Kommentarer til nye samordningsregler. Av pensjonsrådgiver Harald Engelstad Hva er samordning? Hovedreglene i samordningen Forkortelser FT og TPO

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommentarer til nye samordningsregler. Av pensjonsrådgiver Harald Engelstad Hva er samordning? Hovedreglene i samordningen Forkortelser FT og TPO"

Transkript

1 Kommentarer til nye samordningsregler. Av pensjonsrådgiver Harald Engelstad Dette notatet er et forsøk på å forklare hvordan de foreslåtte nye samordningsreglene fra ASD vil virke på pensjonene for ansatte i offentlig sektor. Ettersom dette er et vanskelig fagområde belyses først noen hovedprinsipper for at flest mulig skal forstå hva dette dreier seg om. Regnestykkene bak tallene finnes i et vedlegg på min hjemmeside (www.pensjonsboka.no) Hva er samordning? De fleste reagerer med frykt og sperrer bare de hører dette ordet og begrepet. Første betingelse for å forstå det følgende er at prinsippene i samordningen er faktisk meget enkle og alle kan forstå dem. Kortversjonen er slik: offentlig ansattes pensjonsordning er i dag en bruttoordning. Den består av en del folketrygd og en del offentlig tjenestepensjon. Summen av disse to pensjonene skal sikre 66 % av lønn (pensjonsgrunnlaget) ved full tid i tjenestepensjonsordningen. Selve beregningen gjøres ved at pensjonskassen først beregner hva pensjonisten skal sikres i pensjon brutto. Deretter trekkes det for den folketrygden personen har rett på, for til sist og finne ut hvor mye pensjonskassen skal betale for å fylle opp til garantert nivå. Trekket for folketrygd kalles samordning. Har man ikke full tid i pensjonskassen, skal det trekkes «forholdsvis» etter medlemsbrøken. Hovedreglene i samordningen Når pensjonskassen skal trekke for folketrygd ved 67 år følges Samordningsloven. Trekket for folketrygdytelser kalt samordningsfradraget har fram til i dag vært delt i to. Det skal trekkes for folketrygdens grunnpensjon og tilleggspensjon, eventuelt også for minsteytelser (særtillegg, pensjonstillegg, garantipensjon mv) Trekket for grunnpensjon skal imidlertid begrenses til ¾ grunnbeløp. Ettersom enslige har rett på full G og gifte/samboende har rett på 90 % av G, betyr det at deler av folketrygdens grunnpensjon skal holdes utenfor samordningen. Dette kalles gjerne en «samordningsfordel». I dag tilsvarer dette ¼ G for enslige ca kr. For gifte/samboende utgjør det 15 % G som i dag utgjør ca kr, begge tall gjelder før levealderjustering. Har man jobbet deltid skal fradraget for grunnpensjon reduseres med samme grad som den gjennomsnittlige deltidsprosenten. Dette utgjør også en slags fordel Når det trekkes for tilleggspensjon, skal det trekkes for den tilleggspensjonen man har tjent opp på grunnlag av pensjonsgrunnlaget i folketrygden. For de fleste betyr dette som regel at hele folketrygdens tilleggspensjon blir trukket i samordningsfradraget. Men i de tilfeller den ansatte har hatt mye ekstrainntekter, eller inntekter fra annet hold som også har gitt pensjonspoeng i Folketrygden, skal denne delen av tilleggspensjonen holdes utenfor. Dette finner pensjonskassen ut av ved å sjekke hva slags pensjonspoeng den ferske pensjonisten har tjent i folketrygden. Den som har hatt ekstrainntekter har oppnådd et høyere gjennomsnittlig poeng (kalt sluttpoengtall) enn det poenget man har oppnådd bare av fast lønn. Pensjonskassen kaller det poenget man har oppnådd av kun sluttlønn for et beregnet eller fiktivt poeng. Som regel er ikke differansen så stor. Et mindretall spesielt menn har imidlertid hatt store ekstrainntekter/overtid, som innebærer at det er stor forskjell mellom disse to poengstørrelsene. Dette kalles gjerne en fiktivpoengfordel. ASD kaller også dette for en «samordningsfordel». Forkortelser FT og TPO I denne teksten benyttes to forkortelser. Folketrygden forkortes til FT og TPO er en forkortelse for tjenestepensjon fra offentlig ordning (SPK, KLP osv.)

2 Fem forskjellige samordningsmåter definisjoner og avgrensning Fordi det allerede gjelder flere forskjellige samordningsmåter, mener jeg det er viktig å definere disse nærmere. Vi må i det minste være samstemte på hva som gjaldt før, hva som faktisk er dagens regler, og hva som kan komme til å gjelde når ASD får sitt forslag igjennom. 1.Gamle samordningsregler kull født før 1943 Offentlig ansatte som sluttet senest ved utgangen av 2010, dvs. de som er født i 1943 og før, ble samordnet etter det som her vil bli omtalt som «gamle samordningsregler». Det vil si at disse kullene «slapp unna» Pensjonsreformens trekk for levealderjustering da de ble samordnet ved 67 år. Det ble trukket for grunnpensjon og tilleggspensjon etter reglene som er nevnt over. For å si det litt folkelig: denne gruppen kom best ut i samordninga. 2. Dagens samordningsregler kull født med levealderjustering. I tariffoppgjøret i 2009 godtok arbeidstakerorganisasjonene for offentlig sektor at også offentlige tjenestepensjoner skal levealderjusteres på samme måte som i folketrygden og dermed følge intensjonene i Pensjonsreformen. Det innebærer i praksis at opptjent pensjon trekkes med noen prosenter som kalles forholdstall. Samtidig oppnådde organisasjonene i samme oppgjør at de med full tid likevel skal være sikret 66 % (i sum av FT og TPO). Dersom de ikke gjør det pga. levealderjusteringen skal pensjonisten ha et garantitillegg for å «fylle opp» til 66%. Disse reglene trådte i kraft fra og med Tatt situasjonen i betraktning står det stor respekt av det organisasjonene oppnådde i Men de har dessverre grovt underkommunisert det de tapte. Det store flertall av offentlig ansatte som er pensjonert fra 2011 har tapt i pensjon i forhold til de gamle samordningsreglene. For hvert nytt kull blir det årlige og livsvarige tapet større, fordi trekket for levealderjustering blir større og større. Det er foreløpig svært få som har oppnådd «garantitillegget», og fortrinnsvis bare de høytlønte kullet ligger an til å tape over 5 % av sine opptjente pensjonsrettigheter, selv om brorparten av pensjonene er opptjent før Leseren av dette bør hele tiden ha in mente at «dagens samordningsregler» allerede innebærer en skjerpelse av de samordningsreglene som gjaldt i over 40 år. De fleste ferske offentlige pensjonister over 67 år betaler sin del av Pensjonsreformen og har alt tapt i pensjon, som følge av Tariffavtalen av Foreslåtte samordningsregler kull født med bruttogaranti Kullene født fra og med 1954 får deler av sin folketrygd opptjent etter de nye folketrygdreglene kullet skal ha 10 % av FT opptjent etter nye regler, mens kullet får 90 % av FT opptjent etter nye regler. Her opptjenes en inntektspensjon som bygger på en pensjonsbeholdning. For å foreta samordning her må Samordningsloven tilpasses. ASD laget et utkast til dette som ble levert desember Et høringsutkast ble lansert i september 2017, som er ganske identisk med forslaget to år tidligere. Disse reglene omtales her som «foreslåtte samordningsregler». Dvs. den delen som omhandler samordning med den delen av folketrygden som er opptjent etter nye regler. For gammel FT er samordningsreglene alt endret ved at opptjent pensjon trekkes med forholdstallet. Dette gjelder alle kull I den nye folketrygden blir opptjent pensjonsbeholdning delt på et delingstall som skal reflektere gjenstående levetid statistisk. Kort fortalt går de nye samordningsreglene fra ASD ut på at bruttopensjonen skal gjøres om til en «pensjonsbeholdning» ved å dele delingstallet for kullet på et fiktivt delingstall 13,42 (1943-kullets beregnede delingstall ved 67 år). Den

3 nye faktor kalles justeringstall. Videre skal det i pensjonsbeholdning gjøres to fratrekk for henholdsvis 2 % av hele beholdning og deretter 2,5 G. Dette er ifølge ASD måter å innrømme en sjablonmessig og kollektivt beregnet samordningsfordel, og for fiktivpoengfordelen. ASD trekker ikke inn noen deltidsfaktor i den nye samordningen. Som kjent gjelder bruttogarantien offentlig ansatte født til og med For denne gruppen gjelder dermed foreslåtte samordningsregler med bruttogaranti. Som det vil framgå vil dette gjelde et mindretall, og i hovedsak kun de som har full tid i TPO. Men for denne gruppen vil garantitillegg få en større og større betydning, ettersom levealderjusteringen spiser en større og større del av folks opparbeidete pensjonsrettigheter. Dessverre er det slik at bruttogarantien i praksis ikke hjelper flertallet av de berørte i denne gruppen. De får ikke en krone i garantitillegg. Trolig ble organisasjonene lurt da de godtok såkalt «forholdsvis garantitillegg». 4. Foreslåtte samordningsregler kull født uten bruttogaranti Organisasjonene godtok i praksis å avskaffe bruttogarantien for de som er født fra og med Det betyr at de nye samordningsreglene blir dramatisk harde for de som har full tid men som er født fra og med For det store flertallet vil imidlertid bruttogarantien ikke ha noen verdi. De må uansett betale for hele levealderjusteringen selv. 5. Samordning av oppsatte pensjonsrettigheter. De som tidligere har jobbet minst tre år i offentlig sektor har såkalte oppsatt pensjon. De er også berørt av de nye samordningsreglene, på samme måter som nevnt over. Men en helt spesiell gruppe har trådt frem: det er de som har rett på den nye private AFP. Det er alt bestemt at de i samordningsfradraget også skal trekkes for den nye AFP, etter visse regler. Ny offentlig tjenestepensjon for kull født 1963 og senere. Undertegnede hadde håpet at offentlig ansatte og deres organisasjoner hadde forstått verdien av deres gode tjenestepensjonsordning og AFP, og ville være villige til å sloss for dette. Med undertegnelse av Prosessavtale for det videre arbeidet (med offentlig tjenestepensjon og AFP) av med ASD, er dette sporet neppe aktuelt. Det er derfor all grunn til å tro at de foreslåtte samordningsreglene derfor bare vil gjelde til og med 1962-kullet. De yngre vil måtte regne med de nye og for de fleste vesentlig dårligere pensjonsregler, og som langt på vei alt er utarbeidet. Jeg finner det derfor naturlig å holde disse gruppene (1963+) utenfor. Fem forskjellige inntekts-grupper i offentlig sektor For å belyse hvordan de gamle, dagens og de foreslåtte samordningsreglene virker, har jeg valgt følgende antatt representative inntektsgrupper: Gruppe 1: Anne middels lønn, full tid i FT og TPO uten ekstrainntekter. Anne jobber full stilling i offentlig sektor, ligger på fast årslønn på 6 x grunnbeløpet som tilsvarer ca kr. Hun har full stilling og oppnår full tid i både FT (40/40) og i TPO (30/30). Hun har ikke hatt vesentlige ekstrainntekter/overtid. Hennes sluttpoengtall etter gamle FT-regler er 5,00 poeng. Anne er enslig.

4 Gruppe 2. Bjørn- middels lønn, full tid i FT og TPO, med høye ekstrainntekter Bjørn har samme lønn som Anne, men har i lange perioder hatt forholdsvis store ekstrainntekter pga. overtid eller inntekter fra annet hold. Verdien av disse inntektene er satt til ½ G som i dag tilsvarer ca kr. Dette er langt over «vanlig». Hans sluttpoengtall i FT er 5,50. Han har dermed et fiktivpoengfordel på 0,50. Bjørn er også enslig. Gruppe 3. Lise lav lønn, høy deltid (80 %) og ikke full tid i TPO Lise har lav årslønn på 4 x grunnbeløpet som tilsvarer ca kr. Hun har jobbet mest deltid og hennes gjennomsnittlige deltidsprosent er 80 %. Hennes faktiske årlige lønn (pensjonsgrunnlag) blir i snitt kr. Det tilsvarer et sluttpoengtall på 2,20 i FT. Hun oppnår 20/30 i TPO, jobbet tidligere i privat sektor, vært hjemme med barn og er gift/samboer Gruppe 4. Anita lav lønn, lav deltid (50 %) og ikke full tid i TPO. Anita har både lav lønn, lav stillingsprosent og ikke full tid. Hun har samme årslønn som Lise, dvs kr (i full stilling). Hun jobber halv stilling som gir en årlig inntekt på 2 G som tilsvarer ca kr. Det gir 1,00 poeng i FT. Hun har også 20/30 i TPO ved pensjonering. Anita er gift eller samboer. Hun har samme bakgrunn som Lise (i privat sektor, hjemmeår). Gruppe 5. Truls 10/40 i TPO med middels pensjonsgrunnlag Truls jobbet 10 år i offentlig sektor, før han skiftet jobb til privat sektor. Etter reglene for oppsatt pensjon blir medlemsbrøken i TPO omgjort til 10/40. Hans pensjonsgrunnlag i TPO er 5 G kr, mens sluttlønn i privat sektor er 6 G = kr, der han har rett på AFP. Hvordan samordningsreglene virker for Gruppe 1. For å få fram dette må vi ta utgangspunkt i forskjellige årskull. Dette kan virke kunstig, men det blir gjort for å få fram de store forskjellene i samordningen. Annes lønn ligger som nevnt på 6 x G lik kr. Hun har full tid i både FT og TPO, og har alltid jobbet full stilling. Pensjonene til Anne født Dersom Anne var født i 1943, og jobbet til 67 år i 2010, ville hun vært siste kull som «slapp unna» Pensjonsreformens levealderjustering. Med dagens tall ville hun hatt rett på en FT på kr og en samordnet tjenestepensjon fra TPO på kr. Til sammen utgjør pensjonene kr, som tilsvarer ca. 70 % av sluttlønn. Legg merke til at hun får mere enn 66 %. Det er fordi hun får en ¼ G ekstra fordi hun bor alene (samordningsfordel). Pensjonene til Anne født 1953 Dersom Anne var født i 1953, jobber til 67 år og da først tar ut hennes pensjoner, er hun siste kull som skal ha gamle folketrygdregler. Hun må imidlertid finne seg i at både hennes FT og TPO blir redusert som følge av levealderjusteringen. Hun får kr fra FT og kr fra TPO. Samlede pensjoner blir kr. Hun har tapt kr i pensjon pga. av Pensjonsreformen, Tariffoppgjøret 2009 og de hardere samordningsreglene som gjelder i dag. Hun får imidlertid ikke en krone i garantitillegg. Det er fordi hun likevel oppnår litt over 66 % i sum. Nesten hele samordningsfordelen er gått med til å betale for levealderjusteringen. Pensjonene til Anne født 1958 Dersom Anne var født i 1958 er hun siste kull som skal ha bruttogarantien i offentlig sektor, fordi hun har full tid i TPO (minst 30 år i full stilling). Men hun er rammet av de foreslåtte nye samordningsreglene fra ASD for halvparten av opptjeningen i FT. Hun oppnår kr

5 i FT. Fra TPO får hun to beløp. Først kr etter samordning med delvis nye samordningsregler, samt et garantitillegg på kr. Samlede pensjoner blir dermed kr. Det er akkurat 66 % av sluttlønn i henhold til tariffavtalen. Hun har tapt kr (1/4 G) i forhold til de gamle samordningsreglene som gjaldt før Pensjonene til Anne født 1959 Dersom Anne var født i 1959 har hun uflaks. Nå er hun første kull som ikke har rett på bruttogaranti som hun mistet i Tariffoppgjøret i 2009 ikke rett på Garantitillegg. Fra FT får hun kr og fra TPO kr. Til sammen utgjør dette kr pr år som tilsvarer 61,5 % av hennes sluttlønn. Hun får nå kr mindre enn om hun var født året før (!) Tapet utgjør ca kr pr år om vi sammenlikner med de gamle samordningsreglene. Pensjonene til Anne født 1962 Dersom Anne var født i 1962 er hun siste kull med blandingsregler i folketrygden, og blir trolig mest berørt av de foreslåtte nye samordningsreglene i denne gruppen. Hun oppnår en FT på kr og en tjenestepensjon på kr. Til sammen utgjør dette kr som tilsvarer om lag 56,9 % av lønn. Oversikt over pensjonsfølgene av de forskjellige samordningsregler Anne. Pensjon - Anne FT TPO Sum Pensjon Anne 1953 FT TPO Sum Pensjon Anne 1958 FT TPO * Sum Pensjon Anne 1959 FT TPO Sum Pensjon Anne 1962 FT TPO Sum *Inkludert et garantitillegg på kr. Som du ser blir folketrygden dårligere og dårligere, med samme arbeidsinnsats. I alle tilfellene har Anne jobbet like mye dvs. helt fram til 67 år. Det er tatt hensyn til at beregningen av ny folketrygd bygger på sluttlønn i 20 siste år, og 80 % av topplønn de første 20. Det gir en pensjonsbeholdning på kr. TPO kompenserer bare deler av den lavere folketrygden. Legg merke til den dramatiske forskjellen mellom kullene født i 1958 og 1959 fordi siste ikke oppnår garantitillegg. Tapet blir større og større og er naturlig nok størst for 1962-kullet, fordi levealderjusteringen tar mer og mer. Om Anne var født i 1962 ville hun tapt kr pr år i forhold til dagens samordningsregler som ble gjennomført etter Tariffavtalen av Om vi sammenlikner med tiden før Pensjonsreformen (og før Tariffavtalen 2009) er hennes pensjonsrettigheter redusert fra kr til kr. Det er en årlig reduksjon på ca kr pr år livsvarig! Hvordan samordningsreglene virker for Gruppe 2. Bjørn har full stilling med årslønn kr, har full tid i både FT og TPO, men har hatt ekstrainntekter tilsvarene ½ G (ca kr) i snitt av de 20 høyeste inntektsårene i FT. Pensjonene til Bjørn født Dersom Bjørn var født i 1943 og jobbet til 67 år i 2010, ville han med de gamle folketrygdog samordningsreglene hatt rett på kr i FT, og en samordnet tjenestepensjon fra TPO på kr. Til sammen utgjør dette kr pr år som tilsvarer ca. 73,8 % av hans faste sluttlønn. Det er to grunner til at han kommer ut så høyt over 66 %. Han får beholde hele

6 samordningsfordelen med ¼ G ( kr) og en fiktivpoengfordel pga. overtiden (som ikke skal samordnes i TPO) på ca kr. Pensjonene til Bjørn født 1953 Dersom Bjørn var født i 1953 er han siste kull med gamle FT-regler, men med levealderjustering. Han har de nye skjerpende samordningsreglene vedtatt i Tariffoppgjøret i 2009, som i praksis innebærer at hans pensjoner er redusert med over 5%. Fra FT har han rett på kr og i samordnet tjenestepensjon fra TPO kr. Til sammen utgjør hans to pensjoner kr, som tilsvarer ca. 69,9 % av hans sluttlønn. Han kommer over 66 % pga. de to samordningsfordelene. Han taper ca kr pr år på dagens samordningsregler Pensjonene til Bjørn født 1958 Dersom Bjørn var født i 1958 er han siste kull med bruttogarantien. I FT skal 50 % av pensjonen beregnes etter gamle FT-regler, og 50 % skal beregnes etter nye FT-regler. I TPO vil han for 50 % være underlagt de samordningsreglene som ble bestemt av Tariffavtalen 2009, mens den andre halvparten skal beregnes etter samordningsreglene foreslått av ASD. Fra FT har han rett på kr og fra TPO Dette er ikke nok til å dekke 66 %. Han må derfor ha et påslag med garantitillegg på kr fra TPO. Summen av de to pensjonen blir dermed kr som er akkurat 66 % av sluttlønn. Både samordnings- og fiktivpoengfordelen er spist opp. I forhold til dagens regler (født 1953) er tapet ca kr. I forhold til de gamle samordningsreglene er det årlige tapet kr pr år livsvarig. Pensjonene til Bjørn født 1959 Dersom Bjørn er født i 1959 har han uflaks. Han er da første kull uten bruttogaranti, og med samordningsregler dels etter vedtatte dagens regler, dels etter foreslåtte regler. Fra FT har han rett på kr og fra TPO kr. Til sammen utgjør dette kr som tilsvarer 62,8 % av fast sluttlønn. Hans pensjonstap i forhold til dagens regler dvs. født til og med 1953 er på ca kr. I forhold til de gamle samordningsreglene utgjør det årlige tapet ca kr pr år. Merk denne forskjellen i forhold til 1958-kullet. Pensjonene til Bjørn født 1962 Dersom Bjørn er født i 1962 er han siste kull som skal ha blandende folketrygdregler. Han vil videre høre til det kullet som blir mest rammet av de foreslåtte samordningsreglene for denne gruppen. Fra FT har han rett på kr og fra TPO kr. Til sammen utgjør hans pensjoner kr pr år som tilsvarer 59,3 % av hans faste sluttlønn (pensjonsgrunnlag i TPO). Det betyr at han taper ca kr pr år livsvarig i forhold til de samordningsreglene som alt er vedtatt for i dag, og hele kr pr år i forhold til de gamle samordningsreglene. Oversikt over pensjonsfølgende av de forskjellige samordningsreglene Bjørn Pensjon Bjørn 1943 FT TPO Sum Pensjon Bjørn 1953 FT TPO Sum Pensjon Bjørn 1958 FT TPO * Sum Pensjon Bjørn 1959 FT TPO Sum Pensjon Bjørn 1962 FT TPO Sum *Inkluderer et livsvarig garantitillegg på kr Igjen bør du legge merke til at selv med samme arbeidsinnsats 40 år per 67 år, så blir folketrygden lavere og lavere. Dette blir bare delvis kompensert av TPO. Selv med så store

7 ekstrainntekter som en ½ G vil dette ikke være nok til å kompensere for den harde levealderjusteringen og de stadig hardere samordningsreglene. Om vi sammenlikner pensjonsnivået for kullet født 1943 og 1962 oppnår siste kull bare 80 % av det det første kullet fikk rett på kullet får ca kr mindre pr år pga. nye samordningsregler i forhold til gamle. Hvordan samordningsreglene virker for Gruppe 3. Lise har en årslønn på 4 x G = kr, har gjennomsnittlig deltidsprosent på 80 % og 20/30 i medlemstid i TPO. Det tilsvarer en fast årsinntekt på kr og sluttpoeng 2,20. Hun jobbet 10 år i privat sektor med 80 % av sluttlønn, og var hjemme med barn i 10 år. Pensjonene til Lise født Dersom Lise var født i 1943 oppnår hun 30 poengår i FT. Hun oppnådde ikke omsorgspoeng. Ved pensjonering 67 år i 2010 vil hun med dagens tall og satser ha rett på en FT på kr og en samordnet tjenestepensjon fra TPO på kr. Til sammen utgjør dette kr pr år som tilsvarer 67,3 %. Legg merke til at hun oppnår over 66 % selv om hun ikke oppnår full tid hverken i FT eller TPO. Det er de gunstige og sosiale samordningsreglene som forklarer dette. Den gangen skjønte man at alle må ha noe å leve av også de med lav lønn. Pensjonene til Lise født 1953 Dersom Lise var født i 1953, er hun siste kull som kun skal ha gamle folketrygdregler, men med trekk for levealderjustering i både FT og TPO ved fylte 67 år. Hun oppnår 40 poengår i FT. Alderspensjonen fra FT utgjør kr og tjenestepensjonen fra TPO kr. Til sammen utgjør de to pensjonene kr. Det tilsvarer ca. 65,9 % av hennes lønn. Hun kommer noe bedre ut i FT fordi hun har oppnådd litt flere poengår som er naturlig etter hennes alder. Hun oppnådde ikke omsorgspoeng men har jobbet ti år i privat sektor. Hun får ca kr mindre enn 1943 kullet for samme arbeidsinnsats. Hun får ikke noe garantitillegg. Bruttogarantien er derfor uten betydning for henne. Pensjonene til Lise født 1958 Dersom Lise var født i 1958 skal hun ha 50 % av FT beregnet etter gamle regler og 50 % etter nye regler. Samme fordeling blir det på samordningsreglene. 50 % skal trekkes etter de hardere reglene som ble bestemt i 2009 (forholdstall). Den andre halvparten beregnes etter de foreslåtte reglene fra ASD (justeringstall). Hun får ikke omsorgspoeng men omsorgsopptjening for 10 år etter nye FT-regler. Fra FT har hun rett på kr og fra TPO kr. Samlede pensjoner utgjør , tilsvarende ca. 63,3 % av fast lønn. Det er de nye FTreglene med garantipensjon hun har fordel av (vel og merke om hun jobber til og venter med uttak av FT til 67 år). Hun taper likevel kr pr år i forhold til samordningsreglene for 1953-kullet, og kr i forhold til 1943-kullet. Hun får ikke en krone i garantitillegg. Pensjonene til Lise født 1962 Dersom Lise var født i 1962 skal 90 % av FT beregnes etter nye regler. Hun oppnår 5 år med omsorgspoeng i gamle FT-regler, som øker sluttpoenget til 2,62 og får 10 år med omsorgsopptjening i nye FT-regler. Pensjonsbeholdning er kr, medregnet opptjening for omsorg. Hennes garantipensjon er vesentlig større enn for 1958-kullet. Ved 67 år vil hun ha rett på en FT på kr og en samordnet tjenestepensjon fra TPO på kr. Til sammen utgjør pensjonene kr. Det tilsvarer 61,3 % av hennes faste deltidslønn. Oversikt over pensjonsfølgende av de forskjellige samordningsreglene Lise

8 Pensjon Lise 1943 FT TPO Sum Pensjon Lise 1953 FT TPO Sum Pensjon Lise 1958 FT TPO Sum Pensjon Lise 1962 FT TPO Sum Da Lise ikke har glede av hverken bruttogaranti eller garantitillegg, har vi hoppet over 1959 i denne oppstillingen. Som du ser blir FT høyere som følge av de gunstige reglene for den nye garantipensjon (som bare slår gunstig ut forutsatt at man venter med uttak av FT til 67 år). Legg likevel merke til at samlet pensjon likevel går ned. Legg spesielt merke til hvordan tjenestepensjonen blir lavere og lavere med de nye samordningsreglene. Den reduseres fra til kr!! Hun taper totalt kr pr år i forhold til de gamle FT- og samordningsreglene. Om hun var født i 1963 ville hun blitt nullpensjonist fra TPO. Hvordan samordningsreglene virker for Gruppe 4. Anita har også årslønn 4 G lik kr, men jobber 50 % som gir en faktisk lønn på kr. Det tilsvarer 1,00 poeng i FT. Hun har 20 medlemsår i TPO. Hun jobbet 10 år i privat sektor (80 % av topplønn) før hun kom i offentlig sektor, og var hjemmearbeidende med barn i 10 år. Pensjonene til Anita født Dersom Anita var født i 1943 oppnår hun 30 poengår i FT. Hun oppnådde ikke omsorgspoeng. Ved pensjonering 67 år i 2010 vil hun med dagens tall og satser oppnå kr fra FT og kr fra TPO. Summen av de to pensjonene blir kr pr å som tilsvarer ca. 88,9 % av faktisk deltidslønn. At Anita får høyest pensjonsdekning av alle, skyldes de gunstige gamle samordningsreglene som var både sosiale og solidariske: alle må oppnå en pensjon til å leve av. Skulle hun bare oppnådd 66 % av lønn ( kr) ville dette ikke blitt en pensjon til å leve av. Pensjonene til Anita født 1953 Dersom Anita var født i 1953 ville hun oppnådd en FT ved jobb til 67 år på kr og en samordnet tjenestepensjon fra TPO på kr. Hun oppnår 40 poengår i FT men fikk ikke omsorgspoeng. Til sammen utgjør pensjonene kr som tilsvarer 84,2 % av lønn. Det er levealderjustering av FT og samordningen som gjør at hun får kr mindre enn 1943-kullet for samme arbeidsinnsats. Pensjonene til Anita født 1958 Dersom Anita var født i 1958 skal halvparten av FT beregnes etter gamle og den andre halvparten etter nye regler. Hun vil oppnå omsorgsopptjening for barneperioden i den nye FT. Pensjonsbeholdningen er stipulert til kr. Alderspensjonen fra FT vil utgjøre kr (den består av 5 forskjellige deler!). Fra TPO kommer hun ut i 0. Alt forsvinner i de nye samordningsreglene. Samlet pensjon blir dermed kun FT på kr som tilsvarer 86 % av lønn. Dette er en høy dekningsprosent, men hun er blitt en 0-pensjonist i TPO. Pensjonene til Anita født 1962 Dersom Anita var født i 1962 skal 90 % av FT beregnes etter nye regler og bare 10 % etter gamle. Hun vil oppnå både omsorgspoeng (5 år) og omsorgsopptjening (10 år). Dette øker hennes sluttpoengtall til 1,50 mens pensjonsbeholdningen blir som sist ( ). Fra FT oppnår hun kr (om hun jobber til 67 år og da først tar ut pensjon). Hun får intet fra

9 TPO. Samlet pensjon blir dermed kr, som tilsvarer 91,9 % av hennes lønn. Men hun blir også en 0-pensjonist i TPO. Oversikt over pensjonsfølgende av de forskjellige samordningsreglene. Anita Pensjon Anita 1943 FT TPO Sum Pensjon Anita 1953 FT TPO Sum Pensjon Anita 1958 FT TPO 0 Sum Pensjon Anita 1962 FT TPO 0 Sum Legg merke til at folketrygden går ned etter de gamle regler, men øker som følge av de nye reglene der garantipensjonen slår gunstig ut. Vi minner om at dette er under forutsetning av at hun jobber til 67 år og ikke tar ut FT før 67 år. Legg også merke til at tjenestepensjonen blir nullet ut alt fra 1958-kullet. Samlet pensjon øker med de nye reglene, men det blir flere og flere 0-pensjonister i TPO som følge av de foreslåtte samordningsreglene. Hvordan samordningen virker for Gruppe 5. Truls jobbet 10 år i offentlig sektor, sluttlønn 5 x G = som i dag er pensjonsgrunnlaget i TPO. Medlemsbrøken blir 10/40. Sluttpoengtall i FT er 5,00. Privat AFP blir mindre og mindre ettersom kompensasjonstillegget går mot null (1963-kullet). Pensjonene til Truls født 1943 Truls kunne ikke oppnå privat AFP etter nye regler, da han ble pensjonert i Hans oppsatte pensjon med gamle samordningsregler er beregnet til kr pr år livsvarig. Pensjonene til Truls født 1953 Dersom Truls hadde ventet med å ta ut AFP fra privat sektor til 67 år ville denne utgjort om lag kr. Dette skal det trekkes for i hans AFP med 15 %, og etter medlemsbrøk i TPO. Hans oppsatte pensjon utgjør kr. Samordningsfradraget for AFP utgjør kr. Pensjonene til Truls født Dersom Truls venter med uttak av AFP til 67 år vil den utgjøre om lag kr. Samordningstrekket skal her utgjøre 57,5 % av AFP, redusert for 10/40. Hans oppsatte pensjoner utgjør kr pr år, etter at det er trukket et samordningsfradrag for kr. Pensjonene til Truls født 1962 Dersom Truls har AFP er han siste kull som skal ha med kompensasjonstillegget. Hans AFP utgjør ca kr ved 67 år. Det skal trekkes 91,5 % av AFP, redusert for 10/40. Hans oppsatte pensjon er redusert til 0 kr. Samordningsfradraget for AFP utgjør Oppsummering Først bør offentlig ansatte erkjenne at den gode offentlige tjenestepensjonen ble kraftig redusert med Tariffavtalen av Alle grupper som har passert 67 år etter har fått redusert sine pensjoner. Reduksjonen øker fra 0,5 % trekk for 1944-kullet til over 5 % trekk for 1953-kullet. Dette skyldes levealderjusteringen. For kullene 1954 til 1962 vil pensjonene som følge av de endringene som ble godkjent i samme oppgjør bli redusert fra ca. 5 % til 12 % som følge av levealderjustering med forholdstall. Bare offentlig ansatte født til og med

10 1958 vil med full tid dra nytte av bruttogarantien. Da kan de ikke tape mer enn maks 15 % av G ca kr pr år (gifte, samboende) eller 1 /4 G kr pr år (enslige). Forslaget til ASD med å innføre justeringstall innebærer at den reduksjonen som ble innført i 2011 med forholdstall, blir vesentlig skjerpet for kullene fra 1954 til og med Tapet er størst for de født nærmest 62 år. For denne gruppen utgjør det årlige tapet inntil 24 %. I forhold til de samordningsreglene som gjaldt fram til 2010 vil 1962-kullet for enkelte grupper utgjør tapet nesten ¼ av deres pensjoner livsvarig. Enkelte nye grupper blir 0-pensjonister dvs. at de får null og niks fra den offentlige tjenestepensjonen selv om de har forholdsvis lang fartstid i offentlig sektor. Mens de gamle samordningsreglene bare ga om lag 1 % nullpensjonister, vil de nye samordningsreglene gi anslagsvis 10 ganger så mange kanskje flere. De foreslåtte samordningsreglene vil også skape mange 0-pensjonister blant de oppsatte. Forklaring Hovedforklaringen på at de nye samordningsreglene er enda hardere enn de som ble vedtatt i 2009, er at ASD har funnet opp en helt ny form for levealderjustering. Ved å dele kullets delingstall på et fiktivt delingstall for 1943 kullet (13,42) blir levealderjusteringen vesentlig strengere. Som om det gjaldt en naturlov mener ASD at offentlig bruttopensjon må gjøres om til en pensjonsbeholdning, mens det ikke har vært nødvendig å gjøre det for ytelsesnivået til minstepensjonister, ikke ved privat AFP, eller med private tjenestepensjoner. Dernest lager ASD en meget beskjeden form for ny «kollektiv samordningsfordel». Fra pensjonsbeholdningen skal trekkes 2 % av denne og 2,5 G. Dette fradraget betyr lite når effekten av den foreslåtte levealderjusteringen er dobbelt så hard. Vi sitter igjen med følgende enkle spørsmål: Hvorfor velger ASD denne modellen? Undertegnede finner bare en forklaring: ASD vil redusere (les ødelegge) det gode offentlige tjenestepensjonssystemet så raskt som mulig, for å forberede grunnen for et helt nytt system. Når de offentlige tjenestepensjonene blir så lave at det grenser til en parodi, vil det bli lettere å innføre et nytt system. Der foreligger det alt et forslag også fra ASD som er helt i tråd med ASD ønsker: Det skal straffe seg å slutte tidlig, deltidsansatte skal få mindre, og høytlønte som jobber lenge skal få mer. Det store flertallet vil komme vesentlig dårligere ut enn i dag. Alternativer Det finnes flere andre måter å tilpasse samordningsreglene med de nye folketrygdreglene for kullene 1954 og senere. Den enkleste varianten vil være å kun benytte forholdstall og regne om all folketrygdopptjening til gamle regler. I praksis vil dette innebære at bruttopensjonen først kun deles på kullets forholdstall. I samordningsfradraget trekkes for grunn- og tilleggspensjon etter gamle regler, som om all opptjening er opptjent med disse regler. Her foreligger det tall i NAV-systemet som er enkle å benytte. Pensjonene blir fortsatt lavere enn i dag, men ikke på langt nær så lave som ASD legger opp til. Det vil også være mulig for disse kullene å kompensere for levealderjusteringen ved å utsette pensjonering innen aldersgrensen 70 år. Det burde også være et naturlig krav å forlenge bruttogarantien til også å gjelde for kullene 1959 til Endelig bør privat AFP unntas fra samordning. Det er ikke rimelig at privatansatte med privat tjenestepensjon får begge deler uavkortet, mens tidligere offentlig ansatte får trekk Dette kunne være en rimelig kompensasjon for å akseptere nye pensjonsregler for offentlig ansatte for kullene fra og med 1963, som ventelig må belage seg på en nytt offentlig tjenestepensjon i alle fall, og som vil være mye hardere enn dagens ordning. Oslo,

11 Vedlegg 1. A. Annes pensjoner gamle samordningsregler. Kun fast lønn. Født Enslig. Siste kull uten trekk for levealderjustering. FT: Sluttpoengtall 5,00 Poengår = 40/40. TPO: Pensjonsgrunnlag Medlemstid 30/30. Deltid: 100 %. Alderspensjon fra folketrygden GP: TP: Sum Tjenestepensjon fra TPO: Brutto: x 0,66 = Samordningsfradrag: grunnpensjon ¾ G tilleggspensjon Nettopensjon etter samordningsfradrag Sum begge alderspensjoner etter samordning Vedlegg 1 B. Annes pensjoner dagens samordningsregler. Kun fast lønn Født Siste kull med gamle folketrygd og samordningsregler, men levealderjustert FT: Sluttpoengtall 5,00. Poengår = 40. Forholdstall ved 67 år 1,055. Enslig. TPO: Pensjonsgrunnlag Medlemstid 30/30. Deltid 100 % Folketrygden: (GP: : 1,055) + (TP: : 1,055) = Tjenestepensjon fra TPO: Brutto ( x 0,66 : 1,055) = Samordningsfradrag: GP: x0,75:1,055 = TP: : 1,055) = Nettopensjon etter samordningsfradrag Sum begge alderspensjoner etter samordning Vedlegg 1 C. Annes pensjoner foreslåtte samordningsregler. Kun fast lønn. Født Enslig. Siste kull med Bruttogaranti FT: Sluttpoengtall 5,00. Poengår = 40. Forholdstall ved 67 år: 1,090. Enslig. Pensjonsbeholdning 67 år: Delingstall 67 år: 15,57. Justeringstall: 1,160 TPO: Pensjonsgrunnlag Medlemstid 30/30. Deltid 100 %. Folketrygden: grunnpensjon 93,634 x 0,50 : 1,090 = tilleggspensjon: ( x 0,50 : 1,090) = Inntektspensjon: x 0,50 : 15,57 = Sum Folketrygd Tjenestepensjon fra TPO: Bruttopensjon etter dagens regler: ( x 0,66 x0,50) : 1,090 = Bruttopensjon etter foreslåtte regler: ( x 0,66 x 0,50) : 15,57/13,42 = Sum bruttopensjon før samordning Samordningsfradrag: GP: x 0,75 x 0,50 : 1,090 = TP: x 0,50 : 1,090 = Inntektspensjon: x 0,50 : 15,57 = = Nettopensjon etter samordning Garantitillegg ( ( ) = Sum pensjoner fra FT og TPO

12 Vedlegg 1.D. Annes pensjoner foreslåtte samordningsregler kun fast lønn Født Første kull uten bruttogaranti. FT: Sluttpoeng 5,00- Poengår = 40. Forholdstall ved 67 år: 1,098. Enslig. Pensjonsbeholdning 67 år: Delingstall 67 år: 15,69. Justeringstall: 1,169. TPO: Pensjonsgrunnlag kr. Medlemstid 30/30. Deltid 100 %. FT: Grunnpensjon: ( x 0,40 : 1,098) = Tilleggspensjon: ( x 0,40 : 1,098) = Inntektspensjon: ( x 0,60 : 15,69 = Sum FT TPO: Bruttopensjon gamle regler: ( x 0,66 x 0,40) : 1,098 = Bruttopensjon nye regler: ( x 0,66 x 0,60) : 15,69/13.42 = Sum bruttopensjon før samordning: Samordningsfradrag: Grunnpensjon ( x 0,75 x 0,40 : 1,098) = Tilleggspensjon: ( x 0,40 : 1,098) = Inntektspensjon: ( x 0,60 : 15,69 = Nettopensjon etter samordning Sum pensjoner fra FT og TPO Vedlegg 1 E. Annes pensjoner foreslåtte samordningsregler Født Siste kulle med delvis gamle folketrygdregler Brøk: FT: Sluttpoeng 5,00. Poengår 7+33 = 40. Forholdstall ved 67 år: Enslig. Pensjonsbeholdning 67 år Delingstall 67 år: 16,05. Justeringstall: 1,196. TPO: Pensjonsgrunnlag Medlemstid 30/30. Deltid 100. FT: Grunnpensjon x 0,10 : 1,120 = Tilleggspensjon x 0,10 : 1,120 = Inntektspensjon x 0,90 : 16,05 = Sum FT TPO: Bruttopensjon før samordning Gamle s.r x 0,66 x 0,10 : 1,120 = Nye sam.r x 0,66 x 0,90 : 1,196 = Sum bruttopensjon Samordningsfradrag: grunnpensjon x 0,75 x 0,10 : 1,120 = tilleggspensjon x 0,10 : 1,120 = Inntektspensjon x 0,90 : 16,05 = = nettopensjon etter samordning Sum pensjoner fra FT og TPO Vedlegg 2 A. Bjørns pensjoner gamle samordningsregler. Ekstrainntekter lik 0,5 G. Født Enslig. Siste kull uten trekk for levealderjustering. FT: Sluttpoengtall 5,5. Poengår = 40. TPO: pensjonsgrunnlag Medlemstid 30/30. Deltid 100 %. Fiktivpoeng 5,00.

13 Folketrygden: Grunnpensjon 1/1 G: Tilleggspensjon: = TPO: Bruttopensjon: ( x 0,66) = Samordningsfradrag: Grunnpensjon ¾ G Tilleggspensjon (5,00) Nettopensjon etter samordningsfradrag Sum begge alderspensjoner etter samordning Vedlegg 2 B. Bjørns pensjoner dagens samordningsregler. Ekstrainntekter lik 0,5 G. Født Siste kull med gamle folketrygd- og samordningsregler, men levealderjustert FT: Sluttpoengtall 5,50. Poengår 15+25= 40. Forholdstall ved 67 år: 1,055. Enslig. TPO: Pensjonsgrunnlag kr. Medlemstid 30/30. Deltid 100 %. FT: Grunnpensjon ( : 1,055) = Tilleggspensjon: ( : 1,055) = Sum Folketrygd TPO: Bruttopensjon: ( x 0,66) : 1,055 = Samordningsfradrag GP: x0,75: 1,055 = TP: : 1,055 = Nettopensjon etter samordning Sum pensjoner fra FT og TPO: Vedlegg 2 C. Bjørns pensjoner foreslåtte samordningsregler med bruttogaranti. Født Siste kull med bruttogaranti. FT: Sluttpoengtall 5,50. Poengår 10+30= 40. Forholdstall ved 67 år: 1,090. Enslig. Pensjonsbeholdning 67 år Delingstall 67 år: 15,57. Justeringstall 1,160. FT: Grunnpensjon ( x 0,50 : 1,090) = Tilleggspensjon ( x 0,50 : 1,090) = Inntektspensjon: ( x 0,50 : 15,57) = Sum alderspensjon fra FT: TPO: Bruttopensjon gamle regler: ( x 0,5 x 0,66 : 1,090) = Bruttopensjon foreslåtte: ( x 0,50 x 0,66) : 1,160 = Sum bruttopensjon før samordning Samordningsfradrag: grunnpensjon ( x 0,75 x 0,50 : 1,090) = tilleggspensjon ( x 0,50 : 1,090) = inntektspensjon ( x 0,50 : 15,57 = Nettopensjon etter samordningsfradrag Garantitillegg ( ) = Sum pensjoner fra FT og TPO

14 Vedlegg 2 D. Bjørns pensjoner foreslåtte samordningsregler ekstrainntekter 0,5 G Født Første kull uten bruttogaranti. Beregningsbrøk i FT %. FT: Sluttpoengtall 5,50. Poengår = 40. Forholdstall 67 år: 1,098. Enslig. Pensjonsbeholdning 67 år: Delingstall: 15,69. Justeringstall: 1,169. TPO: Pensjonsgrunnlag Medlemstid 30/30. Deltid 100 %. Fiktivpoeng 5,00. FT: Grunnpensjon: ( x 0,40 : 1,098) = Tilleggspensjon: ( x 0,40 : 1,098) = Inntektspensjon: ( x 0,60 : 15,69) = Sum alderspensjon fra FT= TPO: Bruttopensjon gamle FT-regler: ( x 0,40 x 0,66 : 1,098) = Bruttopensjon foreslåtte regler: ( x 0,60 x 0,66 : 1,169) = Sum bruttopensjon før samordning: Samordningsfradrag: Grunnpensjon: ( x 0,75 x 0,40 : 1,098) = Tilleggspensjon: ( x 0,40 : 1,098) = Inntektspensjon: ( x 0,60 : 15,69) = = Nettopensjon etter samordningsfradrag Sum pensjoner fra FT og TPO Vedlegg 2 E. Bjørns pensjoner foreslåtte samordningsregler ekstrainntekter 0,5 G Født Siste kull med delvis gamle FT-regler. Beregningsbrøk i FT: %. FT: sluttpoengtall 5,50. Poengår = 40. Forholdstall 67 år 1,120. Enslig. Nye FT-regler: Pensjonsbeholdning Delingstall 16,05. Justeringstall 1,196. TPO: Pensjonsgrunnlag Medlemstid 30/30. Deltid 100 %. Fiktivpoeng 5,00. FT: Grunnpensjon x 0,10 : 1,120 = Tilleggspensjon x 0,10 : 1,120 = Inntektspensjon x 0,90 : 16,05 = Sum alderspensjon fra FT = TPO: Bruttopensjon Dagens s.r x 0,66 x 0,10 : 1,120 = Foreslåtte s,r, x 0,66 x 0,90 : 1,196 = Sum bruttopensjon før samordning Samordningsfradrag grunnpensjon x 0,75 x 0,10 : 1,120 = tilleggspensjon x 0,10 : 1,120 = inntektspensjon x 0,90 : 16,05 = = nettopensjon etter samordning Sum FT og TPO

15 Vedlegg 3 A. Lises pensjoner gamle samordningsregler. Født Gift eller samboer. Siste kull uten trekk for levealderjustering. FT: Sluttpoengtall 2,20. Poengår = 30/40 TPO: Pensjonsgrunnlag: x 0,80 = kr. Medlemstid: 20/30. Deltid 80 %. FT: Grunnpensjon ( x 0,90) = Tilleggspensjon ( ) = Særtillegg ( x 0, ) = Sum alderspensjon fra FT= TPO: Bruttopensjon ( x 0,80 x 0,66 x 20/30) = Samordningsfradrag grunnpensjon: ( x 0,75 x 0,80 x 20/30) = tilleggspensjon: ( x 20/30) = særtillegg x 20/30 = = nettopensjon etter samordning Sum FT + TPO etter samordning Vedlegg 3 B. Lises pensjoner dagens samordningsregler. Født Gift/samboer. Siste kull med gamle folketrygdregler, men levealderjustert. FT: Sluttpoengtall 2,20. Poengår = 40. Forholdstall ved 67 år 1,055. TPO: Pensjonsgrunnlag x 0,80 = Medlemstid 20/30. Deltid 80 %. FT: Grunnpensjon ( x 0,90 : 1,055) = Tilleggspensjon ( : 1,055) = Sum alderspensjon fra FT = TPO: Bruttopensjon ( x 0,80 x 0,66 x 20/30) : 1,055 = Samordningsfradrag Grunnpensjon ( x 0,75 x 0,80 x 20/30) : 1,055 = Tilleggspensjon ( x 20/30) : 1,055 = = nettopensjon etter samordning Sum FT og TPO Vedlegg 3 C. Lises pensjoner foreslåtte samordningsregler. 10 år med omsorgsopptj. Født Gift/samboer. Siste kull med bruttogaranti. Blandingsregler i FT 50/50 FT. Gamle regler: Sluttpoengtall 2,20. Poengår = 40. Forholdstall 67: 1,090 FT. Nye regler: Pensjonsbeholdning Delingstall 67: 15,57. Justeringstall 1,160 TPO: Pensjonsgrunnlag x 0,80 = Medlemstid 20/30. Deltid 80 %. FT: Grunnpensjon ( x 0,90 x 0,50 : 1,090) = Tilleggspensjon ( x 0,50 : 1,090) = Inntektspensjon: ( x 0,50 : 15,57) = Garantipensjon: ( ( x 0,80) x 0,50 = Sum alderspensjon fra FT = TPO: Bruttopensjon Dagens ( x 0,80 x 0,66 x 0,50 x 20/30) : 1,090 = Nye ( x 0,80 x 0,66 x 0,50 x 20/30) : 1,160 = Sum bruttopensjon før samordning

16 - Samordningsfradrag Grunnpensjon ( x 0,75 x 0,50 x 0,80 x 20/30 : 1,090) = Tilleggspensjon ( x 0,50 x 20/30 : 1,090) = Inntektspensjon ( x 0,50 x 20/30 : 15,57) = Garantipensjon ( x 20/30) = = nettopensjon etter samordning Sum FT og TPO Vedlegg 4 D. Lises pensjoner -foreslåtte samordningsregler Født Gift/samboer. FT-brøk: Oppnår 5 omsorgspoengår og 10 o.opptj. FT. Gamle regler. Sluttpoengtall 2,62. Poengår Forholdstall 67 år: 1,120. FT. Nye 4. Pensjonsbeholdning Delingstall 67 år 16,05. Justeringstall 1,196. TPO: Pensjonsgrunnlag x 0,80 = Medlemstid 20/30. Gjen.deltid 80 %. FT: Grunnpensjon x 0,90 x 0,10 : 1,120 = Tilleggspensjon x 0,10 : 1,120 = Inntektspensjon x 0,90 : 16,05 = Garantipensjon ( x 0,80) x 0,90 = Sum alderspensjon fra FT TPO: Bruttopensjons Gamle s.r x 0,80 x 0,66 x 0,10 x 20/30 : 1,120 = Nye s.r x 0,80 x 0,66 x 0,90 x 20,30 : 1,196 = Sum bruttopensjon før samordning = Samordningsfradrag Grunnpensjon x 0,75 x 0,80 x 0,10 x 20/30 : 1,120 = tilleggspensjon x 0,10 x 20/30 : 1,120 = inntektspensjon x 0,90 x 20/30 : 16,05 = Garantipensjon x 20/30 = = nettopensjon etter samordning Sum FT og TPO Vedlegg 4. Anitas pensjoner født Gamle samordningsregler. FT: Sluttpoengtall 1,00. Poengår = 30/40. Gift/samboer. Ingen omsorgspoeng. TPO: Pensjonsgrunnlag: kr. Medlem 20/30. Gjen.deltid 50 % FT: Grunnpensjon x 0,90 = Tilleggspensjon = Særtillegg x 0, = Sum alderspensjon fra FT = TPO: Bruttopensjon x 0,50 x 0,66 x 20/30 = Samordningsfradrag grunnpensjon x 0,75 x 0,50 x 20/30 = tilleggspensjon x 20/30 = særtillegg x 20/30 = = nettopensjon etter samordning Sum FT og TPO

17 Vedlegg 4 B. Anita pensjoner født Dagens samordningsregler. FT: Sluttpoengtall 1,00. Poengår = 40/40. Gift / samboer. Forholdstall 1,055. TPO: Pensjonsgrunnlag Medlem 20/30. Gjen.deltid 50 % FT: Grunnpensjon x 0,90 : 1,055 = Tilleggspensjon : 1,055 = Pensjonstillegg x 0, : 1,055 = Sum alderspensjon fra FT = TPO: Bruttopensjon x 0,50 x 0,66 x 20/30 : 1,055 = Samordningsfradrag grunnpensjon x 0,75 x 0,50 x 20/30 : 1,055 = tilleggspensjon x 20/30 : 1,055 = pensjonstillegg x 20/30 = = nettopensjon etter samordning Sum FT og TPO Vedlegg 4 C Anitas pensjoner født FT-brøk: Omsorgsopptjening 10 år FT gamle: Sluttpoengtall 1,00. Poengår Forholdstall 67 år: 1,090. FT nye: Pensjonsbeholdning 67 år: Delingstall 67: 15,57. Justeringstall 1,160 TPO: Pensjonsgrunnlag x 0,50 = Medlem 20/30. Gjen.deltid 50 %. FT: Grunnpensjon x 0,90 x 0,50 : 1,090 = Tilleggspensjon x 0,50 : 1,090 = Pensjonstillegg x 0, x 0,50 : 1,090 = Inntektspensjon x 0,50 : 15,57 = Garantipensjon ( x 0,80) x 0,50 = Sum alderspensjon fra FT= TPO: Bruttopensjon Dagens sam.r x 0,50 x 0,66 x 0,50 x 20/30 : 1,090 = Foreslåtte s.r x 0,50 x 0,66 x 0,50 x 20/30 : 1,160 = Sum bruttopensjon Samordningsfradrag g runnpensjon x 0,75 x 0,50 x 0,50 x 20/30 : 1,090 = tilleggspensjon x 0,50 x 20/30 : 1,090 = pensjonstillegg x 20/ Inntektspensjon x 0,50 x 20/30 : 15,57 = garantipensjon x 20/30 = = nettopensjon etter samordning 0 Sum FT og TPO Vedlegg 4 D. Anitas pensjoner født FT Gamle: Sluttpoeng 1,50. Omsorgspoeng 5 år. Poengår Forholdstall 67: 1,120. Ne regler: Pensjonsbeholdning 67 år Delingstall 16,05 Justeringstall 1, år med omsorgsopptjening (4,5 G) TPO: Pensjonsgrunnlag x 0,50 = Medlem 20/30. Deltid 50 %.

18 FT: Grunnpensjon x 0,90 x 0,10 : 1,120 = Tilleggspensjon x 0,10 : 1,120 = Pensjonstillegg x 0, x 0,10 : 1,120 = 873 Inntektspensjon x 0,90 : 16,05 = Garantipensjon ( x 0,80) x 0,90 = Sum alderspensjon fra FT TPO: Bruttopensjon før samordning Dagens s.r x 0,50 x 0,66 x 0,10 x 20/30 : 1,120 = Foreslåtte s.r x 0,50 x 0,66 x 0,90 x 20/30 : 1,196 = Sum bruttopensjoner Samordningsfradrag grunnpensjon: x 0,75 x 0,50 x 0,10 x 20/30 : 1,120 = tilleggspensjon x 0,10 x 20/30 : 1,120 = pensjonstillegg 873 x 20/ inntektspensjon x 0,90 x 20/30 : 16,05 = garantipensjon x 20/30 = = nettopensjon etter samordning 0 Sum FT og TPO Vedlegg 5 A. Truls pensjoner født 1943 Gamle samordningsregler FT: Sluttpoengtall 5,00. Poengår Ikke rett på ny privat AFP. Enslig. TPO: Pensjonsgrunnlag Medlemstid 10/40. Deltid 100 %. Fiktivt poeng 4,00. FT: Grunnpensjon x 100 % = Tilleggspensjon = Sum alderspensjon fra FT = TPO: Bruttopensjon før samordning x 0,66 x 10/40 = Samordningsfradrag grunnpensjon x 0,75 x 10/40 = tilleggspensjon x 10/40 = = nettopensjon etter samordning = Vedlegg 5 B. Truls pensjoner født Dagens samordningsregler. FT: sluttpoeng 5,00. Poengår Forholdstall 1,055. TPO: Pensjonsgrunnlag Medlemstid 10/40. Deltid 100 %. Fiktivt poeng 4,00. AFP: rett på privat AFP kr ved uttak 67 år, etter levealderjustering. 0,15 % FT: Grunnpensjon : 1,055 = Tilleggspensjon : 1,055 = Sum alderspensjon fra FT = TPO: Bruttopensjon x 0,66 x 10/40 : 1,055 = Samordningsfradrag Grunnpensjon x 0,75 x 10/40 : 1,055 = Tilleggspensjon x 10/40 : 1,055 =

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

Pensjon for offentlig ansatte

Pensjon for offentlig ansatte Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Høringssvar om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler

Høringssvar om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo 20.12.2017 Høringssvar om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler Pensjonistforbundet

Detaljer

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for

Detaljer

ALDERSPENSJON - DAGENS MODELL

ALDERSPENSJON - DAGENS MODELL 28. november 2011 UIO ALDERSPENSJON - DAGENS MODELL Etter pensjonsreformen - en arbeidstakerorganisasjon 1i YS Innhold Pensjonsreformen endringer Offentlig tjenestepensjon - modellen Ny og gammel folketrygd

Detaljer

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter Utdanningsforbundet 7. mai 2013 Kristoffer Sørlie 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP c) Uførepensjon 3. Pensjonsmuligheter 2 1 Pensjonssystemet

Detaljer

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke Utdanningsforbundet Oktober 2011 Martin Bakke Agenda 1. Folketrygden Alderspensjon 2. Statens pensjonskasse Alderspensjon AFP 3. Ulike valgmuligheter for den enkelte Pensjon består av tre deler pensjon

Detaljer

Vi snakker om kvinner og pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens

Detaljer

Høringsnotat

Høringsnotat Høringsnotat 21.9.2017 Tilpasning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning til alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler levealdersjustering og samordning Innhold 1 INNLEDNING...

Detaljer

Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte

Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte Prop.. 107 L (2009-2010) 2010) Høring i Arbeids- og sosialkomiteen 10. mai 2010 1 Avtalen fra 2009: Videreføring av bruttoordningen

Detaljer

«Fra brutto til påslag hvordan går det?»

«Fra brutto til påslag hvordan går det?» «Fra brutto til påslag hvordan går det?» Agenda Pensjonsreformen Egenskaper Levealdersjustering: forholdstall, delingstall og konstruerte forholdstall Overgangen Samordningsregler Beregning av oppsatt

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Til fagforbund i offentlig sektor fra pensjonsrådgiver Harald Engelstad. Januar 2011

Til fagforbund i offentlig sektor fra pensjonsrådgiver Harald Engelstad. Januar 2011 Til fagforbund i offentlig sektor fra pensjonsrådgiver Harald Engelstad. Januar 2011 Bør offentlig sektor kreve nye forhandlinger? Tillitsvalgte bør aldri glemme at bare om lag 11% av kvinner og 25% av

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep Oslo. Oslo og Bergen Vår ref.: LAB/LMD

Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep Oslo. Oslo og Bergen Vår ref.: LAB/LMD Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Oslo og Bergen 20.12.2017 Vår ref.: LAB/LMD Høringsuttalelse Tilpasning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon til alderspensjon fra

Detaljer

Høringsnotat. 20. november Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor

Høringsnotat. 20. november Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor Høringsnotat 20. november 2009 Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor Innhold 1 INNLEDNING... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Pensjonsforliket fra 2005... 2 1.3 Avtalen i lønnsoppgjøret

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)

Detaljer

Pensjon En introduksjon

Pensjon En introduksjon Pensjon En introduksjon Høgskolen i Oslo og Akershus Oslo 12. september 2017 Jorunn Solgaard Pensjon en definisjon Arbeidslivet.no: Pensjon er en økonomisk ytelse for personer som er ute av arbeidsmarkedet.

Detaljer

Modalen kommune 16. juni 2008

Modalen kommune 16. juni 2008 Modalen kommune 16. juni 2008 Pensjonsforedrag for Fagforbundet Aust-Agder fylkekommune Rune Rosberg, Kunde- og salgsleder Agder 26.02.2011 1 Agenda Folketrygden (NAV) - Gammel opptjening - Ny opptjening

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n november 2013

Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 3 1 4 Hovedpunkter i alderpensjon

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter

Pensjon og valgmuligheter Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane 17.10.13 Pensjon og valgmuligheter Eirik Skulbørstad 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP 3. Pensjonsmuligheter

Detaljer

Tjenestepensjon og Folketrygd

Tjenestepensjon og Folketrygd Tjenestepensjon og Folketrygd Utdanningsforbundet Østfold Sarpsborg, 6. desember 2010 Arne Helstrøm, SPK STATENS PENSJONSKASSE Forelesningen omhandler: Generelt om pensjonsordningene i Norge Dagens folketrygd

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011 Pensjon Anders Folkestad 23. mars 2011 1 Dagens pensjonssystem Folketrygden Etterlatte-, barnepensjon mv Uførepensjon Alderspensjon Hovedvalg MP og standardsikring Ytelse vs innskudd Livsvarig vs 10-15

Detaljer

Alderspensjon og AFP 2

Alderspensjon og AFP 2 Alderspensjon og AFP 2 Innhold Kort om KLP 5 Brosjyren er veiledende 5 Alderspensjon fra KLP 6 Hva får jeg i alderspensjon? 8 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 11 Alderspensjon før 67 år 15 Alderspensjon

Detaljer

Ny offentlig tjenestepensjon og AFP?

Ny offentlig tjenestepensjon og AFP? Ny offentlig tjenestepensjon og? Forslag fra Arbeids og sosialdepartementet ASD Rapport: 18.12.2015 Presentert av Pensjonsrådgiver Harald Engelstad Bodø 1. mars 2016 Steinkjer 19. mai 2016. Bergen 23.

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

Ny offentlig tjenestepensjon og AFP? Hva går ASDs forslag ut på og hvordan vil den slå ut på pensjonene? Få vinnere mange tapere.

Ny offentlig tjenestepensjon og AFP? Hva går ASDs forslag ut på og hvordan vil den slå ut på pensjonene? Få vinnere mange tapere. Ny offentlig tjenestepensjon og AFP? Hva går ASDs forslag ut på og hvordan vil den slå ut på pensjonene? Få vinnere mange tapere. Lysbilde nr. 1. Det følgende er et forsøk på å forklare hva Arbeids- og

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter

Pensjon og valgmuligheter Blindern 07. mai 2014 Pensjon og valgmuligheter Fredrik Wold 1 Kursets innhold Forberedelse til pensjonsalder Hva lønner seg for meg? Du får tallene, men det er bare halve jobben. Samlet økonomi, familie,

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011 Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Pensjonssystemets elementer Pensjonssystemet i Norge består

Detaljer

Utdanningsforbundet. Halden, 21. mars 2011. Seniorrådgiver Arne Helstrøm

Utdanningsforbundet. Halden, 21. mars 2011. Seniorrådgiver Arne Helstrøm Utdanningsforbundet Halden, 21. mars 2011 Seniorrådgiver Arne Helstrøm Pensjon består av tre deler pensjon fra folketrygden privat og offentlig tjenestepensjon fra dine arbeidsgivere den pensjonen som

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon Museumsansattes forening (STAFO) Andreas Moen 23. januar 2018 2 Tema OFFENTLIG TJENESTEPENSJON 1. Ny folketrygd 2. Dagens OfTP Utfordringer 3. Ny pensjonsordning 4. Forhandlingsprosess

Detaljer

Pensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015

Pensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015 Pensjonsordning for folkevalgte Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015 Pensjonssystemet Individuelle forsikringer Tjenestepensjon/AFP Må tilpasses ny folketrygd Folketrygd Endret

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Alderspensjon og AFP

Alderspensjon og AFP Alderspensjon og AFP FOR DAGENE SOM KOMMER Innhold Kort om KLP 3 Alderspensjon fra KLP 4 Hva får jeg i alderspensjon? 5 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 8 Barnetillegg 11 Alderspensjon før 67 år

Detaljer

Pensjon. www.unio.no. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet det i Forskerforbundet Hotel Bristol, Oslo 14. mars 2011

Pensjon. www.unio.no. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet det i Forskerforbundet Hotel Bristol, Oslo 14. mars 2011 Pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Landsrådet det i Forskerforbundet Hotel Bristol, Oslo 14. mars 2011 www.unio.no 1 Privat tjenestepensjon i dag Arbeidsgiver bestemmer, lite avtalefesting Lovpålagt

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Folketrygd / Offentlig tjenestepensjon /AFP Lønn eller pensjon eller begge deler? Hvordan kombinere

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet

Arbeids- og sosialdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Utkast til forskrift om samordning av alderspensjon før 67 år og enke- og enkemannspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med uføretrygd fra folketrygden overgangsregler

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

Høring om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderpensjon fra folketrygden etter nye regler

Høring om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderpensjon fra folketrygden etter nye regler Høringssvar fra Forsvar offentlig pensjon Oslo 19.12.2017 Høring om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderpensjon fra folketrygden etter nye regler Innledning Høringssvaret fra Forsvar

Detaljer

Hva påvirker valget PENSJON OG VALGMULIGHETER. Møre og Romsdal fylkeskommune. 2. Oktober Torgeir Engebakken og Jon Rodvang

Hva påvirker valget PENSJON OG VALGMULIGHETER. Møre og Romsdal fylkeskommune. 2. Oktober Torgeir Engebakken og Jon Rodvang PENSJON OG VALGMULIGHETER Møre og Romsdal fylkeskommune 2. Oktober 2017 Torgeir Engebakken og Jon Rodvang Hva påvirker valget Arbeidsplassens betydning Hvordan er det på jobben? Individuelle faktorer Helse

Detaljer

Alderspensjon og avtalefesta pensjon. 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon

Alderspensjon og avtalefesta pensjon. 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon Alderspensjon og avtalefesta pensjon 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon Bakgrunn Pensjonsreform 2011 Planlegg din pensjonsøkonomi NAVs nettjeneste Ditt Nav NAV Kontaktsenter Pensjon 55 55 33 34 Det

Detaljer

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer

Detaljer

Landslaget for offentlige pensjonister

Landslaget for offentlige pensjonister Landslaget for offentlige pensjonister Oslo 27.11.2017 Høringssvar fra LOP: Høring om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler Sammendrag

Detaljer

Pensjon. Medlemsmøte 04.oktober Christian Bethuelsen

Pensjon. Medlemsmøte 04.oktober Christian Bethuelsen Pensjon Medlemsmøte 04.oktober 2016 Christian Bethuelsen Agenda Pensjonskassen og sparing Medlemskap Ytelser SKP hvem er vi? Pensjonspyramide Egen sparing Tjenestepensjon, offentlig eller privat Folketrygd

Detaljer

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler?

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? NAV Pensjon Steinkjer Anita Hanssen Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? Livet er en reise. Planlegg den godt. Sjekk Din pensjon på nav.no NAV Pensjon Steinkjer NAV Pensjon Steinkjer

Detaljer

Pensjonskampen våren Utdanningsforbundet Hordaland, februar 2009

Pensjonskampen våren Utdanningsforbundet Hordaland, februar 2009 Pensjonskampen våren 2009 Utdanningsforbundet Hordaland, februar 2009 250000 Gjennomsnitt: 300 000 de 20 beste inntektsåra Her er de tre delene av alderspensjonen: 200000 SPK-AFP fra 65 år SPK/KLP 66%

Detaljer

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Innledning Forsvar offentlig pensjon Oslo 12/2 2013 Stein Stugu Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert

Detaljer

Alderspensjon og AFP

Alderspensjon og AFP Alderspensjon og AFP FOR DAGENE SOM KOMMER Innhold Kort om KLP 3 Alderspensjon fra KLP 4 Hva får jeg i alderspensjon? 5 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 8 Barnetillegg 11 Alderspensjon før 67 år

Detaljer

Innledning. Angrepene på offentlig tjenestepensjon. Forsvar offentlig pensjon. Mandag 10/5 2010. Stein Stugu

Innledning. Angrepene på offentlig tjenestepensjon. Forsvar offentlig pensjon. Mandag 10/5 2010. Stein Stugu Innledning Angrepene på offentlig tjenestepensjon Forsvar offentlig pensjon Mandag 10/5 2010 Stein Stugu Viktigste innvendinger til høringsutkastet, hva skjedde? Pensjonsgrunnlag skal oppreguleres med

Detaljer

KORT OM OFFENTLIGE TJENESTEPENSJONER. Av pensjonsrådgiver Harald Engelstad Oslo, 13.04.2009. OMFANG

KORT OM OFFENTLIGE TJENESTEPENSJONER. Av pensjonsrådgiver Harald Engelstad Oslo, 13.04.2009. OMFANG KORT OM OFFENTLIGE TJENESTEPENSJONER Av pensjonsrådgiver Harald Engelstad Oslo, 13.04.2009. OMFANG Mellom 750.00 og 800.000 ansatte jobber i dag i offentlig sektor med offentlig tjenestepensjon knyttet

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer

Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer NHOs forsikringskonferanse 12. november 2014 Roar Bergan Tre faser i arbeidet hittil 2008 2010 2012 2012 2014 Tilpasninger til pensjonsreformen: Avtale

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Pensjon ATV-PPT 9.februar Utdanningsforbundet Akershus

Pensjon ATV-PPT 9.februar Utdanningsforbundet Akershus Pensjon ATV-PPT 9.februar 2017 Utdanningsforbundet Akershus 1 Pensjonsalder - Aldergrense Pensjonsalderen i offentlig tjenestepensjon er 67 år. Aldersgrensa for offentlig ansatte er 72 år (fra 1. juli

Detaljer

Regjeringen vil ikke forhandle OfTP

Regjeringen vil ikke forhandle OfTP Regjeringen vil ikke forhandle OfTP Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar offentlig pensjon Rettferdig pensjon - gjenreis AFP Oslo, 17. oktober 2016 www.unio.no «Allår», «beholdning» og «levealdersjustering»

Detaljer

Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833. Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013

Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833. Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013 Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833 Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013 Levealdersjustering 1944 eller senere årskull (Gradvis innfasing) Uføre? Pensjonsreformen

Detaljer

NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby

NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013 Klemet Rønning-Aaby Offentlig tjenestepensjon -> Bruttogaranti-ordning -> 30 års opptjening eller mer gir 66% av sluttlønn totalt -> 14

Detaljer

Fra tidligpensjon til tilleggspensjon?

Fra tidligpensjon til tilleggspensjon? Fra tidligpensjon til tilleggspensjon? Notat, Stein Stugu, De Facto, mai 2011 Avtalefestet pensjon (AFP) i privat og offentlig sektor er nå to fundamentalt forskjellige pensjonssystem. Mens AFP i offentlig

Detaljer

Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon

Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forskerforbundets Landsråd Oslo 14. oktober 2008 www.unio.no 1 Hva er gjort og hva gjenstår? Ferdig: Hovedtrekkene i Ny Folketrygd

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund

Detaljer

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen Pensjonskommisjonens begrunnelse: - eldrebølgen gjør at dagens system krever sterk

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 216 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg // NOTAT Ved utgangen av 3.kvartal 216 var det 889 personer

Detaljer

Pensjon til offentlig ansatte

Pensjon til offentlig ansatte Arbeids- og sosialdepartementet Pensjon til offentlig ansatte Frokostmøte Pareto Pensions 19. januar 2016 Roar Bergan Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! Arbeids- og sosialdepartementet Oppstarten

Detaljer

Sola kommune 11.mai 2011 11.05.2011 1

Sola kommune 11.mai 2011 11.05.2011 1 Sola kommune 11.mai 2011 1 Innhold Tariffestet kollektiv tjenestepensjon Generelle bestemmelser Pensjonsytelsene Alderspensjon Avtalefestet pensjon (AFP) Regneeksempler 2 Hvem pensjonsordningen omfatter

Detaljer

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Fagkveld om pensjon Folketrygdens alderspensjon AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor AFP og tjenestepensjon i privat sektor

Detaljer

Innhold. Innledning... 25

Innhold. Innledning... 25 Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...

Detaljer

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan

Detaljer

Grunnlovsvernet, levealderjustering og delingstall/forholdstall.

Grunnlovsvernet, levealderjustering og delingstall/forholdstall. arbeids- og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 dept 0030 Oslo M OTTATT 13 JAN2010 ARBEIDSDEPARTEMENT Trondheim 12.01.10 HØRINGSSVAR FRA NTL SENTRALFORVALTNINGEN OPPFØLGING AV AVTALE OM OFFENTLIG TJENESTEPENSJON

Detaljer

Ny tjenestepensjon i offentlig sektor

Ny tjenestepensjon i offentlig sektor Arbeids- og sosialdepartementet Ny tjenestepensjon i offentlig sektor Pensjonsforum 18. desember 2015 Roar Bergan Ny statsråd! Arbeids- og sosialdepartementet Oppstarten 3 Hva skjedde? Arbeids- og sosialministeren

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Vet du nok om. pensjon?

Vet du nok om. pensjon? Vet du nok om pensjon? 1 Pensjonsreformen skritt for skritt: 2001: Pensjons-kommisjonen ble nedsatt 26. mai 2005: Første pensjonsforlik i Stortinget Oktober 2006: Stortingsmelding nr 5 om opptjening og

Detaljer

SPK ordningen med et. Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer

SPK ordningen med et. Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer SPK ordningen med et økonomisk perspektiv Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer Agenda Kort om SPK ordningen Bakgrunn for finansiering Fakturering Pensjonsreformen Spørsmål SPK ordningen

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming Bjørnstad //

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016

Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016 Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016 Agenda Folketrygden Offentlig tjenestepensjon - fordeler og ytelser etc. Valgmuligheter Medlemsfordeler Folketrygd Pensjonssystemet Egen sparing Tjenestepensjon og AFP

Detaljer

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20)

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Utsendt: 18. desember 2014 Høringsfrist:

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Forhandlingene om offentlig tjenestepensjon forskjellen på p kombinasjonsalternativet og videreført rt bruttoordning

Forhandlingene om offentlig tjenestepensjon forskjellen på p kombinasjonsalternativet og videreført rt bruttoordning Forhandlingene om offentlig tjenestepensjon forskjellen på p kombinasjonsalternativet og videreført rt bruttoordning Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon, Oslo, 22. september 2009

Detaljer

Pensjonsseminar for tillitsvalgte

Pensjonsseminar for tillitsvalgte Pensjonsseminar for tillitsvalgte Litteraturhuset 10.12.2015 Ingunn.Meringdal@pkh.no Geir.Ystgaard.Larsen@pkh.no Dag.Falkenberg@pkh.no Agenda Kl 9 Offentlig tjenestepensjon dagens regelverk, rettigheter

Detaljer

III Unlo. Prop. 10 L (2014-2015) og regelendringer for delvis uføre som tar ut del-afp. Arbeids- og sosialkomiteen Stortinget

III Unlo. Prop. 10 L (2014-2015) og regelendringer for delvis uføre som tar ut del-afp. Arbeids- og sosialkomiteen Stortinget III Unlo Arbeids- og sosialkomiteen Stortinget Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse eo 21.11.2014 Prop. 10 L (2014-2015) og regelendringer for delvis uføre som tar ut del-afp

Detaljer

Notat Aktuarfirmaet Lillevold & Partners AS

Notat Aktuarfirmaet Lillevold & Partners AS Notat Aktuarfirmaet Lillevold & Partners AS Dato: 4. juli 2017 Til: Monica Feldt, Private Barnehagers Landsforbund Kopi: Emne: Sammenlikning pensjonsdekning i PBL og KS 1. Beskrivelse av oppdraget Oppdraget

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon per 30. september 2017 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse

Utviklingen i alderspensjon per 30. september 2017 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon per 30. september 2017 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse Sammendrag I løpet av 2017 har antall alderspensjonister

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til endring av forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) Utsendt:

Detaljer

Status. Pensjonspolitisk

Status. Pensjonspolitisk Status. Pensjonspolitisk Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. og 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Offentlig tjenestepensjon Uførepensjon Alderspensjon

Detaljer

Ny uførepensjonsordning i offentlige tjenestepensjonsordninger

Ny uførepensjonsordning i offentlige tjenestepensjonsordninger Ny uførepensjonsordning i offentlige tjenestepensjonsordninger Pensjonskassekonferansen 2013 Roar Bergan 24. april 2013 Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Hvorfor uføreordningen OfTP må endres 3. Ny uførepensjonsordning

Detaljer

Vi viser til høringsnotat av , og vil med dette komme våre kommentarer til forslaget.

Vi viser til høringsnotat av , og vil med dette komme våre kommentarer til forslaget. Oslo, 19. desember 2017 Arbeids- og sosialdepartementet Postmottak@asd.dep.no Høringssvar tilpasning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon til alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye

Detaljer

TILLEGG TIL HØRINGSNOTAT AV 28. JANUAR 2008 OM NY ALDERSPENSJON

TILLEGG TIL HØRINGSNOTAT AV 28. JANUAR 2008 OM NY ALDERSPENSJON 08.05.2008 TILLEGG TIL HØRINGSNOTAT AV 28. JANUAR 2008 OM NY ALDERSPENSJON 1. Bakgrunn Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte 28. januar 2008 på høring forslag om ny alderspensjon i folketrygden

Detaljer

Forsvar de solidariske prinsippene i offentlig pensjon. Trondheimskonferansen 2018 Gudrun Høverstad Forsvar offentlig pensjon

Forsvar de solidariske prinsippene i offentlig pensjon. Trondheimskonferansen 2018 Gudrun Høverstad Forsvar offentlig pensjon Forsvar de solidariske prinsippene i offentlig pensjon Trondheimskonferansen 2018 Gudrun Høverstad Forsvar offentlig pensjon Individuelle eller solidariske løsninger Privat ansvar Ikke samfunnet til byrde

Detaljer

Høringsnotat 21.6.2013. Tilpasning av uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning til ny uføretrygd i folketrygden

Høringsnotat 21.6.2013. Tilpasning av uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning til ny uføretrygd i folketrygden Høringsnotat 21.6.2013 Tilpasning av uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning til ny uføretrygd i folketrygden Innhold 1 INNLEDNING... 1 1.1 Hva høringsnotatet omfatter... 1 1.2 Bakgrunn... 2

Detaljer

Vår ref: TEA 24. november 2017

Vår ref: TEA 24. november 2017 Akademikerne Vår ref: TEA 24. november 2017 Høring Tilpasning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning til alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler levealdersjustering og

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Uføreytelser i offentlige tjenestepensjonsordninger. Mulige modeller med ny folketrygd

Uføreytelser i offentlige tjenestepensjonsordninger. Mulige modeller med ny folketrygd Pensjonsforums seminar 19.05.2008 Uføreytelser i offentlige tjenestepensjonsordninger Mulige modeller med ny folketrygd Direktør Roar Engen, KLP Dagens uførepensjon Er en bruttoytelse: 66 % av pensjonsgrunnlaget

Detaljer

Pensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår

Pensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår Pensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår Anders Kvam Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Generelt om pensjon Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening // Side 2 Hva er pensjon? Tradisjonelt: Lønnserstatning

Detaljer