Pensjon. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet det i Forskerforbundet Hotel Bristol, Oslo 14. mars 2011

Transkript

1 Pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Landsrådet det i Forskerforbundet Hotel Bristol, Oslo 14. mars

2 Privat tjenestepensjon i dag Arbeidsgiver bestemmer, lite avtalefesting Lovpålagt minimum: Obligatorisk tjenestepensjon 2 pst innskudd av lønn >1G eller tilsvarende Innskuddspensjon/spareordning: min 2 pst av lønn, maks 5 og 8 pst av lønn, minimum 10 års utbetaling (fra 67 år) Foretakspensjon/ytelsesordninger: Sikte mot samlet kompensasjon, pst, andre regler for opptjening, regulering av pensjonskapital og løpende ytelser Uføredekninger, etterlatte mv. Skatteloven stiller krav til forholdsmessighet, likebehandling og maksimale grenser pga muligheten for skattefradrag 2

3 Endringer i privat tjenestepensjon Banklovkommisjonen og Finansdepartementet BLK I: fleksibilitet fra 62 år (avkorting), utbetaling til 77 år BLK II: innstilling i 2011 Obligatorisk tjenestepensjon, fjerne grensen på 1G og øke 2 pst? Økte maksgrenser i innskuddspensjon, nivå? Videreføre dagens foretakspensjon, sikte mot? 30 år? Hybrider mellom innskudd og livsvarige ytelsesordning, plassering av risiko, regulering, sluttlønn, allårsopptjening vs 30 år osv Levealderjustering og regulering? Blir AFP og privat tjenestepensjon sett i sammenheng? 3

4 Tariffavtalen 2009: AFP og OfTP for ansatte i offentlig sektor videreføres med nødvendige tilpasninger Pensjon AFP 62-64/66 år, folketrygdberegnet pluss kr, vilkår som i HTA, ingen laj. Fra 67 år samordningsfordeler, levealderjustering og individuell garanti 66 pst Bruttogarantien gir 66 pst av sluttlønn fra 65 år gitt 30 års opptjening (tjenestepensjonsberegnet AFP), ingen laj Kan komp. laj. ved å stå lenger etter 67 år, men maks 66 pst Alder 4

5 Kritikken mot pensjonsløsningen for offentlig ansatte fra 2009-oppgjøret skyter langt over mål Avtalen er tilpasset, bryter ikke med pensjonsreformen Reformen hadde to hovedsiktemål: økonomisk bærekraft og bedre incentiver til å stå lenger i arbeid Levealderjustering og indeksering Pensjonsordninger som ikke er livsvarige skal ikke levealderjusteres, gjelder både i privat og offentlig sektor Klare incentiver til å stå lenger enn 67 år etter hvert som levealderjusteringen slår inn (men ikke perfekt ) Mulig å kombinere arbeid og pensjon bl.a. gjennom delpensjon (men ikke perfekt ) Videreført brutto bedre for kort opptjening, stigende lønn, lav lønn og deltid 5

6 Brutto vs påslag Pensjonsuttak før 67 år bedre med videreført brutto Forskjellen ville vært flere titusen kroner per år livsvarig sammenliknet med regjeringens modell Modellene om lag like for pensjonsuttak ved 67 år Lang opptjening og pensjonsuttak etter 67 år ville kommet bedre ut med påslagsmodellen Brutto best for offentlig sektor: 2/3 kvinner, 2/3 høyere utdanning, 50 pst deltid, kort opptjening Kun 11 pst av kvinnene jobber full tid (4G) til 67 år, 25 pst av mennene Påslagsmodellen ville forsterke sosiale forskjeller (lav pensjon ved tidlig uttak) 6

7 Inntekt 7G Født 1953, slutter å jobbe ved 62 år, inntekt 7G pensjon fra år 65 år 67 år og livet ut Brutto ,5 % ,0 % ,0 % Påslag ,7 % ,1 % ,1 % Differanse ,2 pp ,9 pp ,9 pp Forutsetninger: Yrkesstart 25 år, går av ved 62 år. Den videreførte bruttomodellen (brutto) sammenliknet med regjeringens kombinasjonsmodell (påslag). Det er forutsatt 37 år i folketrygden og 30 år i tjenestepensjonsordningen ved 62 år, gjennomsnittslønn kroner (7G) og 7 pst høyere sluttlønn. Samordningsfordel 0,25G. Kilde: SPK 7

8 Inntekt 7G Født i 1986 slutter i jobb ved 65 år, pensjon fra... Født i 1986 slutter 67 år 65 år 67 år og livet ut 67 år Brutto ,0 % ,6 % ,6 % Påslag ,5 % ,5 % ,6 % Differanse ,5 pp ,1 pp ,0 pp Forutsetninger: Yrkesstart 25 år, går av ved 65 og 67 år. Den videreførte bruttomodellen (brutto) sammenliknet med regjeringens kombinasjonsmodell (påslag). Det er forutsatt 37 år i folketrygden og 30 år i tjenestepensjonsordningen ved 62 år, gjennomsnittslønn kroner (7G) og 7 pst høyere sluttlønn. Samordningsfordel 0,25G kullet. Kilde: SPK 8

9 Levealderjustering ved pensjonsuttak 67 år for to personer født i 1963 og 1986 Trekke opp stigen? Mer skatt vs høyere kompensasjonsgrad Slutter å jobbe ved 67 år (i hhv 2030 og 2053) 1963-kullet 1986-kullet Brutto 63,9 % 56,7 % Påslag 67,0 % 58,7 % Forutsetninger: Sammenlikning av den videreførte bruttoordningen med regjeringens påslagsmodell (kombinasjonsalternativet) for to personer med 5 G i inntekt og som slutter i jobb ved 67 år. Sluttlønn 7 prosent høyere enn gjennomsnittslønna. Pensjon i prosent av sluttlønn 9

10 En typisk kommuneansatt (1) Født 1953: Stillingsprosent 73 Samlet pensjon fra 67 år, levealderjustert Folketrygden Bidrag fra bruttogarantien Bidrag fra samordningen med folketrygden -grunnpensjonsfordel 1/4 G -fiktivfordel -deltidsfordel 75,6 pst 57,8 pst 3,4 pst 14,4 pst 5,1 pst 5,2 pst 4,1 pst Forutsetninger: Poengår i folketrygden 30, tjenestetid TPO 21 år, lønn fulltid 4,5 G ( kr), uttak 67 år, ikke arbeid etter 67 år, sivilstand enslig Kilde: KLP 10

11 En typisk kommuneansatt (2) Født 1953: Stillingsprosent 85 Samlet pensjon fra 67 år, levealderjustert Folketrygden Bidrag fra bruttogarantien Bidrag fra samordningen med folketrygden -grunnpensjonsfordel 1/4 G -fiktivfordel -deltidsfordel 79,1 pst 58,7 pst 3,9 pst 16,5 pst 6,4 pst 7,4 pst 2,8 pst Forutsetninger: Poengår i folketrygden 35, tjenestetid TPO 30 år, lønn fulltid 4,5 G ( kr), uttak 67 år, ikke arbeid etter 67 år, sivilstand enslig Kilde: KLP 11

12 Forsker Født 1953: Stillingsprosent 100 Samlet pensjon fra 67 år, levealderjustert Folketrygden Bidrag fra bruttogarantien Bidrag fra samordningen med folketrygden -grunnpensjonsfordel 1/4 G -fiktivfordel -deltidsfordel 66,0 pst 43,9 pst 17,5 pst 4,6 pst 3,4 pst 1,2 pst 0,0 pst Forutsetninger: Poengår i folketrygden 40, tjenestetid TPO 35 år, lønn fulltid 7 G ( kr), uttak 67 år, ikke arbeid etter 67 år, sivilstand enslig Kilde: Unio 12

13 Samordningsfordelene KLP: Gjennomsnitt 0,41 G per person ( kr) SPK: Usikkert anslag på 0,25 G per person ( kr) Ny folketrygd krever nye regler for samordning mellom tjenestepensjonen og FT, viktig å ivareta de samme hensynene KLPs anslag på verdien av samordningsfordelene i Fellesordningene i KLP, beregnet for årskullene 1940 til første halvår 1943 Heltidsansatte Deltidsansatte Samlet I pst av brutto tjenestepensjon 13,0 pst 26,4 pst 20,5 pst Gjennomsnitt per person i G 0,40 G 0,41 G 0,41 G Kilde: Sjefaktuar Roar Engen i KLP 13

14 Full pensjon og full jobb? Hva er tanken bak fleksibiliteten? Trappe ned, ikke bråstopp Inkluderende arbeidsliv Samlet sett et større arbeidstilbud Jobb med noe du kan, størst nytte for alle Trapp ned med deltid og delpensjon AML 10.2 styrker retten til deltid Full pensjon og full jobb, lite edru kombinasjon, gir mer smalhans og mer luksus på samme tid 14

15 Menn i privat sektor trenger pensjonsreformen mer enn kvinner i offentlig sektor Privat ansatte bråstopper Offentlig ansatte trapper ned, stor fleksibilitet fra 62 år 40 pst av lærere som tar AFP år bruker delpensjon Tilsvarende høye tall ved AFP-uttak i KS-området for jordmødre, helsesøstre, førskolelærere, barnehageledere/styrere, saksbehandlere, rådgivere, konsulenter og diverse høyskole- og akademikeryrker til tross for at de ikke tjener noe på det Vil den nye fleksibiliteten gi flere som trapper ned i privat sektor? Holdninger og muligheter hos arbeidsgivere og arbeidstakere avgjør 15

16 Fleksibilitet fra 62 år i privat sektor Full fleksibilitet Fritt å jobbe ved siden av uten avkorting i pensjonen Full aktuariell avkorting ved tidliguttak av pensjon Strengere kvalifikasjonskrav enn dagens AFP Illustrasjon på krav i privat sektor til gjennomsnittlig lønnsinntekt i hhv 40 år og 35 år for å kunne gå av ved 62 år i 2011, kroner 40 år/20 beste 35 år/20 beste Folketrygd Folketrygd + AFP FT + AFP + Priv.TP (hvis med)

17 Fleksibilitet fra 62 år offentlig sektor Romslige kvalifikasjonskrav for AFP for offentlig ansatte videreføres, særlig positivt for kvinner Blant kvinner i kommunesektoren er det 70 pst som ikke kvalifiserer til fleksibel folketrygd og 50 pst som ikke ville ha kvalifisert for ny privat AFP ved 62 år AFP-delpensjon Statsansatte kan gå ned til 60 pst stilling Kommune- og sykehusansatte har ingen nedre grense for deltid, må trappe ned med minst 10 pst av full stilling Stillingsstørrelse kan endres underveis Fleksibel FT (helt el. delvis) kan fritt kombineres med arbeid Kan i prinsippet skifte mellom fleks FT og AFP ( angremulighet ) 17

18 AFP eller fleksibel folketrygd? Født 1953, offentlig ansatt hele yrkeslivet, lønn kr. AFP fra 62 år Toleransebeløp kr AFP gir 57 pst, fra 65/67 blir kompensasjonen 66 pst Fleksibel folketrygd fra 62 år Kan jobbe fritt uten avkorting Folketrygd gir 39 pst, fra 67 år blir samordnet alderspensjon 55,4 pst pluss evt ny opptjening (5 år full jobb gir 6 pp høyere pensjon) ekstra i 5 år (62-66 år) bedre enn (evt ) mindre i 16 år (67-83 år)? Vil menn velge annerledes enn kvinner? 18

19 Fleksibilitet fra 65 år i offentlig sektor Statsansatte Delvis eller full AFP (folketrygdberegnet og tjenestepensjonberegnet), kan gå ned til 60 pst stilling, toleransebeløp kr Kommune- og sykehusansatte Delvis AFP (TP-beregnet) kan kombineres med deltidsstilling, i tillegg ingen avkorting for arbeid i privat sektor Full AFP (TP-beregnet, 66 pst), kan kombineres med lav deltid (14 timer) hos offentlig arbeidsgiver, i tillegg ingen avkorting for arbeid i privat sektor Fleksibel folketrygd 19

20 Fleksibilitet fra 67 år i offentlig sektor (1) Alle offentlig ansatte kan benytte delpensjon Delvis alderspensjon i tjenestepensjonen kan kombineres med deltidsstilling, i tillegg ingen avkorting for arbeid i privat sektor Delvis alderspensjon fra netto tjenestepensjon (venter med å ta ut folketrygd) kan kombineres med deltidsstilling, i tillegg ingen avkorting for arbeid i privat sektor Alle offentlig ansatte kan ta ut full alderspensjon og uten avkorting kombinere dette med: Arbeid i privat sektor Lav deltid (14 timer) hos offentlig arbeidsgiver Arbeid på pensjonistavlønning (160 kr/time) 20

21 Fleksibilitet fra 67 år i offentlig sektor (2) Kan stå lenger enn 67 år for å nå full opptjening i TPO (30 år), disse får uttelling både i form av 30-deler og lavere delingstall Alle med full opptjening kan stå lenger enn 67 år for å kompensere for levealderjusteringen, men noe svakere incentiver enn i FT Bruttopensjonen begrenses oppad til 66 pst av sluttlønn (bruttogarantien) ved at forholdstallet ikke kan settes lavere enn 1 (i samsvar med tariffavtalen fra 2009) Inkonsistent (og ikke i samsvar med tariffavtalen) at samordningsfradragene skal benytte samme forholdstall som folketrygden, gir svake arbeidsincentiver for de eldre årskullene (de som ved 67 år ligger nær bruttogarantien på 66 pst) 21

22 Kompensere for levealderjustering (1) Tar ut FT og TP samtidig ved hhv 67, 68 og 70 år 1953-kullet, inntekt kroner Full opptjening i TPO ved 67 år (eller tidligere) Fra 67 år Fra 68 år Fra 70 år Før laj F-tall Etter laj F-tall Etter laj F-tall Etter laj Bruttopensjon 66 pst , , , samordningsfradrag , , , = Nettopensjon Folketrygd , , , Samlet tjenestepensjon samlet kompensasjon 69,4 % 66,0 % 69,4 % 69,8 % Merknad: Den individuelle garantien slår inn ved uttak 67 år i dette tilfellet 22

23 Kompensere for levealderjustering (2) Tar ut FT og TP samtidig ved hhv 67, 68 og 70 år 1983-kullet, inntekt kroner Full opptjening i TPO ved 67 år (eller tidligere) Fra 67 år Fra 68 år Fra 70 år Før laj F-tall Etter laj F-tall Etter laj F-tall Etter laj Bruttopensjon 66 pst , , , samordningsfradrag , , , = Nettopensjon Folketrygd , , , Samlet tjenestepensjon samlet kompensasjon 69,4 % 56,1 % 58,8 % 65,0 % 23

24 Ta ut FT ved 67 år og fortsette i jobb (1) De siste årene før 2011 var det mulig å ta ut folketrygd ved 67 år samtidig som en fortsatte i full jobb. Senere avgang ga full pensjon. Denne pose- og sekkordningen er stoppet fra 2011 Nye samordningsregler gir svake eller negative arbeidsincentiver for de med full opptjening som står lenger enn 67 år Bruttopensjonen begrenses oppad til 66 pst av sluttlønn, OK Her er det vanskelig å skjønne logikken, forholdstallet for samordningsfradragene følger uttakstidspunktet for tjenestepensjonen. Gir svake arbeidsincentiver for alle årskull, og negative incentiver for eldre årskull som begrenses av 1 som nedre grense på F-tall for bruttogarantien MEN: tidligere måtte du vente med å ta ut alt til du gikk av 24

25 Ta ut FT ved 67 år og fortsette i jobb (2) Pensjon ved fullt uttak ved hhv 68 og 70 år 1944-kullet, inntekt kroner, full opptjening Å stå til 70 år gir kroner i årlig tap fra 70 år, men har fått utbetalt kroner fra folketrygden i 3 år Fra 67 år Fra 68 år Fra 70 år Før laj F-tall Etter laj F-tall Etter laj F-tall Etter laj Bruttopensjon 66 pst , , , samordningsfradrag , , , = Nettopensjon Folketrygd , , , Samlet tjenestepensjon samlet kompensasjon 69,4 % 69,1 % 66,3 % 59,0 % 25

26 Ta ut FT ved 67 år og fortsette i jobb (3) Pensjon ved fullt uttak ved hhv 68 og 70 år 1983-kullet, inntekt kroner, full opptjening Å stå til 70 år gir en årlig økning i pensjonen på kr fra 70 år, i tillegg har du fått kr fra folketrygden i 3 år Fra 67 år Fra 68 år Fra 70 år Før laj F-tall Etter laj F-tall Etter laj F-tall Etter laj Bruttopensjon 66 pst , , , samordningsfradrag , , , = Nettopensjon Folketrygd , , , Samlet tjenestepensjon samlet kompensasjon 69,4 % 56,1 % 56,7 % 58,0 % 26

27 Unio er klare og tydelige Vil ikke forlate avtalen fra 2009 Vil ikke gi fra oss en god AFP-ordning Vil ikke gi fra oss tjenestepensjonsordninger som tar hensyn til de spesielle yrkesmønstrene i offentlig sektor Vil ikke gi fra oss uttelling for lønnsvekst ut over vanlig lønnsvekst Før 2009-oppgjøret sa Unio at vi ikke har møtt noen som synes 2/3 av sluttlønn i pensjon er dårlig. Det står vi ved. Vi vil kjempe for garantier for de yngre årskullene, verdien av samordningsfordelene og gode ordninger for uføre i folketrygden og offentlig tjenestepensjon 27

28 Snart medlemmer! Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Skatterevisorenes forening 28