Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/930

Transkript

1 Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/930 Spørsmål nr. 8 fra Finanskomiteen/Arbeiderpartiets fraksjon av 1. mars 2005 vedrørende St.meld. nr. 12 ( ) Jeg vil be om å få gjort en rekke beregninger for to varianter av pensjonskommisjonens forslag til modernisert folketrygd (modell A og B) og en variant av dagens folketrygd (modell C). Disse modellene gir alle pensjonsopptjening for alle år i arbeidslivet (allårsregel), og har for øvrig følgende egenskaper: Modell A gir en inntektspensjon ved 67 år med dagens levealder som tilsvarer 1,7 prosent av inntektsgrunnlaget opp til 3G og 0,8 prosent av inntektsgrunnlaget mellom 3 og 8G har samme garantipensjon som modernisert folketrygd garantipensjonen avkortes mot inntektspensjonen på samme måte som i modernisert folketrygd Omsorgsopptjening for begge foreldre med barn mellom 0 og 6 år på minst 4G. For inntekter over 4G beholder begge foreldre 75 prosent av forskjellen mellom nåværende og tidligere lønn opp til 8G, dersom de går ned i lønn etter at de har fått barn (se spørsmål 6). Modell B gir en inntektspensjon ved 67 år med dagens levealder som tilsvarer 2,3 prosent av inntektsgrunnlaget opp til 2G og 0,7 prosent av inntektsgrunnlaget mellom 2 og 8G. har samme garantipensjon som modernisert folketrygd garantipensjonen avkortes fullt ut mot inntektspensjonen Omsorgsopptjening for begge foreldre med barn mellom 0 og 6 år på minst 4G. For inntekter over 4G beholder begge foreldre 75 prosent av forskjellen mellom nåværende og tidligere lønn opp til 8G, dersom de går ned i lønn etter at de har fått barn (se spørsmål 6). Modell C bygger på dagens regler i folketrygden, men sluttpoengtallet skal regnes av alle år med inntekt over 1G modellen gir full pensjon etter 38 år, hvilket betyr at tilleggspensjonen beregnes slik: grunnbeløp * sluttpoengtall * pensjonsprosent * (/38) alle år med inntekt over 1G gir opptjening og mer enn 38 års opptjening gir en høyere pensjon enn med dagens folketrygd for personer med jevn inntekt gjennom hele yrkeskarrieren

2 2 det skal være samme regler for opptjening av omsorgspoeng som i modernisert folketrygd For å belyse egenskapene til disse modellene ønsker jeg å få gjennomført flere beregninger. For å kunne sammenlikne med de modellene som allerede er foreslått ønsker jeg sammenliknbare opplysninger om nåværende folketrygd med dagens regler, pensjonskommisjonens forslag til modernisert folketrygd, universell folketrygd og modellene A, B, C. Jeg ønsker at beregningene tar utgangspunkt i dagens levealder og pensjon første år med pensjon. Det betyr at delingstall og indekseringen ikke slår ut i beregningene. Jeg ønsker følgende beregninger: Pensjon etter inntekt for inntekter mellom 0 12G ved jevn inntekt i henholdsvis 30, 35, 40 og 43 år. Pensjon etter inntekt fordelt på desiler med like mange personer i hver desil slik at den nederst desilen representerer de 10 prosentene som har de laveste inntektene. Denne fordelingen vil jeg også ha fordelt på kjønn. Pensjon etter inntekt for inntekter mellom 0 12G ved jevn inntekt i 30, 35, 40 og 43 år for hver av modellene, dersom de ansatte på toppen av folketrygden har en innskuddspensjon i arbeidsforholdet med et innskudd på 3 prosent av inntekt over 2G for alle inntektsgrupper. Jeg forutsetter at opptjeningen skjer over like mange år som i folketrygden, og at kapitalen forvaltes med moderat risiko. Krav til jevn inntekt gjennom 35, 40 og 43 år for å kunne ta ut hel pensjon fra 62, 63, 64, 65 eller 66 år dersom kravet er at inntektspensjonen skal være høyere enn garantipensjonen (1) ved tidspunktet for uttak av tidligpensjon (pensjonskommisjonens modell) og (2) ved 67 år (Regjeringens forslag). I beregningene skal lønnsveksten brukes som diskonteringsrente. Krav til jevn inntekt gjennom 35, 40 og 43 år for å kunne ta ut halv pensjon fra 62, 63, 64, 65 eller 66 år dersom inntektspensjonen skal være høyere enn garantipensjonen ved fylte 67 år. I disse eksemplene vil jeg også ha tall for pensjon ved fylte 67 år forutsatt at de som tar ut halv pensjon arbeider i halv stilling ved siden av og tjener opp pensjon i denne halve stillingen. I beregningene skal lønnsveksten brukes som diskonteringsrente. Anslått kostnader ved modell A, B og C sammenliknet med dagens folketrygd og modernisert folketrygd. Dette behøver ikke være et detaljert anslag, men må gi en pekepinn om statens kostnader ved disse modellene.

3 3 Svar: I det følgende er spørsmålene besvart i samme rekkefølgen som kulepunktene ovenfor, og nummerert fra I til VII. Det femte kulepunktet i spørsmålene er oppdelt i V og VI. I Pensjon etter inntekt ved ulike opptjeningstid Tabell 1 viser pensjon i G ved ulike kombinasjoner av fast inntekt i G og antall for hver av de seks modellene som ønskes sammenliknet (modernisert folketrygd, universell folketrygd, dagens folketrygd og skissene til modell A, modell B og modell C i spørsmålet fra Ap). Modernisert folketrygd er basert på Pensjonskommisjonens forslag: En inntektspensjon på 1,25 pst. av livsløpsinntekten, begrenset oppad til en inntekt på 8G i det enkelte år En garantipensjon på 1,7933G som avkortes fullt ut mot opptjent inntektspensjon opp til 1 G og deretter med 60 pst. Universell folketrygd er basert på forslaget fra SVs representant i Pensjonskommisjonen: En grunnpensjon på 1,7933 G til alle En tilleggspensjon beregnet som 0,8 pst. av livsløpsinntekten, der kun inntekter i det enkelte år som overstiger grunnpensjonen medregnes. Opptjeningen er begrenset oppad til en inntekt på 8G i det enkelte år. I alternativet med dagens folketrygd er det lagt til grunn opptjeningsreglene fra 1992, dvs. en pensjonsprosent på 42. I samtlige modeller er det sett bort fra effekten av delingstall. Tabell 1: Pensjon i G for enslig pensjonist med jevn inntekt i 30, 35, 40 og 43 år MODELL A MODELL B Fast inntekt i G Fast inntekt i G 3 2,01 2,11 2,21 2,27 3 1,79 1,86 2,12 2,28 4,5 2,15 2,28 2,52 2,71 4,5 1,91 2,22 2,54 2,73 6 2,29 2,63 3,00 3,23 6 2,22 2,59 2,96 3,18 8 2,73 3,19 3,64 3,91 8 2,64 3,08 3,52 3,78 9 2,73 3,19 3,64 3,91 9 2,64 3,08 3,52 3, ,73 3,19 3,64 3, ,64 3,08 3,52 3,78

4 4 MODELL C Fast inntekt i G DAGENS FOLKETRYGD Fast inntekt i G ,79 1,79 1,88 1,95 3 1,79 1,79 1,84 1,84 4,5 2,16 2,35 2,55 2,66 4,5 2,10 2,29 2,47 2,47 6 2,66 2,93 3,21 3,38 6 2,58 2,84 3,10 3,10 8 2,88 3,19 3,51 3,69 8 2,79 3,08 3,38 3,38 9 2,99 3,32 3,65 3,85 9 2,89 3,21 3,52 3, ,32 3,71 4,09 4, ,21 3,57 3,94 3,94 MODERNISERT FOLKETRYGD Fast inntekt i G UNIVERSELL FOLKETRYGD Fast inntekt i G ,84 1,92 1,99 2,04 3 2,08 2,13 2,18 2,21 4,5 2,07 2,18 2,29 2,42 4,5 2,44 2,55 2,66 2,72 6 2,29 2,63 3,00 3,23 6 2,80 2,97 3,14 3,24 8 3,00 3,50 4,00 4,30 8 3,28 3,53 3,78 3,93 9 3,00 3,50 4,00 4,30 9 3,28 3,53 3,78 3, ,00 3,50 4,00 4, ,28 3,53 3,78 3,93 Kilde: Rikstrygdeverket Figur 1: Pensjon etter inntekt for en enslig pensjonist med jevn inntekt i 43 år 5 4 Pensjon i G Inntekt i G Modernisert folketrygd Modell B Modell A Modell C

5 5 Figur 1 viser ytelsesprofilen i modernisert folketrygd, modell A, modell B og modell C for en enslig pensjonist med 43 års opptjening. Sammenliknet med Pensjonskommisjonens forslag til modernisert folketrygd, vil modell A og B innebære en noe høyere pensjonsopptjening for lavere inntekter og noe lavere opptjening for høyere inntekter. Modell C gir et noe høyere pensjonsnivå enn dagens folketrygd for pensjonsnivå utover minstepensjonen ettersom det bare kreves 38 års opptjening for å få full pensjon. Modernisert folketrygd har samme pensjonsopptjening for alle inntektsnivåer opp til et tak. Dette gir en klar sammenheng mellom inntekt som yrkesaktiv og pensjonsnivå. Modellene A, B og C gir en mindre klar sammenheng mellom inntekt og pensjon, da det er en differensiert opptjeningsprofil med lavere pensjonsprosent for høyere inntekter (knekkpunkt). Oppslutningen om et allment alderspensjonssystem styrkes ved at inntekter noe over gjennomsnittet gir et rimelig nivå på pensjonsopptjeningen. Et pensjonssystem som gir samme opptjening fra første krone og opp til et tak vil være enklere enn et pensjonssystem med differensiert opptjening. II Pensjon etter inntekt fordelt på desiler Statistisk sentralbyrå (SSB) har anslått framtidig pensjonsnivå med de ulike pensjonsmodellene ved bruk av mikrosimuleringsmodellen MOSART, som bare dekker inntekter fra folketrygden. Det vil si at det ikke tas hensyn til andre inntekter blant pensjonistene (supplerende tjenestepensjon, arbeidsinntekt, kapitalinntekter mv). Beregningene bygger på en rekke forutsetninger om yrkesdeltakelse, inntektsnivå mv., og tallene er beheftet med usikkerhet. Beregningene kan likevel bidra til å antyde virkninger av ulike pensjonsmodeller. Tabell 2, 3 og 4 nedenfor viser pensjonsnivå i 2050 med de ulike modellene tilsvarende framstillingen i tabell 4.3 i St.meld.nr. 12 ( ). Det er lagt til grunn alternativ A i Pensjonsmeldingen, som forutsetter bare en svak økning i kvinners yrkesdeltakelse. Innenfor den tiden som har vært til rådighet, har det ikke vært mulig å foreta beregninger med de modellene for omsorgsopptjening som er beskrevet i spørsmålet. Som en tilnærming er omsorgsopptjeningen basert på en inntekt på 5 G til og med yngste barn er 5 år i alle modellene unntatt for dagens folketrygd der det er basert på dagens regler. Tilsvarende er gjort i de beregninger som er gjengitt i Pensjonskommisjonens rapport og i Pensjonsmeldingen.

6 6 Tabell 2: Pensjonsnivå i 2050 for ulike inntektsgrupper (desiler) alle pensjonister, målt i 1000 kroner og fast G = Dagens Modernisert Universell Modell A Modell B Modell C folketrygd folketrygd folketrygd Gjennomsnitt Desil Kilde: SSB Tabell 3: Pensjonsnivå i 2050 for ulike inntektsgrupper (desiler) kvinner, målt i 1000 kroner og fast G = Dagens Modernisert Universell Modell A Modell B Modell C folketrygd folketrygd folketrygd Gjennomsnitt Desil Kilde: SSB Tabell 4: Pensjonsnivå i 2050 for ulike inntektsgrupper (desiler) menn, målt i 1000 kroner og fast G = Dagens Modernisert Universell Modell A Modell B Modell C folketrygd folketrygd folketrygd Gjennomsnitt Desil Kilde: SSB

7 7 Modellene A, B og C gir et generelt høyere pensjonsnivå enn dagens folketrygd. Sammenliknet med Pensjonskommisjonens forslag til modernisert folketrygd, gir modell A, B og C en noe lavere pensjon for de høyere desilene, men et noe høyere pensjonsnivå for lavere og midlere desiler. I Pensjonsmeldingen går Regjeringen inn for forslaget til modernisert folketrygd, men tar ikke stilling til konkrete beløpsgrenser og satser. III Pensjon etter inntekt og opptjeningstid folketrygden supplert med en obligatorisk innskuddsordning I en fondert innskuddsbasert ordning vil sammenhengen mellom innbetalt premie og kompensasjonsgrad avhenge sterkt av kapitalavkastningen og administrasjonskostnadene i ordningen. Nivået på den årlige ytelsen vil dessuten variere med utbetalingsperiodens lengde. Ordningen kan være utformet slik at den gir livsvarig utbetaling fra pensjonsalderen eller utbetaling over et gitt antall år fra samme tidspunkt. Etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) 7-3 punkt (2) må utbetalingsperioden være minimum 10 år. Videre er det slik at de private innskuddsbaserte ordningene opererer med ulike forutsetninger om dødelighet for menn og kvinner. Ettersom kvinner lever lenger enn menn, vil de med samme opptjening få lavere årlige ytelser enn menn. Tabellen under illustrerer hvor høy pensjon en vil kunne få fra en innskuddspensjonsordning med årlige innskudd på 3 prosent av inntekt over 2 G for alle inntektsgrupper. Beregningene bygger på følgende forutsetninger: Grunnbeløpet (G) reguleres med lønnsveksten 1,5 pst. reallønnsvekst i opptjeningsperioden Ordningen er uten dødelighetsarv i oppsparingsperioden Pensjonen tas ut fra 67 år og ut levetiden. Dødelighetsforutsetningene tilsvarer det som i dag brukes i forsikringsselskapenes beregningsgrunnlag (K1963). Pensjonsytelsen utbetales med samme nominelle beløp gjennom pensjonsperioden.

8 8 Tabell 5: Pensjon i G, innskuddsbasert ordning med 3 pst. innskudd utover 2 G, realavkastning = 4 pst. år Inntekt 3 0,08 0,09 0,14 0,17 4,5 0,20 0,27 0,36 0,42 6 0,32 0,43 0,57 0,67 8 0,48 0,65 0,85 1,0 9 0,56 0,75 1,0 1, ,8 1,08 1,42 1,67 Tabell 6: Pensjon i G, innskuddsbasert ordning med 3 pst. innskudd utover 2 G, realavkastning = 2 pst. år Inntekt 3 0,06 0,08 0,09 0,11 4,5 0,15 0,19 0,23 0,27 6 0,24 0,30 0,38 0,43 8 0,35 0,45 0,56 0,64 9 0,41 0,53 0,66 0, ,59 0,75 0,94 1,06 Kilde: Finansnæringens Hovedorganisasjon/Arbeids- og sosialdepartementet Ytelsene fra private innskuddsbaserte ordninger vil, i likhet med ytelsene fra folketrygden ved innføring av delingstall, påvirkes av endringer i forventet levealder. En økning i forventet levealder vil således gi lavere årlige ytelser både fra folketrygden og den supplerende innskuddsbaserte ordningen. Innskuddsordningen vil kunne utformes uavhengig av ytelsene fra folketrygden, slik at tillegget i pensjonsnivå som indikert over vil være det samme med alle modellene som er omtalt foran. Tabell 7 viser samlet kompensasjonsgrad med de ulike modellene for inntekter mellom 3 G og 12 G i 43 år, gitt forutsetningene om innskuddspensjonsordningen som omtalt over.

9 9 Tabell 7: Kompensasjonsgrad med de ulike modellene for pensjonsopptjening i folketrygden og innskuddsordning på toppen, forutsatt jevn inntekt i 43 år og for innskuddsordningen en realavkastning på 4 pst., jf. tabell 5 inntekt Modell A Modell B Folketrygd Innskuddspensjopensjon Sum Folketrygd Innskudds- Sum 3 75,7 5,7 81,4 76,0 5,7 81,7 4,5 60,2 9,3 69,5 60,7 9,3 70,0 6 53,8 11,2 65,0 53,0 11,2 64,2 8 48,9 12,5 61,4 47,3 12,5 59,8 9 43,5 13,0 56,5 42,0 13,0 55, ,6 13,9 46,4 31,5 13,9 45,4 inntekt Modell C Dagens folketrygd Folketrygd Innskudds- Sum Folketrygd Innskuddspensjon Sum pensjon 3 65,0 5,7 70,7 61,3 5,7 67,0 4,5 59,2 9,3 68,5 54,9 9,3 64,2 6 56,3 11,2 67,5 51,7 11,2 62,9 8 46,2 12,5 58,7 42,3 12,5 54,8 9 42,8 13,0 55,8 39,1 13,0 52, ,1 13,9 50,0 32,8 13,9 46,7 inntekt Modernisert folketrygd Universell folketrygd Folketrygd Innskudds- Sum Folketrygd Innskudds- Sum pensjon pensjon 3 67,9 5,7 73,6 73,6 5,7 79,3 4,5 53,8 9,3 63,1 60,5 9,3 69,8 6 53,8 11,2 65,0 54,0 11,2 65,7 8 53,8 12,5 66,3 49,1 12,5 61,6 9 47,8 13,0 60,8 43,7 13,0 56, ,8 13,9 49,7 32,7 13,9 46,7 Regjeringens forslag til en pensjonsreform omfatter en obligatorisk supplerende pensjonsordning i tillegg til folketrygden. Det er det samlede pensjonsnivået fra folketrygden og den supplerende ordningen som er avgjørende for den enkelte, og ikke hva folketrygden isolert sett gir. En innskuddsordning med bunnfradrag i opptjeningen innebærer at kompensasjonsgraden stiger med økende inntekt. Dermed vil en slik supplerende ordning i noen grad bidra til å motvirke omfordelingsprofilen i folketrygden. En proporsjonal folketrygd med opptjening fra første krone supplert med en innskuddsordning uten bunnfradrag vil, avhengig av opptjeningssatser og beløpsgrenser, kunne gi om lag samme samlede kompensasjonsgrad som en folketrygd med større grad av omfordeling i kombinasjon med en innskuddsordning med bunnfradrag.

10 10 Når en supplerende innskuddsbasert ordning med bunnfradrag legges på toppen av modernisert folketrygd som har proporsjonal opptjening, vil samlet kompensasjonsgrad fra folketrygden og den supplerende ordningen øke i enkelte inntektsintervaller. Dette vil i så fall bryte med forholdsmessighetsprinsippet i dagens pensjonslovgivning. IV Krav til inntekt for tidliguttak av hel pensjon Siktemålet med en fleksibel pensjonsalder i folketrygden er å gi økt fleksibilitet for den enkelte. Pensjonsmeldingen understreker imidlertid viktigheten av at pensjonssystemet stimulerer til høy yrkesdeltakelse. For å unngå en generell nedsettelse av pensjonsalderen, må den enkelte selv bære hoveddelen av kostnaden (i form av lavere pensjon) ved tidligpensjonering. Regjeringen slutter seg til hovedtrekkene i Pensjonskommisjonens forslag om delingstall og en ordning med fleksibel pensjonsalder. Forslaget innebærer at nivået på den årlige alderspensjonen i folketrygden skal justeres slik at en tar hensyn til endringer i forventet levealder blant pensjonistene over tid, og til når den enkelte tar ut pensjon. Pensjonskommisjonen foreslo at en bare skal kunne ta ut inntektspensjon fra folketrygden før 67 år hvis den pensjonen som kommer til utbetaling når en begynner å ta ut pensjon, minst er på nivå med garantipensjonen for enslige pensjonister. For å gi flere adgang til å benytte ordningen med fleksibel pensjonering uten at dette bryter med de øvrige prinsippene i Pensjonskommisjonens forslag, la Regjeringen i St.meld. nr. 12 ( ) fram en alternativ modell. I den alternative modellen åpnes det for tidliguttak selv om pensjonsytelsen i perioden år er lavere enn garantipensjonen, forutsatt at pensjonsnivået ved 67 år minst er på nivå med garantipensjonen. I tillegg gir Regjeringen i Pensjonsmeldingen uttrykk for at det bør vurderes om minstekravet til pensjonsnivå ved 67 år skal knyttes til summen av utbetalingen fra folketrygden og eventuelle supplerende ordninger. Krav (1) i spørsmålet tilsvarer Pensjonskommisjonens forslag og innebærer at inntektspensjonen på uttakstidspunktet må være høyere enn minstepensjonen for enslige på 1,7933 G. Krav (2) tilsvarer Regjeringens forslag som innebærer at den pensjonen (inntektspensjon + eventuelt garantitillegg) en får utbetalt ved 67 år må være høyere enn minstepensjonen. I tabell 8 nedenfor er både krav (1) og (2) beregnet med utgangspunkt i lønnsveksten som diskonteringsrate. Det er ikke lagt inn noe avkortingsfrittbeløp i krav (1), som Pensjonskommisjonen foreslo. For modernisert folketrygd, modell A og modell B (som er varianter av modernisert folketrygd) er det forutsatt at det kun er inntektspensjonen som kan tas ut før fylte 67 år og at garantitillegget utbetales fra 67 år. For modell C, dagens folketrygd og universell folketrygd med en grunnpensjon til alle, er det i spørsmålet ikke spesifisert hvordan avkortingen skal skje. Det er i beregningene forutsatt at hele den

11 11 pensjonen en ville ha hatt rett til fra fylte 67 år, inkludert grunnpensjon, kan tas ut før fylte 67 år. Den samlede pensjonen (grunnpensjon + tilleggspensjon) er i beregningene avkortet på samme måte som inntektspensjonen i modernisert folketrygd. I dagens folketrygd er grunnpensjonen en nærmere definert størrelse. Med fleksibel pensjonering vil ikke denne ytelsen lenger være entydig definert på samme måte. Krav (1) og Krav (2) gir ulike resultater på grunn av to forhold, jf. også s. 104 i St.meld. nr. 12: Inntektspensjon under utbetaling er i Pensjonsmeldingen foreslått indeksert med en kombinasjon av pris- og lønnsveksten. Garantipensjonen er foreslått regulert med lønnsveksten fratrukket effekten av delingstallet. Den løpende inntektspensjonen forventes således å bli regulert svakere enn garantipensjonen, slik at nivået på inntektspensjonen avtar i forhold til garantipensjonen i perioden som pensjonist. Isolert sett betyr dette at kravet til tidligere yrkesaktivitet blir strengere ved å fokusere på pensjonsnivået ved 67 år i stedet for pensjonsnivået når pensjonen tas ut første gang 1. For en del personer vil imidlertid denne effekten bli motvirket av at de fra 67 år får utbetalt et garantitillegg i tillegg til inntektspensjonen. Tidligpensjonister vil derfor kunne få en høyere totalpensjon fra 67 år, enn de hadde tidligere. Kravene som er vist i tabell 8 tar ikke hensyn til at eventuell yrkesdeltakelse mellom 62 og 67 år vil øke pensjonsopptjeningen. Det er heller ikke tatt hensyn til at kravet for tidligpensjonering kan knyttes til nivået på den samlede ytelsen fra folketrygden og supplerende ordninger. Kravet til tidligere inntekt vil bli lavere dersom det også tas hensyn til supplerende ordninger. 1 Det er forutsatt at inntektspensjonen mellom 62 og 67 år vokser med 0,75 pst. per år, mens garantipensjonen vokser med 1,5 pst. per år i takt med lønnsveksten. Ettersom det er foreslått at garantipensjonen skal indekseres med lønnsveksten fratrukket effekten av delingstallet, forventes forskjellen mellom regulering av løpende inntektspensjon og garantipensjonen å bli noe mindre enn det som er lagt til grunn i beregningene.

12 12 Tabell 8: Krav til fast inntekt i G fordelt etter avgangsalder, antall og modell Krav (1) og krav(2) MODELL A Krav (1): 62 4,89 3,86 3, ,51 3,52 3, ,13 3,19 2, ,76 2,94 2, ,39 2,78 2, ,20 4,13 3, ,21 3,26 2, ,88 2,52 2, ,37 2,07 1, ,98 1,74 1, MODELL B Krav (1): 62 4,88 3,70 3, ,45 3,32 2, ,02 2,95 2, ,60 2,58 2, ,17 2,21 1, ,23 4,00 3, ,71 3,55 2, ,21 3,11 2, ,71 2,68 2, ,23 2,25 1,

13 13 MODELL C Krav (1): 62 4,40 3,98 3, ,13 3,74 3, ,86 3,50 3, ,59 3,27 3, ,32 3,03 2, ,62 4,17 3, ,30 3,88 3, ,98 3,60 3, ,66 3,33 3, ,35 3,06 2, DAGENS FOLKETRYGD Krav (1): 62 4,58 4,13 4, ,29 3,88 3, ,01 3,63 3, ,73 3,39 3, ,44 3,14 3, ,81 4,34 4, ,47 4,04 4, ,13 3,74 3, ,80 3,45 3, ,48 3,17 3,

14 14 MODERNISERT FOLKETRYGD Krav (1): 62 5,29 4,63 4, ,04 4,41 4, ,80 4,20 3, ,57 3,99 3, ,33 3,79 3, ,49 4,80 4, ,86 4,25 3, ,91 3,42 3, ,22 2,82 2, ,70 2,36 2, UNIVERSELL FOLKETRYGD Krav (1): 62 3,66 3,42 3, ,28 3,10 3, ,91 2,77 2, ,54 2,44 2, ,17 2,12 2, ,96 3,69 3, ,51 3,30 3, ,07 2,91 2, ,64 2,53 2, ,21 2,16 2, Regjeringens forslag til alternativ modell til fleksibel pensjonsordning, der kravet skal knyttes til pensjonsnivået ved 67 år, er basert på modernisert folketrygd hvor dette i de fleste tilfeller gir et lempeligere krav sammenliknet med Pensjonskommisjonens forslag. Det vil trolig ikke være hensiktsmessig å legge tilsvarende krav til grunn med de modellene der dette gir et strengere krav til tidligere inntekt for å kunne gå av før 67 år. Dette vil være tilfelle for modell B, C, dagens folketrygd

15 15 og universell folketrygd, ettersom krav (2) i de fleste tilfeller vil være høyere med disse modellene. Dette skyldes at disse modellene ikke har et garantitillegg som avkortes gradvis. Beregningene bekrefter at kravet til tidligere inntekt faller med økende opptjeningstid i alle alternativer. Tilsvarende faller kravet til tidligere inntekt med økende avgangsalder. Også dette gjelder i samtlige modeller. De modellene som gir høyere kompensasjonsgrader for lavere inntekter gir flere adgang til tidligpensjon ved at kravet til inntekt for å oppnå en pensjon minst på linje med garantipensjonen ved 67 år går ned. Hensynet til at mange skal kunne gå av tidlig, må imidlertid avveies mot målet om at pensjonssystemet skal være bærekraftig og stimulere til høy yrkesdeltakelse. I vurderingen av de ulike modellene, bør en således se hen til øvrige mål en ønsker å oppnå gjennom utformingen av pensjonssystemet. V Krav til inntekt for tidliguttak av halv pensjon Tabell 9 viser kravene for å kunne ta ut halv pensjon innenfor henholdsvis modernisert folketrygd, universell folketrygd, dagens folketrygd og skissene til modell A, modell B og modell C. Det er lagt til grunn samme forutsetninger som i avsnitt IV. Tabell 9: Krav til fast inntekt i G fordelt etter avgangsalder, antall og modell for personer som tar halv tidligpensjon MODELL A 62 2,46 2,15 2, ,29 2,00 1, ,13 1,86 1, ,97 1,72 1, ,82 1,59 1, MODELL B 62 3,81 2,76 2, ,62 2,59 2, ,41 2,41 1, ,21 2,23 1, ,98 2,04 1,

16 16 MODELL C 62 3,72 3,38 3, ,60 3,28 3, ,47 3,16 3, ,34 3,05 2, ,20 2,92 2, DAGENS FOLKETRYGD 62 3,87 3,51 3, ,74 3,39 3, ,60 3,28 3, ,46 3,15 3, ,31 3,02 3, MODERNISERT FOLKETRYGD 62 3,34 2,93 2, ,11 2,72 2, ,89 2,53 2, ,68 2,34 2, ,48 2,17 2, UNIVERSELL FOLKETRYGD 62 2,73 2,61 2, ,56 2,46 2, ,38 2,31 2, ,19 2,14 2, ,00 1,98 1,

17 17 Sammenliknet med tabell 8, viser tabell 9 at reduksjonen i kravene er ulike fra modell til modell. Effektene er størst for modell A og B og modernisert folketrygd. Den differensierte opptjeningsprofilen bidrar til å forklare effekten for modell A og modell B. Den gradvise avkortingen av garantitillegget bidrar til å forklare effekten for modell A og modernisert folketrygd. VI Pensjon ved fylte 67 år med halv tidligpensjon og halv inntekt Tabell 9 viser kravene til fast inntekt i G for å kunne ta ut halv tidligpensjon. Dette er spesifisert for hver av de 6 modellene og for ulike kombinasjoner av avgangsalder og. Beregningene viser den laveste inntekten som gir rett til uttak av halv pensjon. Denne inntekten er slik at en som tar ut halv pensjon, og deretter ikke har noen opptjening fram til fylte 67 år, vil få en pensjon ved fylte 67 år som er akkurat lik minstepensjonen. Dersom en i stedet forutsetter at disse personene arbeider i halv stilling fra tidspunktet for uttak av tidligpensjon til fylte 67 år, vil pensjonen ved 67 år bli høyere enn minstepensjonen. Tabell 10 viser pensjonen ved 67 år for personer som har hatt inntekt tilsvarende minstekravet som er spesifisert i tabell 9, og som opprettholder halv inntekt fra avgangstidspunktet og fram til fylte 67 år. Tabell 10: Pensjon i G og kroner ved fylte 67 år for personer som har hatt fast inntekt lik den inntekten som gir rett til uttak av halv tidligpensjon. Det er forutsatt at man opprettholder halv inntekt etter avgangstidspunktet og fram til fylte 67 år. MODELL A Pensjon i G Pensjon i kr (G=58778kr) (+frem til 67 år på 35 (+) 2 40 (+) 43 (+) 35 (+) 40 (+) 43 (+) halvtid) 62 1,835 1,830 1, ,824 1,821 1, ,815 1,812 1, ,807 1,805 1, ,800 1,799 1, (+) betyr her at pensjonisten har arbeidet 35 år før uttak av tidligpensjon, og deretter på halvtid fra avgangsalderen til fylte 67 år..

18 18 MODELL B Pensjon i G Pensjon i kr (G=58778kr) (+frem til 67 år på 35 (+) 40 (+) 43 (+) 35 (+) 40 (+) 43 (+) halvtid) 62 1,940 1,922 1, ,908 1,893 1, ,877 1,867 1, ,848 1,841 1, ,820 1,816 1, MODELL C Pensjon i G Pensjon i kr (G=58778kr) (+frem til 67 år på 35 (+) 40 (+) 43 (+) 35 (+) 40 (+) 43 (+) halvtid) 62 1,868 1,859 1, ,851 1,844 1, ,834 1,829 1, ,819 1,816 1, ,805 1,804 1, DAGENS FOLKETRYGD Pensjon i G Pensjon i kr (G=58778kr) (+frem til (+) 40 (+) 43 (+) 35 (+) 40 (+) 43 (+) år på halvtid) 62 1,868 1,793 1, ,851 1,793 1, ,834 1,793 1, ,819 1,793 1, ,806 1,793 1, MODERNISERT FOLKETRYGD Pensjon i G Pensjon i kr (G=58778kr) (+frem til (+) 40 (+) 43 (+) 35 (+) 40 (+) 43 (+) år på halvtid) 62 1,835 1,830 1, ,824 1,821 1, ,815 1,812 1, ,807 1,805 1, ,799 1,799 1,

19 19 UNIVERSELL FOLKETRYGD Pensjon i G Pensjon i kr (G=58778kr) (+frem til (+) 40 (+) 43 (+) 35 (+) 40 (+) 43 (+) år på halvtid) 62 1,812 1,810 1, ,806 1,804 1, ,800 1,800 1, ,796 1,796 1, ,794 1,794 1, Minstepensjon/garantipensjon er i alle eksemplene på 1,7933 G. Beregningene viser at ytelsesnivået fra fylte 67 år i samtlige modeller ligger i intervallet 1,79 G - 1,94 G. Pensjonen blir generelt høyere for de som tar ut pensjon tidlig enn for de som venter med å ta ut pensjon. Dette skyldes dels at de har lengre tid til å få ytterligere pensjonsopptjening ved å opprettholde halv inntekt. I tillegg har de et generelt høyere krav til inntekt for å kunne ta ut halv tidligpensjon (jf. tabell 9), noe som gir høyere opptjening når de arbeider halvtid. Videre framgår det av beregningene at pensjonen generelt blir høyere jo færre en har før uttak av halv tidligpensjon. Dette skyldes at de med få generelt har høyere krav til inntekt for å kunne ta ut halv tidligpensjon (jf. tabell 9), og dermed får større opptjening når de arbeider på halvtid. Tabellen illustrerer at dagens folketrygd ikke gir uttelling for ekstra arbeidsinnsats utover 40 år så lenge arbeidsinntekten er lik eller lavere enn tidligere inntekt. Det skyldes besteårsregelen og taket på 40. VII Anslått kostnader ved modell A, B og C sammenliknet med dagens folketrygd og modernisert folketrygd. Beregninger utført av Statistisk sentralbyrå indikerer at modell A og B vil gi om lag 1-2 pst. høyere utgifter i 2050 enn modernisert folketrygd. Det er da lagt inn samme overgangsregler som i forslaget til modernisert folketrygd. Utgiftsnivået med modell C er anslått til 1 pst. lavere enn med modernisert folketrygd.