Årsrapport 2014 Evalueringen av pensjonsreformen (EVA-PEN )

Transkript

1 Årsrapport 2014 Evalueringen av pensjonsreformen (EVA-PEN ) Året 2014 Evalueringen har nå hatt tre utlysninger, og har åtte prosjekter i porteføljen. Styringsgruppen bevilget midler til tre nye forskerprosjekter i Framdriften er i hovedsak i samsvar med oppdraget og styringsgruppens planer. Med de tre nye prosjektene vurderes porteføljen tematisk å dekke oppdraget for evalueringen i tilstrekkelig grad. Det ble arrangert et formidlingsseminar med godt oppmøte og et nordisk forskerseminar. Programmets overordnede mål/formål Arbeids- og sosialdepartementet har gitt Norges forskningsråd oppdraget med å evaluere pensjonsreformen. Evalueringen ledes av en styringsgruppe med bevilgningsfullmakt, og Forskningsrådet har ansvaret for sekretariatet for evalueringen. Formålet med evalueringen er å undersøke om man gjennom pensjonsreformen når de sentrale målene: Økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem Å legge til rette for en fleksibel og individuelt tilpasset overgang fra arbeid til pensjon Å motivere til arbeid God fordelings- og likestillingsprofil Enkle hovedprinsipper og god informasjon Evalueringen ønsker å bygge opp forskningsbasert kompetanse på dette feltet. Det er etablert et eget Brukerråd som er en viktig dialog- og formidlingsarena. Brukerrådet har 23 medlemmer fra aktuelle departementer, partene i arbeidslivet og enkelte interesseorganisasjoner. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2014: kroner Forbruk i 2014: kroner Programmets finansieringskilde i 2014:Arbeids- og sosialdepartementet Antall og type prosjekter i 2014:8 forskerprosjekter Eventuelle forklaringer til tallene. Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Formålet med evaluering er å få kunnskap om pensjonsreformen når sine mål. Evalueringen er nå i driftsfase og har hatt tre utlysninger, og totalt åtte prosjekter i porteføljen. De tre første prosjektene er avsluttet. Styringsgruppen bevilget midler til tre nye forskerprosjekter i Med de tre nye prosjektene vurderes porteføljen tematisk å dekke oppdraget for evalueringen i tilstrekkelig grad. Framdriften er i hovedsak i samsvar med oppdraget og styringsgruppens planer

2 Det ble i 2014 endringer i styringsgruppens sammensetning. Styringsgruppens leder skiftet jobb og hun ønsket derfor å tre ut av styringsgruppen. Rolf Rønning overtok som styreleder. To andre medlemmer ønsket også å bli skiftet ut og Anna Amilon og Hans-Tore Hansen kom inn i styringsgruppen i Styringsgruppen har satt av midler til en evt. supplerende utlysning. Pensjonsfeltet er et område med lav rekruttering, så det ble besluttet å lyse ut inntil tre doktorgradsstipendiater med frist i april Det er også et forskningsområde som preges av få miljøer og en hovedvekt av menn. Med en utlysning av stipendiatstillinger håper styringsgruppen å bidra til nyrekruttering på feltet. Det er ikke oppfordret spesielt til kvinner å søke ut over at det i søknader med ellers lik faglig kvalitet og relevans, skal prosjekter med kvinnelig stipendiat prioriteres. Dette fordi vi vurderer at det kan være en utfordring å få tilstrekkelig god søkere til de tre stipendiatstillingene, og at hovedformålet er å få nyrekruttering på feltet. Nøkkeltall, 2014 Antall prosjekter: 8 (3 nye i 2014) Dr. gradsstipendiater: ingen Postdoktorstipendiater: ingen Prosjektledere: 8 menn Avlagte doktorgrader: ingen Andre relevante nøkkeltall kan settes inn her (i tillegg til punktene over) Måltall kvinner 2014 Det er ingen kvinnelige prosjektledere. Dette er et relativt smalt forskningsfelt, men en klar overvekt av menn. Det har ved alle utlysninger vært få søkere, og styringsgruppen har arbeidet med å få opp antall søkere ved utlysningene. Resultatindikatorer, 2014 Resultatindikatorer Publisert artikkel i periodika og serier Publisert artikkel i antologi Publiserte monografier Antall Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 21 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 4 Kommentarer: det er ikke rapport om publiserte artikler i periodika/serier, men flere av forskerne har rapportert at de har artikler til fagfellevurdering på rapporteringstidspunktet. Internasjonalt samarbeid

3 Evalueringen er nasjonal i sin tematikk, og et av prosjektene inneholder komparasjoner mellom Norge og noen andre land. Det er ikke utenlandske medarbeidere i prosjektene. Flere av forskerne har lagt fram papers på internasjonale konferanser. Viktigste aktiviteter i 2014 Forskningsfaglige: Det ble lyst ut 28 mill. kroner til temaene Fleksibel pensjon, Inntektssikring og fordelings- og likestillingsprofil og Dynamikken i et samlet pensjonsmarked. Det kom inn seks søknader og bevilget midler til tre søknader. Med de tre nye prosjektene vurderes porteføljen tematisk å dekke oppdraget for evalueringen i tilstrekkelig grad. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: I januar 2014 ble det arrangert en formidlingskonferanse med god deltakelse. Innlegget til Erling Holmøy, SSB innlegg fikk god mediaomtale. I følge han vil pensjonsreformen styrke statsfinansene vesentlig, og bidra til mindre forskjell mellom utgiftsveksten og inntektsveksten etter Han mener reformen etter hvert vil ha store virkninger sammenlignet med andre reformer. Styringsgruppen for evalueringen av pensjonsreformen arrangerte mars 2014 en nordisk konferanse om pensjonsforskning på Gardermoen. Deltakerne var inviterte forskere og representanter fra pensjonsmyndigheter i Finland, Sverige, Danmark og Norge. Key Note speaker var professor Nicholas Barr fra London School of Economics. I tillegg til disse arrangementene har det blitt formidlet informasjon fra evalueringen og resultater fra prosjektene på evalueringens nettsider samt gjennom andre mediekanaler. Det har også regelmessig blitt sendt ut nyhetsbrev. Alle prosjekter skal opprette hjemmesider, slik at det er tilgjengelig oppdatert informasjon om prosjektene for interessenter. Det ble arrangert to styringsgruppemøter, hvorav ett var bevilgningsmøte. Det ble også arrangert to møter med Brukerrådet, ett i forbindelse med formidlingskonferansen. Habilitet i søknadsbehandlingen Søknader Hvorav støtteverdige Hvorav inhabilitet Inhabile styremedlemmer Forskerprosjekter Antall settemedlemmer 3

4 Høydepunkter, resultater og funn It happened here. The Norwegian pension reform, process and content, prosjektleder Axel West Pedersen, Institutt for samfunnsforskning Tiltak for å øke pensjonsalderen er et gjennomgående trekk ved pensjonsreformene i en rekke europeiske land, mens de metodene som velges viser stor variasjon. I en studie fra prosjektet sammenlignes norsk og britisk pensjonspolitikk med henblikk på å forklare hvorfor Norge valgte en gradvis, automatisk tilpasning til økende levealder, mens britene har satset på å øke pensjonsalderen direkte gjennom politiske beslutninger. De påpeker at den norske løsning med en gradvis automatisk levealdersjustering bekrefter antakelser i den statsvitenskapelige om at ansvarlige politikere vil være tilbøyelige til å velge innstrammingstiltak som er vanskelige for velgerne å gjennomskue. En av de faktorene som trekkes frem for å forklare den norske løsningen er dessuten at AFP-ordningen som i det foregående tiåret hadde blitt forhandlet frem av den relativt sterke norske fagbevegelsen, la føringer på reformprosessen. En økning av uttaksalderen i AFP-ordningen for ikke å snakke om en avvikling av ordningen ville ha blitt møtt med uforsonlig motstand fra en samlet fagbevegelse og antakelig satt hele pensjonsreformen i fare. Information and interpretation of the retirement pension reform - a matter of securing the legal protection of citizens, prosjektleder Eric Breit, Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA De juridiske analysene av lovgivningen viser at regelverket knyttet til pensjonsreformen, er blitt langt mer komplisert enn tidligere lovgivning. Dette skyldes først og fremst et nytt omfattende regelverk om fleksibelt uttak, lange overgangsperioder med flere parallelle pensjonsordninger, og innføring av en rekke nye begreper for opptjening og beregning av pensjon. Alder og inntekt spiller en betydelig rolle når det gjelder kunnskap og interesse for pensjon. Arbeidstagere som ikke tror de vil få en tilfredsstillende økonomi som pensjonister, eller som ikke vet hvordan pensjonistøkonomien vil se ut, har et lavere oppgitt informasjonsbehov (interesse), og de er mindre tilbøyelige til å aktivt søke etter informasjon. Totalt utgjør denne gruppen om lag 40 prosent av befolkningen, og den bør få særlig tilpasset informasjon. Det nye pensjonssystemet har i utgangspunktet en sosial profil, og det har god økonomisk og sosial bærekraft. Likevel viser våre undersøkelser at det er fare for at ulikheter i kunnskap og informasjonstilegnelse hos brukerne likevel vil medføre skjevheter. De mest ressurssterke vil ha størst mulighet til å forstå konsekvensene av pensjonssystemet og til å foreta disposisjoner tilpasset systemet, mens de minst ressurssterke ikke vil ha slike muligheter. NAV har i sitt informasjonsarbeid primært prioritert de eldste generasjonene, og ikke fokusert like mye på yngre årskull. De eldre vil ha behov for informasjon i forhold til valg av pensjoneringstidspunkt og uttak av pensjon, men de har få frihetsgrader i forhold til langsiktig pensjonsplanlegging. De yngre årskull har også behov for informasjon om pensjonsreformen fordi den får mye større utslag for de eldre årskullene, og den gir dem langt flere valgmuligheter for fremtidig pensjonsplanlegging. Basert på våre undersøkelser er en spissing av informasjonstiltak inn mot ulike grupper av årskull og grupper med ulike (forventede) inntektsnivå en oppgave NAV i økende grad må gripe fatt i. Knowledge, information, and retirement: Survey experiments on how information influences retirement plans, prosjektleder Nikolas Jakobsson, NOVA, HIOA 4

5 For å undersøke om eksponering til NAV`s informasjonsbrosjyre om pensjonsreformen øker folks kunnskap om reformen og om det endrer folks pensjonsplaner, sendte prosjektgruppen ut et spørreskjema. Prosjektgruppen fant ut at myndighetens informasjon har en stor effekt på folks kunnskap om reformer. Gruppen som hadde mottatt brosjyren på forhånd hadde 14 prosentpoeng større sjanse for å svare riktig på spørsmål om forhold mellom pensjonsalder og månedlig pensjon og 10 prosentpoeng større sjanse for å svare riktig på spørsmål om konsekvensene av levealdersjustering sammenlignet med gruppen som ikke fikk tilsendt informasjon. De som hadde mottatt brosjyren og svarte at de hadde lest den, hadde henholdsvis 18 prosentpoeng og 12 prosentpoeng større sjanse å svare riktig sammenlignet med gruppen som ikke fikk tilsendt informasjon. Dette ser prosjektgruppen som sterk dokumentasjon på at brosjyren er vellykket når det gjelder å gi nyttig informasjon som befolkningen forstår. Siden pensjonsreformen inneholder intensiver til å få folk til å stå lenger i arbeid, kunne man tenkt seg at folk som fikk økt kunnskap kanskje ville endre sine pensjonsplaner. Vår hypotese var at mennesker som mangler kunnskap kanskje lar være å ta beslutninger i forhold til pensjonsalder. Prosjektgruppen tenkte at med mer kunnskap, ville flere som bestemte seg. Dette fant vi at ikke stemte. Både i gruppen som mottok informasjon og bland de som ikke mottok informasjon, er det nesten halvparten som ikke har bestemt seg ennå. For de som har bestemt seg, finner vi heller ikke noe forskjell i pensjonspreferanser mellom de som har mottatt informasjon og de som ikke har mottatt informasjonen. Prosjektgruppen fant at brosjyren øker folks kunnskap om reformen, men at denne økte kunnskapen ikke endrer folks pensjonsplaner. Det kan tenkes at folk trenger mer informasjon og individuelle beregninger for a endre sine planer. Andre forklaringer kan være at folk allerede har tenkt så mye på pensjon at de allerede har bestemt seg, eller at reformen faktisk ikke virker helt slik den var tenkt. 5