Programrapport 2018 Stort program for petroleumsforskning / PETROMAKS 2

Transkript

1 Programrapport 2018 Stort program for petroleumsforskning / PETROMAKS 2 Sammendrag Programmet lyser ut midler gjennom ulike søknadstyper. Søknadstypen Kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN) har vist seg å fungere meget godt for å utløse private midler til forskning i institutt- og UoH-sektorene. Programmet har de siste årene også hatt et særskilt fokus på forskerutdanning. Dette bidrar både med rekruttering til petroleumssektoren samt til å styrke omstillingsevnen. En sentral målsetting for offshore petroleumsvirksomhet er energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp. Selv om cirka 60 prosent av prosjektene innen petroleumsporteføljen har relevans til temaet ønsker programmet enda flere prosjekter som målrettet adresserer dette. Mange prosjekter i PETROMAKS 2 porteføljen har også relevans for det tverrgående temaet digitalisering. FoU innen IKT er viktig for å møte mange av utfordringene innen offshore petroleumsvirksomhet. To tredjedeler av midlene fra PETROMAKS 2 har blitt tildelt prosjekter innen UoH- og instituttsektoren, både med og uten samarbeid med næringslivet. Resterende midler har blitt bevilget til prosjekter i bedrifter. Balansen virker hensiktsmessig for å sikre relevante aktiviteter innen grunn- og anvendt forskning, samt teknologiutvikling for offshore petroleums virksomhet. Det er generelt meget høy konkurranse om midlene fra programmet, og det er mange prosjekter av svært høy kvalitet som ikke blir bevilget. Søknadene som oppnådde bevilgning i 2018 vitner om både prosjekter av svært høy vitenskapelig kvalitet og prosjekter med et stort potensial for å utvikle innovative teknologier for petroleumssektoren. Programmet gjennomførte også i 2018 en egen utlysning for grensesprengende teknologiutvikling for å fange opp spesielt innovative idéer. Det internasjonale samarbeidet i prosjektporteføljen vurderes som godt. PETROMAKS 2 har imidlertid i tillegg gjennomført en rekke fellesutlysninger med andre land for å stimulere til ytterligere internasjonal deltakelse i porteføljen. Bilaterale utlysninger har vært gjennomført med både Russland og Brasil, og i 2018 ble det gjennomført en fellesutlysning med det brasilianske innovasjons- og forskningsrådet Finep. Programmet vektla i 2018 at prosjekter som ledes av UoH- og instituttsektoren omfatter deltagelse av næringslivet. Programmet ønsket også at små- og mellomstore bedrifter (SMB) er representert i porteføljen, og mange av de tildelte Innovasjonsprosjektene i næringslivet (IPN) fra utlysningen i 2018 vil bli gjennomført av SMB-er. En majoritet av disse er nye søkere til programmet. Totale inntekter fra departementene i 2018 var på 279 mill. kroner, sammenlignet med 296 mill. kroner i Tildelingen fra OED var noe redusert sammenlignet med tidligere år, i tillegg til at programmets inntekter gjennom KDs sektorovergripende post har blitt gradvis redusert de siste årene. Programmet har en økning i budsjettoverføringene noe som i hovedsak skyldes forsinket oppstart av nye prosjekter, samt noe inndragning av midler som følge av tett prosjektoppfølging. 1

2 Programmets overordnede mål og formål Hovedmål Ny kunnskap og teknologi som gir optimal utnyttelse av de norske petroleumsressursene og som gjør norsk sokkel konkurransedyktig på kostnad, klimagassutslipp og miljø sammenlignet med andre petroleumsprovinser. Delmålene Gjennom grunnleggende og anvendt forskning innenfor teknologi, naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige disipliner skal programmet bidra til ny kompetanse og innovasjoner som vil føre til: Økt utvinning og flere funn Reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Kostnads- og energieffektive løsninger Forebygging av storulykker og forbedret arbeidsmiljø Styrket petroleumsrelatert næringsutvikling, innovasjonstakt og konkurransekraft Kompetanseutvikling og rekruttering tilpasset samfunnets og næringslivets behov PETROMAKS 2 er et sentralt verktøy i realiseringen av Norges nasjonale teknologistrategi for petroleumsnæringen, Olje og gass i det 21. århundre (OG21). Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Resultater, virkninger og effekter Rapporten tar utgangspunkt i vedlagte oversikt over nøkkeltall for 2017 og Tallene for 2018 er foreløpige. Søknadstypen Kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN) er et godt egnet virkemiddel for å utløse finansiering fra næringslivet til forskning og forskerutdanning innen FoU-sektoren. Ser man på det totale budsjettet for KPN-prosjektene som var aktive i 2018 er næringslivets kontantbidrag langt høyere enn minimumskravet. Næringslivet innen petroleumssektoren er villige til å investere i kompetansebygging og forskning hos forskningsorganisasjonene, og forskningsorganisasjonene utfører grunn- og anvendt forskning med høy relevans for petroleumsbransjen. Programmet har de siste årene hatt spesiell oppmerksomhet på doktorgradsutdanning for å sikre rekruttering til petroleumssektoren. Dette bidrar også til å styrke omstillingsevnen. Både forskerprosjekter og kompetanseprosjekter er viktige virkemidler for forskerrekruttering. I 2018 var det om lag 93 doktorgrads- og 50 postdoktorstipendiater som arbeidet i programmets prosjekter. Disse utførte til sammen over 140 årsverk i En rapport fra 2013 viser at uteksaminerte doktorgradsstipendiater med finansiering fra PETROMAKS 2 ender opp i en rekke ulike sektorer som f.eks. undervisnings- og FoU-sektoren og konsulentbransjen. Forskerutdanning er derfor viktig både for å rekruttere og bygge opp forskningsmiljøene, men også for å utdanne kompetent arbeidskraft til næringslivet. Energieffektiviseringsrapporten (2018) viste at 7 prosent av petroleumsporteføljen (PETROMAKS 2 og DEMO 2000) med oppstart er direkte målrettet mot å utvikle teknologier for energieffektivisering og/eller lavere utslipp av klimagasser. Ytterligere 53 prosent av porteføljen har også relevans hvis teknologien/kompetansen tas i bruk. Forskning gjort i ett av programmets prosjekter som avsluttet i 2018, "Compact Offshore Steam Bottoming Cycles" (233947), hadde som mål å utvikle metoder og anbefalinger for mer effektiv bruk av gassturbiner ved at kombikraft lettere kan implementeres på nye og eksisterende plattformer. Kombikraft øker energieffektiviteten ved at 2

3 varme fra gassturbinen benyttes til å produsere damp til produksjon av elektrisk kraft. Hvis kombikraftanleggene blir lettere og mindre, vil disse i større grad enn i dag kunne tas i bruk på plattformer på norsk sokkel. Prosjektet kom frem til flere løsninger som på sikt kan føre til vekt- og størrelsesreduksjoner for kombikraftanlegg. Deltakelse av næringslivet i prosjektet har vært helt sentralt for å få kjennskap til faktiske driftsforhold og feltdata. Resultatene fra prosjektet har blitt videreført i andre pågående og nylig avsluttede prosjekter, og vil også bli videreført i det nylig innvilgede senteret LowEmission. PETROMAKS 2 har gjennomført to utlysninger av midler til grensesprengende teknologiutvikling, én i 2014 og én i Tre prosjekter ble igangsatt etter utlysningen i 2014, og disse ble ferdige i Typhonix AS gjennomførte ett av disse prosjektene der de fokuserte på å utvikle en teknologi som kombinerer funksjonene til en lav-skjærs kontrollventil og en separator for kontrollert produksjon av individuelle brønner. Konseptet, Chokeseparator, kan anvendes på havbunnen så vel som på en plattform for separasjon av f.eks. sand, vann, olje og gass ved brønnhodet. Blant resultatene fra prosjektet fant de at størrelsen på separatorer kan bli redusert med et volum på 50 prosent, og at separasjon av petroleumsfasene blir betydelig forbedret. I 2018 vant Typhonix ONS Innovation Award for små- og mellomstore bedrifter for teknologien Typhoon Valve System som de også har mottatt støtte for å utvikle gjennom flere prosjekter hos PETROMAKS 2 og DEMO De faglige publikasjonene fra programmets prosjekter lå i 2018 omtrent på samme nivå som i Det var imidlertid en nedgang i andre typer formidlingsaktiviteter i 2018 sammenliknet med tidligere år, og også en svak nedgang i innovasjonsresultater fra prosjektene. Dette er imidlertid tall som varierer noe fra år til år og trenger ikke representere en trend. Tema-, fag, sektor- og næringsområder Programplanen til PETROMAKS 2 identifiserer fem prioriterte temaområder (se Figur 1 nedenfor). Fire av disse er i tråd med OG21-strategien, mens det femte (Storulykker og arbeidsmiljø) ivaretar programmets satsing på HMS med midler fra Arbeids- og sosialdepartementet (ASD). 11 % 8 % Tema 1 - Reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø 26 % 31 % Tema 2 - Leting og økt utvinning Tema 3 - Boring, komplettering og intervensjon Tema 4 - Produksjon, prosessering og transport 24 % Tema 5 - Storulykker og arbeidsmiljø Figur 1 Andel av totalt bevilgede midler (698 mill. kroner) til nye prosjekter per temaområde i perioden Programmet omfatter også fire tverrgående prioriteringer som kan inngå i prosjekter i alle de fem temaområdene: Nordområdene Reduksjon av klimagassutslipp og energieffektivisering Digitalisering Utfordringer ved implementering og bruk av ny teknologi 3

4 Nordområdene er en viktig dimensjon i store deler av prosjektporteføljen og retter seg ofte mot særskilte operasjonelle utfordringer i kalde strøk eller kunnskapsbehov tilknyttet f.eks. geologien i Barentshavet. Prosjekter med relevans for denne tverrgående prioriteringen blir bevilget både gjennom programmets ordinære utlysninger, og gjennom fellesutlysninger med det russiske grunnforskningsfondet (RFBR). Den tverrgående prioriteringen Digitalisering er sentral i mange prosjekter i PETROMAKS 2. Dette er i tråd med tidligere gjennomganger som bekrefter at programmets prosjekter omfatter mye IKTrelevant forskning og utvikling. Ett av prosjektene som ble avsluttet i 2018, "Next Generation Subsea Inspection, Maintenance and Repair" (234108), ble gjennomført av NTNU med bidrag fra næringslivet. Ambisjonen var å løse utfordringer knyttet til økt grad av autonomi i undervanns-operasjoner. Prosjektet har utviklet algoritmer og metoder som effektivt beregner eksakt posisjon og orientering av undervannsfarkoster under operasjoner, og har også utviklet og demonstrert teknologi som gjør det mulig å sømløst veksle mellom fjernstyring og autonome funksjoner under en operasjon. Prosjektet har også ført til en rekke vitenskapelige publikasjoner og utdannet studenter på både master- og doktorgradsnivå. Metoder, programvare og kompetanse utviklet i prosjektet har blitt tatt opp av industripartnerne, og har også blitt implementert i testingen av roboter for akvakulturindustrien. Reduksjon av klimagassutslipp og energieffektivisering adresseres særlig i tema 1, men er også ivaretatt av prosjekter i hele bredden av programmets portefølje. I tildelingen fra OED til programmene PETROMAKS 2 og DEMO 2000 har det siden 2010 vært en årlig øremerking på 25 mill. kroner som oppfølging av Klimaforliket. I 2018 bevilget PETROMAKS 2 alene 125 mill. kroner til løpende prosjekter med relevans til Klimaforliket, sammenlignet med 107 og 118 mill. kroner i henholdsvis 2016 og Selv om cirka 60 prosent av prosjektene innen petroleumsporteføljen har relevans til dette temaet ønsker programmet å igangsette enda flere prosjekter som målrettet løser disse utfordringene. Det største bidraget til klimagassutslipp fra norsk sokkel er tilknyttet bruk av gassturbiner for kraft- og varmeproduksjon. Programmet mottar midler fra ASD for finansiering av prosjekter som retter seg mot storulykker og arbeidsmiljø innen petroleumssektoren (Tema 5). Prosjektene innen Tema 5 spenner over en rekke fag- og teknologiområder. Prosjektet "Fitness to dive - a translational approach to physiological challenges in the hyperbaric working environment" (220546) ble ferdig i 2018, og ble gjennomført av NTNU i samarbeid med flere forskningsorganisasjoner og aktører i næringslivet. Prosjektet hadde som hovedmål å bidra med ny kunnskap for forebygging av helseskade hos yrkesdykkere. Det har fremkommet nye funn med tanke på langtidseffekter av dykking, noe som kan være av betydning for regulerende myndigheter og selskaper hvor man har med yrkesdykking å gjøre. Flere av resultatene har potensiale langt ut over baromedisin og har blitt formidlet gjennom en rekke vitenskapelige publikasjoner som har vekket interesse innen flere fagmiljøer. Prosjektet har også bidratt til at prosjektgruppen nå har bedre tilgang til pågående dykkeoperasjoner, med mulighet for datainnsamling fra feltoperasjoner. Forskningskapasitet Gjennom de ordinære, årlige utlysningene, har PETROMAKS 2 bevilget om lag 1,85 mrd. kroner til prosjekter i bedrifter, forskningsinstitutter og universiteter/høgskoler. Om lag to tredjedeler av midlene har blitt bevilget til prosjekter innen UoH- og instituttsektoren, både med og uten ytterligere finansiering fra næringslivet. Programmet har de siste årene hatt stor oppmerksomhet på forskerutdanning i prosjekter gjennomført av FoU-sektoren, og i 2018 var det et krav om at minst halvparten av midlene fra 4

5 Antall søknader PETROMAKS 2 til Forskerprosjekter skulle gå til doktorgradsstipend. Prosjektene som fikk tildeling i 2018 omfatter utdanning av 28 nye doktorgradskandidater, i tillegg til å omfatte finansiering av 4 postdoktorer. Andelen kvinnelige prosjektledere i søknader til PETROMAKS 2 i 2018 gikk noe ned i forhold til 2017, fra om lag 22 til 16 prosent. Ser man på igangsatte prosjekter i 2018 er denne andelen styrket sammenlignet med tidligere år, opp fra om lag 18 til nesten 32 prosent. Forskningskvalitet/Innovasjonsgrad Programmet opplever stor konkurranse om de tilgjengelige midlene, og 2018 var intet unntak. Det var imidlertid størst konkurranse om midlene til Forskerprosjekt i 2018, der tildelingsprosenten var på kun 8 prosent. Som vist i Figur 2 er det mange søknader av høy kvalitet, innen alle søknadstypene, som ikke får finansiering. Figur 2 viser antall KPN-, FP-, IPN- og ISP-søknader til PETROMAKS 2 ordinære, årlige utlysninger fordelt på hovedkarakter så langt i programperioden (2012 -> ). Til høstens utlysninger i 2018 fikk omlag 42 prosent av søknadene hovedkarakter 6 eller 7 (hvorav 7 er best). Av disse søknadene kunne om lag 43 prosent bevilges Hovedkarakter Avslått Bevilget Figur 2 KPN-, FP-, IPN- og ISP-søknader I perioden har PETROMAKS 2 kun bevilget FP-søknader med hovedkarakter 6 eller 7, som tilsvarer hhv svært godt og fremragende. Halvparten av FP-søknadene som fikk bevilgning i 2018 hadde hovedkarakter 7, som vitner om fremragende grunnforskning. Andelen har økt noe i perioden Ett av Forskerprosjektene som ble tildelt gjennom utlysningen i 2018 var "Steady displacements for conventional and reverse circulation primary cementing" (294815), som gjennomføres av Universitetet i Stavanger i samarbeid med blant andre NORCE. Gjennom eksperimentelle og numeriske forskningsaktiviteter er ambisjonen å bidra til bedre sementering av brønner, noe som vil forbedre brønnintegritet samt redusere miljørisiko tilknyttet brønner både for oljeproduksjon og for karbonlagring. PETROMAKS 2 støtter nyskapende teknologi- og metodeutvikling gjennom årlige utlysninger av Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN). 70 prosent av de søknadene som fikk bevilgning etter utlysningen i 2018 hadde hovedkarakter 6. Dette representerer også en høyere andel enn i tidligere utlysninger ved programmet. Dette er med andre ord søknader av svært høy kvalitet, som også har høy relevans for samfunnsutfordringene adressert av programmet. Programmets mest brukte søknadstyper omfatter alt fra grunn- og anvendt forskning til teknologiutvikling. Støtte til demonstrasjon og pilotering av teknologi gis av programmet DEMO 2000 i Forskningsrådet. 5

6 Internasjonalt samarbeid Om lag halvparten av de aktive prosjektene i 2018 omfattet samarbeid med internasjonale aktører. Internasjonalt samarbeid er ikke et krav for tildeling av midler i de åpne utlysningene våre, men er ansett som positivt for å sikre tilgang på kompetanse i kunnskaps-/teknologifronten eller for at bedriftene kan nå nye markeder. De landene som var involvert i flest prosjekter i 2018 var USA, Storbritannia og Frankrike. Alt i alt vurderes det internasjonale samarbeidet i programmets prosjekter som tilfredsstillende. PETROMAKS 2 har også gjennomført flere fellesutlysninger med andre land for å styrke norske forsknings- og teknologileverandører gjennom internasjonale samarbeidsprosjekter. Flere av disse har blitt gjennomført med det russiske grunnforskningsfondet (RFBR). Fokuset har vært på petroleumsvirksomhet i Barentshavet, og de igangsatte prosjektene har derfor relevans for den tverrgående prioriteringen Nordområdene. Ett av prosjektene, "Fault geometric and seismic attributes" (243628), som ble ferdig i 2018 ble på norsk side gjennomført av Uni Research CIPR i samarbeid med Universitetet i Oslo og Trofimuk Institute of Petroleum Geology and Geophysics i Novosibirsk. Norske og russiske forskere samarbeidet om å studere geometriske forkastningsegenskaper ved å analysere data fra Barentshavet. Resultatene har muliggjort kartlegging av detaljer i geometrien til forkastninger på et detaljnivå som er vanskelig å oppnå ved hjelp av vanlige seismiske metoder, og dette vil kunne være nyttig for leting og produksjon av hydrokarboner under gitte forhold. I 2016 og 2018 gjennomførte programmet fellesutlysninger med det brasilianske forskningsrådet Finep. I 2018 var denne fellesutlysningen åpen for søknader fra forskningsorganisasjoner, med forpliktet samarbeid med næringslivet gjennom Kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN). Det ble registrert fem søknader til utlysningen, og endelig beslutning om hvilke prosjekter som igangsettes faller i PETROMAKS 2 har i samarbeid med DEMO 2000 også igangsatt dialog med aktører i Canada for å stimulere til økt samarbeid mellom norske og kanadiske forsknings- og teknologiutviklingsaktører innen tematikk med relevans for offshore petroleumsaktivitet i nordlige farvann. I 2019 vil programmet utlyse reisestøtte for norske bedrifter og forskere som ønsker å utvikle forsknings- og teknologiprosjekter med canadiske partnere. Dette vil også prioriteres i KPN- og IPN-utlysningene høsten Forsknings- og innovasjonssystemet I overkant av 70 prosent av prosjektene som var aktive i 2018 ble gjennomført av aktører fra UoH- og instituttsektoren. Over halvparten av disse prosjektene ble gjennomført med finansiering fra næringslivet i tillegg til midlene fra PETROMAKS 2. I løpet av de siste årene har derimot andelen FPsøknader til programmet økt noe sammenlignet med KPN-søknader. For å tilrettelegge for og stimulere til at forskningsmiljøer og industri finner sammen i enda større grad satt programmet av en vesentlige større andel midler til Kompetanseprosjekter for næringslivet enn Forskerprosjekter i årets utlysninger. En hensiktsmessig balanse mellom FP- og KPN-prosjekter vil sikre at man får gjennomført grunnforskning av høy internasjonal kvalitet, i tillegg til at relevante forskningsresultater, kunnskap og kompetanse gjennom prosjektsamarbeidet blir tatt i bruk. Instituttsektoren har de siste årene konkurrert godt om midler til både FP- og KPN-prosjekter. I 2018 var aktører i instituttsektoren prosjektansvarlige i om lag 60 prosent av de aktive FP- og KPNprosjektene. I mange av prosjektene foregår det imidlertid samarbeid med aktører i UoH-sektoren. Det er et ønske at UoH-miljøene etablerer flere gode samarbeidsprosjekter med industrien. 6

7 Om lag 29 prosent av de aktive prosjektene i 2018 ble gjennomført av bedrifter, både med og uten samarbeid med FoU-aktører. Søknadstypen som benyttes av PETROMAKS 2 for bedrifter er Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) og maksimal støttesats fra programmet til et IPN-prosjekt er 50 prosent. Bedriften og eventuelle partnere fra næringslivet må dekke de resterende 50 prosent. Ser man på de aktive IPN-prosjektene i 2018 er det imidlertid tydelig at midlene fra programmet utløser mye privat finansiering til teknologiutvikling, og at Forskningsrådets bevilgningsandel er lavere enn kravene til søknadstypen. Etter utlysningen av IPN-midler i 2018 ble de fleste av de tildelte prosjektene gjennomført av små- og mellomstore bedrifter (SMB). To tredjedeler av søkerne til denne utlysningen har ikke mottatt støtte fra PETROMAKS 2 tidligere. Kommunikasjon og rådgivning Programmet var sterkt involvert i å arrangere Forskningsrådets stand på ONS hvor flere bedrifter som har mottatt støtte fra programmet fikk vise frem innovative teknologier og tjenester. PETROMAKS 2 bidro også til realiseringen av Energieffektiviseringsrapporten (2018) som ble lansert under ONS. Programmet var også tilstede på flere andre arrangementer og informerte om utlysningsresultater og muligheter for støtte fra Forskningsrådet. Arrangementer som kan nevnes er Novemberkonferansen i Rio de Janeiro (Brasil), OG21-forum (Oslo) og Subsea Valley konferansen (Fornebu). Programmet retter også økt oppmerksomhet for offshore Canada og i den forbindelse var flere fra programmet i St. John's og Ottawa for å treffe myndigheter, næringsliv og forskningsorganisasjoner for å kartlegge mulighetene for samarbeid. Resultater fra prosjektene har også blitt lagt frem i nyhetssaker på programnettsidene. Inntekter og overføringer For blant annet å sikre forutsigbarhet for søkerne og konkurranse på tvers av miljøer og tematikk utlyser PETROMAKS 2 normalt midler innen hele den tematiske bredden i programplanen for de fleste søknadstypene. Forbruket gjennom søknadstypene FP, KPN og IPN har ligget nokså jevnt de siste årene. Programmet har hatt høy grad av måloppnåelse med tanke på å få iverksatt de tilgjengelige midlene, og har dermed hatt relativt lave overføringer. Overføringene gikk imidlertid noe opp i 2018 sammenlignet med Programmet har holdt utlysningsnivået så høyt det er forsvarlig, og overføringene skyldes i hovedsak forsinket oppstart av nye prosjekter, samt noe inndragning av midler som følge av tett prosjektoppfølging. Tildelingen fra OED i 2018 var svakt redusert sammenliknet med Midlene fra ASD har ligget nokså jevnt de siste årene, mens tildelingen gjennom KDs sektorovergripende post har blitt gradvis redusert de siste årene. Det ville være positivt for programmets satsing på grunnforskning og forskerutdanning at disse midlene opprettholdes. 7

8 Lenker til annen relevant informasjon PETROMAKS 2 sin hjemmeside: Olje og gass i det 21. århundre (OG21): Energieffektivisering og reduksjon av klimagasser: Prosjektomtaler: Prosjekt Compact Offshore Steam Bottoming Cycles (SINTEF Energi AS) Prosjekt Next Generation Subsea Inspection, Maintenance and Repair (NTNU) Prosjekt Fitness to dive - a translational approach to physiological challenges in the hyperbaric working environment (NTNU) Prosjekt Steady displacements for conventional and reverse circulation primary cementing (UiS) Prosjekt Chokeseparator Single Well Production (Typhonix AS) Prosjekt Fault geometric and seismic attributes (Uni Research AS) Programstyre Rolle Navn Sektor Leder Per Gerhard Grini Equinor ASA Medlem Gunn Mangerud Universitetet i Bergen Medlem Arne Holhjem Oljedirektoratet Medlem Salve Dahle Akvaplan-niva AS Medlem Hildegunn T. Blindheim Norsk olje og gass Medlem Ole Gunnar Kaldor Austvik Høgskolen i Lillehammer Medlem Jorunn Elise Tharaldsen Petroleumstilsynet Medlem Charlotte Skourup ABB AS Medlem Rolando di Primio Lundin Norway AS Medlem Grethe Hartviksen Trelleborg Offshore Norway AS Observatør Torgeir Knutsen Olje- og energidepartementet Antall avlagte doktorgrader

9 9

10 10