Programrapport 2016 Stort program for petroleumsforskning /PETROMAKS 2
|
|
- Linn Sunde
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Programrapport 2016 Stort program for petroleumsforskning /PETROMAKS 2 Programmets overordnede mål og formål Programmet skal ved hjelp av kunnskaps- og næringsutvikling bidra til økt verdiskaping for samfunnet ved at norske petroleumsressurser utvikles og utnyttes optimalt innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Gjennom grunnleggende og anvendt forskning skal programmet bidra til ny kompetanse og innovasjoner som vil føre til: økt utvinning fra eksisterende og nye felt flere funn av olje og gass reduksjon av miljøpåvirkning og risikonivå tilknyttet petroleumsaktiviteter på norsk sokkel mer miljøvennlig og kostnadseffektiv boring og brønnteknologi kostnads- og energieffektive produksjonsløsninger for norsk sokkel bedre løsninger for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet styrket petroleumsrelatert næringsutvikling nasjonalt og internasjonalt kompetanseutvikling og rekruttering tilpasset samfunnets og næringslivets behov PETROMAKS 2 er et sentralt verktøy i realiseringen av Norges nasjonale teknologistrategi for petroleumsnæringen, Olje og gass i det 21. århundre (OG21). Sammendrag av aktivitet, måloppnåelse og planer framover I 2016 var de samlede bevilgningene til programmet 299 mill. kroner fra OED, KD og ASD. Forbruket i 2016 var på 282 mill. kroner, og programmet finansierte 127 prosjekter i Underveisevalueringen av PETROMAKS 2 i 2016 viser at programmet bidrar til både kompetanseheving hos sine brukere og til styrking av petroleumsrelatert næringsutvikling nasjonalt og internasjonalt. Evalueringen peker også på at programmet i stor grad er utløsende for mer forskning og innovasjon innen sin sektor, noe som underbygges av at den offentlige støtten fra PETROMAKS 2 utløser betydelige investeringer i FoU fra næringslivet. Prosjektporteføljen er hensiktsmessig innrettet i henhold til programmets tematiske områder og antall søknader innen hver av disse. Programmet overoppfyller føringene i tildelingsbrevene fra Oljeog energidepartementet som sier at minst 25 mill. kroner av de årlige tildelingene til PETROMAKS 2 og DEMO 2000 skal gå til prosjekter med relevans for Klimaforliket. De tematiske prioriteringene hos programmet oppfattes som relevante av forsknings- og næringsaktørene innen sektoren. Programmet har også deltatt i fellesutlysninger med programmer innen andre sektorer for å stimulere bedrifter til tverrsektorielt samarbeid. 1
2 Det er høy konkurranse om midlene hos PETROMAKS 2 og mange gode søknader får avslag. Bevilgningsprosenten har de siste årene ligget på rundt 20 prosent, og varierer noe ut fra hvilken søknadstype det er snakk om. Bevilgningsprosenten til for eksempel Forskerprosjekt ligger så langt på rundt 18 prosent. I 2016 hadde de bevilgede Kompetanseprosjektene for næringslivet og Forskerprosjektene en gjennomsnittlig score på over 6 (hvor 7 er best) på kriteriet "vitenskapelig kvalitet". De bevilgede Innovasjonsprosjektene i næringslivet hadde en gjennomsnittlig score på 5,9 på kriteriet "innovasjonsgrad". Det internasjonale samarbeidet i programmets prosjekter er på et tilfredsstillende nivå, og programmet har i 2016 arbeidet målrettet for å øke samarbeidet med Brasil og Russland. Arbeidet omfattet henholdsvis den årlige Novemberkonferansen i Rio de Janeiro, en fellesutlysning rettet mot næringslivet i Norge og Brasil, og et seminar i St. Petersburg for prosjektene som har fått bevilgning gjennom tidligere bilaterale fellesutlysninger med Russland. Underveisevalueringen antyder at samarbeidskonstellasjonene innen sektoren nasjonalt er robuste og fleksible. Litt over to tredjedeler av prosjektene til programmet i 2016 ble gjennomført av aktører innen FoU-sektoren, mens resten gjennomføres av bedrifter. Dette anses som hensiktsmessig for å sikre en god balanse mellom grunn- og anvendt forskning og teknologiutvikling. Programmet gjennomførte i 2016 en rekke aktiviteter for å sikre informasjon til sine brukere og andre interessenter. Underveisevalueringen peker på at programmet spiller en viktig rolle i å formidle resultater fra prosjektene, men samtidig kan programmet gjøre enda mer for å legge til rette for at dette skjer. Profilering på Innovation Park under ONS2016, av bedrifter som har mottatt støtte fra blant annet PETROMAKS 2 var et tiltak for å stimulere til formidling av prosjektresultater. Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Resultater, virkninger og effekter Oxford Research gjennomførte i 2016 en underveisevaluering av PETROMAKS 2. Rapporten viser til høy måloppnåelse når det gjelder kompetanseheving som følge av prosjektene 1, selv om betydningen av kompetanseheving er litt ulik avhengig av søknadstype. Når det gjelder resultater i næringen tyder svarene på at programmet bidrar til å styrke petroleumsrelatert næringsutvikling nasjonalt og internasjonalt, blant annet ved å bidra til en "bevisstgjøring av viktigheten av forskning i næringen" 1. En av bedriftene som satser på forskning som verktøy i teknologiutviklingen, Ecotone AS, og som har fått støtte av både PETROMAKS 2 (prosjektnr ) og DEMO 2000 (prosjektnr ), ble i 2016 nominert til TU Tech Awards for sin kamerateknologi som kan brukes til overvåkning og monitorering av bl. a. sjøbunnhabitater og rørledninger. Teknologien har også et potensiale for bruk innen havbruksnæringen. Underveisevalueringen sier at programmet i stor grad er utløsende for mer forskning og innovasjon innen sin sektor. De tre mest brukte søknadstypene i programmet er Forskerprosjekt (FP), Kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN) og Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN). Av forbruket ved disse tre søknadstypene i 2016 dekket PETROMAKS 2 nesten 60 prosent av de totale kostnadene. De resterende kostnadene ble i hovedsak dekket av næringslivsaktører. Dette viser at programmet utløser investeringer fra næringslivet i forskning og teknologiutvikling. 1 Oxford Research, Underveisevaluering av PETROMAKS2 Sekretariatets rapport til ekspertgruppen (2016): name1=content- Disposition&blobheadervalue1=+attachment%3B+filename%3D%22PETROMAKS2rapportfraOxfordResearch..p df%22&blobkey=id&blobtable=mungoblobs&blobwhere= &ssbinary=true 2
3 Nøkkeltallene for programmet (se siste side) tyder på at det var en svak nedgang i antall formidlingstiltak generelt, men en betydelig økning i antall vitenskapelige publikasjoner. Det var en betydelig nedgang i 2015 sammenliknet med året før, men tallene for 2016 indikerer at vitenskapelige publikasjoner fra prosjektene nå er tilbake på et tilfredsstillende nivå. Et av prosjektene som bidro til en vitenskapelig publikasjon av høy kvalitet i 2016 var et prosjekt hos NTNU som fikk midler av PETROMAKS 2 til å fokusere på nettverksbygging og samarbeid med FoU-aktører i Brasil (prosjektnr ). Støtten fra programmet bidro til at samarbeidet førte til en publikasjon i en "online, open access" tidsskrift fra utgiverne av Nature 2. Tema-, fag, sektor- og næringsområder PETROMAKS 2 har fem tematiske satsningsområder som til sammen bygger opp under programmets overordnede mål: 24 % 11 % 24 % 16 % 25 % Tema 1:Energieffektiv og miljøvennlig bærekraftig teknologi Tema 2: Leting og økt utvinning Tema 3: Kostnadseffektiv boring og intervensjon Tema 4: Fremtidens teknologi for produksjon, prosessering og transport Tema 5: Forebygging av storulykker, arbeidsbetinget sykdom og skader i petroleumsvirksomheten Figur 1 Andel av antall prosjekter per temaområde så langt i programperioden til PETROMAKS 2 Temaområdene 2, 3 og 4 er nå omtrent jevnstore i porteføljen, og omfatter nesten tre fjerdedeler av de bevilgede prosjektene. Dette er i stor grad i tråd med det totale antallet søknader innen hvert av temaområdene. Energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp er blant de tverrgående målene for programmet. Dette adresseres særlig i tema 1, men er også ivaretatt av prosjekter i hele bredden av programmets portefølje. I tildelingen fra OED til programmene PETROMAKS 2 og DEMO 2000 har det siden 2010 vært en årlig øremerking på 25 mill. kroner som oppfølging av Klimaforliket. I 2016 brukte PETROMAKS 2 alene 81 mill. kroner på prosjekter med relevans til Klimaforliket, sammenlignet med 94 og 95 mill. kroner i henholdsvis 2015 og Et godt eksempel på et prosjekt med høy relevans for Klimaforliket er et IPN-prosjekt der SINTEF Energi, Siemens AS og Statoil Petroleum AS ser på mulighetene til å benytte offshore vindturbiner til kraftforsyning for olje- og gassinstallasjoner til havs (prosjektnr ). Tema 5 er en satsing på Helse, Miljø og Sikkerhet i petroleumssektoren med øremerkede midler fra Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), og vil fra 2017 integreres enda tettere med øvrig forskning og innovasjon i programmet. Til tross for at HMS-satsingen har vært tematisk bred, er det ikke avdekket temaområder som ikke er dekket i prosjektporteføljen. Porteføljen er noe tyngre på risikohåndtering og storulykker enn på de øvrige prioriteringene. Det har over tid vært en dreining i retning av økt næringsrelevans i prosjektene, hvor KPN-prosjekter har fått en større andel av tildelingene, noe som sikrer et forpliktende samarbeid mellom forskningsmiljøene og næringslivet. I rapporten fra Oxford Research kommer det frem at "programmets målsetninger og tematiske utlysninger i stor grad er relevante for forskningsmiljøene og næringen" 1. Dette kan tale for at 2 Gholamipour-Shirazi, A. et al. Transition from glass- to gel-like states in clay at a liquid interface. Sci. Rep. 6, 37239; doi: /srep37239 (2016) 3
4 programmets utlysninger og prioriteringsområder bygger godt oppunder samfunnsutfordringene som programmet adresserer. Som del av Forskningsrådets Havteknologisatsing, deltok programmet i en fellesutlysning med ENERGIX og MAROFF om IPN-prosjekter. PETROMAKS 2 og ENERGIX gjennomførte i 2015 en liknende fellesutlysning med tilsvarende formål. Havteknologi som satsing får mye politisk synlighet og har grenseflater til andre initiativer innen OECD og EU. Ambisjonen med utlysningene har vært å stimulere bedrifter til tverrsektorielt samarbeid, og selv om de igangsatte prosjektene har vært av høy kvalitet vil programmene arbeide for å mobilisere enda flere bedrifter til deltakelse. Forskningskapasitet FoU-bevilgningene til universitets-/høgskolesektoren samt til næringslivet har ligget ganske stabilt de siste par årene. Bevilgningene til instituttsektoren har i samme periode hatt en jevn økning. Vi kan se i prosjektporteføljen at instituttsektoren konkurrerer godt om midlene til både FP og KPN. Om lag 67 prosent av bevilgningene fra programmet, om lag 900 mill. kroner, har gått til KPN- og FP-prosjekter så langt. I disse søknadstypene vektlegges vitenskapelig kvalitet, og prosjektene omfatter normalt forskerutdanning. Prosjektporteføljen bidrar derfor betydelig til forskningskapasitet og til kunnskapsfronten samt å stimulere til kompetanse-/kunnskapsoverføring fra FoU-sektoren til næringslivet. Andelen kvinnelige prosjektledere i søknader har ligget ganske stabilt de siste par årene. Andelen er imidlertid litt høyere blant prosjekter som startet opp i 2016 sammenlignet med Sektoren har tradisjonelt sett vært mannsdominert, og således kan det sies at kvinneandelen blant prosjektlederne i programmet er god. Forskningsrådet har uttrykt et måltall for andelen kvinnelige prosjektledere i prosjekter på 40 prosent, og programmet vil fortsette å ha fokus på hvordan andelen innenfor sektoren kan styrkes. For blant annet å sikre forutsigbarhet i PETROMAKS 2 sine utlysninger vil det normalt årlig være åpent for søknader innenfor alle tema og søknadstyper programmet bruker. Forbruket gjennom søknadstypene FP, KPN og IPN har ligget nokså jevnt de siste årene. Programmet har hatt høy grad av måloppnåelse med tanke på å få iverksatt de tilgjengelige midlene, og har dermed hatt lave overføringer. Forskningskvalitet/Innovasjonsgrad PETROMAKS 2 har så langt i programperioden mottatt og behandlet 621 søknader til de ordinære utlysningene ved programmet. Søknader til satsinger som f.eks. fellesutlysninger er dermed ekskludert. Figur 2 viser at det er mange søknader med hovedkarakter 5 eller bedre som har fått avslag. Bare ved høstens KPN-, FP- og IPN-utlysning fikk nesten 75 prosent av søknadene med hovedkarakter 5 eller bedre avslag. Av de 24 bevilgete prosjektene fikk 20 av dem hovedkarakter 6 eller bedre. Når det besluttes om en søknad skal innvilges eller ikke, tas det hensyn til føringer i utlysningsteksten og eksisterende portefølje, i tillegg til hovedkarakter. Det er derfor kun de søknadene som oppnår meget gode resultater i søknadsevalueringen, samtidig med å svare på programmets prioriteringer i utlysningen og programplanen som når opp i konkurransen om tildeling av midler. Det er tydelig at de bevilgete prosjektene har hatt meget høy kvalitet og svart svært godt på føringer og krav i utlysningene og programplanen. KPN- og FP-prosjektene som mottok bevilgning i 2016 hadde gjennomsnittlig karakter på kriteriet "vitenskapelig kvalitet" på over 6 (der 7 er beste resultat). 4
5 Avslått Bevilget Figur 2 Antall KPN-, FP-, IPN- og ISP-søknader fordelt på hovedkarakter så langt i programperioden (inkludert søknadene i 2016). 134 av 621 søknader har mottatt bevilgning. De bevilgete IPN-prosjektene i 2016 hadde hovedkarakter 6 eller 5. Disse prosjektene hadde gjennomsnittlig karakter på kriteriet innovasjonsgrad på oppunder 6. Det eksisterer flere barrierer for at ny teknologi kan implementeres, men det antas at prosjektene vil bidra til at norsk petroleumsnæring vil ha tilgang til verdensledende produkter og tjenester. Internasjonalt samarbeid PETROMAKS 2 vurderes å ha en tilfredsstillende andel av prosjekter med internasjonalt samarbeid. Dette anses som svært positivt både for å få tilgang til internasjonal kompetanse og testfasiliteter, men også for fremtidig eksport av teknologi og kunnskap innen petroleumssektoren. De landene som oftest opptrer i prosjektporteføljen er USA og Storbritannia, selv om en rekke andre land også er til stede. Om lag 45 prosent av alle de aktive prosjektene i 2016 inkluderte konkret samarbeid med aktører fra utlandet. Over halvparten av disse prosjektene omfattet samarbeid med 2 eller flere utenlandske aktører. Det er ikke alltid at utenlandske aktører føres opp som formelle samarbeidspartnere i søknadsskjemaet. Det er derfor grunn til å tro at graden av internasjonalt samarbeid er høyere enn de rapporterte 45 prosent. Underveisevalueringen av programmet peker på at internasjonalt samarbeid hovedsakelig retter seg mot akademisk samarbeid, og dette bidrar til Forskningsrådets målsetning om "å stimulere og støtte opp om forskernes internasjonale samarbeid" 3. Selv om internasjonalt samarbeid foregår i tilfredsstillende grad i programmets prosjekter har programmet likevel gjennomført målrettede tiltak for å øke internasjonalt samarbeid. Dette har blitt gjort både bilateralt mot land som Russland og Brasil, og gjennom å stimulere til deltagelse i Horisont Utlysningene i Horisont 2020 har ikke typisk et tematisk overlapp med PETROMAKS 2, men ved deltagelse i prosjekter ved Horisont 2020 vil aktører som tradisjonelt har henvendt seg til petroleumssektoren kunne utvikle kompetanse og teknologi for andre markeder. I 2016 gjennomførte programmet en fellesutlysning med det brasilianske forskningsrådet Finep. Dette var første gang Finep deltok i en fellesutlysning med en utenlandsk aktør hvor de kunne tilby bevilgninger, istedenfor låne- eller kredittordninger til bedrifter. Denne fellesutlysningen åpnet for søknader fra bedrifter, og midlene i Norge ble lyst ut gjennom søknadstypen IPN. 16 søknader gjennomgikk fullstendig søknadsbehandling i begge land hvor 4 av prosjektene ble bevilget. De fire prosjektene retter seg mot utfordringer innen undervannsteknologier, økt utvinning av petroleum, samt miljørelevant teknologi for offshore petroleumsindustri. Brasil er et av de åtte prioriterte samarbeidslandene i Forskningsrådet, og en fellesutlysning med Brasil støtter derfor opp under Forskningsrådets mål for internasjonalt samarbeid om "å samarbeide med forskningsfinansierende organisasjoner i samarbeidslandene om samordnede eller felles utlysninger" 3. 3 Forskningsrådets strategi ( ) "Internasjonalt samarbeid" 5
6 Forskningssystemet En målsetning for programmet er å bidra til nasjonalt samarbeid. Selv om noen aktører har høy grad av tilstedeværelse i prosjektporteføljen til programmet, peker underveisevalueringen på at landskapet ikke domineres av enkeltaktører. I rapportens nettverksanalyse sies det at: "det er høy grad av samarbeid mellom aktørene, uten at alt samarbeid kanaliseres gjennom de største aktørene" 1. Det sies videre at "nasjonalt er det mye samarbeid mellom UoH-sektoren, oljenæringen og forskningsinstituttene". Det er derfor nærliggende å anta at samarbeidskonstellasjonene innen sektoren nasjonalt er robuste og fleksible. Midlene i programmet som forbrukes gjennom søknadstypen FP har økt noe de siste årene. Programmet har satt som en egen føring at minst halvparten av kostnadene i slike prosjekter skal øremerkes forskerutdanning, i form av tilsetting av enten doktorgrads- og/eller postdoktorstipendiater. Slike prosjekter gjennomføres av aktører fra både universitets-/høgskole- og instituttsektor. Disse prosjektene sto for om lag 25 prosent av porteføljen i 2016, sammenlignet med 22 prosent i Disse prosjektene er viktige for å sikre rekruttering til relevante fagmiljøer for næringen. Forbruket gjennom søknadstypen KPN har imidlertid ligget ganske stabilt de siste årene. Slike prosjekter gjennomføres av aktører fra universitets-/høgskole- eller instituttsektor, men det er krav om at partnere fra næringslivet kontantfinansierer minst 20 prosent av kostnadene. Dette sikrer godt samspill mellom akademia og næringsliv, samtidig som næringsrelevante FoU-aktiviteter gjennomføres. Slike prosjekter stod for om lag 42 prosent av porteføljen i 2016, og denne andelen var omtrent den samme i Disse prosjektene utløser betydelige FoU-midler fra næringslivet, og bidrar til kunnskapsoverføring fra FoU-sektoren til næringslivet. Om lag 70 prosent av aktive prosjekter i 2016 ble gjennomført av aktører innen FoU-sektoren. Av disse gjennomføres litt under to tredjedeler med kontantfinansiering hovedsakelig fra oljeselskaper, men også fra leverandørselskaper. Dette vitner om at programmet stimulerer til en hensiktsmessig andel FoU med høy relevans for petroleumssektoren, samt at prosjektene utløser mye FoU-midler fra oljeselskaper. Resten av de aktive prosjektene i programmet i 2016 ble gjennomført av bedrifter, både med og uten samarbeid med FoU-aktører. Programmets mest brukte søknadstyper omfatter alt fra grunn- og anvendt forskning til teknologiutvikling. Støtte til demonstrasjon og pilotering av teknologi støttes ikke av PETROMAKS 2, men av programmet DEMO 2000 i Forskningsrådet. Kommunikasjon og rådgivning Underveisevalueringen av PETROMAKS 2 viser at programmet er velfungerende både strategisk, operativt og når det gjelder kommunikasjon med brukere og andre interessenter. Evalueringen viser at programmet spiller en viktig rolle i å formidle resultater fra prosjektene, men at programmet kan gjøre enda mer for å legge til rette for at dette skjer. I 2016 gjennomførte programmet følgende aktiviteter for å sikre god informasjonsflyt mellom programmet og aktører innen sektoren. Oppstartsmøter For å sikre at prosjektansvarlige bedrifter/institusjoner er kjent med kravene og rammevilkår for prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet, har PETROMAKS 2 de siste årene arrangert oppstartsmøter for nye prosjekter - både alene og i samarbeid med andre programmer. I februar 2016 arrangerte programmet oppstartsmøter for nye prosjekter hos akademiske institusjoner, samt for bedrifter. Sistnevnte ble arrangert sammen med programmet DEMO
7 ONS2016 Programmet tok del i samarbeidet med Innovasjon Norge om standen "Innovation Park" under årets Offshore Northern Seas (ONS) i Stavanger. Standen var godt besøkt og de 18 bedriftene som stod på stand (9 prosjekter fra Forskningsrådet og 9 fra Innovasjon Norge) var svært godt fornøyde med eksponeringen de fikk. PETROMAKS 2 arrangerte også et eget seminar innen satsingen på helse, miljø og sikkerhet innen offshore petroleumssektor, der blant annet nytt kunnskapsgrunnlag for den langsiktige FoU-innsatsen innen området ble presentert. Mobilisering for Brasilsamarbeid For å sikre at potensielle søkere til fellesutlysningen mellom PETROMAKS 2 og Finep var godt informert om rammevilkårene og stimulere til god deltagelse i utlysningen, bidro programmet til planleggingen av en workshop i Rio de Janeiro i mars Informasjon om resultater fra fellesutlysningen, i tillegg til planer for videre samarbeid mellom PETROMAKS 2 og Finep ble presentert under Novemberkonferansen 2016 i Rio de Janeiro. OG21 OG21-strategien er et viktig dokument for PETROMAKS 2 og ble revidert i Administrasjonen i PETROMAKS 2 deltok i arbeidet med revisjonen. Den nye OG21-strategien ble publisert i november 2016 og er et meget viktig kunnskapsgrunnlag for revisjon av programplanen til PETROMAKS 2 i Russlandsamarbeid Programmet har tidligere gjennomført 4 fellesutlysninger i samarbeid med bl.a. programmet NORRUSS i Forskningsrådet og det Russiske grunnforskningsfondet, RFBR. Høsten 2016 ble det arrangert felles norsk-russisk konferanse hos Arctic and Antarctic Research Institute i St. Petersburg, der resultatene fra de felles finansierte prosjektene ble presentert 4. Konferansen samlet mer enn 70 deltagere fra de to landene. Andre kommunikasjons- og formidlingstiltak Nyhetssaker på programnettsidene Stand på SkatteFUNNs Åpen dag på Lysaker HMS-stand på Norsk olje og gass konferanse i Stavanger Stand i samarbeid med DEMO 2000 og SkatteFUNN på konferansen Subsea Valley på Telenor Arena, Fornebu Presentasjon av nytt kunnskapsgrunnlag for HMS i Sikkerhetsforum Presentasjon av programmets miljøportefølje for KLD Stand på OG21-forum i Oslo Inntekter og ressurser Programmets tildeling fra ASD og KD har ligget på et jevnt nivå de siste årene, mens tildelingen fra OED økte noe fra 2015 til For å nå målene har programmet tatt i bruk en rekke virkemidler, i tillegg til de ordinære utlysningene av midler gjennom søknadstypene KPN, FP og IPN. Programmet ser imidlertid at størrelsen på de søkte midlene gjennom disse søknadstypene har økt de siste årene, samtidig med at de tilgjengelige midlene til disse søknadstypene har minket. Tildelingsprosenten ved programmet var i 2014, 2015 og 2016 på henholdsvis 22,2 prosent, 20,5 prosent og 18,6 prosent. Skal programmet makte å opprettholde den store bredden i aktiviteter som er nødvendig for å nå målene, og samtidig holde tildelingsprosenten på et stabilt nivå, vil vekst være nødvendig
8 NØKKELTALL FOR PETROMAKS mill. kroner Medlemmer i progra mstyret FoU-inntekter Per Gerha rd Grini / Statoil ASA Olje- og energidepartementet Anne Dalager Dyrli / Resman AS Kunnskapsdepartementet Gunn Mangerud / Universitetet i Bergen Arbeids - og sosialdepartementet Arne Holhjem / Oljedirektoratet Salve Dahle / Akvaplan-niva AS Hildegunn T. Blindheim / Norsk olje og gass Disponibelt budsjett Ole Gunnar Kaldor Austvik / Høgskolen i Lilleha mmer Forbruk Jorunn Elise Tharaldsen / Petroleumstilsynet Overføringer 7 23 Rolando di Primio / Lundin Norway AS Charlotte Skourup / ABB AS Torgeir Knuts en / Olje- og energidepartementet Intern administras jon - bidrag Ekstern administrasjon 3 3 Antall programstyremøter 5 5 Drift, søknadsbeha ndling 2 2 Kunnskapsgrunnlag og utredning 1 1 Totalt antall aktive prosjekter Kommunikasjon og formidling 0 0 Antall utlysninger 4 3 herav fellesutlysninger 3 2 Pros jektbevilgninger Antall søknader Antall søknader med karakter 6 & Temamerkinger Antall nye prosjekter Energieffektiv og miljøvennlig bærekraftig teknologi Antall avsluttende prosjekter Leting og økt utvinning Innvilgelsesprosent Kostnadseffektiv boring og intervensjon Utlysning av KPN/FP-pros jekt 18,1 % 19,1 % Fremtidens teknologi for produksjon, prosessering og transport Utlysning av IPN-pros jekt 19,6 % 19,4 % Forebygging av storulykker, arbeidsbetinget sykdom og skader i petroleums virksomheten Antall prosjektledere Antall nye prosjektledere Søknadstype Andel kvinnelige nye prosjektledere Annen støtte Andel kvinnelige prosjektledere Forprosjekt 2 0 Andel kvinnelige prosjektledere blant søkere Forskerprosjekt Doktorgradsstipend (årsverk/antall) 65,4/99 67,1/94 Innovasjonsprosjekt i næringslivet Menn 45,7/69 50,1/63 Institusjonsforankret strategisk prosjekt 3 2 Kvinner 19,7/30 17/31 Kompetanseprosjekt for næringslivet Postdoktor (årsverk/antall) 32,3/48 23,7/42 Menn 18,6/30 12,6/22 Kvinner 13,7/18 11,1/20 Fagområde Humaniora 0 0 Avlagte doktorgrader Landbruks- og fiskerifag 0 0 Menn Mat.nat. 2 1 Kvinner 3 6 Samfunnsvitens kap 0 0 Medisin og helsefag 0 0 Antall prog. konferanser og a rra ngementer 8 4 Teknologi Faglig publisering Forskningsart Publisert artikkel i periodika og serier Grunnforskning Publisert artikkel i antologi Anvendt forskning Publiserte monografier 6 16 Utviklingsarbeid 0 0 Formidling, s amfunnspåvirkning: Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konf FoU-sektor Populærvitenskapelige publikasjoner Universitet- og høgskolesektor Oppslag i massemedia Instituttsektor Næringsliv Innovasjonsresultater Øvrige institusjoner 0 0 Nye/forbedr. metoder/modeller/prototyper Nye/forbedrete produkter 15 8 Internasjonalt samarbeid Nye/forbedrete prosesser 8 5 Prosjektsamarbeid Nye/forbedrete tjenester 6 2 Inngående/utgående mobilitet 3 2 Søkte patenter 12 6 Stimuleringsmidler 0 0 Inngåtte lisensieringskontrakter 0 1 Vertskap 0 0 Nye foretak som følge av prosjektet 1 2 Samarbeid om utlysninger 1 1 Nye forretningsomr. i eksister. bedrifter 5 3 Bedr. i prosj.med nye/forb. metoder/tekn Bedr. utenfor pros j. m nye/forb. met/mod/ tek 4 2 Landsdel Bedr. i prosj. m nye/forb. a rb.pros/ forret.omr 2 2 Agder og Rogaland Vestla ndet Prosjekter med samarbeidspartnere Oslo og Akershus Antall UoH-sektor Sørøstlandet 8 16 Antall Institituttsektor Hedmark og Oppland 2 2 Antall Næringsliv Trøndelag Antall Helseforetak 0 0 Nord-Norge 5 4 Antall Utland Svalbard og Jan Mayen 0 0 8
Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover
Programrapport 2016 Programnavn/akronym FORSKSKOLE Programmets overordnede mål og formål Satsingen Nasjonale forskerskoler skal bidra til å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen i Norge gjennom nasjonalt
DetaljerPETROMAKS 2 10 nye år med petroleumsforskning. Per Gerhard Grini, leder for programplanutvalg og nyutnevnt leder av programstyret
PETROMAKS 2 10 nye år med petroleumsforskning Per Gerhard Grini, leder for programplanutvalg og nyutnevnt leder av programstyret Programstyre for PETROMAKS 2 Per Gerhard Grini, Karin Andreassen, Anne Dalager
DetaljerNy programplan nye muligheter. Per Gerhard Grini Styreleder PETROMAKS 2
Ny programplan nye muligheter Per Gerhard Grini Styreleder PETROMAKS 2 Agenda Programstyret Kunnskapsgrunnlaget Programplanen Hensikt Prioriteringer Tilbakemeldinger ønskes! Programstyret for PETROMAKS
DetaljerPETROMAKS 2. DEMO2000 Søkerseminar 20. juni 2016
PETROMAKS 2 DEMO2000 Søkerseminar 20. juni 2016 Mål for PETROMAKS 2 Ved kunnskaps- og næringsutvikling skal programmet bidra til økt verdiskaping for samfunnet ved at norske petroleumsressurser utvikles
DetaljerProgramrapport 2016 Samfunnsvitenskapelig forskning knyttet til petroleumssektoren/petrosam2 ( )
Programrapport 2016 Samfunnsvitenskapelig forskning knyttet til petroleumssektoren/petrosam2 (2013 2018) Programmets overordnede mål og formål PETROSAM2 er et handlingsrettet program med hovedmål å styrke
DetaljerStøtteordninger for petroleumssektoren. Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000
Støtteordninger for petroleumssektoren Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000 PETROLEUMSFORSKNINGEN Andre finansierende departement: Kunnskapsdepartementet
DetaljerProgramrapport Transport 2025 (TRANSPORT)
Programrapport 2016 Transport 2025 (TRANSPORT) Programmets overordnede mål og formål Transport 2025 skal bidra med kunnskap og løsninger for utviklingen av et helhetlig og fremtidsrettet transportsystem
DetaljerProgramrapport Maritim virksomhet og offshore operasjoner - MAROFF
Programrapport 2016 Maritim virksomhet og offshore operasjoner - MAROFF Programmets overordnede mål og formål MAROFF skal bidra til å realisere regjeringens maritime strategi for fremme av innovasjon og
DetaljerForskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen. Anders J. Steensen
Forskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen Anders J. Steensen Næringslivet endres Fra forsking til forretning Grunnforskning Industriell forskning Eksperimentell utvikling Realisering,
DetaljerProgramrapport Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse (BALANSE)
Programrapport 2016 - Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse (BALANSE) Programmets overordnede mål og formål Hovedmålet er å bedre kjønnsbalansen på seniornivå i norsk forskning gjennom ny
DetaljerProgramrapport 2018 PROFESJON
Programrapport 2018 PROFESJON Sammendrag Satsingen har foreløpig bare hatt en utlysning, i 2017, som var en samfinansiering med FINNUT og HELSEVEL. Fra PROFESJON bel det utlyst til sammen 90 millioner
DetaljerLÆREEFFEKT er organisert som en satsing i Forskningsrådet, men driftes tilsvarende et forskningsprogram.
Programrapport 2016 Lærertetthet og læringseffekt (LÆREEFFEKT) Programmets overordnede mål og formål LÆREEFFEKT ble lansert i 2015 som en del av regjeringens satsing på flere lærere for de yngste elevene
DetaljerProgramrapport 2016: KULMEDIA
Programrapport 2016: KULMEDIA Program om kultur- og mediesektoren KULMEDIA (2014-2018) KULMEDIA er et femårig handlingsrettet forskningsprogram om kultur- og mediesektoren, satt i gang i 2014 etter oppdrag
DetaljerProgramrapport 2018 Stort program for petroleumsforskning / PETROMAKS 2
Programrapport 2018 Stort program for petroleumsforskning / PETROMAKS 2 Sammendrag Programmet lyser ut midler gjennom ulike søknadstyper. Søknadstypen Kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN) har vist
DetaljerNærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD
Programrapport 2016 Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD Programmets overordnede mål og formål Nærings-ph.d.-ordningen er en tematisk åpen FoU-arena som gir støtte til mindre FoU-prosjekter i bedrifter
DetaljerHøstens utlysninger i PETROMAKS 2. Spesialrådgiver Ingrid Anne Munz
Høstens utlysninger i PETROMAKS 2 Spesialrådgiver Ingrid Anne Munz Om presentasjonen Oversikt utlysninger Rammer, frister, prioriteringer Søkere fra forskningsmiljøene Søkere fra næringslivet Internasjonalt
DetaljerForskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen. Øyvind V. Salvesen
Forskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen Øyvind V. Salvesen Næringslivet endres Fra forsking til forretning Grunnforskning Industriell forskning Eksperimentell utvikling Realisering,
DetaljerForskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen. Anders J. Steensen
Forskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen Anders J. Steensen Næringslivet endres Fra forsking til forretning Grunnforskning Industriell forskning Eksperimentell utvikling Realisering,
DetaljerDEMO 2000 Store muligheter for petroleumsnæringen. Anders J. Steensen
DEMO 2000 Store muligheter for petroleumsnæringen Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet Tall og fakta Forskningsrådets virkemidler Åpne (tematisk
DetaljerProgramrapport 2018 Maritim virksomhet og offshore operasjoner/maroff
Programrapport 2018 Maritim virksomhet og offshore operasjoner/maroff Sammendrag Programplanen til MAROFF ble revidert i 2017 basert på ny Maritim21-strategi fra 2016, som er en helhetlig strategi for
DetaljerÅrsrapport 2015 PETROMAKS 2 ( )
Årsrapport 2015 PETROMAKS 2 (2013 2022) Petroleumsvirksomheten er i dag Norges klart største næring, målt i verdiskaping, statlige inntekter og eksportverdi. Næringens innovasjonsevne og internasjonal
DetaljerStøtte til forskning og teknologiutvikling med relevans for oljevernberedskap
1 Støtte til forskning og teknologiutvikling med relevans for oljevernberedskap Forum for framtidas oljevern, 18.9.2019 Andreas Q. Nielsen Seniorrådgiver petroleum 17.09.2019 2 17.09.2019 Kolumnetittel
DetaljerNy organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen
Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for
DetaljerÅrsrapport 2013 PETROMAKS 2 ( )
Årsrapport 2013 PETROMAKS 2 (2013 2022) Året 2013 Oppstartsår PETROMAKS 2 hadde sin første utlysning høsten 2012, og denne rettet seg mot næringslivet. Prosjektene som mottok bevilgning hadde sin oppstart
DetaljerTildelingsbrev til Norges forskningsråd for 2019
Olje- og energidepartementet Bilde eller grafikk legges inn her INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd... 2 2.1 Mål... 2 2.2 Sektorpolitiske
DetaljerPETROMAKS materialseminar Hotell Olavsgaard april 2006
PETROMAKS materialseminar Hotell Olavsgaard 26. 27. april 2006 Erik Skaug Norges forskningsråd Dag 1: Tirsdag 26. april 12.00 13.00 Lunsj 13.00 13.20 Velkommen ved Erik Skaug, Norges forskningsråd 13.20
DetaljerProgramrapport 2018 FORSKSKOLE
Programrapport 2018 FORSKSKOLE Sammendrag Det er ikke utarbeidet en programplan for denne aktiviteten. Ordningen ble evaluert i 2018. Tidligere midtveisevalueringer har vist at forskerskolene bidrar til
DetaljerKollegaforum Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping. Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold
1 Kollegaforum 2018 Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold ths@forskningsradet.no 20.11.2018 2 20.11.2018 Kolumnetittel Agenda 1 Virkemiddelaktørene
Detaljer«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss
«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss Spesialrådgiver Petroleum, Forskningsrådet Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet
DetaljerSenterrapport 2016 Forskningssentre for petroleum/petrosenter
Senterrapport 2016 Forskningssentre for petroleum/petrosenter Programmets overordnede mål og formål To forskningssentre ble utlyst i 2013 som oppfølging til Petroleumsmeldingen, Meld. St. 28 (2010-2011)
DetaljerRelevante virkemidler i Forskningsrådet
Narvik 25. april 2017 Relevante virkemidler i Forskningsrådet Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv Institutter UoH
DetaljerHAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson
HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Programstyreleder Anna Sonesson HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Visjon Norge verdens fremste havbruksnasjon Mål Framskaffe kunnskap for å oppnå økonomisk, miljømessig
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer
DetaljerOppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021
Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT
DetaljerHandlingsplan for Fondsregion Nord-Norge
Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret
DetaljerFORSKNINGSRÅDETS PROGRAM ENERGIX Hva driver dette programmet med, og hva kan bransjen oppnå ved å delta i forskningsprosjekter?
FORSKNINGSRÅDETS PROGRAM ENERGIX Hva driver dette programmet med, og hva kan bransjen oppnå ved å delta i forskningsprosjekter? Ane Torvanger Brunvoll Seksjonssjef EE Agenda Hva kan bransjen oppnå ved
DetaljerÅrsrapport 2014 PETROMAKS 2 ( )
Årsrapport 2014 PETROMAKS 2 (2013 2022) Året 2014 Petroleumsvirksomheten er i dag Norges største næring, målt i verdiskaping, statlige inntekter og eksportverdi. Næringens innovasjonsevne og internasjonale
DetaljerÅrsrapport 2013 PETROSENTER Forskningssentre for petroleum ( )
Årsrapport 2013 PETROSENTER Forskningssentre for petroleum (2013-2021) Året 2013 Betydning av forskningssentre Initiering av PETROSENTER i 2013 innebærer en nasjonal satsing på økt oljeutvinning og petroleumsforskning
DetaljerÅrsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT ( )
Årsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT (2015-2024) Transport 2025 hadde i 2015 sitt første virkeår og har dermed foreløpig ikke resultater å vise til. Det er allerede igangsatt prosjekter fra tre utlysninger.
DetaljerHandlingsplan for Fondsregion Nord-Norge
Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene
DetaljerForskningsrådets tilbud til næringslivet. Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland
Forskningsrådets tilbud til næringslivet Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland Programtyper: 1. Grunnforskningsprogrammer 2. Handlingsrettede programmer 3. Brukerstyrte innovasjonsprogrammer
DetaljerRFF Innlandet -Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling. Hamar
RFF Innlandet -Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling Hamar. 08.06.2015 Bakgrunn og formål: Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling Mobilisere til økt FoU- innsats
DetaljerÅrsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014)
Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014) Året 2013 Nye metoder som skal beregne den smarteste transportruten i rekordfart (COLLAB II) og presisjon i jernbanetrafikken (PRESIS) har vært sentrale forskningsområder
DetaljerOlje- og energidepartementet. Tildelingsbrev til Norges forskningsråd for 2018
Olje- og energidepartementet Tildelingsbrev til Norges forskningsråd for 2018 Innhold 1 Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd... 3 1.1 Mål... 3 1.2 Sektorpolitiske prioriteringer
DetaljerENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet
ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill Eline Skard, ENERGIX-programmet Plan for parallellsesjonen 1440-1455: Introduksjon av ENERGIX og programplanen v/eline Skard 1455-1530: Innspill fra Johan
DetaljerÅrsrapport 2009 Nærings-ph.d. ( )
Årsrapport 2009 Nærings-ph.d. (2008-2012) Året 2009 Ordningen ble satt som et prøveprosjekt under BIA i 2008, og dette første året ble det delt ut prosjektmidler til gjennomføring av 10 doktorgrader. I
DetaljerForskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012
Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye
DetaljerForskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling
Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Verdiskapingsforum, UiS, 27.april Anne K Fahlvik, divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for
DetaljerProgramrapport 2018 Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse/balanse
Programrapport 2018 Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse/balanse Sammendrag Ambisjonen med programmet er å fremme likestilling og kjønnsbalanse i norsk forskning, med særlig vekt på å øke
DetaljerHandlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning. Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012
Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012 Bevilgninger fra Norges forskningsråd i 2011 fordelt på sektorer Forskningsrådets bevilgninger fordelt på alle
DetaljerRelevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland
Relevante virkemidler for FoU Narvik 27.4.2016 Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Hovedpoenger i min presentasjon 1. Nordland i et næringsrettet FoU perspektiv 2. Relevante virkemidler for finansiering
DetaljerIKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd
IKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd (Programmer og virkemidler VERDIKT/BIA) (Workshop JoinGame, 28 april 2008) Jan Rasmus Sulebak, Spesilarådgiver Relevante IKT programmer ved NFR Om Norges Forskningsråd
DetaljerProgram for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan
Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling
DetaljerProgramrapport 2016 DEMO 2000
Programrapport 2016 DEMO 2000 Programmets overordnede mål og formål DEMO 2000 skal fremme langsiktig konkurransedyktighet i oljenæringen og fortsatt lønnsom utvikling av ressursene på norsk sokkel. DEMO
DetaljerÅrsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp ( )
Årsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp (2012-2017) Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) er en institusjonsstrategisk satsing rettet mot statlige høgskoler og private høgskoler med institusjonsakkreditering.
DetaljerUnderveisevaluering av PETROMAKS2 Sekretariatets rapport til ekspertgruppen
Sekretariatets rapport til ekspertgruppen Underveisevaluering av PETROMAKS2 Oppdragsgiver: Norges Forskningsråd Prosjektperiode: April 2016 - september 2016 Prosjektteam Prosjektleder: Tor Borgar Hansen
DetaljerForskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen
Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena
DetaljerÅrsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika ( )
Årsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika (2008-2017) Året 2012 I alt 23 FoU prosjekter har hatt støtte over programmet i 2012. Ingen nye prosjekter har startet opp i 2012, ettersom utlysningen
DetaljerForskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon
Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon Dette er Norge Verdens 121. største land Verdens 24. største økonomi Verdens største statlige
DetaljerBIA presentasjon EdTech cluster. Oslo 2. mars 2016 Thomas Stang, Seniorrådgiver, BIA
BIA presentasjon EdTech cluster Oslo 2. mars 2016 Thomas Stang, Seniorrådgiver, BIA Agenda Norges forskningsråd Hvilke typer prosjekt Forskingsrådet støtter BIA programmet Utlysningen 2015 - tallunderlag
DetaljerINNOVASJONSDAGEN Ptil Forskning og innovasjon for bedre sikkerhet. Siri Helle Friedemann, avdelingsdirektør
INNOVASJONSDAGEN2017 - Ptil Forskning og innovasjon for bedre sikkerhet Siri Helle Friedemann, avdelingsdirektør Innhold Forskningsrådet Petroleum i Forskningsrådet Programmer Penger Portefølje & Tema
DetaljerCenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,
CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:
DetaljerForskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013
Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Kunnskapstriangelet Utdanning - kompetanse Forskning Innovasjon praksis Mål for FoU
DetaljerÅrsrapport 2015 IKTPLUSS
Årsrapport 2015 IKTPLUSS Store investeringer i Big Data, informasjonssikkerhet og helse i 2015 I 2015 har IKTPLUSS gjennomført store utlysninger på de to satsingene Et trygt informasjonssamfunn og IKT
DetaljerÅrsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-)
Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-) Året 2012 Den viktigste aktiviteten i 2012 har vært arbeidet med utlysning med søknadsfrist 17.oktober og påfølgende søknadsbehandling.
DetaljerPETROMAKS. Fagrådgiver Tarjei Nødtvedt Malme, 17. april 2008
PETROMAKS Fagrådgiver Tarjei Nødtvedt Malme, 17. april 2008 Petroleumsforskningen i Norge i 2007 Dep/OED AID/NHD Forskningsrådet OG21 JIP Skatte Demo 2000 FUNN 50 MNOK PETROMAKS 300 MNOK SFI SFF Inst.
DetaljerÅrsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )
Årsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK (2010-2015) Året 2012 Programmet gjennomførte i 2012 sin andre utlysning og bevilget midler til fem nye forskerprosjekter. Samtlige nye prosjekter omhandler
DetaljerForskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag?
Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag? Forskningsrådet er involvert på mange områder 900 millioner til Innovasjonsprosjekter i næringslivet utlyses i 2015 Søknadsfrist
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2017 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formålet med
DetaljerUtkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll
Utkast til programplan RENERGI.X Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Programplanutvalget Kunnskapsgrunnlaget Samling av energiforskningen CLIMIT 2010- RENERGI 2004-2013 FME 2009- RENERGI.X bygger på en lang
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerProgramrapport SAMRISK
Programrapport 2018 - SAMRISK Sammendrag Program for Samfunnssikkerhet, SAMRISK, utarbeidet i 2018 en ny tiårig programplan. Denne planen tar utgangspunkt i den forrige, men er oppdatert i forhold til
DetaljerSøkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena
Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)
DetaljerForskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik
Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Hvorfor kartlegge den nasjonale innsatsen på nordområdeforskning? Etablere et kunnskapsgrunnlag for å gjøre
DetaljerCentre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016
Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Existing Projects DigiSal: Towards the Digital
DetaljerBIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen
BIONÆR Info- og partnerbørsmøte Lysaker, 10. april 2015 Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen Velkommen! BIONÆRs forskerutlysning for 2016 OBLIGATORISK skisse frist 6. mai kl. 13.00 Egen mal Opprettes
DetaljerHvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland
Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Presentasjonen Internasjonal strategi Internasjonalt i RENERGI Virkemidler i programmet
DetaljerHandlingsplan for Fondsregion Nord-Norge
Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2014-2015 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2014-2015.
DetaljerTildelingsbrev til Norges forskningsråd
Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2015 INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Mål for Norges forskningsråd... 2 2.1 Felles mål- og resultatstyringssystem... 2 2.2 Sektorpolitiske mål og føringer for Olje- og
DetaljerForskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum
Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid
DetaljerSammendrag av aktivitet, måloppnåelse og planer framover FORNY2020 har i 2016 hatt følgende utlysninger:
Programrapport 2016 FORNY2020 Forskningsbasert Nyskapning Programmets overordnede mål og formål FORNY2020 skal bidra til økt verdiskaping ved å bringe forskningsresultater og ideer fra offentlig finansierte
DetaljerTildelingsbrev til Norges forskningsråd for 2017
Olje- og energidepartementet Tildelingsbrev til Norges forskningsråd for 2017 Bilde eller grafikk legges inn her INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd...
DetaljerGrunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan
Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Revidert mars 2003 1. Innledning Forskningsrådet startet forskningsprogrammet Grunnleggende IKT forskning (IKT- 2010) i år 2000. Programperioden er
DetaljerTips til næringslivet fra ENERGIX Energiforskningskonferansen 23.mai Mari Lyseid Authen
Tips til næringslivet fra ENERGIX Energiforskningskonferansen 23.mai 2017 Mari Lyseid Authen Agenda: I denne sesjonen ser vi nærmere på ENERGIX utlysninger og søknadsvurdering. Mari Lyseid Authen, ENERGIX
DetaljerVelkommen til Forskningsrådets næringslivsdag i Agder i samarbeid med Regionale forskningsfond Agder. Siren M. Neset Forskningsrådet
Velkommen til Forskningsrådets næringslivsdag i Agder i samarbeid med Regionale forskningsfond Agder Siren M. Neset Forskningsrådet Forskning og innovasjon Forskning: Fremskaffe ny kunnskap av original
DetaljerHAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder
HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger Aud Skrudland Programstyreleder Kunnskapsgrunnlag og signaler HAV21: «Stø kurs mot nye muligheter» Videreføre vinnerresept Møte nye utfordringer
DetaljerForskningsrådets tilbud til næringslivet Den Lille Pengekvelden Tvedestrand. Siren M. Neset, Forskningsrådet
Forskningsrådets tilbud til næringslivet Den Lille Pengekvelden 2017 - Tvedestrand Siren M. Neset, Forskningsrådet Virkemiddelaktørene for næringslivet - ulike roller, ansvar og kompetanse Innovasjon Norge:
DetaljerÅrsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )
Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 20012) Året 2008 Programplanen ble godkjent av divisjonsstyret for Vitenskap i juni 2008. Programmet har gitt en bevilgning til Nasjonalt
DetaljerFinansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet
Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative
Detaljer2. Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd
Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref 17/4572-10 Dato 16. januar Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2018 1. Innledning Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gir
DetaljerFoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag
FoU i Sør-Trøndelag Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag 19.04.2012 Knut Sunde i Norsk Industri mener langt flere bedrifter burde fått støtte til viktige omstillingsprosjekter.
DetaljerIKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014
IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 Nasjonal strategi for IKT-FoU (2013-2022) IKT-forskning og utvikling Styrke den grunnleggende forskningen med vektlegging
DetaljerForskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik
Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til
DetaljerÅrsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010)
Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Året 2008 Programmet har hatt en utlysning i 2008. Denne dekket hele programmets bredde. Av 16 søknader til behandling, ble 3 søknader innstilt
DetaljerOlje og gass programmet OG
Olje og gass programmet OG Seminar 10. 11. mars 2004 hos Statoil i Trondheim AVSLUTNING Forskningsrådets oppgaver Forskningspolitisk rådgiver for regjeringen, departementene og andre institusjoner og miljøer
DetaljerNær 30 milliarder kr til FoU i 2005
15.desember 2006 (korrigert 30.april.2007) (Reviderte fastprisberegninger 24.juli, 12.oktober og 20.november 2007) (Revidert BNP 12.desember 2007) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Nær 30 milliarder
DetaljerSpråkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011
Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse
DetaljerProgramrapport 2016 Marine ressurser og miljø/marinforsk
Programrapport 2016 Marine ressurser og miljø/marinforsk Programmets overordnede mål og formål MARINFORSK er Forskningsrådets viktigste tematiske satsing på marin forskning. Programmet har som hovedmål
DetaljerFørste år med regionale forskingsfond iverksetting og resultat Innlegg på regionale forskningsfonds årskonferanse 2011
Første år med regionale forskingsfond iverksetting og resultat Innlegg på regionale forskningsfonds årskonferanse 2011 Adm. dir Arvid Hallén, Norges Forskningsråd Agenda Om Forskningsrådets oppgaver og
DetaljerHvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?
Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,
Detaljer