepartementet 9

10 Forskingseksempler smakebiter Plugging av brønner Permanent plugging og avstengning av brønner, også kalt Plug & Abandonment (P&A), er et tema som ligger an til å bli en betydelig utfordring over de neste årene. Per i dag er P&A-operasjonene som sikrer trygg avstenging av brønner og hindrer lekkasjer, tid- og ressurskrevende. Siden det eksisterer et betydelig antall brønner på norsk sokkel, finnes det her et potensiale for å utvikle teknologi som vil spare petroleumsnæringen og staten for store kostnader og samtidig bidra til en forsvarlig og sikker nedstengning av oljefelt. Et av PETROMAKS 2-prosjektene som ble ferdige i 2015 ble gjennomført av Interwell Technology AS (prosjektnummer ) som ønsket og utforske et konsept for å sette en evigvarende dyp barriereplugg uten bruk av en rigg. Konseptet bygger på oksidasjon av metallpulver, en eksotermisk reaksjon som avgir så mye varme at omkringliggende stålrør og brønnmateriale smelter. Den smeltede massen danner så en barriereplugg mot formasjonen. Ifølge en video som selskapet har publisert (lagt ut her på nettstedet Vimeo), så er de nå klare til å gå videre med en test i større skala enn det de har hatt mulighet til å utføre så langt. Et av prosjektene som startet opp i 2015 (prosjektnummer ) fokuserer på utfordringen med at man kan ha lekkasjer som beveger seg i mellomrommet mellom formasjonen og brønnrøret. SINTEF Petroleum AS ønsker å undersøke om man kan benytte egenskapene til skifer for å lage en tett forsegling for å unngå en slik lekkasje. Ideen bygger på at skifer under visse forhold kan utvide seg og lage en forsegling rundt fôringsrøret. Prosjektresultatene vil dermed kunne bidra til at nedstengning av en del av brønnene på norsk sokkel blir gjennomført på en sikker og mer effektiv måte. Reduksjon av klimagassutslipp ved ny energiproduksjon offshore Prototech AS startet opp sitt prosjekt i 2015 der de skal utvikle brenselceller til bruk offshore, blant annet som alternativ til dagens bruk av gassturbiner for energiproduksjon. Prototech forteller om brenselcellene i denne nyhetssaken (offshore.no, ) og sier at "strømmen de lager er miljøvennlig og dersom man bygger lagringsenhet for den ferdigfangede CO 2 'en, er energien helt ren". Hvis man skal kunne nå regjeringens klimamål mot 2030, så vil en reduksjon i klimagassutslippene fra petroleumsnæringen gi viktige bidrag. Illustrasjon fra nettsidene til Prototech AS Sikrere flerfasetransport nødvendig for å etablere undervannsinfrastruktur Mange utfordringer må adresseres før ambisjonene om å etablere undervannsfabrikker kan realiseres. WiSub AS, som ble omtalt innledningsvis, gjennomførte et prosjekt for å utvikle et system for trådløs overføring av strøm og data under vann. Dette har vært en utfordring ved 10

11 undervannsoperasjoner. Andre prosjekter i porteføljen ser på andre problemstillinger ved undervannsoperasjoner og infrastruktur. Quickflange AS (prosjekt ) ble i 2015 ferdig med sitt prosjekt der de ser på hvordan man kan koble sammen rør uten bruk av sveising. Det vil resultere i en ny måte å tenke på når man arbeider med rør subsea. Operasjonen vil være mindre komplisert, det vil føre til økt sikkerhet gjennom redusert bruk av dykkere og det vil redusere kostnadene tilknyttet frakt av beredskapsutstyr. XSENS AS startet i 2015 sitt prosjekt (prosjekt ) der de ønsker å utvikle målesystem for flerfase strømningsmåling med tidligvarsling av feilutvikling. Verktøyet skal tillate måling av strømningsforholdene fra utsiden av røret uten å redusere nøyaktigheten. Dette vil muliggjøre avansert monitorering av subsea infrastruktur. 11