Årsrapport 2013 Evaluering av pensjonsreformen (EVAPEN )
|
|
- Benedikte Thorvaldsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Årsrapport 2013 Evaluering av pensjonsreformen (EVAPEN ) Året 2013 Evalueringen er et oppdrag fra Arbeids og sosialdepartementet, med en samlet budsjettramme på ca. 56 mill. kroner. Evalueringen skal belyse sentrale sider ved reformens gjennomføring og mål. To nye prosjekter ble igangsatt De tre første prosjektene er under avslutning tidlig i Styringsgruppen utlyste høsten 2013 tre nye temaer i oppdraget: - Fleksibel pensjon - Inntektssikring, fordeling og likestilling - Dynamikken i et samlet pensjonsmarked Oppstart av nye prosjekter vil være høsten En del av grunnlaget for å vurdere supplerende temaer var tre reviews av nordisk og internasjonal forskningslitteratur innenfor tre temaer: 1) Pensjonssystemer og offentlig finansiering («fiscal sustainability»), 2) Pensjonssystemer og arbeidstilbud og 3) Pensjonsystemer og helserelaterte forhold Medlemmene av Brukerrådet ble invitert til å gi innspill til supplerende temaer. Det årlige møtet i Brukerrådet ble kombinert med et formidlingsseminar 21. januar Programmets overordnede mål/formål Arbeidsdepartementet har gitt Norges forskningsråd oppdraget med å evaluere pensjonsreformen. Evalueringen ledes av en styringsgruppe med bevilgningsfullmakt, og Forskningsrådet har ansvaret for sekretariatet for evalueringen. Formålet med evalueringen er å undersøke om man gjennom pensjonsreformen når de sentrale målene: Økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem Å legge til rette for en fleksibel og individuelt tilpasset overgang fra arbeid til pensjon Å motivere til arbeid God fordelings- og likestillingsprofil Enkle hovedprinsipper og god informasjon Evalueringen ønsker å bygge opp forskningsbasert kompetanse på dette feltet. I evalueringsoppdraget beskrives følgende prioriterte temaer: 1. Økonomisk og sosial bærekraft 2. Fleksibel pensjon 3. Inntektssikring og fordelings- og likestillingsprofil 4. Enkle hovedprinsipper 5. Utviklingen i det samlede pensjonssystemet
2 6. Gjennomføringen av pensjonsreformen 7. Internasjonale erfaringer Det er etablert et eget Brukerråd som er en viktig dialog- og formidlingsarena. Brukerrådet har 23 medlemmer fra aktuelle departementer, partene i arbeidslivet og enkelte interesseorganisasjoner. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2013: kroner Forbruk i 2013: kroner Programmets finansieringskilder i 2013: Arbeidsdepartementet (ASD fra 2014) Antall og type prosjekter i 2013: Fem forskerprosjekter Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Etter de to første utlysingene er fem prosjekter igangsatt, og de dekker fem av temaene i oppdraget. Framdriften er i hovedsak i samsvar med oppdraget og styringsgruppens planer. Det er viktig at prosjektene samlet kan dekke hele perioden slik at det foreligger tilstrekkelig tidsseriedata, dvs. igangsetting av noen prosjekter avventer tilgang på registerdata. En hovedsak for styringsgruppen har i 2013 vært forberedelsen av neste utlysing som bl.a. vil dekke temaene 2 og 3 i oppdraget. Supplerende temaer ble vurdert, bl.a. etter innspill fra medlemmene i Brukerrådet. Styringsgruppen tok initiativ til utarbeidelse av tre reviews av nyere internasjonal og særlig nordisk forskningslitteratur innenfor tre områder: 1) Pensjonssystemer og offentlig finansiering, 2) Pensjonssystemer og arbeidstilbud, og 3) Pensjonssystemer og helserelaterte forhold. Disse reviews inngikk i underlaget for styringsgruppens vurdering av aktuelle supplerende temaer i neste utlysing. Utlysingen i 2013 ventes å være evalueringens siste. Med noen supplerende temaer innenfor eller i forlengelsen av oppdragets temaer, er oppdraget godt dekket. Nøkkeltall, 2013 Antall prosjekter: 5 Dr.gradsstipendiater: 0 Postdoktorstipendiater: 0 Prosjektledere: 5, alle menn Måltall kvinner Evalueringen har ingen eksplisitt målsetting om å bidra til rekruttering av kvinnelige forskere. To av prosjektene har en kvinnelig forsker i forskergruppen. Resultatindikatorer, 2013 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 2 Publisert artikkel i antologi 1 Publiserte monografier 2
3 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 21 Internasjonalt samarbeid 2013 Evalueringen er nasjonal i sin tematikk, og et av prosjektene inneholder komparasjoner mellom Norge og noen andre land. Det er ikke utenlandske medarbeidere i prosjektene, men flere av prosjektene har opprettet referansegrupper bestående av internasjonale samarbeidsparter. Flere av forskerne har lagt fram papers på internasjonale konferanser. I 2013 tok styringsgruppen initiativ til planlegging av en nordisk konferanse om pensjonsforskning. (Konferansen ble arrangert mars 2014.) Av styringsgruppens seks medlemmer er et dansk og tre svenske. Viktigste aktiviteter i 2013 Faglige aktiviteter På bakgrunn av at de ved de første utlysingene innkom et ganske lite antall søknader fra få miljøer, tok styringsgruppen videre initiativ til en gjennomgang av situasjonen for pensjonsforskningen i Norge, Sverige, Danmark og Finland. På dette grunnlaget kom styringsgruppen til at antall norske søknader ikke ga grunn til «bekymring», bl.a. fordi etterspørselen etter pensjonsforskning må ses i sammenheng med at pensjonsmyndighetene får registerbasert kunnskap uten ny forskning og pensjonsordningene forutsettes å være stabile og forutsigelige. Det er ved større endringer og reformer at behovet for ny og forskningsbasert kunnskap oppstår (slik som vår evaluering). Det er mulig at forskningskompetansen og -kapasiteten er bedre i Norge fordi de aktuelle søkermiljøene er sentrale i et bredere trygdeforskningsmiljø som andre nordiske land ikke har. I tilknytning til styringsgruppens diskusjoner om pensjonsforskningen startet planleggingen av en nordisk konferanse for å belyse pensjonsforskning i Norden og i Europa. Konferansen arrangeres mars 2014 med tittelen «Pension Reforms in the Nordic Countries. The Whys, the Hows, the Lessons», hvor utvalgte forskere og representanter fra nordiske pensjonsmyndigheter inviteres. Kommunikasjons- og formidlingstiltak Det ble fra starten av etablert et Brukerråd med representanter fra sentrale brukerinteressenter på feltet. Det har vært årlige møter i Brukerrådet, med målet om å ivareta kommunikasjon og formidling fra de igangsatte evalueringsprosjektene, eventuelt sammen med brukernes egne møteplasser. Brukerrådets møte i 2013 ble utsatt og kombinert med formidlingskonferansen «Vil pensjonsreformen nå sine hovedmål» 21. januar Alle igangsatte prosjekter formidlet resultater. Etter hvert som flere prosjekter igangsettes og kan presentere resultater, vil det i samråd med ASD bli arrangert supplerende formidling fra forskningen. Adressen til evalueringens nettside er: Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner I utlysingen er det ikke tatt med opplysninger som gjelder slike spørsmål. Driftsrelaterte aktiviteter: Styringsgruppen har hatt to møter i
4 Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen Styringsgruppen har ikke behandlet søknader i Høydepunkter, resultater og funn De tre første prosjektene er under avslutning. To av dem handler om informasjons- og kunnskapsspørsmål. I det følgende presenteres utdrag fra resultatrapportene. Pensjonsreformen prosess og innhold Sett i et internasjonalt perspektiv er den norske pensjonsreformen enestående. På tross av at det kortsiktige reformpresset er lavere i Norge enn andre land vi kan sammenligne med, har det lyktes å lose en stor reform av pensjonssystemet igjennom det politiske systemet med bred tilslutning fra de politiske partiene og uten å bli møtt med omfattende streiker og demonstrasjoner. Reformen har imidlertid blitt mindre vidtgående og konsistent enn det opprinnelig var tenkt og en del elementer har fortsatt ikke kommet på plass. Et av de sentrale målene med reformen, å forenkle samspillet mellom folketrygden og tjenestepensjonsordningene, har i hvert fall foreløpig ikke blitt nådd. Pensjonsreformprosessen er studert slik den utspilte seg i tiårsperioden fra nedsettelsen av Pensjonskommisjonen i 2001 til reformens ikrafttreden i Analysen vier særlig oppmerksomhet til tre kritiske vendepunkter i reformprosessen: Selve nedsettelsen av Pensjonskommisjonen i 2001, Stortingsforliket i juni 2005 og sist men ikke minst tariffoppgjøret i privat sektor i Ved alle tre korsveier spilte Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiets ledelse en hovedrolle som endringsaktører, og ved samtlige korsveier var den sentrale utfordringen å overvinne en sterk motstand i fagbevegelsen mot tiltak for å begrense utgiftsveksten i folketrygden og å avvikle den sterke subsidieringen av tidligpensjon gjennom AFP-ordningen. Ved den første korsveien, nedsettelsen av Pensjonskommisjonen, ble arbeidslivets parter bevisst satt på sidelinjen. I stedet for å ta en direkte konfrontasjon med LO om behovet for reformer av AFP-ordningen og Folketrygden, satset Stoltenberg-regjeringen på å samle en bred politisk koalisjon som kunne ta et felles ansvar for en omfattende pensjonsreform. Dette må sies å ha lyktes da Pensjonskommisjonen i sin endelige rapport samlet seg om en strukturell reform av folketrygdens pensjonssystem som innebar tre prinsipielle og potensielt svært kontroversielle endringer: a) overgang til et nytt «formueslignende» opptjeningssystem med sterkere sammenheng mellom lønnsinntekten gjennom hele livet og opptjeningen av pensjon (alleårsregel), b) innføring av levealdersjustering som innebærer at både usikkerhet og kostnader knyttet til fremtidige økninger i levealderen bæres av pensjonistene og c) innføring av et nøytralt system for uttak av pensjon i folketrygden fra 62 der den enkelte selv betaler for sitt valg av uttakstidspunkt. Samtidig la Pensjonskommisjonen inn betydelige konsesjoner til fordelingspolitiske hensyn ved videreføring av den høye minstepensjonen og en forbedret ordning med omsorgspoeng. Etter fremleggelsen av Pensjonskommisjonens rapport skiftet imidlertid Arbeiderpartiet strategi. Ved de neste korsveiene Stortingsforliket i 2005 og tariffoppgjøret i 2008 i privat sektor satset man på å ta LO med om bord, og det lyktes etterhvert å få fagbevegelsens aksept for alle de tre hovedprinsippene i reformen ved å vise stor vilje til å kompensere for prinsipielle innrømmelser. I Stortingsforliket i 2005 ble det gitt signaler om at den sosiale fordelingsprofilen skulle forbedres, og den rødgrønne regjeringen valgte senere å øke opptjeningsprosenten i det nye systemet for å dempe inntrykket av at noen inntektsgrupper skulle komme ut som tapere. Videre ga den rødgrønne regjeringen i forbindelse med tarifforhandlingen i 2008 i tillegg til videreføringen av statlige subsidier til AFP-ordningen 4
5 et løfte om en mildere innfasing av levealdersjusteringen for eldre kohorter. I samme retning peker den rødgrønne regjeringens senere initiativer til å øke minstepensjonen og innføre en delvis skjerming av uførepensjonistene mot levealdersjusteringen. Den samlede virkningen av disse innrømmelsene er at den totale innsparingseffekten har blitt mindre, og at arbeidsinsentivene knyttet til det nye systemet har blitt svakere. I tillegg til stor kompromissvilje har oppstykking i delprosesser og flittig bruk av kreativ uklarhet vært viktige virkemidler for å få kontroversielle elementer i pensjonsreformen på plass. Pensjonskommisjonen valgte raskt å konsentrere seg om en reform av selve folketrygdens pensjonssystem, mens vanskelige spørsmål knyttet til tilpasningen av tjenestepensjonsordningene i privat og offentlig sektor, tilpasning av skattereglene, forholdet til uførepensjonsordningen mv. ble overlatt til den videre oppfølgningsprosessen. Stortingsforliket i 2005 inneholdt på en rekke sentrale punkter uklare formuleringer som kunne tolkes på ulike måter av de ulike aktørene, noe som bidro til å kjøpe tid til den videre forhandlingsprosessen med fagbevegelsen ikke minst om AFP-ordningene og om de offentlige tjenestepensjonene. Selv om oppstykkingen i delprosesser antakelig har vært nødvendig for å lose reformen i havn, har den hatt kostnader i form av økt kompleksitet i det samlede reformkomplekset, og strategien har foreløpig slått feil på ett vesentlig punkt: I tarifforhandlingene i 2009 måtte den rødgrønne regjeringen gi opp forsøket på å tilpasse AFP-ordningen og tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor til to av reformens hovedprinsipper: Alleårsregel og nøytralt uttak. Analysene viser videre at embetsverket i Finansdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet har spilt en svært viktig rolle både som premissleverandører, entrepennører og bremseklosser i reformprosessen. Det er liten tvil om at den problemforståelsen som pensjonsreformen hviler på, i stor grad har blitt utviklet av embetsverket og formidlet til politikerne. Videre tyder mye på at inspirasjonen fra den svenske pensjonsreformen snarere ble overført via embetsverket enn gjennom de politiske partiene. På den andre siden er det eksempler på at embetsverket og departementspolitikk har bidratt til å sette grenser for reformpolitikken. Pensjonskommisjonens forslag om å skille ut en øremerket pensjonspremie for å klargjøre finansieringssiden i det nye pensjonssystemet har strandet. Den primære årsaken er etter alt å dømme at den støter mot en inngrodd skepsis i Finansdepartementet mot øremerking og en sterk motvilje mot å åpne for den politiske prosessen som en omlegging av skattesystemet ville kreve. Den politiske beslutningsprosessen har sammenlignet med tilsvarende reformprosesser i andre land vært åpen, pluralistisk og kompromissorientert, men samtidig har de politiske reformatorene vært mer opptatt av etablering av en elitekonsensus bak reformen og mindre opptatt av å skape en dypere forståelse og tilslutning i befolkningen om reformens hovedprinsipper og reelle innhold. Reformen har i ikke ubetydelig grad blitt "solgt" til allmennheten ved å vektlegge kortsiktige velferdsgevinster - knyttet blant annet til det nye fleksible uttakssystemet - og samtidig underspille de reelle kostnadene for fremtidens pensjonister. Dette kan tenkes å øke faren for en senere legitimitetskrise. Kunnskap og informasjon om reformen Kvalitet, tilgjengelighet og anvendbarhet av informasjonen Interesse for og kunnskap om pensjon avhenger i stor grad av alder og inntekt. Kjønn spiller relativt liten rolle, og det samme gjør utdanningsnivå. Betydningen av alder er at personer blir mer interessert i sin (fremtidige) pensjon jo nærmere de er pensjonsalder. Ikke overraskende er rundt 60 år et knekkpunkt. Betydningen av inntekt kan være at personer som i utgangspunktet er interessert i lønn/inntekt og lignende er over gjennomsnittlig interessert i sin fremtidige pensjon. 5
6 Det er et betydelig informasjonsbehov i befolkningen; folk vet relativt lite om sine pensjonsmuligheter, til og med aldersgruppen 60+. Særlig yngre aldersgrupper er utsatte, da de generelt har liten interesse, men der valg har stor betydning i forhold til eldre aldersgrupper. Folk synes å feste mer lit til uformelle informasjonskilder (f.eks. venner/bekjente, massemedier) enn mer formelle (f.eks. veiledere på NAV/SPK). Hvordan nettportalene til NAV, SPK og andre aktører virker for brukerne Utfordringene vil variere med hensyn til graden av kompleksitet i brukernes pensjonsopptjening (f.eks. ulike sektorer, jobb og trygdeordninger, samordning med ektefelle), deres kunnskap og interesse for pensjon (se også delprosjekt 1), og deres kompetanse i bruk av elektroniske løsninger. Selv om pensjonskalkulatorene kan være til en god første hjelp til å avklare størrelsen på fremtidig pensjon, vil beregningene ofte avstedkomme en rekke ubesvarte spørsmål, både underveis i bruken av dem og før valg av pensjon skal tas. Mange av deltakerne følte behov for en oppfølgingskontakt med NAV, SPK eller annen leverandør. Veiledernes rolle i NAV og SPK Analysen er særlig konsentrert oss om NAV, men også brukt SPK og KLP som bakgrunnsmateriale. Økt selvbetjening har vært et prioritert område. I forbindelse med NAV-reformen har kompetanse blitt flyttet vekk fra NAV-kontorene, som en fysisk førstelinje sombrukerne kan benytte seg av til å få hjelp med pensjonsspørsmål, og inn i saksbehandling. Mange ansatte i førstelinjen opplever dette som utfordrende. Det har blitt opprettet et kontaktsenter som kan besvare spørsmål per telefon og epost, og dette spiller en viktig rolle som førstelinje. Selvbetjeningsløsninger gir brukere mange muligheter de ikke hadde muligheter til før, knyttet til tilgang (24/7), mengden av informasjon på «ett sted», kalkulering av alternativer, oversikt over opptjening, etc. Allikevel er det stor kompleksitet i systemet, som spesielt gir seg utslag i usikkerhet knyttet til omfanget og typen av kunnskap som behøves i valg av pensjonsløsninger. Mange brukere vil antageligvis dobbeltsjekke som kalkulasjonene sine er riktige, noe som vil medføre ytterligere pågang på NAVs førstelinjetjenester. En juridisk gjennomgang av i hvilken grad rettssikkerheten er ivaretatt De juridiske analysene av lovgivningen viser at regelverket knyttet til pensjonsreformen, er blitt langt mer komplisert enn tidligere lovgivning. Dette skyldes først og fremst et nytt omfattende regelverk om fleksibelt uttak, lange overgangsperioder med flere parallelle pensjonsordninger, og innføring av en rekke nye begreper for opptjening og beregning av pensjon. De offentlige tjenesteordningene er preget av meget kompliserte regler om samordning med Folketrygdens alderspensjon. En fare med den økte kompleksiteten er at regelverket blir for vanskelig å forstå, både for folk flest og for den offentlige forvaltningen. Manglende kunnskap om eller feiltolkning av regelverket kan føre til at en person tar beslutninger som gir uheldige pensjonsmessige resultater. Det er også vanskelig å sette seg inn hvilke rettigheter og plikter den enkelte har, anvende regelverket og etterprøve vedtak som er truffet i medhold av det. Kunnskap og informasjon om pensjonsreformen et eksperiment For å undersøke om eksponering til NAVs informasjonsbrosjyre om pensjonsreformen øker folks kunnskap om reformen og om det endrer folks pensjonsplaner, ble det sendt et spørreskjema til 3000 personer mellom 40 og 67 år. Halvparten av de som mottok undersøkelsen fikk tilsendt NAVs brosjyre på e-post seks dager før de fikk tilsendt spørreundersøkelsen, den andre halvparten fikk tilsendt noe informasjon. Tre av spørsmålene gjaldt individenes kunnskap rundt reformen. Eventuelle forskjeller mellom de som mottok brosjyren på forhånd og resten, viser effekten av å motta brosjyren på folkskunnskap om reformen. De neste tre spørsmålene gjaldt individenes preferanser angående 6
7 pensjonsalder og pensjonsopptak. Eventuelle forskjeller mellom gruppene her, viser hvordan det å motta brosyren endrer individenes adferd. Resultatene viser at myndighetens informasjon har en stor effekt på folks kunnskap om reformen. Gruppen som hadde mottatt brosjyren på forhånd hadde 14 prosentpoeng større sjanse for å svare riktig på spørsmål om forhold mellom pensjonsalder og månedlig pensjon og 10 prosentpoeng større sjanse for å svare riktig på spørsmål om konsekvensene av levealdersjustering, sammenlignet med gruppen som ikke fikk tilsendt informasjon. De som hadde mottatt brosjyren og svarte at de hadde lest den, hadde henholdsvis 18 prosentpoeng og 12 prosentpoeng større sjanse å svare riktig sammenlignet med gruppen som ikke fikk tilsendt informasjon. Dette kan anses å være en dokumentasjon på at brosjyren er vellykket når det gjelder å gi nyttig informasjon som befolkningen forstår. Siden pensjonsreformen inneholder intensiver til å få folk til å stå lenger i arbeid, kunne man tenkt seg at folk som fikk økt kunnskap kanskje ville endre sine pensjonsplaner. Hypotesen var at mennesker som mangler kunnskap kanskje lar være å ta beslutninger i forhold til pensjonsalder - at med mer kunnskap, ville flere som bestemte seg. Dette viste seg og ikke stemme. Både i gruppen som mottok informasjon og bland de som ikke mottok informasjon, er det nesten halvparten som ikke har bestemt seg ennå. For de som har bestemt seg, er det heller ikke noen forskjell i pensjonspreferanser mellom de som har mottatt informasjon og de som ikke har mottatt informasjonen. Konklusjonen er brosjyren øker folks kunnskap om reformen, men at denne økte kunnskapen ikke endrer folks pensjonsplaner. Det kan tenkes at folk trenger mer informasjon og individuelle beregninger for a endre sine planer. Andre forklaringer kan være at folk allerede har tenkt så mye på pensjon at de allerede har bestemt seg, eller at reformen faktisk ikke viker helt slik den var tenkt. 7
Den norske pensjonsreformen prosess og innhold. Axel West Pedersen Pensjonsforum, november 2014
Den norske pensjonsreformen prosess og innhold Axel West Pedersen Pensjonsforum, november 2014 Et politisk mirakel Den statsvitenskapepelige litteraturen anno 1990: Nødvendige innstramminger i offentlige
DetaljerDen politiske beslutningsprosessen:
Den politiske beslutningsprosessen: Ideologiske og interessepolitiske konfliktlinjer Axel West Pedersen Formidlingsseminar 21. januar 2014 Prosjektet It happened here. The Norwegian pension reform: process
DetaljerÅrsrapport 2014 Evalueringen av pensjonsreformen (EVA-PEN 2010-2018)
Årsrapport 2014 Evalueringen av pensjonsreformen (EVA-PEN 2010-2018) Året 2014 Evalueringen har nå hatt tre utlysninger, og har åtte prosjekter i porteføljen. Styringsgruppen bevilget midler til tre nye
DetaljerVeivalg for offentlig tjenestepensjon
Veivalg for offentlig tjenestepensjon Noen innspill fra sidelinjen Axel West Pedersen NTL-konferanse om offentlig tjenestepensjon 2. juni 2015 Pensjonsreformens hovedprinsipper Nytt opptjeningssystem med
DetaljerPensjonsreformen i mål?
Pensjonskassekonferansen, 15. april 2015 Pensjonsreformen i mål? Yngvar Åsholt Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda De siste utviklingstrekkene på pensjonsområdet Har pensjonsreformen nådd sine mål?
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 14.5.214. // NOTAT Utviklingen
DetaljerPensjonsreform Trygghet for pensjonene
Pensjonsreform Trygghet for pensjonene Finansminister Per-Kristian Foss Arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten 10. desember 2004 1 Færre år som yrkesaktiv flere år som pensjonist 90 80 70 60 50 40
DetaljerNy alderspensjon fra folketrygden
2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 14 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.11.14. // NOTAT Utviklingen
DetaljerDet norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015
Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -
DetaljerBehov for arbeidskraft og eldres ønske omågåav
Seminar i anledning folketrygdens 40-årsjubileum Oslo, 29.11.2007 Behov for arbeidskraft og eldres ønske omågåav Hilde Olsen Arbeids- og velferdsdirektoratet Antall eldre øker mer enn antall i yrkesaktiv
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad // NOTAT Ved utgangen av 2.kvartal 2016
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.11.2013. // NOTAT Utviklingen
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. juni 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 6.8.214. // NOTAT Utviklingen
DetaljerNytt om pensjon. Personalledere 5. mai
Nytt om pensjon Personalledere 5. mai Agenda Nye pensjonsordninger i offentlig sektor- status Uførereform og etteroppgjør Pensjonsomtale i stillingsannonser Nye pensjonsordninger i offentlig sektor Bakgrunn
DetaljerÅrsrapport 2013 Evalueringen av NAV-reformen (EVA-NAV )
Årsrapport 2013 Evalueringen av NAV-reformen (EVA-NAV 2006-2014) Året 2013 Evalueringen er i sluttfasen. Viktige resultater fra første fase gjennomføringen av reformen ble rapportert for 2011 og 2012.
DetaljerNy alderspensjon fra folketrygden
Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer
DetaljerÅrsrapport Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV ( )
Årsrapport 2007 - Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV (2006-2013) Året 2007 Evalueringen av NAV-reformen gjennomføres i form av et uvanlig stort og krevende prosjekt, med forskere fra 11 miljøer, og organisert
DetaljerEva lueri ngen av pensjonsreformen 2O1 0-2018 KS-konfera nsen 23. 09.2014
Forskningsrådet Eva lueri ngen av pensjonsreformen 2O1 0-2018 KS-konfera nsen 23. 09.2014 Steinar Kristiansen Pensjonert seniorrådg iver Sentrale mål for reformen r Økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 216 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg // NOTAT Ved utgangen av 3.kvartal 216 var det 889 personer
DetaljerFaksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007
Faksimile av forsiden Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 1 Disposisjon Uføreytelse Beregningsmodell Tildelingsregler Alderspensjon til uføre Pensjonsgap: Nivået på alderspensjonen
DetaljerOffentlig pensjon. Torfinn Thomassen
Offentlig pensjon Torfinn Thomassen Agenda/disposisjon 1 2 3 4 5 Pensjon på agendaen Hvorfor er pensjonsreform både nødvendig og viktig? Ny alderspensjon i Folketrygden og ny AFP i privat sektor ASD rapporten
DetaljerAlderspensjon, offentlig og privat AFP. Aktuarforeningens livsforsikrings og pensjonskonferanse 24.11
Alderspensjon, offentlig og privat AFP Aktuarforeningens livsforsikrings og pensjonskonferanse 24.11 Pilarene i det norske pensjonssystemet Avtalefestet pensjon (AFP) Offentlig sektor Privat sektor 100
DetaljerDoes Information About the Pension System Affect Knowledge and Retirement Plans? Evidence From a Survey Experiment
Does Information About the Pension System Affect Knowledge and Retirement Plans? Evidence From a Survey Experiment Henning Finseraas (ISF) og Niklas Jakobsson (NOVA) 1, Innledning Forventede arbeidsmarkedseffekter
DetaljerUtviklingen pr. 31. desember 2015
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen
Detaljer2 Den lange reformprosessen, 2001-2018 Anne Skevik Grødem Evaluering av pensjonsreformen sluttkonferanse, 24. mai 2018 «Blikk» på pensjonsreformen Fagbevegelsens rolle i store offentlige reformprosesser
DetaljerHar befolkningen tillit til pensjonssystemet? Åpningsseminar 14. mars 2019 Anne Skevik Grødem
Har befolkningen tillit til pensjonssystemet? Åpningsseminar 14. mars 2019 Anne Skevik Grødem 2 Interesse for pensjon Spørsmål NAV 2006 Hvor interessert er du i din fremtidige alderspensjon? Fafo 2010
DetaljerTidlig uttak av folketrygd over forventning?
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 07.05.2013. // NOTAT Utviklingen
DetaljerStatus for den norske pensjonsreformen
NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming Bjørnstad //
DetaljerUtviklingen pr. 30. september 2015
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga,12.11.215. Utviklingen
DetaljerFinansdepartementet Vårt saksnr: 05/521. "Effekt av besteårsregel kontra allårsregel i forhold til kjønn.
Spørsmål nr. 1c) fra Finanskomiteen/ Sosialistisk Venstrepartis fraksjon av 31.1.2005 vedrørende St. meld. nr. 12 (2004-2005) "Effekt av besteårsregel kontra allårsregel i forhold til kjønn. I dagens folketrygd
DetaljerPensjonskunnskap i en digital verden. Pensjonsforums jubileumskonferanse 2/ Robert Salomon, AFI HiOA
Pensjonskunnskap i en digital verden Pensjonsforums jubileumskonferanse 2/3 2017 Robert Salomon, AFI HiOA Om prosjektet: «Information and interpretation of the retirement pension reform a matter of securing
DetaljerNoen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor
Actuarial and economic analysis Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Pensjonsforum18.12.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner
DetaljerPensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte
Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen
DetaljerOffentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig
Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)
DetaljerUtviklingen pr. 30. juni 2015
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 3. juni 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 6.8.215. Utviklingen
DetaljerÅrsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )
Årsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK (2010-2015) Året 2012 Programmet gjennomførte i 2012 sin andre utlysning og bevilget midler til fem nye forskerprosjekter. Samtlige nye prosjekter omhandler
DetaljerOm Offentlig tjenestepensjon hva skjer? Naturviternes tariffkonferanse 9. mars 2016 Anders Kvam
Om Offentlig tjenestepensjon hva skjer? Naturviternes tariffkonferanse 9. mars 2016 Anders Kvam 2 Agenda Pensjonsreformen Offentlig tjenestepensjon etter 2009 Utviklingen i privat sektor En ny offentlig
DetaljerNy offentlig tjenestepensjonsordning. - Bakgrunn - Prosess - Resultat - Vurdering og anbefaling om å stemme ja
Ny offentlig tjenestepensjonsordning - Bakgrunn - Prosess - Resultat - Vurdering og anbefaling om å stemme ja Interessefellesskapet Pensjonssystemet i Norge Folketrygden endret prinsipp for alderspensjon
Detaljer22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010
22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 LO om tariffoppgjøret 2008 Pensjonsforum mai 2008 En skisse av pensjonssystemet -pensjonsalder 67år 100 % Totalt 66% Tjenestepensjon OTP Folketrygd
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, 14.08.2013. // NOTAT Utviklingen
DetaljerForsvar de solidariske prinsippene i offentlig pensjon. Trondheimskonferansen 2018 Gudrun Høverstad Forsvar offentlig pensjon
Forsvar de solidariske prinsippene i offentlig pensjon Trondheimskonferansen 2018 Gudrun Høverstad Forsvar offentlig pensjon Individuelle eller solidariske løsninger Privat ansvar Ikke samfunnet til byrde
DetaljerInternational Insurance Brokers & Consultants. Tjenestepensjon og AFP i KCA Deutag 28.5.2010. Aon Grieg AS
International Insurance Brokers & Consultants 28.5.2010 Aon Grieg AS Tjenestepensjonene tilpasses ny folketrygd Fra 2011 kan du starte uttak av tjenestepensjon i privat sektor når du fyller 62 år. Det
DetaljerPENSJON. Hva har vi? Hva kan vi få? Hva mener Utdanningsforbundet?
PENSJON Hva har vi? Hva kan vi få? Hva mener Utdanningsforbundet? En kollektiv, ytelsesbasert ordning som varer livet ut, og som har samme ytelsesnivå som nå Pensjon dreier seg om verdivalg Pensjon som
DetaljerÅrsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp ( )
Årsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp (2012-2017) Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) er en institusjonsstrategisk satsing rettet mot statlige høgskoler og private høgskoler med institusjonsakkreditering.
DetaljerDET KONGELIGE FORNYINGS OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENT. Deres referanse V& re(erfutse Dato /SEB /AKH
2Ø-HF'R-2ØØ8 11 : Ø2 FRA S.ø1iø5 DET KONGELIGE FORNYINGS OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENT Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO ARBEIDS - OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET MOTTATT 28
DetaljerPensjonsforhandlingene i offentlig sektor Fredrik Oftebro 2. nestleder
Pensjonsforhandlingene i offentlig sektor 2018 Fredrik Oftebro 2. nestleder Uravstemning om Offentlig tjenestepensjon 3 Offentlig tjenestepensjon NTLs og LOs mål for en god pensjon 66% Gjennomsnittlig
DetaljerPensjon til offentlig ansatte
Arbeids- og sosialdepartementet Pensjon til offentlig ansatte Frokostmøte Pareto Pensions 19. januar 2016 Roar Bergan Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! Arbeids- og sosialdepartementet Oppstarten
DetaljerHva skjer med offentlig tjenestepensjon?
Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene
DetaljerFra portvokter til døråpner? NAV sin rolle i en modernisert folketrygd. Tor Saglie 29. november 2007
Fra portvokter til døråpner? NAV sin rolle i en modernisert folketrygd Tor Saglie 29. november 2007 Disposisjon Trygd og sysselsetting Eldre arbeidstakere en sentral arbeidskraftreserve En rolle for NAV?
DetaljerFramtidig velferd - Ny folketrygd. Statssekretær Ole Morten Geving
Framtidig velferd - Ny folketrygd Statssekretær Ole Morten Geving Antall yrkesaktive pr. pensjonist 1967: 3,9 27: 2,6 25: 1,8 Etter et år med store utfordringer i penge- og kredittmarkedene, ser det nå
DetaljerSPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge
SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser
Detaljer6 forord. Oslo, november 2015 Simen Lium og Jan L. Backer
Forord Pensjon er et tema som har fått en økt plass i folks bevissthet de siste årene. Det er det mange grunner til. Pensjonsreformen har bidratt til bevissthet om at vårt tidligere pensjonssystem ikke
DetaljerHøringssvar om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler
Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo 20.12.2017 Høringssvar om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler Pensjonistforbundet
DetaljerRepresentantforslag 46 L ( ) om endring av lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser
Statsråden Arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 OSLO Deres ref Vår ref 18/3611-2 Dato 10. desember 2018 Representantforslag 46 L (2018 2019) om endring av lov om
DetaljerFolketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008
Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Hvorfor pensjonsreform? Behov for arbeidskraft kort og lang sikt Rette opp urettferdigheter Enkle
DetaljerAFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle
AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og
DetaljerUføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat
Actuarial and economic analysis Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Den Norske Aktuarforening 27.11.2014 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Dagens gjennomgang Behovet for
DetaljerASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015. Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor
ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015 Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor Agenda Pensjon i Norge Folketrygd hovedtrekk Pensjon i offentlig sektor i dag Hva kan skje med pensjonene i
DetaljerStøtteark om pensjon til hjelp i arbeidet med tariffhøringa
Støtteark om pensjon til hjelp i arbeidet med tariffhøringa Etter delte dagskurs 16. og 18. oktober, dukka det opp en del spørsmål om pensjon. Dette skrivet er et forsøk på å svare på de spørsmålene og
DetaljerAv A talefestet v pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo 29. september 2010 1 www.unio.no
Avtalefestet pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo 29. september 2010 www.unio.no 1 66-65 - 30 Dagens AFP og OfTP: De 3 magre og de 18 fete Pensjon Samordningsfordeler
DetaljerPensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser?
Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser? Av: Ole Christian Lien Sammendrag Fra 2011 ble det innført nye fleksible uttaksregler for alderspensjon. Hovedprinsippet er
DetaljerPensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011
Pensjon Anders Folkestad 23. mars 2011 1 Dagens pensjonssystem Folketrygden Etterlatte-, barnepensjon mv Uførepensjon Alderspensjon Hovedvalg MP og standardsikring Ytelse vs innskudd Livsvarig vs 10-15
DetaljerNy alderspensjon Arbeidsgivere
Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du
DetaljerHøring om ny alderspensjon i folketrygden - gjennomføring av pensjonsforliket
Høring om ny alderspensjon i folketrygden - gjennomføring av pensjonsforliket Bjarne Håkon Hanssen 28. januar 2008 Hvorfor pensjonsreform? Behov for arbeidskraft kort og lang sikt Rette opp urettferdigheter
DetaljerÅfjord kommune Sentraladministrasjonen
Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -
DetaljerAlderspensjon og avtalefesta pensjon. 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon
Alderspensjon og avtalefesta pensjon 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon Bakgrunn Pensjonsreform 2011 Planlegg din pensjonsøkonomi NAVs nettjeneste Ditt Nav NAV Kontaktsenter Pensjon 55 55 33 34 Det
DetaljerOffentlig tjenestepensjon: Hva skjedde egentlig i 2009, hva skjer nå og hva er forskjellen?
Arbeids- og sosialdepartementet Offentlig tjenestepensjon: Hva skjedde egentlig i 2009, hva skjer nå og hva er forskjellen? Roar Bergan Pensjonsforums jubileumskonferanse 2. mars 2017 Veldig stor forskjell
DetaljerOffentlig tjenestepensjon status og utfordringer
Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer NHOs forsikringskonferanse 12. november 2014 Roar Bergan Tre faser i arbeidet hittil 2008 2010 2012 2012 2014 Tilpasninger til pensjonsreformen: Avtale
DetaljerPensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo
Pensjonsreformen Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Spørsmål 1: Hva har pensjonsreformen betydd for dagens unge? Svar: ingenting Spørsmål
DetaljerNy tjenestepensjon i offentlig sektor
Arbeids- og sosialdepartementet Ny tjenestepensjon i offentlig sektor Pensjonsforum 18. desember 2015 Roar Bergan Ny statsråd! Arbeids- og sosialdepartementet Oppstarten 3 Hva skjedde? Arbeids- og sosialministeren
DetaljerNorkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no
Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Tre av ti arbeidsgivere føler seg forberedt på henvendelser om ny alderspensjon Halvparten
DetaljerTeller AFP med? Omlegging av AFP og tilpasninger av tjenestepensjon i privat sektor
Teller AFP med? Omlegging av AFP og tilpasninger av tjenestepensjon i privat sektor Jon M. Hippe og Tove Midtsundstad Pensjonsforum 15. april 2016 Analysen Forskningsrådets evaluering av pensjonsreformen
DetaljerOpptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden
Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter
DetaljerKartlegging av konsekvenser av ny uførepensjon i kommunal sektor
Actuarial and economic analysis Kartlegging av konsekvenser av ny uførepensjon i kommunal sektor Seminar Pensjonskontoret 31.01.2017 Fredrik Haugen, Actecan 1 Bakgrunn 2 Uførereformen 01.01.2015: Ny uføretrygd
DetaljerPENSJONSREFORMEN: HVILKEN INNVIRKNING HAR DEN HATT PÅ BRUKEN AV HELSERELATERTE YTELSER?
PENSJONSREFORMEN: HVILKEN INNVIRKNING HAR DEN HATT PÅ BRUKEN AV HELSERELATERTE YTELSER? Av Ove Jacobsen Sammendrag Fra 2011 ble det innført nye fleksible uttaksregler for alderspensjon. Hovedprinsippet
DetaljerYRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS
YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS Hvorfor pensjonsreform Økende levealder Det antas at levealderen øker med ca 1 år per tiår Vi går lenger på skole Økende antall uføre
DetaljerAvtale om pensjonsreform
Avtale om pensjonsreform Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre (heretter kalt avtalepartene ) er enige om følgende avtale om pensjonsreform, jf. St. meld. nr. 12 (2004-2005).
DetaljerHva vet befolkningen om pensjon? Anne Skevik Grødem Fafo, 31. januar 2019
1 Hva vet befolkningen om pensjon? Anne Skevik Grødem Fafo, 31. januar 2019 2 Norske befolkningsundersøkelser Norsk finansbarometer (2016) YS Arbeidslivsbarometer (2012) Midtsundstad 2010 (ansatte i privat
DetaljerÅrets mellomoppgjør og planer for tariffoppgjøret HR-nettverkskonferansen KS BTV, 8. juni 2017
Årets mellomoppgjør og planer for tariffoppgjøret 2018 HR-nettverkskonferansen KS BTV, 8. juni 2017 agenda 2017 Mellomoppgjøret Litt om lønnssystemet kap 4 versus kap 3 / 5 Andre forhandlinger i 2017 2018
DetaljerVeien framover hva skjer? Konferansen «En solidarisk pensjon for framtida» 12. februar 2018 Gudrun Høverstad Forsvar offentlig pensjon
Veien framover hva skjer? Konferansen «En solidarisk pensjon for framtida» 12. februar 2018 Gudrun Høverstad Forsvar offentlig pensjon 1. mai 2009 før tariffoppgjøret var avsluttet Vedtaket på LO-kongressen
DetaljerPensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015
Pensjonsordning for folkevalgte Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015 Pensjonssystemet Individuelle forsikringer Tjenestepensjon/AFP Må tilpasses ny folketrygd Folketrygd Endret
DetaljerEndringer i AFP i privat sektor
Endringer i AFP i privat sektor 8. endring av vedtektene siden innføring av ny AFP Beate Fahre Utestasjonerte arbeidstakere Arbeidstaker må være omfattet av Fellesordningen i minst 7 av de siste 9 årene
DetaljerTrondheimskonferansen Eystein Garberg
Trondheimskonferansen 2016 Eystein Garberg Hvorfor engasjere oss for pensjon? Gjelder alle Stor mangel på kompetanse Svært alvorlig situasjon for dagens unge Tvers igjennom urettferdighet satt i system
DetaljerÅrsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) ( )
Årsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) (2011-16) Året 2014 Programstyrets viktigste oppgave i 2014 har vært å følge opp de to sentrene for offentlig økonomi og de tre enkeltstående forskerprosjektene
DetaljerNasjonalt forlik sikrer fortsatt god AFP Lønnsoppgjøret april 2008
Nasjonalt forlik sikrer fortsatt god AFP Lønnsoppgjøret 8 2. april 8 Hvorfor bidrar Regjeringen? Slitne arbeidstakere skal kunne gå av ved 62 år uten å tape AFP videreføres, men må tilpasses når folketrygden
Detaljer2 Ingen brenning av bildekk Den politiske prosessen fram til pensjonsreformen 2011 Anne Skevik Grødem Pensjonsforums jubileumskonferanse, Soria Moria, 1.-2. mars 2017 Utgangspunkt Den norske pensjonsreformen
DetaljerNY OFFENTLIG TJENESTEPENSJON ØKONOMISKE OG SENIORØKONOMISKE KONSEKVENSER. Senter for seniorpolitikk, Oslo 24. april 2019
NY OFFENTLIG TJENESTEPENSJON ØKONOMISKE OG SENIORØKONOMISKE KONSEKVENSER Senter for seniorpolitikk, Oslo 24. april 2019 1 Dagsorden ny offentlig tjenestepensjon 1) Hvem berøres, hvor mange er de og hvor
DetaljerPensjonsreformen Effekter på offentlige finanser og arbeidsstyrken
1 Pensjonsreformen Effekter på offentlige finanser og arbeidsstyrken Ved Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Artikkel i Økonomiske analyser 4. desember 2014 og mer detaljert
DetaljerPensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre
Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Oppfølging av NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre Pensjonsforum 12. mars 2010 Roar Bergan, Disposisjon 1. Status for pensjonsreformen
DetaljerNy offentlig uførepensjon
Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter
DetaljerKonsekvenser av pensjonsreformen
Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om
Detaljer"Var det dette vi ønsket oss LO og forslaget til Pensjonskonto" Forsikringsforeningen 24 jan 2018 Eystein Gjelsvik, Samfunnspolitisk avdeling LO
"Var det dette vi ønsket oss LO og forslaget til Pensjonskonto" Forsikringsforeningen 24 jan 2018 Eystein Gjelsvik, Samfunnspolitisk avdeling LO LOs strategi for å styrke pensjonene i en tid med levealdersjustert
DetaljerAnbefalt forslag: Avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte
Uravstemningsdokument Delta Anbefalt forslag: Avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte Frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 kl 16.00 Kjære Delta-medlem Den 3. mars ble YS, LO, Unio
DetaljerPensjonsreformen, hva og hvorfor
YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Pensjonsreformen, hva og hvorfor ØRNULF KASTET YS Hva inneholder pensjonsreformen Ny alderspensjon Ny uførestønad Obligatorisk tjenestepensjon Ny AFP Supplerende pensjoner
DetaljerPensjonsforum 15. desember 2017 AFP evalueringen
Pensjonsforum 15. desember 217 AFP evalueringen Kristin Diserud Mildal Avtalt i 1988 først fra 66 år En ordning for å sikre verdig avgang et alternativ til uførepensjon Utbetalt mellom 62 og 67 år Lønn
Detaljer