Årsrapport 2008 Psykisk helse

Transkript

1 Årsrapport 2008 Psykisk helse Året 2008 Programmet har prosjekter innefor alle prioriterte tema i programplanen, som kan gi relevant ny kunnskap for å fremme god psykisk helse og nye behandlingsmetoder i den psykiske helsetjenesten. Selv om programmet nå finansierer flere prosjekter innenfor temaområdet sosiale og kulturelle faktorer, arbeider programstyret fortsatt med å utarbeide spesielle tiltak for å få i gang flere og bedre prosjekter. Det ble ved søknadsbehandlingen høsten 2008 også innvilget støtte til et prosjekt innenfor temaet selvhjelp, som det ble gitt øremerkede midler til. Programstyret foretok høsten 2008 en studietur til NIH i Washington, for å stimulere til øket forskningssamarbeid. Det arbeides for å få til en intensjonsavtale mellom Forskningrådet og NIH. Programmets mål Programmets overordnede mål er å bidra til utvikling av relevant kunnskap med sikte på å fremme psykisk helse, samt å bidra til økt kunnskap om forholdet mellom rusmiddelbruk og psykisk helse. Programplanen for Psykisk helse hadde opprinnelig fire prioriterte forskningsområder, men pga opprettelsen av program for Rusmiddelforskning, er dette redusert til tre prioriterte forskningsområder, hvorav kombinasjonen rusmiddelbruk og psykiske lidelser inngår som en del av området Alvorlige psykisk lidelser. Delmål 1: Stimulere forskning innenfor spesifikke tematiske områder med sikte på å øke omfanget av publikasjoner og doktorgrader på disse områdene i løpet av/etter programperioden. De spesifikke tematiske satsigene i denne programperioden er: Forskning om barn og unges psykiske helse Forskning om sosiale og kulturelle faktorer ved psykisk helse Forskning om alvorlige psykiske lidelser Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2008: 55,8 millioner kroner Forbruk i 2008: 46,7millioner kroner Programmets finansieringskilder i 2008: HOD 34,3 millioner kroner inkl. ADHD og resiliensforskning, samt 2,0 millioner kroner til kvinnehelse. KD 2,1 millioner kroner. KKD 12 millioner kroner over 5 år til Pengespill sammen med Folkehelseprogrammet. Antall og type prosjekter i 2008: 46 prosjekter totalt. 5 doktorgradsprosjekter, 6 postdoktorprosjekter og 35 forskerprosjekter.

2 Pengespill, tema på tvers av programmene Folkehelse og Psykisk helse: Disponibelt budsjett for temaet i 2008: 3,8 Forbruk i 2008: 3,8 Satsingens finansieringskilde: KKD Antall og type prosjekter i 2008: 3 forskerprosjekter Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Programmet har i alle sine prioriterte satsninger hatt som mål å bidra til utviklingen av kunnskap som er relevant for å fremme den psykiske helsen og bidratt til å øke kunnskapen om forholdet mellom rusmiddelbruk og psykisk helse. Det siste temaet stod også i fokus på den årlige forskerkonferansen på Øyer i februar Innenfor temaet barn og unges psykiske helse er det finansiert mange prosjekter og det har også vært midler øremerkede til forskning på ADHD, samt Resiliens, mestring og beskyttelsesfaktorer. Feltet har med de øremerkede midler fått et svært nødvendig og viktig løft, men det er mange gjenstående utfordringer innenfor et svært viktig samfunnsmessig område. Det er innvilget midler til flere store epidemiologiske studier av forhold som påvirker barn og unges psykiske helse, samt behandlingsstudier. Området har siste året fått en mindre andel av de nye prosjekter, for å kunne støtte de andre prioriterte områdene. Programstyret har i hele programperioden hatt fokus på forskning om sosiale og kulturelle faktorers betydning for psykisk helse. Det har vært stimulert til flere og bedre søknader både via informasjon på programmets hjemmeside og innspill til aktuelle forskningsmiljøer. Programstyret har hatt en egen arbeidsgruppe på temaet og det vil bli forsøkt gjennomført en kunnskapsstatus og en fagkonferanse. Ved siste søknadsrunde kom det betydelig flere søknader med relevans for dette temaet. Søknadene hadde forholdsvis høy faglig kvalitet, og det ble f. eks innvilget 3 nye prosjekter på dette temaet fra Forskning om alvorlige psykiske lidelser er høyt prioritert i programplanen og flere prosjekter er i gang på dette feltet. Det har vært noe færre søknader innenfor behandlingsforskning av psykiske lidelser hos voksne, og dette området vil bli prioritert fremover. Det er viktig for pasientbehandlingen og for sektoren at norske forskermiljøer både kan bidra i den internasjonale kunnskapsproduksjon, og sikre at helsetjenestene kan nyttiggjøre seg internasjonal forskning og ta i bruk nye evidensbaserte behandlingsmetoder. Kort oppsummert er alle tre prioriterte tema godt representert i prosjektporteføljen. Fordi forskningsområdet psykisk helse er svært viktig både fra et overordnet samfunnsperspektiv og for de enkeltpersoner som det angår, er det svært viktig at forskningsområdet får en langsiktig prioritering og økt tilførsel av midler. Tverrfaglig forskning og nasjonalt og internasjonalt samarbeid er prioritert. Fordi det psykisk helsefeltet er et stort og sammensatt fagfelt som bygger både på biologi, psykologi og samfunnskunnskap er det viktig med tverrfaglige forskningstilnærminger og stimulering til både nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Programstyret hadde i november 2009 en studietur til National Institute of Mental Health, Washington, for å få en oversikt over deres forskning og drøfte muligheten for øket norsk forskningsutveksling. Det vil i etterkant arbeides for å få til en intensjonsavtale mellom Forskningsrådet og NIH. I tillegg er det viktig å stimulere norske forskningsmiljøer til å delta i EU s forskningsprogrammer. I målbeskrivelsen er det påpekt behov for forskning som tar sikte på overføring av kunnskaper mellom grunnforskning og klinisk forskning, herunder forskning med sikte på å utvikle kompetanse og forskning innen nye, høyt spesialiserte behandlinger med relevans for psykisk helse. For å kunne realisere dette er det behov for nært samarbeid med sentrale internasjonale forskningsmiljøer. 2

3 Programmet arrangerer hver år Forskningskonferanse om psykisk helse - den såkalte Øyerkonferansen. Målgruppen er PhD-kandidater og postdoktorer i feltet psykisk helse, samt sentrale norske seniorforskere. Det inviteres en internasjonal frontforsker og tre norske miljøer som har vist vekst og utviklet nye prosjekter. Konferansen blir godt vurdert og fungerer som et viktig sted for å starte utviklingen av nasjonale og internasjonale nettverk. Programstyret har også møte med aktuelle forskningsmiljøer ved universitetene og hvor styret møter ett universitet hver år. Fokus er informasjonsutveksling om prioriterte tema og virkemidler fra programmet og pågående og planlagt forskning fra universitetene. Kjønns-, flerkultur- og brukerperspektiv er fortsatt viktige tema i programmet. Kjønn skal vurderes i alle prosjekter der det er naturlig, samt flerkulturelle perspektiver / prosjekter og brukerperspektiv er viktig i prosjektene. Programmet får et prosjekt finansiert av kvinnehelsemidlene fra HOD. Brukerperspektivet var hovedtema på en formidlingskonferanse som ble arrangert høsten 2008 i samarbeide med Rådet for psykisk helse, med innlegg fra en sentrale internasjonal forsker, norske forskermiljøer og HOD. Det er viktig å styrke forskning om psykisk helse. Programmet hadde i forrige programperiode flere øremerkede midler, noe som gjør at midlene som kan brukes til programplanens prioriterte tema er mindre enn det samlede budsjettet. De øremerkede midler til Pengespill på totalt 12 millioner kroner er fordelt og programmene Folkehelse og Psykisk helse har sammen ansvar for denne satsingen. ADHD har ikke lenger øremerkede midler, men ligger inne i totalbevilgningen fra HOD. Midlene til tiltak for mestrings- og resiliensforskning er fordelt for hele perioden. Likeledes er midlene til selvhjelp fordelt. Det er behov for å styrke internasjonalt samarbeid på fagfeltet. Det er ønskelig med øket deltakelse i EU- prosjekter og økt samarbeid med f. eks NIH. I EU 7RP ( ) er Health den nest største av ti tematiske prioriteringer i EU s 7. rammeprogram. Nøkkeltall, 2008 Antall prosjekter: 46 prosjekter totalt. 5 doktorgradsprosjekter, 6 postdoktorprosjekter og 35 forskerprosjekter. Dr. gradsstipender: 12,8 årsverk kvinner og 4,6 årsverk menn Postdoktorstipendiater: 3,3 årsverk kvinner og 4,6 årsverk menn Antall prosjekter er uendret fra forrige år, men antall personlige postdoktorprosjekter er lavere. Resultatindikatorer, 2008 Avlagte doktorgrader: 5 avlagte doktorgrader er registrert Vitenskapelige artikler med referee: 41 Vitenskapelige artikler uten referee: 4 Annen publisering/kommunikasjon: 7 bøker, 25 rapporter / foredrag og 23 bubliserte foredrag fra internasjonale møter. 3

4 Kommentarer: Avlagte doktorgrader inkluderer doktorgrader fra forrige programperiode. Viktigste aktiviteter i 2008 Forskningsfaglige: Søknadsutlysning med frist Øyerkonferansen februar Hovedinnleggene basal og klinisk rusmiddelforskning, psykoterapi, samt behandling av antisosial atferd hos barn og ungdom. Konferansen samlet ca. 100 deltagere. Metodekonferanse sammen med Folkehelse og Helse- og omsorgstjenester Besøk til NIH i Washington. Programstyret foretatt høsten 2008 et studiebesøk til NIH, for å få en oversikt over samarbeidsmulighetene og stimulere norske forskere til å benyttes seg av disse. Arbeidsgruppe for tiltak innenfor temaet sosiale og kulturelle faktorer Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Konferanse i samarbeide med Rådet for Psykisk helse høsten 2008 med fokus på brukermedvirkning og formidling av resultater fra prosjektene. Konferansen hadde innlegg fra en sentrale internasjonal forsker, norske forskermiljøer og HOD. Det var mange konferansedeltakere og det ble skrevet relativt mye i pressen i etterkant av konferansen. Driftsrelaterte aktiviteter: - 2 programstyremøter - Forskningsleder i 20 % stilling Høydepunkter og funn Formidlingskonferanse og brukermedvirkning Høsten 2008 arrangerte programmet sammen med Rådet for Psykisk helse en formidlingskonferanse med fokus på brukermedvirkning og formidling av resultater fra prosjektene. Konferansen hadde innlegg fra en sentrale internasjonal forsker, norske forskermiljøer og HOD. Det var mange konferansedeltakere og det ble skrevet relativt mye i pressen i etterkant av konferansen. Hva skjer når vi lar brukere av psykiske helsetjenester bli aktører i selve forskningsprosessen? Det var et av temaene på konferansen Forskning nytter. Kanskje er ikke forskerne alltid best egnet til å avgjøre det, mener helsemyndighetene i flere land. De vil nå la brukerne spille en mer aktiv rolle i kliniske forskningsprosjekter. England er et av landene som ligger lengst fremme på denne typen forskning, og professor Til Wykes ved Kings College i London har jobbet med brukermedvirkning i mange år. Brukermedvirkning er utfordrende og krevende, men det har hatt en enorm innvirkning på min egen forskning det er noe av det mest interessante og stimulerende jeg noen gang har gjort. Man ender opp med å se ting på en annen måte og å skape litt andre typer resultater, oppsummerte Wykes &p=

5 Atferdsproblemer Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Atferdsproblemer bør forebygges og behandles allerede i barnehagen, senere er det for sent, mener forsker Anne Inger Helmen Borge. Dersom problemene ikke løses i barnehagen, vedvarer de. I 95 prosent av tilfellene lærer småbarn å regulere atferden sin, men vi kan ikke akseptere at så mange som fem prosent av barna får vedvarende problemer &p=