Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/521. "Effekt av besteårsregel kontra allårsregel i forhold til kjønn.
|
|
- Torbjørg Fosse
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Spørsmål nr. 1c) fra Finanskomiteen/ Sosialistisk Venstrepartis fraksjon av vedrørende St. meld. nr. 12 ( ) "Effekt av besteårsregel kontra allårsregel i forhold til kjønn. I dagens folketrygd kreves det 40 års opptjening for full pensjon, og de 20 beste årene bestemmer nivået på tilleggspensjonen. Reglene gir uklare fordelingseffekter og fører til en del vilkårlige utslag ved at personer med samme livsinntekt kan få ulik pensjon. Med en alleårsregel (livsløpsbasert opptjening) der inntekten over hele livet er pensjonsgivende, vil samme livsinntekt gi samme pensjon (opp til en øvre grense for årsinntekten). All arbeidsinntekt gir økt pensjon, noe som innebærer at pensjonssystemet belønner arbeidsinnsats. En klar sammenheng mellom arbeidsinntekt og pensjon, kan også bidra til å synliggjøre at en del av skatteinnbetalingene er sparing til pensjonsalderen. Livsløpsbasert opptjening gir også et bedre grunnlag for informasjon til den enkelte om utviklingen i fremtidige pensjonsrettigheter. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at dagens besteårsregel og 40-årsregel erstattes av livsløpsbasert opptjening. Konsekvensene av en besteårsregel kontra en alleårsregel kan variere noe mellom de ulike pensjonsmodellene ettersom parameterne innenfor den enkelte modell (nedre grense for opptjening, tak for opptjening mv) vil påvirke utfallet. Videre vil det være forskjeller hvilke forutsetninger en legger til grunn om yrkesaktivitet, inntekt mv fremover. Pensjonskommisjonen påpeker at en overgang til livsløpsbasert opptjening isolert sett vil gi lavere pensjonsutgifter enn dagens folketrygd, noe som gjør det mulig å øke pensjonsprosenten i forhold til dagens nivå. Pensjonskommisjonen foreslår også at en overgang til livsløpsbasert opptjening kombineres med en gunstigere ordning for pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid. Dette er et forslag Regjeringen har gitt sin tilslutning til. I St.meld. nr. 12 ( ) er det referert til beregninger som viser effekten av dagens besteårsregel sammenliknet med livsløpsbasert opptjening innenfor modernisert folketrygd (jf. figur 4.9). Disse beregningene viser at en overgang til livsløpsbasert opptjening kombinert med en økning i omsorgsopptjeningen i gjennomsnitt slår om lag likt ut for kvinner og menn, men slik at utslagene er størst for menn i de laveste (lavere pensjon) og høyeste inntektsgruppene (høyere pensjon). Pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid kompenserer i betydelig grad for lav inntekt de årene enkelte har lav inntekt på grunn av omsorg for små barn. Dette vil spesielt gi utslag for kvinner. Minstepensjonister og pensjonister med garantitillegg har ingenting eller lite å tjene på en besteårsregel. Både menn og kvinner i øverste inntektsgruppe kommer bedre ut med livsløpsbasert opptjening. Trolig reflekterer dette mange opptjeningsår og sen pensjonering.
2 I Stortingsmeldingen refereres det også til studier, jf. boks 4.1, der en har sett på forskjellen mellom en besteårsregel og en alleårsregel innenfor dagens folketrygd. Hittil har menn hatt mest fordel av besteårsregelen, og slik vil det være i lang tid fremover. Tabell 8.3 i Pensjonskommisjonens rapport viser effekten på lang sikt (2050) av en overgang til livsløpsopptjening innenfor dagens folketrygd. Hovedinntrykket er at overgang til livsløpsopptjening i kombinasjon med høyere pensjonsprosent ser ut til å gi forholdsvis små utslag på inntektsfordelingen blant alderspensjonistene. Dette gjelder for både kvinner og menn. Det er ikke foretatt beregninger når det gjelder effekten av besteårsregelen versus en alleårsregel innenfor universell folketrygd. Effekten vil neppe avvike vesentlig i forhold til de beregningene som er presentert ovenfor. Også innenfor universell folketrygd vil personer med størst stigning i inntekten og varierende inntekt gjennom yrkeskarrieren tjene mest på en besteårsregel.
3 Spørsmål nr. 2 fra Finanskomiteen/ Sosialistisk Venstrepartis fraksjon av vedrørende St. meld. nr. 12 ( ) Hva er effekten på arbeidstilbudet av den foreslåtte ordningen med omsorgspoeng til hjemmeværende mødre med barn under 6 år? I fremskrivingene som er presentert i Pensjonskommisjonens rapport og i St. meld. nr. 12 ( ) er det ikke lagt inn noen effekt på kvinners yrkesdeltaking av den foreslåtte ordningen med omsorgsopptjening. Ordningen gjelder for øvrig ikke bare for hjemmearbeidende mødre, men er utformet nøytralt i forhold til kjønn. Når det gjelder den nærmere utformingen av ordningen med omsorgsopptjening, vises det til svar på spørsmål 3. En forbedret ordning for pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid vil kunne ha en viss effekt på arbeidstilbudet. Dette skyldes at mange med lave/midlere inntekter som har omsorgsansvar, ikke får noen pensjonsmessig uttelling for økt arbeidsinntekt. For personer med små barn vil imidlertid det en taper i lønnsinntekt på å være hjemme og påta seg omsorgsarbeid, trolig være langt viktigere enn effekten på framtidig pensjonsopptjening. Effekten på arbeidstilbudet antas således å være beskjeden.
4 Spørsmål nr. 9 fra Finanskomiteen/ Sosialistisk Venstrepartis fraksjon av vedrørende St. meld. nr. 12 ( ) Hva blir effekten på utbetalt pensjon, jf. tabell 4.3 i St.meld. nr. 12 ( ) av deling av pensjonsrettigheter i ekteskap ved opptjening i hhv. modernisert folketrygd og universell folketrygd? Som det framgår av kapittel i St.meld. nr. 12 ( ), har Regjeringen ikke fremmet forslag om deling av pensjonsrettigheter i modernisert folketrygd. Grunnen er bl.a. at deling kan føre til at par får mindre samlet pensjon med deling enn uten. Det vises i den sammenheng til tabell 10.1 i St.meld. nr. 12 ( ) som illustrerer effekten av deling av pensjonsrettigheter innenfor modernisert folketrygd for enkelte typetilfeller. Regjeringen har på denne bakgrunn ikke foretatt beregninger som viser fordelingseffekter av deling innenfor modernisert folketrygd tilsvarende tabell 4.3 i St.meld. nr. 12 ( ). Det er et omfattende arbeid å gjennomføre slike beregninger for modernisert folketrygd og universell folketrygd, bl.a. fordi det må konkretiseres nærmere hvordan deling skal skje. Slike beregninger vil også kreve utvikling av egne beregningsrutiner, noe som er tidkrevende. Det vil ikke være mulig å gjennomføre slike beregninger innen rimelig tid. Generelt har kvinner lavere pensjon enn menn blant dagens pensjonister. Tall fra Rikstrygdeverket viser at andelen minstepensjonister er betydelig høyere blant gifte kvinner enn blant ugifte kvinner. Ugifte kvinner har høyere pensjon fra folketrygden enn gifte kvinner og gifte menn har høyere pensjon enn ugifte menn, jf. tabell 1. Forskjellen mellom ugifte menn og kvinner er betydelig mindre enn mellom gifte menn og kvinner. Tabell 1: Alderspensjon etter kjønn, sivilstatus og tilleggspensjonens størrelse (2003) Gifte Ugifte Etterlatte Andel % Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Minstepensjonister 69,1% 7,1% 39,2% 34,4% 37,6% 11,2% Med pensjon utover minstepensjonen 30,9% 92,9% 60,8% 65,5% 62,3% 88,7% Gjennomsnittlig tilleggspensjon (1) for de som ikke er minstepensjonister (kroner) (1) I tillegg ytes grunnpensjon som fra utgjorde kroner for enslige pensjonister og kroner for gifte/samboende pensjonister Kilde: Rikstrygdeverket Tallene i tabellen reflekterer den tradisjonelle arbeidsdelingen ektefeller har hatt seg i mellom, der mannen har vært utearbeidende og kvinnen i stor grad har vært hjemmearbeidende.
5 Deling av pensjonsrettigheter i både modernisert folketrygd og universell folketrygd vil bidra til jevnere fordeling av pensjonene siden menn i de øverste inntektsgruppene kommer dårligere ut og kvinner i de lavere og midlere inntektsgruppene kommer bedre ut. Hvor stor denne effekten blir for det enkelte par, vil avhenge av forskjellen i pensjonsgivende inntekt mellom ektefeller og den nærmere utformingen av regelverket. Deling av pensjonsopptjening innenfor universell folketrygd vil isolert sett ha mindre utjevnende effekt, fordi det opptjeningsbaserte elementet som skal deles, er mindre enn i modernisert folketrygd. Økt yrkesdeltagelse blant kvinner de siste tiårene kombinert med pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid vil gi betydelig mindre forskjell i pensjonsnivå mellom gifte kvinner og gifte menn i framtiden. Kvinners gjennomsnittlige pensjon som andel av menns er i St.meld. nr. 12 ( ) beregnet å øke fra 73 pst. i dag til 86 pst. med modernisert folketrygd i Generelt sett vil dermed betydningen av deling innenfor folketrygden avta. Det er først og fremst fordeling av inntekter utover folketrygden, særlig tjenestepensjoner, som forklarer inntektsforskjellene mellom alderspensjonistene. Regjeringen er opptatt av at det ved skifte av felleseie etter skilsmisse i større grad enn i dag tas hensyn til verdien av pensjonsrettigheter, både pensjoner fra folketrygden og supplerende pensjonsordninger. Regjeringen tar sikte på å sikre dette gjennom praktikable regler i ekteskapsloven. Det vises til omtale på side i meldingen.
Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/930
Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/930 Spørsmål nr. 8 fra Finanskomiteen/Arbeiderpartiets fraksjon av 1. mars 2005 vedrørende St.meld. nr. 12 (2004-2005) Jeg vil be om å få gjort en rekke beregninger
DetaljerOpptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden
Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter
DetaljerHvem har tjent på besteårsregelen?
Hvem har tjent på besteårsregelen? Av: Espen Halland Dahl Sammendrag En analyse av det første kullet som har hatt mulighet til full opptjening til alderspensjon, viser at menn har hatt størst fordel av
DetaljerTjenestepensjon i et likestillingsperspektiv. Axel West Pedersen Oslo, 27. oktober 2015
Tjenestepensjon i et likestillingsperspektiv Axel West Pedersen Oslo, 27. oktober 2015 Hva er det med kvinner og pensjon? Mer deltid og kortere yrkeskarrierer (større innsats i uformelt omsorgsarbeid)
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming Bjørnstad //
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 216 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg // NOTAT Ved utgangen av 3.kvartal 216 var det 889 personer
DetaljerPensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011
Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt
DetaljerNy alderspensjon i folketrygden
Ny alderspensjon i folketrygden «.. En alderdom uten store økonomiske bekymringer» Da forrige generasjon arbeidet med å innføre allmenn folketrygd formulerte Arbeiderpartiet «at alle skal kunne gå sin
DetaljerKompensasjonsgradar for par i modernisert folketrygd
Asbjørn Rødseth 26/1 2004 Kompensasjonsgradar for par i modernisert folketrygd I ein artikkel i Søkelys på arbeidsmarkedet nr 2 2003 drøfta eg mellom anna korleis dagens folketrygd verkar for par med ulike
DetaljerLysark til presentasjon av Pensjonskommisjonens foreløpige rapport
Lysark til presentasjon av Pensjonskommisjonens foreløpige rapport 4. september 22 Hovedpunkter i mandatet Hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem Statens, arbeidslivets og den enkeltes ansvar
DetaljerAnsatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen
Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for
DetaljerPensjonsreform Trygghet for pensjonene
Pensjonsreform Trygghet for pensjonene Finansminister Per-Kristian Foss Arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten 10. desember 2004 1 Færre år som yrkesaktiv flere år som pensjonist 90 80 70 60 50 40
DetaljerSt.meld. nr. 5 ( ) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden
St.meld. nr. 5 (26 27) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Innhold 1 Et bærekraftig pensjonssystem med god sosial profil........... 7 1.1 Innledning...................... 7 1.2 Stortingets
DetaljerØkning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene?
Økning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene? AV: ESPEN HALLAND DAHL SAMMENDRAG I årets trygdeoppgjør ble det, utover den generelle økningen i grunnbeløpet (G), gitt en økning
DetaljerFolketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen
Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall
DetaljerVedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden,
Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vennlig hilsen Per Sørensen Leder Arendal Høyre Tel: 37033808 Mob: 92032760 Mail: pso@flosta.com
DetaljerAvtale om pensjonsreform
Avtale om pensjonsreform Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre (heretter kalt avtalepartene ) er enige om følgende avtale om pensjonsreform, jf. St. meld. nr. 12 (2004-2005).
Detaljer1. Innledning og sammendrag
1. Innledning og sammendrag 1.1 Om høringsnotatet Stortinget har gjennom vedtak av 26. mai 2005 og 23. april 2007 klargjort hovedtrekkene i ny alderspensjon i folketrygden. Arbeids- og inkluderingsdepartementet
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 14.5.214. // NOTAT Utviklingen
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad // NOTAT Ved utgangen av 2.kvartal 2016
DetaljerStatus for den norske pensjonsreformen
NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005
Detaljer7. Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt? *
Inntekt, skatt og overføringer 2001 Økningen i minstepensjonen Bjørg Langset og Thor Olav Thoresen 7. Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt? * Fra og med 1. mai
DetaljerVi snakker om kvinner og pensjon
Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen
DetaljerPensjonskommisjonen. KLP Rapport 2004/1. KLP Rapport 2004 Pensjonskommisjonen. Konsekvenser for offentlig tjenestepensjon
KLP Rapport 2004 Pensjonskommisjonen Pensjonskommisjonen Konsekvenser for offentlig tjenestepensjon KLP Rapport 2004/1 Sentrale elementer i pensjonskommisjonens forslag Alternative løsninger for offentlig
DetaljerUtviklingen pr. 31. desember 2015
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen
DetaljerUtviklingen pr. 30. juni 2015
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 3. juni 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 6.8.215. Utviklingen
DetaljerPensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte
Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2
DetaljerSt.meld. nr. 12 ( ) Pensjonsreform trygghet for pensjonene
St.meld. nr. 12 (2004 2005) 2 St.meld. nr.? 2002-2003 Om innenlands bruk av naturgass mv. Innhold 1 Sammendrag og konklusjoner... 7 1.1 Innledning... 7 1.2 Hovedpunkter i Regjeringens forslag... 10 1.3
DetaljerALDERSPENSJON - DAGENS MODELL
28. november 2011 UIO ALDERSPENSJON - DAGENS MODELL Etter pensjonsreformen - en arbeidstakerorganisasjon 1i YS Innhold Pensjonsreformen endringer Offentlig tjenestepensjon - modellen Ny og gammel folketrygd
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 07.05.2013. // NOTAT Utviklingen
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.11.2013. // NOTAT Utviklingen
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. juni 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 6.8.214. // NOTAT Utviklingen
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, 14.08.2013. // NOTAT Utviklingen
Detaljer0030 OSLO MOTTATT 3 O'APR 2008
Arbeids- og inkluderingsdepartementet Likesti llings- og Postboks 8019 Dep ARBEIDS - OG INKLUOERINGSOEPARTEMENTET disl
DetaljerHØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK
HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK 3. april 2009 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. ETTERLATTEPENSJON OG GJENLEVENDES ALDERSPENSJON 4 2.1 Hovedtrekk ved gjeldende
DetaljerPensjon for dummies og smarties
Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens
DetaljerUførepensjon eller AFP?
Revisjon: Revisjonsdato: 23. Sept. 213 Side: 1 av 7 Uførepensjon eller AFP? Om lag halvparten av alle arbeidstakere i privat sektor er ansatt i AFP-bedrifter. En betydelig andel av disse vil ved 62 årsalder
DetaljerBetydningen av delingstallet Dennis Fredriksen
Økonomiske analyser 5/2004 Dennis Fredriksen I et offentlig pensjonssystem vil en økende og usikker utvikling i levealder være en stor utfordring for den framtidige finansieringen. For å dempe veksten
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2016 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse, Helene Ytteborg og Oddbjørn Haga
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2016 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse, Helene Ytteborg og Oddbjørn Haga // NOTAT Sammendrag Ved utgangen
DetaljerNy offentlig uførepensjon
Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter
DetaljerYRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS
YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS Hvorfor pensjonsreform Økende levealder Det antas at levealderen øker med ca 1 år per tiår Vi går lenger på skole Økende antall uføre
DetaljerPENSJON. Kortfattet oppsummering av Akademikernes standpunkter
PENSJON Nedenfor gjengis kortfattet noen av de mer prinsipielle vedtak/synspunkter som Akademikerne har tatt i tilknytning til arbeidet med pensjonsreformen (Pensjonskommisjonens utredning, St.meld. nr.
DetaljerAlderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012
Alderspensjoner (1) Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Pensum Bongaarts, J.: Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions St. melding nr. 5 (2006-2007): Opptjening og uttak
DetaljerAlderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014
Alderspensjoner (1) Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Pensum Bongaarts, J.: Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions St. melding nr. 5 (2006-2007): Opptjening og uttak
Detaljerom ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar
Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet
DetaljerFolketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008
Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Hvorfor pensjonsreform? Behov for arbeidskraft kort og lang sikt Rette opp urettferdigheter Enkle
DetaljerStortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO
Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/2061-14.06.2016 Spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1226/2016 fra representanten Lise Christoffersen
DetaljerNy alderspensjon fra folketrygden
2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.
DetaljerAlderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010
Alderspensjoner (1) Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum Bongaarts, J.: Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions St. melding nr. 5 (2006-2007): Opptjening og uttak
DetaljerModernisert folketrygd bærekraftig pensjon for framtida
Modernisert folketrygd bærekraftig pensjon for framtida Kortversjon av Pensjonskommisjonens rapport NOU 2004:1 www.pensjonsreform.no Pensjonskommisjonen Regjeringen Stoltenberg nedsatte Pensjonskommisjonen
DetaljerLov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av
Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen) DATO: LOV-2009-12-11-112 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT:
DetaljerHøringssvar om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler
Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo 20.12.2017 Høringssvar om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler Pensjonistforbundet
DetaljerMyter og fakta om offentlig tjenestepensjon
Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Innledning Forsvar offentlig pensjon Oslo 12/2 2013 Stein Stugu Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert
DetaljerDet norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015
Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -
DetaljerKyrre Stensnes, Nils Martin Stølen og Inger Texmon
2007/ Rapporter Reports Kyrre Stensnes, Nils Martin Stølen og Inger Texmon Pensjonsreformen: Virkninger på statsfinanser, effektivitet og fordeling Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger
DetaljerKvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver
Kvinner og pensjon Sandnessjøen 25. november 2015 Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver 2 3 Bli en pensjonsvinner 4 Kunnskap om pensjonssystemet Kjennskap til egen pensjon Avstemme drømmer og muligheter
DetaljerAlderspensjon og avtalefesta pensjon. 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon
Alderspensjon og avtalefesta pensjon 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon Bakgrunn Pensjonsreform 2011 Planlegg din pensjonsøkonomi NAVs nettjeneste Ditt Nav NAV Kontaktsenter Pensjon 55 55 33 34 Det
DetaljerUtviklingen i alderspensjon per 30. september 2017 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon per 30. september 2017 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse Sammendrag I løpet av 2017 har antall alderspensjonister
DetaljerSamordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten
Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)
DetaljerInnst. S. nr. 168. (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. St.meld. nr. 5 (2006-2007)
Innst. S. nr. 168 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen St.meld. nr. 5 (2006-2007) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden
DetaljerForsvar de solidariske prinsippene i offentlig pensjon. Trondheimskonferansen 2018 Gudrun Høverstad Forsvar offentlig pensjon
Forsvar de solidariske prinsippene i offentlig pensjon Trondheimskonferansen 2018 Gudrun Høverstad Forsvar offentlig pensjon Individuelle eller solidariske løsninger Privat ansvar Ikke samfunnet til byrde
DetaljerNAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør
NAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør 19. november - KS VTB Arbeidsgiverkonferansen NAV Pensjon Porsgrunn Ove Tofsland NAV, 17.11.2014 Side 1 Oppdatert 2013.02.22 Koordinatorer for utoverrettet virksomhet
DetaljerPensjonsreform trygghet for pensjonene
Pensjonsreform trygghet for pensjonene Kortversjon av Stortingsmelding nr. 12 (24 25) Hovedprinsipper for en pensjonsreform Folketrygdens rolle som bærebjelke i velferdssamfunnet videreføres, og folketrygden
DetaljerNy alderspensjon Arbeidsgivere
Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du
DetaljerUtviklingen pr. 30. september 2015
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga,12.11.215. Utviklingen
DetaljerVelkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge
Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer
DetaljerPensjonsforhandlingene i offentlig sektor Fredrik Oftebro 2. nestleder
Pensjonsforhandlingene i offentlig sektor 2018 Fredrik Oftebro 2. nestleder Uravstemning om Offentlig tjenestepensjon 3 Offentlig tjenestepensjon NTLs og LOs mål for en god pensjon 66% Gjennomsnittlig
DetaljerTjenestepensjon og Folketrygd
Tjenestepensjon og Folketrygd Utdanningsforbundet Østfold Sarpsborg, 6. desember 2010 Arne Helstrøm, SPK STATENS PENSJONSKASSE Forelesningen omhandler: Generelt om pensjonsordningene i Norge Dagens folketrygd
DetaljerHØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20)
Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Utsendt: 18. desember 2014 Høringsfrist:
DetaljerRapport 2009-048. Økonomiske konsekvenser av pensjoneringstidspunkt
Rapport 2009-048 Økonomiske konsekvenser av pensjoneringstidspunkt Econ-rapport nr. 2009-048, Prosjekt nr. 5Z080156.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-057-3 EBO SPE /kki, AUG, 5.juni 2009 Offentlig Økonomiske
DetaljerTromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler?
NAV Pensjon Steinkjer Anita Hanssen Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? Livet er en reise. Planlegg den godt. Sjekk Din pensjon på nav.no NAV Pensjon Steinkjer NAV Pensjon Steinkjer
DetaljerPensjon fra første krone
28.09.2018 Pensjon fra første krone Endringene i representantforslaget, Dokument 8:218 S (2017-2018), vil forbedre opptjeningsreglene for innskuddspensjon i privat sektor og sikre at pensjon opptjenes
DetaljerPensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon
Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge
DetaljerFaksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007
Faksimile av forsiden Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 1 Disposisjon Uføreytelse Beregningsmodell Tildelingsregler Alderspensjon til uføre Pensjonsgap: Nivået på alderspensjonen
DetaljerInnledning. Angrepene på offentlig tjenestepensjon. Forsvar offentlig pensjon. Mandag 10/5 2010. Stein Stugu
Innledning Angrepene på offentlig tjenestepensjon Forsvar offentlig pensjon Mandag 10/5 2010 Stein Stugu Viktigste innvendinger til høringsutkastet, hva skjedde? Pensjonsgrunnlag skal oppreguleres med
DetaljerAFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle
AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og
Detaljerasbjørn kjønstad, aslak syse og morten kjelland velferdsrett i grunnleggende rettigheter, rettssikkerhet og tvang
asbjørn kjønstad, aslak syse og morten kjelland velferdsrett i grunnleggende rettigheter, rettssikkerhet og tvang 8.3 nærmere om folketrygdens nye alderspensjon 373 plass der vedkommende har tjent opp
DetaljerHvordan påvirke sin egen pensjon. 25. januar 2018 Torgils Milde, KLP
Hvordan påvirke sin egen pensjon. 25. januar 2018 Torgils Milde, KLP Agenda Det norske pensjonssystemet -deltid/heltid Hvem er KLP? Deres eget selskap! Norges største livsforsikringsselskap Totalleverandør
DetaljerTjenestepensjon i offentlig og privat sektor Presentasjon av pensjonsberegninger Tilleggsfoiler 10.09.2012. Norwegian Insurance Partner AS
Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Presentasjon av pensjonsberegninger Tilleggsfoiler 10.09.2012 Norwegian Insurance Partner AS Forutsetningene for beregningene NHO har oppgitt lønn til de tre
DetaljerKommentarer til nye samordningsregler. Av pensjonsrådgiver Harald Engelstad Hva er samordning? Hovedreglene i samordningen Forkortelser FT og TPO
Kommentarer til nye samordningsregler. Av pensjonsrådgiver Harald Engelstad Dette notatet er et forsøk på å forklare hvordan de foreslåtte nye samordningsreglene fra ASD vil virke på pensjonene for ansatte
DetaljerOffentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig
Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)
DetaljerUtforming av pensjonssystemet, framtidas pensjonsutgifter og fordelingseffekter
Økonomiske analyser 5/24 Utforming av pensjonssystemet, framtidas pensjonsutgifter og fordelingseffekter Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen De offentlige pensjonsutgiftene ventes å øke forholdsvis
DetaljerHøringssvar forslag til endringer i samordningsloven og forskrifter
Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo 18.10.2018 Høringssvar forslag til endringer i samordningsloven og forskrifter Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene (LO-Stats Pensjonistutvalg,
DetaljerFremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor
3.3.2018 Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor 1 Innledning Denne avtalen beskriver en ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor samt overgangsordninger.
DetaljerNY OFFENTLIG TJENESTEPENSJON ØKONOMISKE OG SENIORØKONOMISKE KONSEKVENSER. Senter for seniorpolitikk, Oslo 24. april 2019
NY OFFENTLIG TJENESTEPENSJON ØKONOMISKE OG SENIORØKONOMISKE KONSEKVENSER Senter for seniorpolitikk, Oslo 24. april 2019 1 Dagsorden ny offentlig tjenestepensjon 1) Hvem berøres, hvor mange er de og hvor
DetaljerFremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor
3.3.2018 Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor 1 Innledning Denne avtalen beskriver en ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor samt overgangsordninger.
DetaljerEn elektronisk versjon av denne rapporten vil ligge ute på nettstedene www.forsvarafp.no og www.de-facto.no.
Forord Rapporten AFP eller Alt For lite Pensjon? er utarbeidet av De Facto Kunnskapssenter for fagorganiserte på oppdrag fra Aksjon Forsvar AFP. Rapporten gir en oversikt over hovedprinsippene i den nylig
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen
DetaljerHøringsuttalelse Januar 2004
Høringsuttalelse Januar 2004 NOU 2004:1 Modernisert folketrygd - bærekraftig pensjon for framtida Litt historikk Under oppbyggingen av det norske velferdssamfunnet har det gått et skille mellom de som
DetaljerNy alderspensjon fra folketrygden
Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer
DetaljerAnbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte. Siste frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 kl.
Anbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte Siste frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 kl. 16 Forord Unio ble sammen med LO, YS og Akademikerne 3. mars 2018 enige
DetaljerAFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011
AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon
DetaljerAlderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011
Alderspensjoner (1) Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum Bongaarts, J.: Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions St. melding nr. 5 (2006-2007): Opptjening og uttak
DetaljerMeld. St. 43. ( ) Melding til Stortinget. Årsmelding 2012 for pensjonsordningen for. for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
Meld. St. 43 (2012 2013) Melding til Stortinget Årsmelding 2012 for pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer Tilråding fra Arbeidsdepartementet 21. juni 2013, godkjent i statsråd
DetaljerPensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo
Pensjonsreformen Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Spørsmål 1: Hva har pensjonsreformen betydd for dagens unge? Svar: ingenting Spørsmål
DetaljerØkningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt?*
Økonomiske analyser 4/99 Fordelingsvirkninger av økningen i minstepensjonen Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt?* Bjørg Langset og Thor Olav Thoresen Fra og med
DetaljerFolketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave
Folketrygden Bokmål 2002 Uførepensjon - elektronisk utgave 1 2 Denne brosjyren gir en kort orientering om uførepensjon fra folketrygden. Den er oppdatert pr. 1. juni 2002. Vi gjør oppmerksom på at brosjyren
DetaljerTjenestepensjon og AFP. Sveinung Remøy NAV Familie- og Pensjon
Tjenestepensjon og AFP Sveinung Remøy NAV Familie- og Pensjon Bakgrunn Pensjonsreform 2011 Påvirket også AFP-ordningene Det norske pensjonssystemet Individuell Sparing Tjenestepensjon (Du og arbeidsgiver)
DetaljerArbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013
Møre og Romsdal Fylkeskommune Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Folketrygd / Offentlig tjenestepensjon /AFP Lønn eller pensjon eller begge deler? Hvordan kombinere
Detaljer