Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/930

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/930"

Transkript

1 Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/930 Spørsmål nr. 8 fra Finanskomiteen/Arbeiderpartiets fraksjon av 1. mars 2005 vedrørende St.meld. nr. 12 ( ) Jeg vil be om å få gjort en rekke beregninger for to varianter av pensjonskommisjonens forslag til modernisert folketrygd (modell A og B) og en variant av dagens folketrygd (modell C). Disse modellene gir alle pensjonsopptjening for alle år i arbeidslivet (allårsregel), og har for øvrig følgende egenskaper: Modell A gir en inntektspensjon ved 67 år med dagens levealder som tilsvarer 1,7 prosent av inntektsgrunnlaget opp til 3G og 0,8 prosent av inntektsgrunnlaget mellom 3 og 8G har samme garantipensjon som modernisert folketrygd garantipensjonen avkortes mot inntektspensjonen på samme måte som i modernisert folketrygd Omsorgsopptjening for begge foreldre med barn mellom 0 og 6 år på minst 4G. For inntekter over 4G beholder begge foreldre 75 prosent av forskjellen mellom nåværende og tidligere lønn opp til 8G, dersom de går ned i lønn etter at de har fått barn (se spørsmål 6). Modell B gir en inntektspensjon ved 67 år med dagens levealder som tilsvarer 2,3 prosent av inntektsgrunnlaget opp til 2G og 0,7 prosent av inntektsgrunnlaget mellom 2 og 8G. har samme garantipensjon som modernisert folketrygd garantipensjonen avkortes fullt ut mot inntektspensjonen Omsorgsopptjening for begge foreldre med barn mellom 0 og 6 år på minst 4G. For inntekter over 4G beholder begge foreldre 75 prosent av forskjellen mellom nåværende og tidligere lønn opp til 8G, dersom de går ned i lønn etter at de har fått barn (se spørsmål 6). Modell C bygger på dagens regler i folketrygden, men sluttpoengtallet skal regnes av alle år med inntekt over 1G modellen gir full pensjon etter 38 år, hvilket betyr at tilleggspensjonen beregnes slik: grunnbeløp * sluttpoengtall * pensjonsprosent * (/38) alle år med inntekt over 1G gir opptjening og mer enn 38 års opptjening gir en høyere pensjon enn med dagens folketrygd for personer med jevn inntekt gjennom hele yrkeskarrieren

2 2 det skal være samme regler for opptjening av omsorgspoeng som i modernisert folketrygd For å belyse egenskapene til disse modellene ønsker jeg å få gjennomført flere beregninger. For å kunne sammenlikne med de modellene som allerede er foreslått ønsker jeg sammenliknbare opplysninger om nåværende folketrygd med dagens regler, pensjonskommisjonens forslag til modernisert folketrygd, universell folketrygd og modellene A, B, C. Jeg ønsker at beregningene tar utgangspunkt i dagens levealder og pensjon første år med pensjon. Det betyr at delingstall og indekseringen ikke slår ut i beregningene. Jeg ønsker følgende beregninger: Pensjon etter inntekt for inntekter mellom 0 12G ved jevn inntekt i henholdsvis 30, 35, 40 og 43 år. Pensjon etter inntekt fordelt på desiler med like mange personer i hver desil slik at den nederst desilen representerer de 10 prosentene som har de laveste inntektene. Denne fordelingen vil jeg også ha fordelt på kjønn. Pensjon etter inntekt for inntekter mellom 0 12G ved jevn inntekt i 30, 35, 40 og 43 år for hver av modellene, dersom de ansatte på toppen av folketrygden har en innskuddspensjon i arbeidsforholdet med et innskudd på 3 prosent av inntekt over 2G for alle inntektsgrupper. Jeg forutsetter at opptjeningen skjer over like mange år som i folketrygden, og at kapitalen forvaltes med moderat risiko. Krav til jevn inntekt gjennom 35, 40 og 43 år for å kunne ta ut hel pensjon fra 62, 63, 64, 65 eller 66 år dersom kravet er at inntektspensjonen skal være høyere enn garantipensjonen (1) ved tidspunktet for uttak av tidligpensjon (pensjonskommisjonens modell) og (2) ved 67 år (Regjeringens forslag). I beregningene skal lønnsveksten brukes som diskonteringsrente. Krav til jevn inntekt gjennom 35, 40 og 43 år for å kunne ta ut halv pensjon fra 62, 63, 64, 65 eller 66 år dersom inntektspensjonen skal være høyere enn garantipensjonen ved fylte 67 år. I disse eksemplene vil jeg også ha tall for pensjon ved fylte 67 år forutsatt at de som tar ut halv pensjon arbeider i halv stilling ved siden av og tjener opp pensjon i denne halve stillingen. I beregningene skal lønnsveksten brukes som diskonteringsrente. Anslått kostnader ved modell A, B og C sammenliknet med dagens folketrygd og modernisert folketrygd. Dette behøver ikke være et detaljert anslag, men må gi en pekepinn om statens kostnader ved disse modellene.

3 3 Svar: I det følgende er spørsmålene besvart i samme rekkefølgen som kulepunktene ovenfor, og nummerert fra I til VII. Det femte kulepunktet i spørsmålene er oppdelt i V og VI. I Pensjon etter inntekt ved ulike opptjeningstid Tabell 1 viser pensjon i G ved ulike kombinasjoner av fast inntekt i G og antall for hver av de seks modellene som ønskes sammenliknet (modernisert folketrygd, universell folketrygd, dagens folketrygd og skissene til modell A, modell B og modell C i spørsmålet fra Ap). Modernisert folketrygd er basert på Pensjonskommisjonens forslag: En inntektspensjon på 1,25 pst. av livsløpsinntekten, begrenset oppad til en inntekt på 8G i det enkelte år En garantipensjon på 1,7933G som avkortes fullt ut mot opptjent inntektspensjon opp til 1 G og deretter med 60 pst. Universell folketrygd er basert på forslaget fra SVs representant i Pensjonskommisjonen: En grunnpensjon på 1,7933 G til alle En tilleggspensjon beregnet som 0,8 pst. av livsløpsinntekten, der kun inntekter i det enkelte år som overstiger grunnpensjonen medregnes. Opptjeningen er begrenset oppad til en inntekt på 8G i det enkelte år. I alternativet med dagens folketrygd er det lagt til grunn opptjeningsreglene fra 1992, dvs. en pensjonsprosent på 42. I samtlige modeller er det sett bort fra effekten av delingstall. Tabell 1: Pensjon i G for enslig pensjonist med jevn inntekt i 30, 35, 40 og 43 år MODELL A MODELL B Fast inntekt i G Fast inntekt i G 3 2,01 2,11 2,21 2,27 3 1,79 1,86 2,12 2,28 4,5 2,15 2,28 2,52 2,71 4,5 1,91 2,22 2,54 2,73 6 2,29 2,63 3,00 3,23 6 2,22 2,59 2,96 3,18 8 2,73 3,19 3,64 3,91 8 2,64 3,08 3,52 3,78 9 2,73 3,19 3,64 3,91 9 2,64 3,08 3,52 3, ,73 3,19 3,64 3, ,64 3,08 3,52 3,78

4 4 MODELL C Fast inntekt i G DAGENS FOLKETRYGD Fast inntekt i G ,79 1,79 1,88 1,95 3 1,79 1,79 1,84 1,84 4,5 2,16 2,35 2,55 2,66 4,5 2,10 2,29 2,47 2,47 6 2,66 2,93 3,21 3,38 6 2,58 2,84 3,10 3,10 8 2,88 3,19 3,51 3,69 8 2,79 3,08 3,38 3,38 9 2,99 3,32 3,65 3,85 9 2,89 3,21 3,52 3, ,32 3,71 4,09 4, ,21 3,57 3,94 3,94 MODERNISERT FOLKETRYGD Fast inntekt i G UNIVERSELL FOLKETRYGD Fast inntekt i G ,84 1,92 1,99 2,04 3 2,08 2,13 2,18 2,21 4,5 2,07 2,18 2,29 2,42 4,5 2,44 2,55 2,66 2,72 6 2,29 2,63 3,00 3,23 6 2,80 2,97 3,14 3,24 8 3,00 3,50 4,00 4,30 8 3,28 3,53 3,78 3,93 9 3,00 3,50 4,00 4,30 9 3,28 3,53 3,78 3, ,00 3,50 4,00 4, ,28 3,53 3,78 3,93 Kilde: Rikstrygdeverket Figur 1: Pensjon etter inntekt for en enslig pensjonist med jevn inntekt i 43 år 5 4 Pensjon i G Inntekt i G Modernisert folketrygd Modell B Modell A Modell C

5 5 Figur 1 viser ytelsesprofilen i modernisert folketrygd, modell A, modell B og modell C for en enslig pensjonist med 43 års opptjening. Sammenliknet med Pensjonskommisjonens forslag til modernisert folketrygd, vil modell A og B innebære en noe høyere pensjonsopptjening for lavere inntekter og noe lavere opptjening for høyere inntekter. Modell C gir et noe høyere pensjonsnivå enn dagens folketrygd for pensjonsnivå utover minstepensjonen ettersom det bare kreves 38 års opptjening for å få full pensjon. Modernisert folketrygd har samme pensjonsopptjening for alle inntektsnivåer opp til et tak. Dette gir en klar sammenheng mellom inntekt som yrkesaktiv og pensjonsnivå. Modellene A, B og C gir en mindre klar sammenheng mellom inntekt og pensjon, da det er en differensiert opptjeningsprofil med lavere pensjonsprosent for høyere inntekter (knekkpunkt). Oppslutningen om et allment alderspensjonssystem styrkes ved at inntekter noe over gjennomsnittet gir et rimelig nivå på pensjonsopptjeningen. Et pensjonssystem som gir samme opptjening fra første krone og opp til et tak vil være enklere enn et pensjonssystem med differensiert opptjening. II Pensjon etter inntekt fordelt på desiler Statistisk sentralbyrå (SSB) har anslått framtidig pensjonsnivå med de ulike pensjonsmodellene ved bruk av mikrosimuleringsmodellen MOSART, som bare dekker inntekter fra folketrygden. Det vil si at det ikke tas hensyn til andre inntekter blant pensjonistene (supplerende tjenestepensjon, arbeidsinntekt, kapitalinntekter mv). Beregningene bygger på en rekke forutsetninger om yrkesdeltakelse, inntektsnivå mv., og tallene er beheftet med usikkerhet. Beregningene kan likevel bidra til å antyde virkninger av ulike pensjonsmodeller. Tabell 2, 3 og 4 nedenfor viser pensjonsnivå i 2050 med de ulike modellene tilsvarende framstillingen i tabell 4.3 i St.meld.nr. 12 ( ). Det er lagt til grunn alternativ A i Pensjonsmeldingen, som forutsetter bare en svak økning i kvinners yrkesdeltakelse. Innenfor den tiden som har vært til rådighet, har det ikke vært mulig å foreta beregninger med de modellene for omsorgsopptjening som er beskrevet i spørsmålet. Som en tilnærming er omsorgsopptjeningen basert på en inntekt på 5 G til og med yngste barn er 5 år i alle modellene unntatt for dagens folketrygd der det er basert på dagens regler. Tilsvarende er gjort i de beregninger som er gjengitt i Pensjonskommisjonens rapport og i Pensjonsmeldingen.

6 6 Tabell 2: Pensjonsnivå i 2050 for ulike inntektsgrupper (desiler) alle pensjonister, målt i 1000 kroner og fast G = Dagens Modernisert Universell Modell A Modell B Modell C folketrygd folketrygd folketrygd Gjennomsnitt Desil Kilde: SSB Tabell 3: Pensjonsnivå i 2050 for ulike inntektsgrupper (desiler) kvinner, målt i 1000 kroner og fast G = Dagens Modernisert Universell Modell A Modell B Modell C folketrygd folketrygd folketrygd Gjennomsnitt Desil Kilde: SSB Tabell 4: Pensjonsnivå i 2050 for ulike inntektsgrupper (desiler) menn, målt i 1000 kroner og fast G = Dagens Modernisert Universell Modell A Modell B Modell C folketrygd folketrygd folketrygd Gjennomsnitt Desil Kilde: SSB

7 7 Modellene A, B og C gir et generelt høyere pensjonsnivå enn dagens folketrygd. Sammenliknet med Pensjonskommisjonens forslag til modernisert folketrygd, gir modell A, B og C en noe lavere pensjon for de høyere desilene, men et noe høyere pensjonsnivå for lavere og midlere desiler. I Pensjonsmeldingen går Regjeringen inn for forslaget til modernisert folketrygd, men tar ikke stilling til konkrete beløpsgrenser og satser. III Pensjon etter inntekt og opptjeningstid folketrygden supplert med en obligatorisk innskuddsordning I en fondert innskuddsbasert ordning vil sammenhengen mellom innbetalt premie og kompensasjonsgrad avhenge sterkt av kapitalavkastningen og administrasjonskostnadene i ordningen. Nivået på den årlige ytelsen vil dessuten variere med utbetalingsperiodens lengde. Ordningen kan være utformet slik at den gir livsvarig utbetaling fra pensjonsalderen eller utbetaling over et gitt antall år fra samme tidspunkt. Etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) 7-3 punkt (2) må utbetalingsperioden være minimum 10 år. Videre er det slik at de private innskuddsbaserte ordningene opererer med ulike forutsetninger om dødelighet for menn og kvinner. Ettersom kvinner lever lenger enn menn, vil de med samme opptjening få lavere årlige ytelser enn menn. Tabellen under illustrerer hvor høy pensjon en vil kunne få fra en innskuddspensjonsordning med årlige innskudd på 3 prosent av inntekt over 2 G for alle inntektsgrupper. Beregningene bygger på følgende forutsetninger: Grunnbeløpet (G) reguleres med lønnsveksten 1,5 pst. reallønnsvekst i opptjeningsperioden Ordningen er uten dødelighetsarv i oppsparingsperioden Pensjonen tas ut fra 67 år og ut levetiden. Dødelighetsforutsetningene tilsvarer det som i dag brukes i forsikringsselskapenes beregningsgrunnlag (K1963). Pensjonsytelsen utbetales med samme nominelle beløp gjennom pensjonsperioden.

8 8 Tabell 5: Pensjon i G, innskuddsbasert ordning med 3 pst. innskudd utover 2 G, realavkastning = 4 pst. år Inntekt 3 0,08 0,09 0,14 0,17 4,5 0,20 0,27 0,36 0,42 6 0,32 0,43 0,57 0,67 8 0,48 0,65 0,85 1,0 9 0,56 0,75 1,0 1, ,8 1,08 1,42 1,67 Tabell 6: Pensjon i G, innskuddsbasert ordning med 3 pst. innskudd utover 2 G, realavkastning = 2 pst. år Inntekt 3 0,06 0,08 0,09 0,11 4,5 0,15 0,19 0,23 0,27 6 0,24 0,30 0,38 0,43 8 0,35 0,45 0,56 0,64 9 0,41 0,53 0,66 0, ,59 0,75 0,94 1,06 Kilde: Finansnæringens Hovedorganisasjon/Arbeids- og sosialdepartementet Ytelsene fra private innskuddsbaserte ordninger vil, i likhet med ytelsene fra folketrygden ved innføring av delingstall, påvirkes av endringer i forventet levealder. En økning i forventet levealder vil således gi lavere årlige ytelser både fra folketrygden og den supplerende innskuddsbaserte ordningen. Innskuddsordningen vil kunne utformes uavhengig av ytelsene fra folketrygden, slik at tillegget i pensjonsnivå som indikert over vil være det samme med alle modellene som er omtalt foran. Tabell 7 viser samlet kompensasjonsgrad med de ulike modellene for inntekter mellom 3 G og 12 G i 43 år, gitt forutsetningene om innskuddspensjonsordningen som omtalt over.

9 9 Tabell 7: Kompensasjonsgrad med de ulike modellene for pensjonsopptjening i folketrygden og innskuddsordning på toppen, forutsatt jevn inntekt i 43 år og for innskuddsordningen en realavkastning på 4 pst., jf. tabell 5 inntekt Modell A Modell B Folketrygd Innskuddspensjopensjon Sum Folketrygd Innskudds- Sum 3 75,7 5,7 81,4 76,0 5,7 81,7 4,5 60,2 9,3 69,5 60,7 9,3 70,0 6 53,8 11,2 65,0 53,0 11,2 64,2 8 48,9 12,5 61,4 47,3 12,5 59,8 9 43,5 13,0 56,5 42,0 13,0 55, ,6 13,9 46,4 31,5 13,9 45,4 inntekt Modell C Dagens folketrygd Folketrygd Innskudds- Sum Folketrygd Innskuddspensjon Sum pensjon 3 65,0 5,7 70,7 61,3 5,7 67,0 4,5 59,2 9,3 68,5 54,9 9,3 64,2 6 56,3 11,2 67,5 51,7 11,2 62,9 8 46,2 12,5 58,7 42,3 12,5 54,8 9 42,8 13,0 55,8 39,1 13,0 52, ,1 13,9 50,0 32,8 13,9 46,7 inntekt Modernisert folketrygd Universell folketrygd Folketrygd Innskudds- Sum Folketrygd Innskudds- Sum pensjon pensjon 3 67,9 5,7 73,6 73,6 5,7 79,3 4,5 53,8 9,3 63,1 60,5 9,3 69,8 6 53,8 11,2 65,0 54,0 11,2 65,7 8 53,8 12,5 66,3 49,1 12,5 61,6 9 47,8 13,0 60,8 43,7 13,0 56, ,8 13,9 49,7 32,7 13,9 46,7 Regjeringens forslag til en pensjonsreform omfatter en obligatorisk supplerende pensjonsordning i tillegg til folketrygden. Det er det samlede pensjonsnivået fra folketrygden og den supplerende ordningen som er avgjørende for den enkelte, og ikke hva folketrygden isolert sett gir. En innskuddsordning med bunnfradrag i opptjeningen innebærer at kompensasjonsgraden stiger med økende inntekt. Dermed vil en slik supplerende ordning i noen grad bidra til å motvirke omfordelingsprofilen i folketrygden. En proporsjonal folketrygd med opptjening fra første krone supplert med en innskuddsordning uten bunnfradrag vil, avhengig av opptjeningssatser og beløpsgrenser, kunne gi om lag samme samlede kompensasjonsgrad som en folketrygd med større grad av omfordeling i kombinasjon med en innskuddsordning med bunnfradrag.

10 10 Når en supplerende innskuddsbasert ordning med bunnfradrag legges på toppen av modernisert folketrygd som har proporsjonal opptjening, vil samlet kompensasjonsgrad fra folketrygden og den supplerende ordningen øke i enkelte inntektsintervaller. Dette vil i så fall bryte med forholdsmessighetsprinsippet i dagens pensjonslovgivning. IV Krav til inntekt for tidliguttak av hel pensjon Siktemålet med en fleksibel pensjonsalder i folketrygden er å gi økt fleksibilitet for den enkelte. Pensjonsmeldingen understreker imidlertid viktigheten av at pensjonssystemet stimulerer til høy yrkesdeltakelse. For å unngå en generell nedsettelse av pensjonsalderen, må den enkelte selv bære hoveddelen av kostnaden (i form av lavere pensjon) ved tidligpensjonering. Regjeringen slutter seg til hovedtrekkene i Pensjonskommisjonens forslag om delingstall og en ordning med fleksibel pensjonsalder. Forslaget innebærer at nivået på den årlige alderspensjonen i folketrygden skal justeres slik at en tar hensyn til endringer i forventet levealder blant pensjonistene over tid, og til når den enkelte tar ut pensjon. Pensjonskommisjonen foreslo at en bare skal kunne ta ut inntektspensjon fra folketrygden før 67 år hvis den pensjonen som kommer til utbetaling når en begynner å ta ut pensjon, minst er på nivå med garantipensjonen for enslige pensjonister. For å gi flere adgang til å benytte ordningen med fleksibel pensjonering uten at dette bryter med de øvrige prinsippene i Pensjonskommisjonens forslag, la Regjeringen i St.meld. nr. 12 ( ) fram en alternativ modell. I den alternative modellen åpnes det for tidliguttak selv om pensjonsytelsen i perioden år er lavere enn garantipensjonen, forutsatt at pensjonsnivået ved 67 år minst er på nivå med garantipensjonen. I tillegg gir Regjeringen i Pensjonsmeldingen uttrykk for at det bør vurderes om minstekravet til pensjonsnivå ved 67 år skal knyttes til summen av utbetalingen fra folketrygden og eventuelle supplerende ordninger. Krav (1) i spørsmålet tilsvarer Pensjonskommisjonens forslag og innebærer at inntektspensjonen på uttakstidspunktet må være høyere enn minstepensjonen for enslige på 1,7933 G. Krav (2) tilsvarer Regjeringens forslag som innebærer at den pensjonen (inntektspensjon + eventuelt garantitillegg) en får utbetalt ved 67 år må være høyere enn minstepensjonen. I tabell 8 nedenfor er både krav (1) og (2) beregnet med utgangspunkt i lønnsveksten som diskonteringsrate. Det er ikke lagt inn noe avkortingsfrittbeløp i krav (1), som Pensjonskommisjonen foreslo. For modernisert folketrygd, modell A og modell B (som er varianter av modernisert folketrygd) er det forutsatt at det kun er inntektspensjonen som kan tas ut før fylte 67 år og at garantitillegget utbetales fra 67 år. For modell C, dagens folketrygd og universell folketrygd med en grunnpensjon til alle, er det i spørsmålet ikke spesifisert hvordan avkortingen skal skje. Det er i beregningene forutsatt at hele den

11 11 pensjonen en ville ha hatt rett til fra fylte 67 år, inkludert grunnpensjon, kan tas ut før fylte 67 år. Den samlede pensjonen (grunnpensjon + tilleggspensjon) er i beregningene avkortet på samme måte som inntektspensjonen i modernisert folketrygd. I dagens folketrygd er grunnpensjonen en nærmere definert størrelse. Med fleksibel pensjonering vil ikke denne ytelsen lenger være entydig definert på samme måte. Krav (1) og Krav (2) gir ulike resultater på grunn av to forhold, jf. også s. 104 i St.meld. nr. 12: Inntektspensjon under utbetaling er i Pensjonsmeldingen foreslått indeksert med en kombinasjon av pris- og lønnsveksten. Garantipensjonen er foreslått regulert med lønnsveksten fratrukket effekten av delingstallet. Den løpende inntektspensjonen forventes således å bli regulert svakere enn garantipensjonen, slik at nivået på inntektspensjonen avtar i forhold til garantipensjonen i perioden som pensjonist. Isolert sett betyr dette at kravet til tidligere yrkesaktivitet blir strengere ved å fokusere på pensjonsnivået ved 67 år i stedet for pensjonsnivået når pensjonen tas ut første gang 1. For en del personer vil imidlertid denne effekten bli motvirket av at de fra 67 år får utbetalt et garantitillegg i tillegg til inntektspensjonen. Tidligpensjonister vil derfor kunne få en høyere totalpensjon fra 67 år, enn de hadde tidligere. Kravene som er vist i tabell 8 tar ikke hensyn til at eventuell yrkesdeltakelse mellom 62 og 67 år vil øke pensjonsopptjeningen. Det er heller ikke tatt hensyn til at kravet for tidligpensjonering kan knyttes til nivået på den samlede ytelsen fra folketrygden og supplerende ordninger. Kravet til tidligere inntekt vil bli lavere dersom det også tas hensyn til supplerende ordninger. 1 Det er forutsatt at inntektspensjonen mellom 62 og 67 år vokser med 0,75 pst. per år, mens garantipensjonen vokser med 1,5 pst. per år i takt med lønnsveksten. Ettersom det er foreslått at garantipensjonen skal indekseres med lønnsveksten fratrukket effekten av delingstallet, forventes forskjellen mellom regulering av løpende inntektspensjon og garantipensjonen å bli noe mindre enn det som er lagt til grunn i beregningene.

12 12 Tabell 8: Krav til fast inntekt i G fordelt etter avgangsalder, antall og modell Krav (1) og krav(2) MODELL A Krav (1): 62 4,89 3,86 3, ,51 3,52 3, ,13 3,19 2, ,76 2,94 2, ,39 2,78 2, ,20 4,13 3, ,21 3,26 2, ,88 2,52 2, ,37 2,07 1, ,98 1,74 1, MODELL B Krav (1): 62 4,88 3,70 3, ,45 3,32 2, ,02 2,95 2, ,60 2,58 2, ,17 2,21 1, ,23 4,00 3, ,71 3,55 2, ,21 3,11 2, ,71 2,68 2, ,23 2,25 1,

13 13 MODELL C Krav (1): 62 4,40 3,98 3, ,13 3,74 3, ,86 3,50 3, ,59 3,27 3, ,32 3,03 2, ,62 4,17 3, ,30 3,88 3, ,98 3,60 3, ,66 3,33 3, ,35 3,06 2, DAGENS FOLKETRYGD Krav (1): 62 4,58 4,13 4, ,29 3,88 3, ,01 3,63 3, ,73 3,39 3, ,44 3,14 3, ,81 4,34 4, ,47 4,04 4, ,13 3,74 3, ,80 3,45 3, ,48 3,17 3,

14 14 MODERNISERT FOLKETRYGD Krav (1): 62 5,29 4,63 4, ,04 4,41 4, ,80 4,20 3, ,57 3,99 3, ,33 3,79 3, ,49 4,80 4, ,86 4,25 3, ,91 3,42 3, ,22 2,82 2, ,70 2,36 2, UNIVERSELL FOLKETRYGD Krav (1): 62 3,66 3,42 3, ,28 3,10 3, ,91 2,77 2, ,54 2,44 2, ,17 2,12 2, ,96 3,69 3, ,51 3,30 3, ,07 2,91 2, ,64 2,53 2, ,21 2,16 2, Regjeringens forslag til alternativ modell til fleksibel pensjonsordning, der kravet skal knyttes til pensjonsnivået ved 67 år, er basert på modernisert folketrygd hvor dette i de fleste tilfeller gir et lempeligere krav sammenliknet med Pensjonskommisjonens forslag. Det vil trolig ikke være hensiktsmessig å legge tilsvarende krav til grunn med de modellene der dette gir et strengere krav til tidligere inntekt for å kunne gå av før 67 år. Dette vil være tilfelle for modell B, C, dagens folketrygd

15 15 og universell folketrygd, ettersom krav (2) i de fleste tilfeller vil være høyere med disse modellene. Dette skyldes at disse modellene ikke har et garantitillegg som avkortes gradvis. Beregningene bekrefter at kravet til tidligere inntekt faller med økende opptjeningstid i alle alternativer. Tilsvarende faller kravet til tidligere inntekt med økende avgangsalder. Også dette gjelder i samtlige modeller. De modellene som gir høyere kompensasjonsgrader for lavere inntekter gir flere adgang til tidligpensjon ved at kravet til inntekt for å oppnå en pensjon minst på linje med garantipensjonen ved 67 år går ned. Hensynet til at mange skal kunne gå av tidlig, må imidlertid avveies mot målet om at pensjonssystemet skal være bærekraftig og stimulere til høy yrkesdeltakelse. I vurderingen av de ulike modellene, bør en således se hen til øvrige mål en ønsker å oppnå gjennom utformingen av pensjonssystemet. V Krav til inntekt for tidliguttak av halv pensjon Tabell 9 viser kravene for å kunne ta ut halv pensjon innenfor henholdsvis modernisert folketrygd, universell folketrygd, dagens folketrygd og skissene til modell A, modell B og modell C. Det er lagt til grunn samme forutsetninger som i avsnitt IV. Tabell 9: Krav til fast inntekt i G fordelt etter avgangsalder, antall og modell for personer som tar halv tidligpensjon MODELL A 62 2,46 2,15 2, ,29 2,00 1, ,13 1,86 1, ,97 1,72 1, ,82 1,59 1, MODELL B 62 3,81 2,76 2, ,62 2,59 2, ,41 2,41 1, ,21 2,23 1, ,98 2,04 1,

16 16 MODELL C 62 3,72 3,38 3, ,60 3,28 3, ,47 3,16 3, ,34 3,05 2, ,20 2,92 2, DAGENS FOLKETRYGD 62 3,87 3,51 3, ,74 3,39 3, ,60 3,28 3, ,46 3,15 3, ,31 3,02 3, MODERNISERT FOLKETRYGD 62 3,34 2,93 2, ,11 2,72 2, ,89 2,53 2, ,68 2,34 2, ,48 2,17 2, UNIVERSELL FOLKETRYGD 62 2,73 2,61 2, ,56 2,46 2, ,38 2,31 2, ,19 2,14 2, ,00 1,98 1,

17 17 Sammenliknet med tabell 8, viser tabell 9 at reduksjonen i kravene er ulike fra modell til modell. Effektene er størst for modell A og B og modernisert folketrygd. Den differensierte opptjeningsprofilen bidrar til å forklare effekten for modell A og modell B. Den gradvise avkortingen av garantitillegget bidrar til å forklare effekten for modell A og modernisert folketrygd. VI Pensjon ved fylte 67 år med halv tidligpensjon og halv inntekt Tabell 9 viser kravene til fast inntekt i G for å kunne ta ut halv tidligpensjon. Dette er spesifisert for hver av de 6 modellene og for ulike kombinasjoner av avgangsalder og. Beregningene viser den laveste inntekten som gir rett til uttak av halv pensjon. Denne inntekten er slik at en som tar ut halv pensjon, og deretter ikke har noen opptjening fram til fylte 67 år, vil få en pensjon ved fylte 67 år som er akkurat lik minstepensjonen. Dersom en i stedet forutsetter at disse personene arbeider i halv stilling fra tidspunktet for uttak av tidligpensjon til fylte 67 år, vil pensjonen ved 67 år bli høyere enn minstepensjonen. Tabell 10 viser pensjonen ved 67 år for personer som har hatt inntekt tilsvarende minstekravet som er spesifisert i tabell 9, og som opprettholder halv inntekt fra avgangstidspunktet og fram til fylte 67 år. Tabell 10: Pensjon i G og kroner ved fylte 67 år for personer som har hatt fast inntekt lik den inntekten som gir rett til uttak av halv tidligpensjon. Det er forutsatt at man opprettholder halv inntekt etter avgangstidspunktet og fram til fylte 67 år. MODELL A Pensjon i G Pensjon i kr (G=58778kr) (+frem til 67 år på 35 (+) 2 40 (+) 43 (+) 35 (+) 40 (+) 43 (+) halvtid) 62 1,835 1,830 1, ,824 1,821 1, ,815 1,812 1, ,807 1,805 1, ,800 1,799 1, (+) betyr her at pensjonisten har arbeidet 35 år før uttak av tidligpensjon, og deretter på halvtid fra avgangsalderen til fylte 67 år..

18 18 MODELL B Pensjon i G Pensjon i kr (G=58778kr) (+frem til 67 år på 35 (+) 40 (+) 43 (+) 35 (+) 40 (+) 43 (+) halvtid) 62 1,940 1,922 1, ,908 1,893 1, ,877 1,867 1, ,848 1,841 1, ,820 1,816 1, MODELL C Pensjon i G Pensjon i kr (G=58778kr) (+frem til 67 år på 35 (+) 40 (+) 43 (+) 35 (+) 40 (+) 43 (+) halvtid) 62 1,868 1,859 1, ,851 1,844 1, ,834 1,829 1, ,819 1,816 1, ,805 1,804 1, DAGENS FOLKETRYGD Pensjon i G Pensjon i kr (G=58778kr) (+frem til (+) 40 (+) 43 (+) 35 (+) 40 (+) 43 (+) år på halvtid) 62 1,868 1,793 1, ,851 1,793 1, ,834 1,793 1, ,819 1,793 1, ,806 1,793 1, MODERNISERT FOLKETRYGD Pensjon i G Pensjon i kr (G=58778kr) (+frem til (+) 40 (+) 43 (+) 35 (+) 40 (+) 43 (+) år på halvtid) 62 1,835 1,830 1, ,824 1,821 1, ,815 1,812 1, ,807 1,805 1, ,799 1,799 1,

19 19 UNIVERSELL FOLKETRYGD Pensjon i G Pensjon i kr (G=58778kr) (+frem til (+) 40 (+) 43 (+) 35 (+) 40 (+) 43 (+) år på halvtid) 62 1,812 1,810 1, ,806 1,804 1, ,800 1,800 1, ,796 1,796 1, ,794 1,794 1, Minstepensjon/garantipensjon er i alle eksemplene på 1,7933 G. Beregningene viser at ytelsesnivået fra fylte 67 år i samtlige modeller ligger i intervallet 1,79 G - 1,94 G. Pensjonen blir generelt høyere for de som tar ut pensjon tidlig enn for de som venter med å ta ut pensjon. Dette skyldes dels at de har lengre tid til å få ytterligere pensjonsopptjening ved å opprettholde halv inntekt. I tillegg har de et generelt høyere krav til inntekt for å kunne ta ut halv tidligpensjon (jf. tabell 9), noe som gir høyere opptjening når de arbeider halvtid. Videre framgår det av beregningene at pensjonen generelt blir høyere jo færre en har før uttak av halv tidligpensjon. Dette skyldes at de med få generelt har høyere krav til inntekt for å kunne ta ut halv tidligpensjon (jf. tabell 9), og dermed får større opptjening når de arbeider på halvtid. Tabellen illustrerer at dagens folketrygd ikke gir uttelling for ekstra arbeidsinnsats utover 40 år så lenge arbeidsinntekten er lik eller lavere enn tidligere inntekt. Det skyldes besteårsregelen og taket på 40. VII Anslått kostnader ved modell A, B og C sammenliknet med dagens folketrygd og modernisert folketrygd. Beregninger utført av Statistisk sentralbyrå indikerer at modell A og B vil gi om lag 1-2 pst. høyere utgifter i 2050 enn modernisert folketrygd. Det er da lagt inn samme overgangsregler som i forslaget til modernisert folketrygd. Utgiftsnivået med modell C er anslått til 1 pst. lavere enn med modernisert folketrygd.

Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/521. "Effekt av besteårsregel kontra allårsregel i forhold til kjønn.

Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/521. Effekt av besteårsregel kontra allårsregel i forhold til kjønn. Spørsmål nr. 1c) fra Finanskomiteen/ Sosialistisk Venstrepartis fraksjon av 31.1.2005 vedrørende St. meld. nr. 12 (2004-2005) "Effekt av besteårsregel kontra allårsregel i forhold til kjønn. I dagens folketrygd

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

TILLEGG TIL HØRINGSNOTAT AV 28. JANUAR 2008 OM NY ALDERSPENSJON

TILLEGG TIL HØRINGSNOTAT AV 28. JANUAR 2008 OM NY ALDERSPENSJON 08.05.2008 TILLEGG TIL HØRINGSNOTAT AV 28. JANUAR 2008 OM NY ALDERSPENSJON 1. Bakgrunn Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte 28. januar 2008 på høring forslag om ny alderspensjon i folketrygden

Detaljer

Pensjonsreform Trygghet for pensjonene

Pensjonsreform Trygghet for pensjonene Pensjonsreform Trygghet for pensjonene Finansminister Per-Kristian Foss Arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten 10. desember 2004 1 Færre år som yrkesaktiv flere år som pensjonist 90 80 70 60 50 40

Detaljer

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter

Detaljer

1. Innledning og sammendrag

1. Innledning og sammendrag 1. Innledning og sammendrag 1.1 Om høringsnotatet Stortinget har gjennom vedtak av 26. mai 2005 og 23. april 2007 klargjort hovedtrekkene i ny alderspensjon i folketrygden. Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Pensjonsreformen, hva og hvorfor

Pensjonsreformen, hva og hvorfor YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Pensjonsreformen, hva og hvorfor ØRNULF KASTET YS Hva inneholder pensjonsreformen Ny alderspensjon Ny uførestønad Obligatorisk tjenestepensjon Ny AFP Supplerende pensjoner

Detaljer

Vi snakker om kvinner og pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Avtale om pensjonsreform

Avtale om pensjonsreform Avtale om pensjonsreform Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre (heretter kalt avtalepartene ) er enige om følgende avtale om pensjonsreform, jf. St. meld. nr. 12 (2004-2005).

Detaljer

ALDERSPENSJON - DAGENS MODELL

ALDERSPENSJON - DAGENS MODELL 28. november 2011 UIO ALDERSPENSJON - DAGENS MODELL Etter pensjonsreformen - en arbeidstakerorganisasjon 1i YS Innhold Pensjonsreformen endringer Offentlig tjenestepensjon - modellen Ny og gammel folketrygd

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Alderspensjon og avtalefesta pensjon. 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon

Alderspensjon og avtalefesta pensjon. 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon Alderspensjon og avtalefesta pensjon 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon Bakgrunn Pensjonsreform 2011 Planlegg din pensjonsøkonomi NAVs nettjeneste Ditt Nav NAV Kontaktsenter Pensjon 55 55 33 34 Det

Detaljer

Ny alderspensjon i folketrygden

Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i folketrygden «.. En alderdom uten store økonomiske bekymringer» Da forrige generasjon arbeidet med å innføre allmenn folketrygd formulerte Arbeiderpartiet «at alle skal kunne gå sin

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

alders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? Meget lavt rentenivå (både i Norge og internasjonalt) Overordnede prinsipper

alders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? Meget lavt rentenivå (både i Norge og internasjonalt) Overordnede prinsipper alders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? 5.mars 2015 Hva sparer vi i til alderdommen? Hvordan er pensjonsdelen bygget opp? Litt om gamle og nye produkter Kilder til kunnskap om pensjon

Detaljer

Pensjonsreformen: Hva vet vi? Hvilke utfordringer står vi overfor? Innlegg Vest-Agder fylkeslag Kristiansand

Pensjonsreformen: Hva vet vi? Hvilke utfordringer står vi overfor? Innlegg Vest-Agder fylkeslag Kristiansand Pensjonsreformen: Hva vet vi? Hvilke utfordringer står vi overfor? Innlegg Vest-Agder fylkeslag Kristiansand 13.02.09 Jan Mønnesland Folketrygden Pensjonskommisjonens begrunnelse: - eldrebølgen gjør at

Detaljer

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Hvorfor pensjonsreform? Behov for arbeidskraft kort og lang sikt Rette opp urettferdigheter Enkle

Detaljer

Hvem har tjent på besteårsregelen?

Hvem har tjent på besteårsregelen? Hvem har tjent på besteårsregelen? Av: Espen Halland Dahl Sammendrag En analyse av det første kullet som har hatt mulighet til full opptjening til alderspensjon, viser at menn har hatt størst fordel av

Detaljer

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden,

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vennlig hilsen Per Sørensen Leder Arendal Høyre Tel: 37033808 Mob: 92032760 Mail: pso@flosta.com

Detaljer

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Ny alderspensjon Arbeidsgivere Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du

Detaljer

Lysark til presentasjon av Pensjonskommisjonens foreløpige rapport

Lysark til presentasjon av Pensjonskommisjonens foreløpige rapport Lysark til presentasjon av Pensjonskommisjonens foreløpige rapport 4. september 22 Hovedpunkter i mandatet Hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem Statens, arbeidslivets og den enkeltes ansvar

Detaljer

Nasjonalt forlik sikrer fortsatt god AFP Lønnsoppgjøret april 2008

Nasjonalt forlik sikrer fortsatt god AFP Lønnsoppgjøret april 2008 Nasjonalt forlik sikrer fortsatt god AFP Lønnsoppgjøret 8 2. april 8 Hvorfor bidrar Regjeringen? Slitne arbeidstakere skal kunne gå av ved 62 år uten å tape AFP videreføres, men må tilpasses når folketrygden

Detaljer

Framtidig velferd - Ny folketrygd. Statssekretær Ole Morten Geving

Framtidig velferd - Ny folketrygd. Statssekretær Ole Morten Geving Framtidig velferd - Ny folketrygd Statssekretær Ole Morten Geving Antall yrkesaktive pr. pensjonist 1967: 3,9 27: 2,6 25: 1,8 Etter et år med store utfordringer i penge- og kredittmarkedene, ser det nå

Detaljer

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

St.meld. nr. 5 ( ) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

St.meld. nr. 5 ( ) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (26 27) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Innhold 1 Et bærekraftig pensjonssystem med god sosial profil........... 7 1.1 Innledning...................... 7 1.2 Stortingets

Detaljer

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS Hvorfor pensjonsreform Økende levealder Det antas at levealderen øker med ca 1 år per tiår Vi går lenger på skole Økende antall uføre

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming Bjørnstad //

Detaljer

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Alderspensjoner (1) Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Pensum Bongaarts, J.: Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions St. melding nr. 5 (2006-2007): Opptjening og uttak

Detaljer

NAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør

NAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør NAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør 19. november - KS VTB Arbeidsgiverkonferansen NAV Pensjon Porsgrunn Ove Tofsland NAV, 17.11.2014 Side 1 Oppdatert 2013.02.22 Koordinatorer for utoverrettet virksomhet

Detaljer

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Foreningen for tekniske systemintegratorer Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Gjeldene fra 1. januar iverksettes fra 1. juli 2006 1. Hva er en tjenestepensjon? En ordning med tjenestepensjon

Detaljer

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen Pensjonskommisjonens begrunnelse: - eldrebølgen gjør at dagens system krever sterk

Detaljer

Pensjonskampen våren Utdanningsforbundet Hordaland, februar 2009

Pensjonskampen våren Utdanningsforbundet Hordaland, februar 2009 Pensjonskampen våren 2009 Utdanningsforbundet Hordaland, februar 2009 250000 Gjennomsnitt: 300 000 de 20 beste inntektsåra Her er de tre delene av alderspensjonen: 200000 SPK-AFP fra 65 år SPK/KLP 66%

Detaljer

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Alderspensjoner (1) Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Pensum Bongaarts, J.: Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions St. melding nr. 5 (2006-2007): Opptjening og uttak

Detaljer

Tjenestepensjon og Folketrygd

Tjenestepensjon og Folketrygd Tjenestepensjon og Folketrygd Utdanningsforbundet Østfold Sarpsborg, 6. desember 2010 Arne Helstrøm, SPK STATENS PENSJONSKASSE Forelesningen omhandler: Generelt om pensjonsordningene i Norge Dagens folketrygd

Detaljer

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for

Detaljer

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Alderspensjoner (1) Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum Bongaarts, J.: Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions St. melding nr. 5 (2006-2007): Opptjening og uttak

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Status for pensjonsreformen

Status for pensjonsreformen Status for pensjonsreformen Jacob Hanssen 15. April 2015 Agenda Status Hva er gjennomført? Hva gjenstår? Tilpasninger til nye valgmuligheter Individer Bedrifter Hva blir pensjonen med ulike tilpasninger?

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

NY AFP FRA 2011. 1. Det nye fra 2011. 2. Bare å jobbe ved siden av. 4. Hvor stor blir AFP? 5. Hvem kan ta ut AFP? 6. Om virkningene på lengre sikt

NY AFP FRA 2011. 1. Det nye fra 2011. 2. Bare å jobbe ved siden av. 4. Hvor stor blir AFP? 5. Hvem kan ta ut AFP? 6. Om virkningene på lengre sikt LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 2/10 NY AFP FRA 2011 1. Det nye fra 2011 2. Bare å jobbe ved siden av 3. Men utsatt uttak gir mye høyere pensjon 4. Hvor stor blir

Detaljer

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011 Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Pensjonssystemets elementer Pensjonssystemet i Norge består

Detaljer

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Pensjonsreformen Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Spørsmål 1: Hva har pensjonsreformen betydd for dagens unge? Svar: ingenting Spørsmål

Detaljer

Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II

Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Banklovkommisjonens leder Erling Selvig og hovedsekretær Lise Ljungmann Haugen Formiddagsseminar Bi, 10. september 2012 1 Formiddagsseminar

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Rapport 2009-048. Økonomiske konsekvenser av pensjoneringstidspunkt

Rapport 2009-048. Økonomiske konsekvenser av pensjoneringstidspunkt Rapport 2009-048 Økonomiske konsekvenser av pensjoneringstidspunkt Econ-rapport nr. 2009-048, Prosjekt nr. 5Z080156.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-057-3 EBO SPE /kki, AUG, 5.juni 2009 Offentlig Økonomiske

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjeningsregler 1963 eller senere

Detaljer

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Tre av ti arbeidsgivere føler seg forberedt på henvendelser om ny alderspensjon Halvparten

Detaljer

Besl. O. nr. 81. (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 81. Jf. Innst. O. nr. 67 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 37 (2008 2009)

Besl. O. nr. 81. (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 81. Jf. Innst. O. nr. 67 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 37 (2008 2009) Besl. O. nr. 81 (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 81 Jf. Innst. O. nr. 67 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 37 (2008 2009) År 2009 den 15. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler?

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? NAV Pensjon Steinkjer Anita Hanssen Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? Livet er en reise. Planlegg den godt. Sjekk Din pensjon på nav.no NAV Pensjon Steinkjer NAV Pensjon Steinkjer

Detaljer

Aon Offentlig tjenestepensjon

Aon Offentlig tjenestepensjon Aon Offentlig tjenestepensjon Jan Fredrik Nordby 16. mars 2017 Aon Norway AS 1 PensjonsNorge ER endret gjennom siste 15 år, som følge av Pensjonskommisjonens utredninger Banklovkommisjonens utredninger

Detaljer

Utviklingen pr. 30. juni 2015

Utviklingen pr. 30. juni 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 3. juni 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 6.8.215. Utviklingen

Detaljer

Pensjon til offentlig ansatte

Pensjon til offentlig ansatte Arbeids- og sosialdepartementet Pensjon til offentlig ansatte Frokostmøte Pareto Pensions 19. januar 2016 Roar Bergan Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! Arbeids- og sosialdepartementet Oppstarten

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 LO om tariffoppgjøret 2008 Pensjonsforum mai 2008 En skisse av pensjonssystemet -pensjonsalder 67år 100 % Totalt 66% Tjenestepensjon OTP Folketrygd

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) Lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) DATO: LOV-2009-06-05-32 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 6 s 823 IKRAFTTREDELSE: 2010-01-01 ENDRER:

Detaljer

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011 Pensjon Anders Folkestad 23. mars 2011 1 Dagens pensjonssystem Folketrygden Etterlatte-, barnepensjon mv Uførepensjon Alderspensjon Hovedvalg MP og standardsikring Ytelse vs innskudd Livsvarig vs 10-15

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK 3. april 2009 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. ETTERLATTEPENSJON OG GJENLEVENDES ALDERSPENSJON 4 2.1 Hovedtrekk ved gjeldende

Detaljer

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2016 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse, Helene Ytteborg og Oddbjørn Haga

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2016 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse, Helene Ytteborg og Oddbjørn Haga ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2016 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse, Helene Ytteborg og Oddbjørn Haga // NOTAT Sammendrag Ved utgangen

Detaljer

Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt

Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt Pensjonsreformen Økonomiske analyser 6/2014 Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar

Detaljer

Pensjonsreformen. Ledersamling Norske Landbrukstenester. Gardemoen 2. juni 2010

Pensjonsreformen. Ledersamling Norske Landbrukstenester. Gardemoen 2. juni 2010 Pensjonsreformen Ledersamling Norske Landbrukstenester Gardemoen 2. juni 2010 En oversikt over status i gjennomføring av pensjonsreformen Kortfattet oversikt Ny folketrygd hva gjelder alderspensjon vedtatt

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Pensjon for offentlig ansatte

Pensjon for offentlig ansatte Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953

Detaljer

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Actuarial and economic analysis Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Pensjonsforum18.12.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner

Detaljer

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2016

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2016 Alderspensjoner (1) Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2016 Pensum H. Brunborg, D. Fredriksen, N.M. Stølen og I. Texmon: Levealdersutvikling og delingstall D. Fredriksen og N.M. Stølen:

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 216 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg // NOTAT Ved utgangen av 3.kvartal 216 var det 889 personer

Detaljer

Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Presentasjon av pensjonsberegninger Tilleggsfoiler 10.09.2012. Norwegian Insurance Partner AS

Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Presentasjon av pensjonsberegninger Tilleggsfoiler 10.09.2012. Norwegian Insurance Partner AS Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Presentasjon av pensjonsberegninger Tilleggsfoiler 10.09.2012 Norwegian Insurance Partner AS Forutsetningene for beregningene NHO har oppgitt lønn til de tre

Detaljer

Alderspensjon, offentlig og privat AFP. Aktuarforeningens livsforsikrings og pensjonskonferanse 24.11

Alderspensjon, offentlig og privat AFP. Aktuarforeningens livsforsikrings og pensjonskonferanse 24.11 Alderspensjon, offentlig og privat AFP Aktuarforeningens livsforsikrings og pensjonskonferanse 24.11 Pilarene i det norske pensjonssystemet Avtalefestet pensjon (AFP) Offentlig sektor Privat sektor 100

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14 Det norske pensjonssystemet Til hinder for arbeidsmobiliteten? NALF 27.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING

PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING Vedlegg 1 PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Einar Madsen brukte i sin innledning. Når 68-erne blir 67 De er krevende vil bestemme selv De har tid vil ha aktivitet De er rike og vil

Detaljer

Avtale om ny AFP-ordning

Avtale om ny AFP-ordning Bilag til overenskomsten Avtale om ny AFP-ordning I Innledning I forbindelse med lennsoppgj0ret 1988, ble ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP) etablert. Formålet var å gi ansatte i tariffbundne bedrifter

Detaljer

Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing

Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing 1 For Velferdsstaten 2006 Pensjonsreformen - konsekvenser for innvandrere 2 For Velferdsstaten 2006 Historiske grunnprinsipper

Detaljer

Høring om ny alderspensjon i folketrygden - gjennomføring av pensjonsforliket

Høring om ny alderspensjon i folketrygden - gjennomføring av pensjonsforliket Høring om ny alderspensjon i folketrygden - gjennomføring av pensjonsforliket Bjarne Håkon Hanssen 28. januar 2008 Hvorfor pensjonsreform? Behov for arbeidskraft kort og lang sikt Rette opp urettferdigheter

Detaljer

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer

Detaljer

Pensjonsreformen. Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS

Pensjonsreformen. Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS Pensjonsreformen Februar 2010 Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS Innhold Ny folketrygd Ny AFP Endret tjenestepensjon Hvordan løser vi informasjonsutfordringen? Ny alderspensjon i folketrygden Hvorfor

Detaljer

Utkast til forskrift om utfylling og gjennomføring av bestemmelsene om alderspensjon i folketrygdloven

Utkast til forskrift om utfylling og gjennomføring av bestemmelsene om alderspensjon i folketrygdloven Utkast til forskrift om utfylling og gjennomføring av bestemmelsene om alderspensjon i folketrygdloven Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd

Detaljer

Modeller for utmåling av ny AFP

Modeller for utmåling av ny AFP 6.2.2008 Vedlegg 3 Modeller for utmåling av ny AFP Utarbeidet av sekretariatet 1 INNLEDNING...1 2 VERDIEN AV DAGENS AFP...1 3 SKILLET MELLOM OPPTJENING OG UTTAK AV AFP...4 4 FIRE ULIKE OPPTJENINGSMODELLER...5

Detaljer

Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II

Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 212:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Rapport 212 4 26.9.212 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Innledning og bakgrunn... 3 1.1 Innledning...

Detaljer

Mytenes bål/fremtidig offentlig tjenestepensjon.

Mytenes bål/fremtidig offentlig tjenestepensjon. Mytenes bål/fremtidig offentlig tjenestepensjon. 14. januar 2016 Jan Fredrik Nordby 1 Agenda Hybridmodell vs innskuddsmodell vs påslagsmodell 2 Tilbake til start Pensjonskommisjonens mandat (mars 2001)

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

Nye pensjonsordninger i offentlig sektor Rapport fra en arbeidsgruppe

Nye pensjonsordninger i offentlig sektor Rapport fra en arbeidsgruppe Arbeids- og sosialdepartementet Nye pensjonsordninger i offentlig sektor Rapport fra en arbeidsgruppe 17. desember 2015 Innhold SAMMENDRAG... 1 1. INNLEDNING... 7 2. OFFENTLIG TJENESTEPENSJON REFORMBEHOVET...

Detaljer

Betydningen av delingstallet Dennis Fredriksen

Betydningen av delingstallet Dennis Fredriksen Økonomiske analyser 5/2004 Dennis Fredriksen I et offentlig pensjonssystem vil en økende og usikker utvikling i levealder være en stor utfordring for den framtidige finansieringen. For å dempe veksten

Detaljer

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2015

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2015 Alderspensjoner (1) Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2015 Pensum St. melding nr. 5 (2006-2007): Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden, Kapittel 1-2 (s. 7-34) H. Brunborg,

Detaljer

Høringsnotat. 20. november Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor

Høringsnotat. 20. november Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor Høringsnotat 20. november 2009 Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor Innhold 1 INNLEDNING... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Pensjonsforliket fra 2005... 2 1.3 Avtalen i lønnsoppgjøret

Detaljer

Pensjon. Eystein Garberg

Pensjon. Eystein Garberg Pensjon Eystein Garberg 1 Behov for skolering og folkeopplysning! 1. Gjøre det beste ut av pensjonssystemet vårt slik det er 2. Vi må kjenne systemet for å forandre det Valgfritt uttak Valgfrihet Fleksibilitet

Detaljer

Prop. 95 L. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. 95 L. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Prop. 95 L (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven (midlertidig gjenlevendetillegg til ny alderspensjon) Tilråding fra Arbeids- og sosialdepartementet

Detaljer

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Fagkveld om pensjon Folketrygdens alderspensjon AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor AFP og tjenestepensjon i privat sektor

Detaljer