Årsrapport 2013 PETROMAKS 2 ( )

Transkript

1 Årsrapport 2013 PETROMAKS 2 ( ) Året 2013 Oppstartsår PETROMAKS 2 hadde sin første utlysning høsten 2012, og denne rettet seg mot næringslivet. Prosjektene som mottok bevilgning hadde sin oppstart i 2013, og markerte oppstarten av Forskningsrådets nye Store program for petroleumsforskning. Største bevilgningen til petroleumsprosjekter noensinne I 2013 gjennomførte PETROMAKS 2 tre utlysninger av midler til nye prosjekter, og bevilget omtrent 512 mill. kroner til 54 prosjekter. Dette var samlet sett den største bevilgning til petroleumsprosjekter noensinne. Utlysningene har vært åpne for alle temaområder i programplanen, og antallet søknader til programmet i 2013 vært veldig høyt. Sett i sammenheng med meget god kvalitet på de innsendte søknadene vitner det om en stor interesse for programmet i industrien og forskningsmiljøene. Viktige temaer Temaer som har fått mye oppmerksomhet den siste perioden er miljøutfordringer ved aktiviteter i nordområdene og økt utvinning fra modne felt. Teknologier som adresserer disse problemstillingene spenner over mange fagområder, noe som også gjenspeiles i søknadene PETROMAKS 2 mottok i Bore- og brønnteknologi trekkes ofte frem i denne sammenhengen, også når det er snakk om det økende kostnadsnivået på sokkelen. PETROMAKS 2 er således godt plassert for å imøtekomme næringens behov for kunnskap og teknologi, ved å tilby finansieringsmuligheter for FoU-prosjekter innen spennet fra grunnforskning til anvendt forskning, blant aktører både fra forskningssektoren og fra næringen. Internasjonalt samarbeid Programmet har hatt stort trykk på internasjonalt samarbeid i 2013, og har vært med på å arrangere workshops i Russland og Brasil, samt fellesutlysninger med det russiske grunnforskningsfondet. Samarbeidet hviler både på behovet for å finne løsninger på felles utfordringer og mulighetene for norsk leverandørindustri til å komme inn på nye markeder. Forskningsrådet ble også gjennom PETROMAKS 2 fullverdig medlem av SAF RA, et nettverk i regi av EU for industriell sikkerhet. Programmets overordnede mål/formål Ved kunnskaps- og næringsutvikling skal programmet bidra til økt verdiskapning for samfunnet ved at norske petroleumsressurser utvikles og utnyttes optimalt innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Gjennom grunnleggende og anvendt forskning skal programmet bidra til ny kompetanse og innovasjoner som vil føre til: reduksjon av miljøpåvirkning og risikonivå tilknyttet petroleumsaktiviteter på norsk sokkel økt utvinning fra eksisterende og nye felt flere funn av olje og gass mer miljøvennlig og kostnadseffektiv boring og brønnteknologi kostnads- og energieffektive produksjonsløsninger for norsk sokkel

2 forbedrete løsninger for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet styrket petroleumsrelatert næringsutvikling nasjonalt og internasjonalt kompetanseutvikling og rekruttering tilpasset samfunnets og næringslivets behov PETROMAKS 2 er et sentralt verktøy i realiseringen av OG21-strategien. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2013: 297 mill. kroner Forbruk i 2013: 228 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2013: Olje- og energidepartementet (168,1 mill. kroner) Kunnskapsdepartementet (51 mill. kroner) Arbeidsdepartementet (20 mill. kroner) Overført budsjett (57,9 mill. kroner) Antall og type prosjekter i 2013: 148 (216,0 mill. kroner) 16 forprosjekt (2,6 mill. kroner) 29 forskerprosjekt (26,1 mill. kroner) 43 innovasjonsprosjekt i næringslivet (73,5 mill. kroner) 60 kompetanseprosjekt for næringslivet (113,8 mill. kroner) Forbruket var noe lavere enn disponibelt budsjett. Det har sin årsak i to ting. Hovedårsaken er at programmet var i oppstartsfasen i 2013 og at store utlysninger var noe forskjøvet i tid på året i forhold til tidligere år. Programmet klarte derfor ikke starte opp et stort nok antall prosjekter tidlig på året for å få alle midlene i drift. I tillegg er det noe overføringer i løpende portefølje Brorparten av prosjektporteføljen er enten prosjekter hos næringslivet eller prosjekter der forskningsmiljøene samarbeider med næringslivet. Selv der næringslivet er med er det et stort innslag av forskerutdanning. Hver krone i finansiering fra Forskningsrådet utløser det tilsvarende i privat finansiering selv om kravene i søknadstypene ligger lavere. Det tyder på stor næringsrelevans i det som startes opp av prosjekter. Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Petroleumsvirksomheten er i dag Norges største næring, målt i verdiskaping, statlige inntekter og eksportverdi. Det er kombinasjonen av naturgitte ressurser, et høyt kunnskapsnivå og industriens innovasjonsevne som legger grunnlaget for den store verdiskapingen. Næringens innovasjonsevne og internasjonale konkurransekraft er således svært viktig for den norske velferdsstaten og PETROMAKS 2 er et viktig offentlig instrument for å bidra til dette. Som et av Forskningsrådets sju Store programmer skal PETROMAKS 2 omfatte grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon og bidra til synergier i hele verdikjeden. Programmet skal medvirke til å løse prioriterte samfunnsutfordringer. PETROMAKS 2 hadde oppstart høsten En omfattende kunnskapsinnhenting, som blant annet omfattet evaluering av PETROMAKS og dialogmøter, ble utført i forkant av oppstart. Programstyret for PETROMAKS 2 kvalitetssikret kunnskapsgrunnlaget og ferdigstilte programplanen med anledning for programmets brukere å kommentere på den foreløpige programplanen. Programplanen har ligget til grunn for programmets utlysninger og andre aktiviteter i

3 PETROMAKS 2 formidler informasjon om mulighetene for offentlige støttemidler til innovasjonsprosjekter på en rekke møteplasser. Programmet har også benyttet en forprosjektordning for små- og mellomstore bedrifter, slik at disse kan få hjelp til å sette av tid til å jobbe med en prosjektsøknad til programmet. Interessen for programmet har vært meget god, og det er stadig nye aktører i søknadene som programmet har mottatt. Strategien til programmet med å støtte prosjekter både innenfor grunnforskning og anvendt forskning bygger opp under målet om å løfte norske forskningsmiljøer til topps på utvalgte områder og gjøre norske leverandørbedrifter konkurransedyktige på et internasjonalt marked. PETROMAKS 2 har nå påbegynt sin tiårsperiode. I løpet av 2013 har programmet igangsatt 54 prosjekter i institutt- og UoH-sektoren, samt i leverandørindustrien. Inkluderer man prosjektene fra utlysningen høsten 2012, har programmet totalt bevilget midler til 63 prosjekter. Programmet har til sammen delt ut 580 millioner kroner, og utløst store investeringer i prosjektene fra oljeselskapene og andre private aktører. Programmet overtok en portefølje med 116 løpende prosjekter i 2013 fra PETROMAKS. Mange av disse ble avsluttet i løpet av 2013 og rapporterer nå inn spennende resultater. Prioriteringene som ble gjort i PETROMAKS har ikke gjennomgått en radikal endring i overgangen til PETROMAKS 2, og fokuset på økt utvinning og energieffektivisering har blitt videreført i det nye programmet. En av programmets viktigste målsetninger er utvikling av kompetanse og forskerutdanning. Dette er et tema som til stadighet løftes frem i den offentlige debatten, både for å forklare den norske klyngens suksess, men også når ingeniørmangelen er skrikende. Derfor har programmet allerede satt inn mye midler i prosjekter som utdanner nye stipendiater. Så langt har programmet bevilget midler til 80 stipendiater, hvorav 57 doktorgradsstipendiater og 23 postdoktorstipendiater. Dette bidrar til kompetanseheving og opprettholdelse av konkurransekraft, samt rekruttering til næringen, til akademia og til forvaltningen. Deltakerne i prosjektporteføljen til PETROMAKS 2 sprer seg over mesteparten av Norge, men det er en naturlig tyngde rundt de store universitetsbyene. Mange av prosjektene i prosjektporteføljen til PETROMAKS 2 har relevans for nordområdene, og mange prosjekter retter seg direkte mot unike utfordringer for denne regionen. Dette gjenspeiles også i samarbeid med aktører fra Russland, spesielt med tanke på petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Norge og Russland har mange av de samme utfordringene i nord. Enighet om delelinjen og allerede stor russisk aktivitet på sin side av grensen har aktualisert dette ytterligere. Programmene NANO2021 og PETROMAKS 2 arrangerte i 2013 en workshop der aktører fra forskningsinstitusjoner og næringsliv deltok. I forbindelse med dette seminaret mottok man positive tilbakemeldinger, så programmene samarbeidet om en fellesutlysning. Resultatet ble 2 forskningsprosjekter i FoU-sektoren med fokus på nanoteknologi for økt utvinning av immobil olje. Prosjektene er gode eksempler på industrirelevant spennende grunnforskning i tett samarbeid mellom forskere og næringslivet. Nøkkeltall, 2013 Antall prosjekter: 148 aktive i 2013, herav 36 nye Dr.gradsstipendiater: 66 årsverk totalt, hvorav 21,5 kvinner, 40,2 menn og 4,3 uregistrert 3

4 Postdoktorstipendiater: 25,8 årsverk totalt, hvorav 6,6 kvinner, 16,4 menn og 2,8 uregistrert Prosjektledere: 161 stykker i 2013, hvorav 24 kvinner og 137 menn Antall prosjekter er nesten uforandret og bærer preg av at programmet tok med seg en stor løpende portefølje fra PETROMAKS. Antall stipendiater er noe lavere enn tidligere år, men det henger sammen med at det ikke ble bevilget like mange store og lange prosjekter de siste årene av programperioden da vekst til programmet uteble og nytt program skulle etableres. Utdanning vil ha stor oppmerksomhet og prioritet i PETROMAKS 2 fremover. Måltall kvinner Kvinneandelen i programmet vurderes som høy sett i lys av at petroleumsnæringen tradisjonelt sett er svært mannsdominert. Andelen kvinnelige doktorgrads- og postdoktorstipendiater i aktive prosjekter i 2013 var henholdsvis 40 % og 30 %. Dette er på omtrent samme nivå som det lå på mot slutten av programperioden for PETROMAKS. I 2013 var 15 % av prosjektlederne i aktive prosjekter i PETROMAKS 2 kvinner. Dette tallet holdt seg nokså konstant de siste årene av programperioden for PETROMAKS, selv om det nå har vært en nedgang på ett prosentpoeng sammenlignet med Resultatindikatorer, 2013 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 172 Publisert artikkel i antologi 10 Publiserte monografier 17 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 498 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 55 Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 13 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 9 Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 5 Søkte patenter 10 Inngåtte lisensieringskontrakter 2 Nye foretak som følge av prosjektet 1 Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet 7 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi 22 Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi 2 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder 10 Kommentarer til tallene: Sammenlignet med det siste året av programperioden til PETROMAKS, ser vi en svak nedgang i for eksempel antall publiserte artikler og formidling rettet mot prosjektenes målgrupper. Dette kan ikke forklares av færre aktive prosjekter i 2013 (148 stykker), for dette antallet ligger noe 4

5 høyere enn i 2012 (136 stykker). Programstyret vil se nærmere på årsaken for å motvirke en eventuell trend. Antall oppslag i massemedia ligger imidlertid høyere i 2013 enn for eksempel i 2011 (antallet var 24) og 2012 (antallet var 27). Dette er positivt og i tråd med målet om formidling av aktivitetene i Forskningsrådets prosjekter. Populærvitenskapelige sammendrag for prosjekter som mottar finansiering fra Forskningsrådet vil bli tilgjengelige på nettsidene, og dette vil forhåpentligvis også føre til at prosjektresultater i enda større grad fanges opp og brukes i massemediene. Internasjonalt samarbeid 2013 Det ble i 2013 jobbet aktivt mot Brasil, både på myndighets- og bedriftsnivå. I 2014 er intensjonen at dette arbeidet skal munne ut i fellesutlysninger av forskningsmidler. Programmet bidro til å arrangere et forskningsseminar i Rio de Janeiro i november 2013 der representanter fra myndigheter, forskningsinstitusjoner og bedrifter i begge land deltok. For å styrke samarbeidet mellom norske og brasilianske forskningsinstitusjoner ble det i 2013 delt ut midler til 4 prosjekter hvor norske og brasilianske forskere skal jobbe sammen i nettverk for å modne frem konkrete teknologi og forskerprosjekter innenfor blant annet boring og brønn, miljø og økt utvinning. Søknadstypen som ble brukt, ISP institusjonsforankret strategisk prosjekt, har ikke vært tatt i bruk tidligere i PETROMAKS eller PETROMAKS 2. Målet med søknadstypen er blant annet at norske forskningsinstitusjoner utvikler varige relasjoner med sterke utenlandske forskningsmiljøer. Samarbeid med Russland er sentralt for å oppnå de internasjonale målsetningene i PETROMAKS 2, spesielt med tanke på petroleumsaktiviteter i Barentshavet. PETROMAKS 2 viderefører det gode samarbeidet med det russiske grunnforskningsfondet. I 2013 ble det arrangert en workshop for forskningsinstitusjoner i Arkhangelsk sammen med Det russiske grunnforskningsfondet. Deltakelsen fra både norsk og russisk side var god og ga et overbevisende grunnlag for å fortsette tiltakene for å øke samarbeidet mellom norske og russiske forskere. Det norsk-russiske samarbeidet førte i 2013 til en fellesutlysning mellom PETROMAKS 2, Polarforskningsprogrammet, NORRUSS og Det russiske grunnforskningsfondet, der Forskningsrådet bidro med om lag 26 millioner kroner og grunnforskningsfondet med 13 millioner kroner. Problemstillinger innen geologi/geofysikk og miljø ved petroleumsaktivitet i Barentshavet var løftet fram i utlysningen. Totalt ble det bevilget midler til 5 nye norsk-russiske samarbeidsprosjekter. Innen temaområdet i PETROMAKS 2 som dekker forebygging av storulykker og arbeidsbetinget sykdom, har programmet etablert samarbeid i EU nettverket SAF RA. Forskningsrådet ble fullverdig medlem i mai SAF RA er program til programsamarbeid, der landene i felleskap identifiserer samarbeidsområdet, og dermed unngår overlapp mellom forskning som utføres i regi av nasjonale programmer i Europa. Aktiviteten er underlagt rammeprogrammet i EU og de administrative kostnadene finansieres av Kommisjonen. Erfaringene så langt viser at det er svært mange land som har likeartede FoUprogram innen industriell sikkerhet. Deltakelsen i dette nettverket har resultert i en stor fellesutlysning der de norske miljøene fremstod som meget konkurransedyktige sammenlignet med mange andre europeiske forskningsmiljøer. 5

6 Viktigste aktiviteter i 2013 Forskningsfaglige: PETROMAKS 2 har lagt stor vekt på at søknadsbehandlingen skal ha god kvalitet og foregå etter retningslinjer som var beskrevet i utlysningene og derved være kjent for søkerne. Søknadstypene Forskerprosjekt, Kompetanseprosjekt for næringslivet og Innovasjonsprosjekt i næringslivet har blitt benyttet. For hver søknadstype er det et sett med kriterier som enten skal vurderes av eksterne eksperter eller av Forskningsrådets administrasjon. Internasjonale ekspertpaneler hovedsakelig fra akademia har vurdert forsker- og kompetanseprosjektene, mens innovasjonsprosjektene har vært vurdert av nasjonale ekspertpaneler hovedsakelig fra forvaltningen og oljeselskaper. Et stort antall eksterne eksperter har deltatt i evalueringene. Informasjon om ekspertenes navn har vært gitt på Forskningsrådets nettsider etter beslutning. Vurderinger gjort av eksperter og av Forskningsrådets administrasjon er veiledende. Programstyret har beslutningsmyndigheten. Interessen for programmets utlysninger så langt, inkludert utlysningen fra høsten 2012, har vært meget god. Programmet har gjennomført full behandling av 254 prosjektsøknader, og har så langt bevilget midler til 63 prosjekter. Alle prosjektene har hatt oppstart i 2013 eller tidlig i Om lag en tredjedel av prosjektene gjennomføres av aktører fra næringslivet, og resten av aktører innen FoU-sektoren. Søknadene som har mottatt bevilgning har hatt meget gode hovedkarakterer. Det har vært litt variasjon ut ifra søknadstype, men blant Kompetanseprosjekt for næringslivet og Forskerprosjekt har gjennomsnittskarakteren vært på over 6 (der 7 er beste karakter mulig). For de andre søknadstypene har gjennomsnittskarakteren vært på godt over 5, men det er viktig å påpeke at de ulike søknadstypene vurderes ut ifra forskjellige kriterier. På grunn av meget stor konkurranse, har ikke en sterk hovedkarakter kunnet garantere bevilgning. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Nyhetssaker på programnettsidene Stand på ONS Norway Stand på Subsea Valley konferansen Workshop i Arkhangelsk, Russland Forskningsseminar i Rio de Janeiro, Brasil FoU-møte om petroleumsforskning i Hammerfest Kontraktsseminar I oktober ble det arrangert et kontraktsseminar med representanter fra næringslivet, FoUsektoren og Forskningsrådet. Målet med seminaret var å rette oppmerksomheten på den økte tidsbruken vi ser for å få etablert samarbeidsavtaler i forskningsprosjektene. Arbeidet har fått vind i seilene og forslaget om å etablere felles maler for samarbeidsavtaler har møtt positiv respons fra både universitetene, instituttene og industrien. Arbeidet fortsetter med full styrke i Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner (der dette er relevant): Utlysningsteksten for høstens to utlysninger i 2013, inneholdt følgende føring: "for søknader med ellers lik faglig kvalitet og relevans, skal prosjekter med kvinnelig prosjektleder prioriteres", i tråd med Forskningsrådets retningslinjer. Andelen kvinnelige prosjektledere var på henholdsvis 16 % for innsendte søknader og 20 % for bevilgete søknader. Tilsvarende tall fra de to første utlysningene i programmet som ikke inneholdt denne føringen, var henholdsvis 10 % og 9 %. Dette gir en indikasjon på at føringen har hatt ønskelig effekt. 6

7 Driftsrelaterte aktiviteter: Gjennom året var oppmerksomheten rettet mot utlysning av midler, kommunikasjon og internasjonalt samarbeid. Det ble arrangert 5 programstyremøter i 2013, hvorav to bevilgningsmøter. Møtene ble avholdt på forskjellige steder som Oslo, Kristiansand og Trondheim. Dette gir både programstyret og administrasjonen mulighet til å bli bedre kjent med relevante aktører i de ulike regionene. Programstyret har hatt følgende medlemmer i 2013: Per Gerhard Grini, Statoil, programstyreleder Karin Andreassen, Universitetet i Tromsø Anne Dalager Dyrli, Resman AS Arne Holhjem, Oljedirektoratet Axel Makurat, Shell International Exploration and Production B.V. Gunn Mangerud, Universitetet i Bergen Marion Seiersten, Institutt for energiteknikk Øyvind Tuntland, Petroleumstilsynet Varamedlemmer: Frode Mellemvik, Universitetet i Nordland Ståle Selmer-Olsen, selvstendig næringsdrivende Observatør: Torgeir Knutsen, Olje- og energidepartementet Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen Statistikken omfatter 3 programstyremøter hvor bevilgninger til nye prosjekter har inngått i sakslisten, hvorav ett ble avholdt i desember Administrasjonen legger fram en innstilling til beslutning basert på vurderingene av søknadene samt en porteføljebetraktning om hvordan de forskjellige prioriteringene i utlysningen er dekket. Dersom programstyret enstemmig velger å følge innstillingen til administrasjonen, blir disse søknadene ikke nærmere diskutert i programstyremøtene. Styrets medlemmer kan i møtet be om enkeltvis diskusjon av søknader. Disse søknadene behandles etter at det enstemmige vedtaket er gjennomført. Selv om enkelte styremedlemmer ikke deltok i saksbehandlingen av alle søknadene, var programstyret alltid beslutningsdyktig. Det har derfor ikke vært nødvendig å oppnevne settemedlemmer. Antall søknader: 254 Antall søknader med registrert inhabilitet: 31 Antall søknader som ble behandlet enkeltvis i styremøte: 44 Antall søknader med registrert inhabilitet med enkeltvis behandling: 6 Antall inhabile programstyremedlemmer (ikke unike): 5 Antall settemedlemmer som deltok i behandlingen: 0 PETROMAKS 2 har også i 2013 hatt en løpende utlysning rettet mot forprosjekter (ikke inkludert i tallene over). Totalt 25 forprosjektsøknader ble mottatt i 2013, hvorav 13 ble bevilget med støttemidler på i overkant av 2,5 mill. kroner. Ingen av styremedlemmene var inhabile i forbindelse med behandlingen av disse søknadene. 7

8 Høydepunkter, resultater og funn Med trykk på økt utvinning Utfordringer knyttet til økt utvinning fra modne felt på norsk sokkel var høyt prioritert i PETROMAKS, og er det også nå i PETROMAKS 2. En av føringene i departementets tildelingsbrev 2013 var nettopp at man skulle prioritere prosjekter som kunne bidra til økt utvinningsgrad for modne felt på norsk sokkel. Slik har det også vært tidligere. Ett av prosjektene, med tittel "Optimizing Water Chemistry for Enhanced Oil Recovery", som ble avsluttet i 2013 ble gjennomført av International Research Institute of Stavanger AS (IRIS AS) der de har sett på hvordan vannkjemien til injisert vann i reservoaret påvirker utvinningsgraden. De utviklet simuleringsverktøy for å kunne forutsi hvordan vannet påvirkes og reagerer kjemisk med reservoaret på sin vei fra injeksjons- til produksjonsbrønn. Hensikten er å gi operatørene beslutningsstøtte for å skreddersy injeksjonsvannet til et gitt reservoar for å gi best mulig utvinningsgrad. Prosjektet finansierte også flere doktor- og postdoktorgradsstipendiater, og har bidratt med rekruttering til næringen og FoU-sektoren. Det er mange strategier for å adressere denne utfordringen, og ett av de prosjektene som ble igangsatt i 2013 gjennomføres av InflowControl AS. Selskapet utvikler autonome, selvregulerende ventiler som kontrollerer innstrømmingen i produksjonsbrønner. Denne løsningen vil hindre vanngjennomstrømning og hjelpe til med å holde trykket oppe i reservoaret, som igjen fører til økt utvinningsgrad og en høyere produksjonsrate. PETROMAKS 2 har bevilget flere prosjekter innen dette tematiske området i 2013, og interessante resultater fra disse vil bli innrapportert og formidlet i tiden fremover. Med fokus på energieffektivisering I 2011 sto petroleumsbransjen for 29 % av CO 2 -utslippene i Norge (Oljedirektoratets Faktahefte 2013), og målet om å støtte prosjekter som ser på energieffektivisering og reduserer utslipp av klimagasser har vært et overgripende mål i PETROMAKS, og nå også i PETROMAKS 2. Over flere år har en av føringene for tildelingen av midler til PETROMAKS og PETROMAKS 2 vært at man skal løfte frem forskning på blant annet energieffektivisering. Mot slutten av programperioden til PETROMAKS ble det utarbeidet en rapport om prosjekter i PETROMAKS og DEMO2000 med potensiale for energieffektivisering og lavere utslipp av klimagasser. Her fikk prosjektlederne selv evaluere sine prosjekter, og rapportere om potensialet for kunnskaps- og teknologiutvikling som kunne forbedre energieffektiviteten ved offshore petroleumsvirksomhet. Ett av prosjektene ble gjennomført av Typhonix AS. De ønsket å teste ulike konsepter og utvikle en ny pumpe for produsert vann. Gjennom prosjektet ble det utviklet en pumpe som har høyere energieffektivitet enn dagens tilgjengelige løsninger. I tillegg vil pumpen gjøre det enklere å rense produsert vann på et senere stadium. Det er økende behov for behandling av produsert vann på norsk sokkel, og teknologi som behandler dette på en mer energieffektiv måte, vil kunne ha meget positive effekter for energibehovet på norsk sokkel. Produksjonen av strøm offshore foregår i hovedsak ved å benytte gassturbiner. I 2011 sto gassturbinene for 78,4 % av CO 2 -utslippene fra petroleumsvirksomheten (Oljedirektoratets Faktahefte 2013), så tiltak for å gjøre disse mer energieffektive vil ha en meget positiv effekt på utslippene av klimagasser. Ett av de nyoppstartede prosjektene i PETROMAKS 2 med tittelen 8

9 "Compact Offshore Steam Bottoming Cycles" gjennomføres av SINTEF Energi AS, og de ønsker å utvikle neste generasjons system for å utnytte spillvarme fra gassturbiner. Flere faktorer gjør at dagens løsninger ikke er implementert i stor skala på norsk sokkel. Derfor vil prosjektet rette seg mot disse ved å forbedre blant annet pålitelighet, vekt og størrelse av bunnsyklusene. Store internasjonale og nasjonale sluttbrukere av teknologien skal delta i prosjektet, i tillegg til selskaper fra leverandørindustrien. Med fokus på utfordringer i nordområdene Økt tilstedeværelse og aktivitet i nordområdene medfører nye utfordringer for petroleumsaktørene, kanskje spesielt i havområder som Barentshavet. En av rollene til PETROMAKS 2 vil være å fortsette å adressere disse utfordringene ved hjelp av tilgjengelige midler til forskning på og utvikling av ny teknologi og kunnskap. En av farene med å flytte offshore aktiviteter stadig lengre nord, er tilstedeværelsen av is. Kunnskap om hvordan man håndterer isfjell og risikoen som disse utgjør for konstruksjoner og operasjoner er sentralt. Et prosjekt med tittelen "Risks during hydrocarbon exploration and production in cold offshore regions" har blitt gjennomført av NTNU og avsluttet i Prosjektet har utviklet modeller som kan gi prognoser for blant annet krefter som utøves av is på faste strukturer, hyppigheten og størrelse av isfjell og hvordan isen utvikler seg etter hvert som den driver lengre sørover. Prosjektet vil kunne gi viktige innspill i planleggingsfasen av aktiviteter i arktiske havområder. En annen av utfordringene i nordområdene er å håndtere kalde temperaturer. Et nyoppstartet prosjekt ved SINTEF med tittelen " Fundamental studies of materials behaviour for future cold climate applications" ønsker å adressere dette. Olje- og gassindustrien har utviklet mye kunnskap om hvordan materialer påvirkes av temperaturer ned til minus 14 grader celsius. I arktiske strøk kan man imidlertid forvente å møte adskillig kaldere temperaturer enn dette. Det er derfor nødvendig å utvide kunnskapsbasen for hvordan materialer til bruk på strukturer offshore påvirkes av dette. Prosjektet "Fundamental studies of materials behaviour for future cold climate applications" vil over de neste årene kunne gi oss viktige bidrag som er nødvendig for en sikker drift i arktiske farvann. 9