Ny offentlig tjenestepensjon og AFP? Hva går ASDs forslag ut på og hvordan vil den slå ut på pensjonene? Få vinnere mange tapere.

Transkript

1 Ny offentlig tjenestepensjon og AFP? Hva går ASDs forslag ut på og hvordan vil den slå ut på pensjonene? Få vinnere mange tapere. Lysbilde nr. 1. Det følgende er et forsøk på å forklare hva Arbeids- og sosialdepartementets (ASD) forslag til ny offentlig tjenestepensjon og ny offentlig AFP går ut på, og hvordan forslagene vil slå ut på pensjonene for offentlig ansatte. Denne teksten bygger på det som kom fram i Rapporten av Jeg tar utgangspunkt i de prosentsatsene som der framgår, og som i skrivende stund er å betrakte som forslag. For å forenkle presentasjonen har jeg kun holdt meg til kullene født 1963 og senere. Det betyr at jeg ikke har tatt for meg de (vanvittig) kompliserte overgangsreglene som vil oppstå om eventuelle tidligere kull også skal trekkes inn. For ordens skyld finner jeg det riktig å flagge at undertegnede går sterkt imot forslaget fra ASD, at intet er avgjort ennå, og at det ikke er noen naturlov at offentlig ansatte skal oppgi sine gode bruttoordninger de har i dag. Bruttordningen og dagens AFP kan også videreutvikles som et reelt alternativ. Offentlig ansatte bør ikke la ASD styre deres pensjoner. Tjenestepensjon og AFP skal avgjøres av forhandlinger mellom partene, der de ansatte selvsagt skal ha streikerett. Du vil finne mer om pensjonene både dagens og forslaget i sisteutgaven av Pensjonsboka ( ), som kan bestilles fra dette nettstedet. Lysbildene, som er laget i samarbeid med Aslak Engelstad, er alt brukt i tre foredrag som jeg har holdt på fagforeningsmøter (Fellesorganisasjonen og Fagakademiet). Alle tall er justert pr september Dvs ny G og siste oppdaterte tall for forholdstall og delingstall er benyttet. Det står enhver fritt å bruke både lysbildene og denne teksten vederlagsfritt i informasjonsøyemed. Tillegg. I gjennomgangen ovenfor er det tatt utgangspunkt i en årslønn på For å belyse lavtløntes situasjon, som har visse «fordeler» i den nye folketrygdberegningen, har jeg også belyst med årslønn Disse finner du i lysbildene fra nr 23 og utover. Lysbilde nr. 2. ASD foreslår at offentlig ansatte i framtida skal ha tre livsvarige pensjoner, en alderspensjon fra folketrygden, en tjenestepensjon og en avtalefestet pensjon. Som pensjonister fra offentlig sektor skal man altså ha tre forskjellige livsvarige pensjoner mot i dag to. For å lette fremstillingen brukes farger og forkortelser. Alderspensjon fra Folketrygden forkortes her til FT og fargen er gul. Tjenestepensjon fra offentlig sektor forkortes til TPO og fargen er blå. Avtalefestet pensjon forkortes til AFP og fargen er sort. Lysbilde nr. 3. En kortversjon av opptjeningsreglene i de tre pensjonsordningene. - I FT tjener man opp 18,1 % av all arbeidsinntekt fra 0 (dvs. fra første krone) inntil 7,1 G (i dag ca kr). Opptjeningen kan starte alt fra 13 år og vare inntil det året man fyller I TPO tjener man opp 5 % (forslag) av all arbeidsinntekt fra 0 til 12 G (det vurderes høyere prosentsats for inntekt mellom 7,1 og 12 G). Det gjelder i praksis ingen nedre grense (egentlig

2 fra man er ansatt) men opptjeningen følger aldersgrensen dvs. 70 år for de fleste, lavere for de med særaldersgrense (særaldersgrensene er ikke behandlet av ASD ennå). - I AFP der opptjeningen bygger på folketrygdopptjeningen, er opptjeningsprosenten satt til 4,21 % (forslag) av all arbeidsinntekt fra 0 til 7,1 G, og opptjeningen slutter det året man fyller 61 år. - Pensjonen for hver av disse tre pensjonsordningene framkommer ved å dele opptjent pensjonsbeholdning på det delingstallet som gjelder for kullet ved uttaksalder. Lysbilde nr. 4. De viktigste reglene i den nye alderspensjonen i FT som alt er vedtatt i Stortinget, for kullene født i 1963 og senere. (Disse reglene gjelder altså alle, uansett hvor man jobber). Pensjonsbeholdningen framkommer ved å summer 18,1 % av årlig arbeidsinntekt inntil 7,1 G, av alle arbeidsår fram til pensjonsuttak. Beløpene er på en måte «lagret i NAV». I praksis er de ikke det, fordi det betales ikke inn en krone til noe folketrygdfond, og du har ingen «pensjonskonto» i NAV. Det hele er en beregningsmåte. Verdien av pensjonsbeholdningen holdes verdifast (inflasjonsjustert) ved at summen oppreguleres hvert år med ny G (lønnsjusteres). Merk at «alleårsregelen» ikke er avgjørende. Det er ikke antall år men hvor mye du har tjent til sammen, som betyr mest. En sommerjobb i tyveårene vil bare gi deg noen tiere ekstra i måneden som pensjonist. Ett deltidsår som trettiåring utover lovregulert omsorgsperiode vil imidlertid trekke ned noen hundrelapper i måneden livsvarig som pensjonist. Delingstallet skal «reflektere gjenstående levetid» ved pensjonsuttaket. Merk at gjennomsnittlig gjenstående levetid i praksis er lengre enn delingstallet. Det er fordi det også er lagt inn beregninger for renteutvikling. Delingstallet for hvert kull blir endelig fastlagt i juni for de som fyller 61 år. Det gjelder forskjellige delingstall for hver måned som er mulig å ta ut pensjonen fra tidligst måneden etter fylte 62 år og senest måneden etter fylte 75 år. Inntektspensjon er det nye ordet for alderspensjon, og blir beregnet som pensjonsbeholdningen delt på delingstallet. Det betyr at uansett når du er født, blir det forskjellig pensjon (livsvarig) avhengig av hvilken måned du tar ut pensjonen. Har du for eksempel tjent opp en pensjonsbeholdning i FT på 3 millioner kroner, og delingstallet er 16 for den alder du velger uttak, blir pensjonen som formelen viser kr pr år. Garantipensjon er det nye ordet for minstepensjon. Garantipensjon for en enslig skal være 2 G for enslige, og 1,85 G for en gift/samboer. Men garantipensjonen skal også levealderjusteres, dvs. trekkes i pensjon/reduseres etter det forholdstallet som gjelder for 67- åringene hvert eneste år. Prognosen for forholdstallet for 1963 kullet ved 67 år er 1,127. Det betyr at er du født i 1963 og har ikke skattet av en eneste arbeidskrone, får du ikke 2 x G = kr (som de ville fått med de gamle reglene) men bare ( x 2 : 1,127) = kr (!). Det er ca kr mindre (enn gamle regler) årlig livsvarig! Garantipensjon avkortet mot inntektspensjon. Dersom man har tjent opp inntektspensjon, skal man ha noe garantipensjon i tillegg, ved å avkorte garantipensjon mot inntektspensjon. Det gjøres ved å trekke 80% av inntektspensjon fra garantipensjonen. Så lenge det blir noe igjen, får man litt garantipensjon i tillegg til inntektspensjonen. Har man for eksempel tjent opp i inntektspensjon ved uttak 67 år (født 1963) vil man i tillegg ha rett på ( ( x 0,80) = kr. Samlet folketrygd blir dermed ( ) =

3 kr. Har samme kull tjent opp mere enn kr i inntektspensjon blir det ikke noe i garantipensjon (fordi garantipensjonen kommer i 0 etter 80-%-trekket). Utbetalingen er livsvarig. Det gjelder ikke en fast pensjonsalder, men såkalt fleksibel og kostnadsnøytralt uttak. Om du har tjent nok kan du ta ut tidligst måneden etter fylte 62 år, og senest måneden etter fylte 75 år. Tar du ut tidlig blir årlig pensjonen kraftig redusert livsvarig. Jo lengre du venter, jo større blir den årlige pensjonen. Du har tjent opp en pott penger. Jo flere år du forventes å ha pensjonen, jo flere år må potten spres over. Når de sier på NAV at «det spiller ingen rolle når du tar ut pensjonen, for pensjonen blir den samme» er dette villedende. Ettersom potten blir levealderjustert må du vente med å ta ut pensjonen til du har oppnådd din «nødvendige pensjonsalder», som for en 1963 modell vil ligge på litt over 69 år (da forholdstallet er ca. 1,00), om du ikke vil tape noe i årlig pensjon i forhold til de gamle reglene. Hittil har nesten ingen ventet til etter 67 år med å ta ut folketrygden. De betyr at nesten alle allerede får lavere årlig pensjon enn etter gamle regler. Påfallende mange tar ut alt fra 62 år. Men merk at det gjelder ganske strenge regler hvor tidlig du likevel kan ta ut. Folketrygden, eller summen av FT og (privat) AFP må minst tilsvare minstepensjon for enslig regnet pr 67 år. I privat sektor ser vi at dette allerede ekskluderer mange kvinner og lavtlønte, som i praksis har mistet den tidligere retten de hadde til å slutte ved 62 år. Alle har rett til å ta ut pensjon fra 67 år, uansett hva de har tjent opp. Det betyr at de som har tjent lite kan normalt ikke slutte før de har blitt 67 år. Regulering av folketrygdpensjonen gjøres ved først å øke pensjonen med samme prosent som grunnbeløpet øker i mai. Grunnbeløpet skal i prinsippet følge den generelle lønnsvekst. Deretter trekkes det 0,75 % av hele beløpet (både gammel pensjon pluss økningen). Denne kompliserte modellen (der pensjonistenes tidligere forhandlingsrett er erstattet med en sosialøkonomisk regnemodell), innebærer i praksis en systematisk underregulering i forhold til de gamle reglene på mellom 0,75 og 0,78%. Den som begynte med en alderspensjon fra FT i 2010 (siste år med G-regulering av pensjonene) med kr, har i år en årlig pensjon på ca kr. Med tidligere G-regulering ville pensjonen ha utgjort ca kr. Andre inntekter. Det gjelder ingen begrensninger på hva du kan tjene ved siden av, etter at du har tatt ut alderspensjonen, og du fortsetter opptjeningen i FT om du for eksempel tar ut FT på toppen av lønn, og fortsetter i jobben eller i en annen jobb. Men du må ikke la deg lure til å tro på dem som sier at «du kan tjene opp det du har tapt ved tidlig uttak ved å fortsette å tjene opp pensjon». Du kan nemlig aldri tjene opp igjen det du har tapt i årlig pensjon, fordi avkortningsreglene er mye hardere enn opptjeningsreglene. (Uttaksaldereffekten er tre ganger så hard sammenliknet med opptjeningseffekten). Lysbilde nr. 5. Delingstall er en form for levealderjustering og som er en av de viktigste sparetiltakene i den nye folketrygden. Selve regnemåten bak levealderjusteringen er så komplisert at ingen skjønner den utenom de få personer som har laget dem. Men vi skjønner prinsippene: de bygger på dødelighetsstatistikken, der tallene for kvinner og menn er slått sammen. Hvert nytt kull lever litt lengre enn kullet foran. For at vår arme stat ikke skal bruke for mye penger på pensjon, så skal hvert kull få beregnet pensjonen etter forventet levealder. Dette er ingen naturlov men en villet politisk strategi: Samlede pensjonskostnader skal ikke øke, fordi myndighetene (les: sosialøkonomene) mener at «det blir for dyrt». Sagt på en mer folkelig

4 måte: jo lengre ut i rekka du er født, jo dårligere blir din folketrygd om du ikke jobber veldig mye lengre enn 67 år og venter med å få ut din folketrygd til du har nådd din såkalte «nødvendige pensjonsalder». Delingstallene for ditt kull avgjøres i juni det året du fyller 61 år. Du finner tabellen for de siste oppdaterte delingstallene og prognosene for framtidige delingstall på nav.no. I vår tabell her har vi bare vist en slags «trend». Er du født i 1963 og vil ta ut folketrygden ved 67 år er delingstallet ca. 16. Vil du ta ut pensjonen fra 62 år blir delingstallet ca. 20. Men er du født i 1993 må du jobbe til 70 år om du skal få samme årlige pensjon som 1963 kullet. Å ta ut pensjonen fra 62 år kan du bare glemme om du er født i 1993 eller senere. Det blir ikke rare greiene når pensjonsbeholdningen skal deles på ca. 23 eller 24. Lysbilde nr. 6. Oversikt over de foreslåtte reglene fra ASD for ny offentlig tjenestepensjon - TPO. Forlaget er en nettoordning, en slags påslagsordning. Pensjonsbeholdning. Den foreslåtte opptjeningsprosenten er 5,0% fra 0 til 12 G. (Det kan bli høyere opptjeningsprosent for lønn mellom 7,1 og 12 G). De årlige innskuddene vil bli «lagret» i TPO SPK, KLP, OPF osv. Vi vet ikke om dette bare vil bli en regnemåte som i FT, da ASD-forslaget ikke sier noe om dagens arbeidsgiverandel og ansattes pensjonsinnskudd skal endres eller ikke. Som du kan forstå vil nivået på opptjeningsprosenten som gir rett til pensjon være helt avgjørende for tjenestepensjonens størrelse. ASD har som nevnt tatt utgangspunkt i en «realistisk» prosent på 5,0 %, men den er (forhåpentligvis) ikke endelig. Delingstall. Samme delingstall som i folketrygden, dvs. samme for kvinner og menn. Tjenestepensjonen blir beregnet som pensjonsbeholdning delt på delingstallet ved uttak av pensjon. Har du for eksempel tjent opp en pensjonsbeholdning på kr og vil ta ut pensjonen når ditt kulls delingstall er 16, blir tjenestepensjonen ( :16) = kr. Utbetalingen er livsvarig. Du kan tidligst ta ut tjenestepensjonen fra måneden etter fylte 62 år, og senest måneden etter fylte 70 år, om du har aldersgrense 70 år. Seneste uttaksalder vil trolig måtte følge særaldersgrenene, men dette er ikke omhandlet i rapporten. Andre inntekter. Ingen begrensninger som i folketrygden. Merk pensjonsfellen i nr. 5. Regulering. Samme underregulering som i folketrygden. Se eksempelet i nr. 5. Lysbilde nr.7. Oversikt over de foreslåtte reglene fra ASD for ny offentlig AFP. Forslaget er langt på vei en kopi av den private AFP-ordningen, en slags påslagsordning. Pensjonsbeholdningen bygges opp ved at du årlig tjener opp 4,21 % (forslaget fra ASD), som «lagres i NAV». Summen G-reguleres / lønnsjusteres årlig. Merk at opptjeningen slutter ved utgangen av det året man fyller 61 år. Delingstall. De samme delingstall som gjelder i FT skal benyttes.

5 Årlig AFP-pensjon framkommer ved å dele pensjonsbeholdningen på delingstallet. Har du for eksempel tjent opp en pensjonsbeholdning for AFP på kr og delingstallet er 16 blir årlig AFP kr. Utbetaling. Pensjonen er livsvarig, og du kan ta ut tidligst måneden etter fylt 2 år, senest måneden etter fylte 70 år. Regulering. Pensjonen underreguleres på samme måte som i folketrygden. Andre inntekter. Du kan tjene ubegrenset ved siden av AFP som i privat sektor. Det betyr at du kan ta ut AFP på toppen av lønn fra 62 år og fortsette i jobben. Men da er årlig AFP kraftig redusert. Du kan ikke øke AFP ved å fortsette å jobbe. Reduksjonen er livsvarig. Lysbilde nr. 8. Eksempel 1 A viser en person født i 1963 som jobber i offentlig sektor, og som har hatt en gjennomsnittlig lønnsinntekt på kr omregnet til dagens kroneverdi gjennom 40 år i FT, 40 år som medlem i TPO og 35 års opptjening i AFP (ettersom opptjeningen slutter ved 62 år), og som slutter ved 67 år og da først tar ut alle tre pensjoner. Forventet delingstall (prognose) er 16,16. Bildet viser hvordan de tre pensjonene blir beregnet. Samlede pensjoner blir ved 67 år ca kr som tilsvarer litt over 66 % av den gjennomsnittlige lønnen på kr. Sluttlønn vil trolig være godt over, kanskje Med dagens regler ville en person med 40 år i FT og 30 år i TPO ha rett på 66 % av en sluttlønn på som vil utgjøre kr. Det kan se ut som ASD har foreslått nye pensjoner som vil gi høyere pensjoner enn dagens regler! Men ikke glem at denne personen trolig hadde hatt en godt høyere sluttlønn enn Hadde personen hatt en sluttlønn på kr ville jo dagens 66 % AFP alt fra 65 år vært kr. Sammenlikningen er derfor tvilsom. Lysbilde nr. 9. ASD vet hvordan de skal presentere sine forslag på en positiv måte. I praksis forsøker de å lure deg og dine forhandlere. De benytter deres overlegne kompetanse på å presentere forslaget på en slik måte at det nettopp skal se ut som om at «alle kommer bedre ut». Du må lære deg hvilke knep ASD benytter. Den viktigste er at ASD tar utgangspunkt i en gjennomsnittslønn gjennom hele yrkeslivet. Du er ikke vant til å tenke slik. Men du vil sikkert kunne være enig i at ingen begynner på en topplønn og står stille der i 40 år! Når folk hører kr i årslønn tenker de gjerne på den høyeste lønnen de kan komme opp i, som i alle fall nominelt er sluttlønna. Har du en sluttlønn på har du trolig hatt en gjennomsnittslønn godt under det. Hvor mye lavere er forskjellig for alle, og vanskelige tall og forholde seg til. Derfor er det også vanskelig å forholde seg til ASDs tall. Det er selvsagt meningen. Det skal se pent ut. ASD benytter dessuten 40 års opptjening i TPO, mens kravet som kjent i dag er 30 år for å oppnå full tid. Tallene fra ASD er derfor helt urealistiske. I dette lysbildet forsøker jeg å illustrere at en mer realistisk person som har sluttlønn kr med dagens kroneverdi. Med utgangspunkt i forutsetningene i figuren vil gjennomsnittslønnen

6 ligge på anslagsvis i FT, i TPO og i AFP. Videre tar jeg utgangspunkt i at den offentlige ansatte oppnår full tid i TPO som er 30 år (ikke 40). Lysbilde nr. 10. Eksempel 1 B viser også en person født i 1963, men her tas det utgangspunkt i en sluttlønn på , og en godt lavere gjennomsnittslønn. Dette er gjort for at du lettere skal kunne sammenlikne med mer realistiske tall. I dette lysbilde er den mer realistiske offentlige ansatte presentert. Her ser du at med de forutsetninger for illustrerte gjennomsnittsinntekter vist i Lysbilde nr. 9, vil samlede pensjoner ligge på ca kr pr år. Det tilsvarer om lag 58 % av sluttlønn. Dagens ferske pensjonist fra offentlig sektor har rett på 66 % av sluttlønn som gir en årlig pensjon på kr. Vi kan derfor oppsummere at mens den drømmeansatte sett fra ASD side får ca kr av en gjennomsnittslønn på som bygger på en godt høyer sluttlønn, får den realistisk ansatte med en sluttlønn på kr bare ca kr i pensjon. Dette er om lag lavere enn det du er sikret med dagens regler. Det årlige tapet er livsvarig. Og ha in mente dette gjelder om du er født i For hvert kull født senere blir tallene lavere og tapene større. Beregningen av den avkortede garantipensjonen er meget komplisert. Tallet kr er beregnet garantipensjon for en enslig født 1963 med forholdstall (prognose) 1,120 ved 67 år. Lysbilde nr. 11. Oversikt over tre tilfeller av samlede pensjoner ved 67 år, med tre forskjellige forutsetninger. - Den første søylen viser siste kull med bruttogaranti 1958-kullet, som har 30 års opptjening i TPO med sluttlønn kr. Tidligere lønn spiller liten rolle, og antall år i folketrygden må ikke nødvendigvis være 40 år, pga. bruttogarantien og de gunstige samordningsreglene. Alderspensjonen fra FT er delt i en grunnpensjonsdel farget grønn (gamle regler), en tilleggspensjonsdel farget rød (gamle regler) og en inntektspensjon farget gul (nye regler). Som kjent skal 1958-kullet ha 50 % av FT beregnet etter gamle regler og 50 % etter nye regler. På toppen har personen en tjenestepensjon på TPO farget blå, (dagens regler) som skal utgjøre mellomlegget inntil 66 %. Summen av disse pensjonsdelen gir kr som er 66 % av sluttlønn Personen har hatt en gjennomsnittlig inntekt godt under kr. -Den andre søylen viser en «drømmeansatt» slik som ASD helst vil at du skal oppfatte de nye reglene. I dette tilfelle har personen hatt kr i gjennomsnittlig lønn gjennom hele yrkeslivet. Forutsatt 40 år i FT ved 67 år, 40 år i TPO ved 67 år, og 35 år i AFP fra 62 år, all e med i gjennomsnittlig lønn, vil gi kr i samlede pensjoner. - Den tredje søylen viser en «virkelig ansatt». Om en person har sluttlønn kr vil gjennomsnittslønnen være lavere, og som er vist i Lysbilde 9. Som du ser blir sluttresultatet nå bare om lag kr om lag kroner lavere enn dagens nivå. Lysbilde nr. 12. Eksempel 2 A viser en offentlig ansatt, født 1963, som med nytt foreslått pensjonssystem vil slutte ved 62 år. Personen har en gjennomsnittlig lønnsinntekt på for alle arbeidsårene, 35 år i alle tre pensjonsordninger. Summen av de tre pensjonene ved

7 pensjonering 62 år blir ca kr pr år, tilsvarende ca. 49 % av den gjennomsnittlige lønnen og er livsvarig. Den endres ikke hverken ved 65 eller 67 år. Med dagens AFP og TPOregler har personen rett på kr fra 62 til 65 år, og kr fra 65 år og livsvarig. Pensjonstapet er dermed ca kr de tre første årene, og ca kr i året fra 65 år og livsvarig. Over et forventet pensjonistliv er samlet tap mellom en og to millioner kroner (avhengig av hvor gammel personen blir). Men i dette eksemplet belyste vi en såkalt «drømmeansatt». (Beregningen av den avkortede garantipensjonen er nå enda mer komplisert. Vi må først gjøre om full garantipensjon fra 67 til 62 år, og deretter trekke for inntektspensjon.) Lysbilde nr. 13. Eksempel 2 B viser en mer «virkelig ansatt». Om en person har sluttlønn ved 62 år, har denne personen hatt lavere gjennomsnittslønn tidligere. De finner du belyst i Lysbilde nr. 9. Vi forutsetter fortsatt 30 år i TPO, og 35 år i FT og AFP. Beregningen av de tre pensjonene finner du i lysbildet. Samlet pensjon er nå om lag kr tilsvarende 45 % av en sluttlønn på kr. Denne pensjonen er livsvarig. Ingen forandringer verken ved 65 eller 67 år. Med dagens gunstige regler ville personen ha rett på kr pr år fra 62 til 65 år og kr fra 67 år og livsvarig. Pensjonstapet utgjør dermed ca kr pr år de tre første årene. Deretter ca kr tap per år fra 65 år og livsvarig. Her blir samlet tap gjennom pensjonistlivet mellom to og tre millioner kroner avhengig av livslengde. Lysbilde nr. 14. Oversikt over tre tilfeller av samlede pensjoner fra 62 år, med forskjellige forutsetninger. - I den første bolken vises dagens regler. Med 35 års opptjening i FT ved 62 år har du rett på en full AFP (fordi du blir godskrevet pensjonspoeng til og med ditt 66. år) på kr fra 62 til 65. Fra 65 år har du med 30 år i full stilling i TPO rett på 66 % av sluttlønn kr (selv om gjennomsnittet kan ligge langt under) som er kr. Fra 67 år blir summen av de to pensjonene minst 66 % = kr. - I den andre bolken vises den «drømmeansatte» sett fra ASD side. Her blir summen av de tre pensjonene ca kr. - I den tredje bolken ser du den «virkelig ansatte» som bare oppnår ca kr pr år. Lysbilde nr. 15. Eksempel 3 A viser samme eksempel som 1 A. Men her tar vi for oss en person født i 1993 som skal ha et mye hardere delingstall (levealderjustering). Ifølge prognosen vil den ligge på ca. 19,26 ved uttak 67 år. Denne personen jobber altså til 67 år og da først tar ut alle de tre pensjonene. Samlede pensjoner er nå redusert til ca kr pr år. Dette er ca kr mindre i året enn det personen født i 1963 har rett på! I forhold til dagens regler vil en person født i 1958 ha rett på kr. Tapet er her også ca kr. Legg merke til at denne personen (en «drømmeansatt» for ASD) har jobbet 40 år i TPO med gjennomsnittlig lønn

8 kr. Sluttlønnen er som oftest godt høyere (som ville gitt enda større forskjell til dagens regler). Lysbilde nr. 16. Eksempel 3 B viser en mer «virkelig ansatt». Med sluttlønn kr benytter vi samme illustrerte gjennomsnittslønn som foran, vist i Lysbilde 9. Som du ser vil denne personen i samlede pensjoner komme ut med om lag kr ved å jobbe til /ta ut pensjoner ved 67 år. Med dagens pensjonsrett på kr er det årlige tapet ca kr. I løpet av pensjonistlivet er dette tapet mellom en og to millioner kroner avhengig av livslengde. (Forholdstallet ved 67 år er her 1,320 og garantipensjonen ved 67 år er ) Lysbilde nr. 17. Oversikt over tre tilfeller av pensjoner ved 67 år med tre forskjellige forutsetninger. - Den første søylen viser pensjonen til siste kull med bruttogaranti 1958-kullet, som får kr i året livsvarig. - Den andre søylen viser den «drømmeansatte» sett fra ASD som får kr. - Den tredje søylen viser en mer «virkelig ansatt» som får ca kr i årlige pensjoner. Lysbilde nr. 18. Eksempel 4 A viser en offentlig ansatt født i 1993, med kr i gjennomsnittlig årslønn for alle 35 arbeidsårene, og som vil slutte med det forslåtte pensjonssystemet fra ASD alt ved 62 år. Den beinharde levealderjusteringen viser et antatt delingstall på 23,30. Samlede pensjoner blir om lag kr livsvarig. Det blir ingen endringer hverken ved 65 eller 67 år. Med dagens regler har samme person rett på kr fra 62 til 65 år og kr fra 65 år og hvert år resten av livet. Tapet utgjør om lag kr året de tre første årene, og deretter kr hvert år resten av livet. Med 20 pensjonistår tilsvarer dette pensjonstapet over to millioner kroner brutto før skatt. Lysbilde nr. 19. Eksempel 4 B viser en virkelig ansatt med lavere gjennomsnittsinntekt, og som er forklart i Lysbilde 9. Summen av pensjonene er nå om lag kr. Økt garantipensjon «tar» noe av fallet. Sammenliknet med dagens pensjonsrettigheter, er likevel det årlige tapet om lag kr fra 62 til 65 år, og kr pr år fra 65 år og livsvarig. Tapet utgjør mellom 2 og 3 mill. Lysbilde nr. 20. Oversikten viser tre tilfeller av pensjoner med forskjellige forutsetninger. -Den første bolken viser tre pensjoner etter dagens regler. - Den andre bolken viser pensjonene for den «drømmeansatte». - Den tredje bolken viser pensjonene for den «virkelige ansatte».

9 Lysbilde nr. 21. Lysbildet taler for seg selv Lysbilde nr. 22. Lysbilde taler for seg selv. Lysbilde nr. 23. Oppsummeringer 1. Pensjonsregler er ikke naturlover. Alt kan endres etter forhandlinger og politiske vedtak. Ettersom tjenestepensjon er en del av lønna og arbeidsforholdet, er det en selvfølge at ny tjenestepensjon skal være gjenstand for forhandlinger mellom partene i arbeidslivet. 2. Det er ikke gitt at bruttogarantien skal avvikles, selv om «alle politikerne» mener det. Det er fullt mulig å videreutvikle bruttogarantien, spesielt om de offentlig ansatte er villige til å øke pensjonsinnskuddet. 3.Forslaget fra ASD vil kort og godt gi alt for lave pensjoner. Sammenliknet med dagens regler vi pensjonstapet ligge på mellom en og to millioner kroner i løpet av pensjonistlivet for de fleste. Ettersom tjenestepensjon er en del av lønna er dette helt urealistisk. Forslaget har dessuten en dårlig sosial profil. Nesten alle vil komme dårligere ut sammenliknet med dagens gunstige regler. Lavtlønte og deltidsansatte vil ikke få råd til å slutte før 67 år. De mister i praksis retten til å slutte før 67 år. 4.De offentlig ansatte bør ikke forhaste seg. Nye regler behøver ikke være ferdige før kullet fyller 67 år Ettersom samordningsreglene i praksis alt er foreslått fra ASD (Se Rapport også omtalt i Pensjonsboka ), er det først når 1959-kullet fyller 67 år 2026, at de nye reglene for offentlig tjenestepensjon og AFP bør være klare. 5. De offentlig ansatte gjør spesielt lurt i å vente med å ta noen avgjørelser før privat sektor har foretatt evaluering av ny privat AFP og folketrygd, som skal starte i Offentlig ansatte bør bli dus med de ekstremt usosiale sidene av den nye private AFP, før de godtar noen som helst endringer av dagens regler. 6. De offentlig ansatte bør få utredet hva en videreutvikling av bruttogarantien bør være før beslutning om nu offentlig tjenestepensjon og AFP realitetsbehandles. 7. Dersom ASD-forslaget som prinsipper blir gjennomført bør opptjeningsprosenten for offentlig tjenestepensjon ligge på minimum 7%, og høyere for lønn mellom 7,1 G og 12 G. opptjeningsprosenten bør ligge på min. 5 % for AFP. 8. Nye pensjonsregler for TPO og AFP bør bare tidligst gjelde for kull født i 1963 og senere. 9. Bruttogarantien bør forlenges for kullene født 1959 og til og med 1962.

10 Tillegg. Beregninger med årslønn kr. Lysbilde nr. 24. Eksempel 1 A.1. viser en person født i 1963 som jobber i offentlig sektor, og som har hatt en gjennomsnittlig lønnsinntekt på omregnet til dagens kroneverdi gjennom 40 år i FT, 40 år som medlem i TPO og 3 års opptjening i AFP (ettersom opptjeningen slutter ved 62 år), og som slutter ved 67 år, og da først tar ut alle tre pensjoner. Forventet delingstall er 16,16. Bildet viser hvordan de tre pensjonene blir beregnet. Samlede pensjoner ved 67 år blir ca kr, som tilsvarer ca. 72 % av den gjennomsnittlige lønnen på kr. Dette er et meget hyggelig og positivt tall. Med dagens regler ville en person med 40 år i FT og 30 år i TPO ha rett på kr om sluttlønnen også var kr. Det er ganske utenkelig. Om sluttlønn var 10 % høyere enn gjennomsnittlig lønn, dvs. min kr, ville personen ha rett på ca kr livsvarig alt fra 65 år. Og merk: kun med 30 års opptjening i TPO. Lysbilde nr. 25. Som nevnt i teksten til Lysbilde nr. 9. er det mye «lureri» i pensjonsverdenen. ASD er dyktige til å presentere nye regler på en fordelaktig måte. Når folk hører «lønn » tenker de fleste av gammel vane at dette er en sluttlønn, og sammenlikner deretter. Men har du en sluttlønn på kr vil gjennomsnittlig lønn være vesentlig lavere. I nr 25 viser vi samme prinsipp som i Lysbilde nr 9: Om man har sluttlønn vil gjennomsnittlig lønn være godt lavere. Med samme forutsetninger som i nr.9. har jeg stipulert gjennomsnittlig lønn i de tre ordningene til henholdsvis kr i FT, kr i TPO og kr i AFP. Lysbilde nr. 26. Eksempel 1.B.1 viser også en person født i Men her tas det utgangspunkt i en sluttlønn på kr, og en godt lavere gjennomsnittslønn. Dette er en mer realistisk fremstilling. (Se teksten til Lysbilde nr. 10). Med disse forutsetninger vil samlede pensjoner fra de tre ordningene utgjøre om lag kr. Lysbilde nr. 27. Eksempel 2.A.1. viser en offentlig ansatt, født 1963, som med nytt foreslått pensjonssystem, vil slutte ved 62 år. Personen har gjennomsnittlig lønnsinntekt på kr for alle arbeidsårene., 35 år i alle tre pensjonsordninger. Summen av de tre pensjonene ved pensjonering 62 år blir ca kr, tilsvarende ca. 55 % av den gjennomsnittlige lønnen, og er livsvarig. Dette er en høyere dekningsgrad enn for en person med gjennomsnittlslønn kr (Se Lysbilde nr. 12.) Det er fordi lavtlønte vil ha fordel av de gunstige regler for beregning av garantipensjon. (Man får mer ut av garantipensjonen når man har lav opptjening). Pensjonene er likevel godt under dagens nivå på henholdsvis kr fra 62 til 65 år og kr fra 65 år. Om vi tar utgangspunkt i at sluttlønn er minst 10 % høyere enn gjennomsnittet, dvs kr, vil dagens 66 % pensjon gi kr fra 65 år livsvarig. Lysbilde nr. 28. Eksempel 2.B.1. viser en mer «virkelig ansatt». Om en person har sluttlønn kr ved 62 år, vil denne personen hatt lavere gjennomsnittslønn tidligere. Med samme forutsetninger som vist i Lysbilde nr. 9., ser du at samlede pensjoner nå bare utgjør ca kr. Da blir forskjellen til dagens pensjonsrettigheter vesentlig større. Hvor meget avhenger av om du sammenlikner med en antatt sluttlønn på ca kr (da er tapet nærmere kr pr år), eller lar gjennomsnittslønnen være sluttlønn, (da tapet bare er mellom og kr pr år.

11 Lysbilde nr. 29. I eksempel 3.A.1. vises en person født i 1993 som skal ha delingstall 19,26 ved uttak 67 år. Denne personen jobber til 67 år, har gjennomsnittlig lønn på kr, og tar ut pensjonene først ved pensjonering 67 år. Personen oppnår 40 år i FT og TPO og 35 år i AFP. Samlede pensjoner er nå ca kr pr år. Dette er ca kr lavere pr år om du tar utgangspunkt i en sluttlønn på Om vil antar at sluttlønn er minst 10 % høyere enn gjennomsnittet, vil dagens pensjonsregler gi ca kr. Det årlige tapet er da ca kr pr år. Lysbilde nr. 30. Eksempel 3.B.1 viser en mer «virkelig ansatt». Med sluttlønn kr benyttes samme illustrerte gjennomsnittlig lønn som vist i Lysbilde 9 og 25. Som du ser vil denne personen komme ut med om lag kr i samlede pensjoner, ved å jobbe til 67 år og da først ta ut pensjonene. De årlige tapene er følgelig enda større i enn vist foran. Lysbilde nr. 31. Eksempel 4.A.1. viser en offentlig ansatt (departementets drømmeansatt) født i 1993, med kr i gjennomsnittlig årslønn for alle 35 arbeidsår, og som slutter med det foreslåtte pensjonssystemet fra ASD, alt ved 62 år. Den beinharde levealderjusteringen viser et antatt delingstall på 23,30. Samlede pensjoner blir om lag kr. Denne pensjonen er livsvarig, ingen endringer ved 65 eller 67 år. Med dagens regler har samme person rett på en AFP på kr fra 62 til 65 år. Fra 65 år og livsvarig vil 66 % av en sluttlønn på kr gi kr. Er sluttlønnen 10 % høyere enn gjennomsnittet, dvs kr, vil dette gi ca kr fra 65 år, livsvarig, etter 30 medlemsår i TPO. Lysbilde nr. 32. Eksempel 4.B.1. viser en «virkelig ansatt». Med sluttlønn kr er gjennomsnittslønn vesentlig lavere. Med samme forutsetninger som vist i forrige bilder, vil denne personen komme ut med bare ca kr pr år. Tapet er naturligvis enda større enn i 4.A.1. Kommentarer til beregninger i tillegget Det er helt korrekt som ASD skriver i omtalte Rapport, at de lavtlønte har visse «fordeler» i de nye beregningsreglene i folketrygden. Garantipensjonsreglene virker slik, at nedgangen i inntektspensjon blir et stykke på vei kompensert ved høyere garantipensjon. Likevel må vi ha lov til å hevde at det ikke hjelper stort. Selv om dekningsgraden for de tre pensjonsordningene blir høyere på et lavt blir samlede pensjoner etter ASD-forslaget, vesentlig lavere enn etter dagens regler. Pensjonsnivået vil bli alt for lavt med de foreslåtte reglene, spesielt for de som har behov for å slutte tidlig.