KORT OM OFFENTLIGE TJENESTEPENSJONER. Av pensjonsrådgiver Harald Engelstad Oslo, OMFANG
|
|
- Lilly Endresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KORT OM OFFENTLIGE TJENESTEPENSJONER Av pensjonsrådgiver Harald Engelstad Oslo, OMFANG Mellom og ansatte jobber i dag i offentlig sektor med offentlig tjenestepensjon knyttet til arbeidsavtalen. Statens Pensjonskasse SPK og Kommunal Landspensjonskasse KLP har om lag aktive medlemmer hver dvs står i stilling. De selvstendige kommunale pensjonskasser DSKP (20-talls kommuner) har ca ansatte/aktive medlemmer, mens ca ansatte medlemmer arbeider i kommuner og halvoffentlige foretak som har offentlig tjenestepensjon forvaltet av Storebrand, Vital eller Gabler & Partners. De samme instanser har ca pensjonister av alle typer. I tillegg har et ukjent sa antall over tidligere offentlige ansatte oppsatte pensjonsrettigheter fra en eller flere offentlige tjenestepensjonsordninger. YTELSER PENSJONSTYPER Offentlig ansatte har gjennom sine arbeidsvilkår rett på livsvarig alderspensjon fra oppnådd pensjonsalder 67 år, senest fra aldersgrensen 70 år. Et betydelig mindretall har rett på alderspensjon tidligere enn 67 år pga særaldersgrenser. Ved uførhet har offentlig ansatte rett på uførepensjon, også ved mindre helseplager dvs ved under 50% uførehetsgrad, uavhengig av folketrygdren. Det er heller ikke krav om at uførheten må være varig. Alle offentlig ansatte har dessuten etterlattepensjonsrettigheter knyttet til arbeidsforholdet. Når et medlem dør har ektefellen og barn under 18 år rett på etterlattepensjon etter visse vilkår. De fleste offentlig ansatte hører til en AFP-ordning, enten den kommunale eller den statlige. Noen tusen ansatte i energisektoren som har offentlig tjenestepensjon er likevel med i den private AFP-ordningen (LO-NHO-ordningen). Den offentlige AFP-ordning er bedre enn den private ved at offentlig ansatte har tariffestet rett til 66% beregnet AFP fra 65 år om denne er høyere enn den folketrygdberegnede AFP fra 62 til 65 år. AFP-ere fra kommunal sektor kan dessuten jobbe ubegrenset i privat sektor uten avkortning fra 65 år (gjelder 66% AFP). FINANSIERING De aller fleste offentlig ansatte betaler 2% pensjonsinnskudd av årslønn og tariffestede tillegg som premie til tjenestepensjonsordningen. Et mindretall (bl.a. ansatte i Oslo kommune og i energisektoren) betaler ikke egenandel. Arbeidsgiverne betaler brorparten av premien, som kan variere fra 8-10% for de mest solide pensjonskassene og opp til 20% for enkelte pensjonskasser. I praksis betaler ikke statlige etater for pensjonskostnadene, da staten dekker alle utgifter gjennom løpende bevilgninger. Eksempelvis koster det ikke etaten en krone når politimenn, offiserer og departementsansatte tar ut statspensjon eller AFP.
2 Kommunale arbeidsgivere, sykehus og en rekke halvoffentlige foretak må imidlertid dekke alle løpende pensjonskostnader over egne budsjetter, og må legge opp arbeidsgiverpremien etter forsikringsmessige prinsipper. Denne gruppen av arbeidsgivere har dekket hver eneste AFP-krone siden innføringen av AFP i I privat sektor får som kjent arbeidsgiverne dekket 40% av løpende AFP fra Statene fra 64 til 67 år. PENSJONSPRINSIPPER HOVEDREGLER 66% pensjonsnivå. Alderspensjonen skal utgjøre 66% av pensjonsgrunnlaget/sluttlønn, forutsatt full opptjeningstid. I praksis virker dette slik at den som har særaldersgrense dvs har rett til å ta ut alderspensjon før man har rett på folketrygd, får hele pensjonen dekket av tjenestepensjonsordningen. Når man tar ut folketrygd vanligvis fra 67 år - blir pensjonene samordnet, som innebærer at summen av de to pensjonene skal utgjøre minimum 66%. De som tar ut AFP har rett på en tjenestepensjonsberegnet AFP fra 65 år dvs 66% pensjon (ved full opptjening) usamordnet fra 65 til 67 år. Samme pensjonsprosent gjelder ved innvilgelse av uførepensjon. Et mindretal (bl.a. Oslo kommune) har 70% pensjonsnivå. Sluttlønnprinsipp. I de fleste tilfeller regnes pensjonen av sluttlønn, selv om den ansatte bare har hatt den siste lønnen i kort tid. Det er litt forskjellige regler i statlig og kommunal sektor mht strenghet. I begge sektorer gjelder noen unntaksregler som bl.a. innebærer at dersom en ansatt har full opptjeningstid og deretter går ned i lønn eller mister tillegg, så er det ikke sluttlønn men den tidligere høyere lønnen som utgjør pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlag. Pensjonen beregnes av årslønn/fastlønn pluss pensjonsgivende tillegg. Dette kalles pensjonsgrunnlaget. Overtid og en rekke andre tillegg, bl.a. seniortillegg er ikke med i pensjonsgrunnlaget. Mange tillegg for ubekvem arbeidstid er tariffestet som pensjonsgivende, bl.a. tilleggslønn i kommunal sektor og B-trinn i statlig sektor. Andre tillegg kan også være pensjonsgivende etter tariffavtale. 30 års opptjeningskrav. I hele offentlig sektor gjelder samme krav om 30 års medlemskap i full stilling for å oppnå full pensjon på 66%. Dersom man ikke oppnår 30 medlemsår blir pensjonen avkortet etter medlemsbrøken, der det kun regnes i hele år etter avrunding. Man får ikke større pensjon ved mer enn 30 år. Man får med all opptjent tid i hele offentlig sektor pga Overføringsavtalen. Minstekravet til medlemskap har variert gjennom historien men har i mange år vært minst 14 timer i uken (168 timer pr kvartal). Lærere har minstekrav på 35% stilling for å være medlem. Man får som hovedregel ikke godskrevet mer enn 100% om man arbeider mer enn full stilling. (Det er enkelte unntak for bistillinger). Gjennomsnittlig deltid. For å oppnå fulle pensjoner må man ikke bare ha vært medlem i 30 år men også vært medlem i full stilling. Har man år med deltid blant 30 medlemsår eller færre år, blir det regnet ut et veid gjennomsnitt kalt gjennomsnittlig deltid. Har man mer enn 30 år blir det regnet et gjennomsnitt av de 30 høyeste stillingsprosent årene. Man legger ikke
3 deltidsår sammen til hele år. Har man 30 år i full stilling og deltidsår i tillegg, sess det imidlertid helt bort i fra deltidsårene. Det spiller ingen rolle om man har deltid på slutten av yrkeslivet om man tidligere har oppnådd 30 år i full stilling. Overføringsavtale. Det gjelder en meget viktig og gunstig Overføringsavtale for hele offentlig sektor. Kort fortalt går den ut på at all opptjent medlemstid man har hatt fra flere offentlige arbeidsgivere skal overføres til siste tjenestepensjonsordning, som skal utbetale all pensjon som om all medlemstid var opptjent der. Pensjonsleverandørene gjør opp seg imellom etterpå. Overføringsavtalen fungerer også som en kvalitetssikring av den gode offentlige tjenestepensjonen. En enkelt arbeidsgiver kan ikke svekke pensjonsordningen etter eget budsjett eller forgodtbefinnende. Da kan man ikke lenger delta i Overføringsavtalen. Samordningsprinsipper. Alle offentlige tjenestepensjoner er samordningspliktige etter Samordningsloven. Dette betyr i praksis at tjenestepensjonsordningen/arbeidsgiveren betaler ut all opptjent pensjon før det utbetales folketrygd. Når folketrygden utbetales blir den offentlige tjenestepensjonen samordnet med folketrygden. Samordningen går i korthet ut på at tjenestepensjonsleverandøren reduserer tjenestepensjonen (trekker et samordningsfradrag) slik at summen av folketrygden og tjenestepensjonen skal tilsvare minst opptjent brutto pensjonsrett før samordning. Folketrygden betaler alltid ut sin del fullt ut. Det er med andre ord ikke folketrygden som foretar samordning. Det gjør den offentlige tjenestepensjonen. Når den offentlige tjenestepensjonen (pensjonskassen eller forsikringsselskapet) skal trekke samordningsfradrag fordi pensjonisten har tatt ut folketrygd skal det trekkes for folketrygdens grunnpensjon og tilleggspensjon. I grunnpensjon trekkes det alltid for ¾ G, uansett pensjonistens sivilstand (for å sikre enslige en høyere pensjon). For tilleggspensjon skal det trekkes for laveste beløp av enten den faktiske tilleggspensjonen pensjonisten har tjent i folketrygden (sluttpoengtallet), eller bare for den delen av tilleggspensjonen som skriver seg fra pensjonsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningen (fiktivpoengtallet). Dersom pensjonisten ikke har full opptjeningstid eller deltid, reduseres samordningsfradraget tilsvarende. Samordningen gir følgende tilsiktede følger: -Sikrer enslige: Det offentlige tjenestepensjonssystemet støtter opp om dagens folketrygds sosiale profil, og lar enslige beholde ¼ G på toppen av sine 66% rettigheter. - Sikrer de som har jobbet mye overtid m.v. De som har jobbet mye overtid på jobben og tjent pensjonspoeng på dette, beholder denne delen uten samordning, fordi overtid er ikke pensjonsgivende i tjenestepensjonsordingen. Det vil si at en som pga overtid har tjent opp et høyere sluttpoengtall i folketrygden, enn det fiktive poenget pensjonskassen benytter i samordningen, får beholde denne ekstrapensjonen gjennom folketrygden. De som har hatt ekstra inntekter i arbeidsforholdet som for eksempel tillegg som ikke er pensjonsgivende, sensorinntekter, bonuser, seniortiltak med videre, vil også kunne få pensjonsuttelling her. - Sikrer de som har dårlig folketrygdopptjening sosial profil. Mange offentlig ansatte, og spesielt kvinner, har en dårlig opptjening i folketrygden. Dette tas det hensyn til i
4 samordningen ved at det for tilleggspensjon bare trekkes for faktisk opptjent folketrygd. ( I privat sektor trekkes det for beregnet folketrygd dvs den folketrygden du ville ha opptjent om du hadde hatt den høye sluttlønnen i 20 år og oppnådd poeng i folketrygden i 40 år). Dermed kompenserer samordningen langt på vei for den dårligere folketrygden. Dette betyr i praksis at hun som har for eksempel har 30 medlemsår i offentlig sektor, men meget lav folketrygdopptjening kan oppnå like mye i tjenestepensjon som han som har full opptjening i begge ordninger, uten at han/hun med full opptjening begge steder får lavere pensjon enn 66%. Det er med andre ord en meget sterk sosial profil i samordningen. Også de som ikke har 40 års botid (trygdetid) i Norge drar nytte av denne sosiale samordningsregelen. - Sikrer de som ikke har full opptjeningstid. De som ikke har full opptjeningstid i den offentlige tjenestepensjonsordningen, enten pga deltid eller pga færre enn 30 medlemsår, får en meget skånsom samordning, ved at samordningsfradraget reduseres tilsvarende. Dette fører i praksis til at denne gruppen beholder en forholdsvis stor del av tjenestepensjonen. Verdien av å mangle 30-deler blir dermed ikke så dramatisk. Dersom en person for eksempel kommer ut med 29/30 vil dette ene året som mangler bare utgjøre en hundrelapp eller to pr måned netto etter skatt på de fleste vanlige lønnsnivåer. Samordningen har en sosial profil. - Sikrer de som har andre arbeidsoppdrag utenom jobben. Den som har hatt andre arbeidsoppdrag utenom jobben, og som har betalt skatt og fått poeng for dette, får verdien av dette arbeidet holdt utenom samordningen. Det kan være inntekter fra politisk, frivillige og sosiale verv, egen næringsvirksomhet, bistillinger utenom jobben, forfatterinntekter mv. - Sikrer de som har tjent bedre før. Offentlig ansatte som tidligere har jobbet i privat sektor og som tjente bedre der, og offentlig ansatte som har hatt en dårlig lønnsutvikling, vil ofte ha høyere opptjening i folketrygden enn sluttlønnen skulle tilsi. Denne gruppen får godtjort dette ved at høyere poeng fra tidligere blir holdt utenfor samordningen. - Sikrer de som fortsetter i arbeid utenom innskuddspliktig stilling etter 67 år og som ikke har full opptjeningstid i folketrygden. Den som ikke har 40 poengår i folketrygden pr 67 år, og som tar nytt arbeid og oppnår pensjonspoeng etter 67 år, får økt folketrygd ved 70 år. Dersom dette arbeidet skriver seg fra inntekt utenom innskuddspliktig stilling, skal denne delen av folketrygden være sikret samordningsfritak ved 70 år. En ikke tilsiktet samordningsfordel oppstod da grunnpensjonen i folketrygden for gifte og samboende ble økt gradvis fra 75% til 85% (mellom ).Departementet visste trolig ikke hvordan de skulle takle dette, og endret ikke Samordningsloven. Det betyr at gifte og samboende oppnådde en utilsiktet fordel på 10% av G (ca kr pr år) fra Bruttogaranti. Dagens meget gunstige samordningsregler virker i praksis slik at offentlig ansatte har en bruttogaranti. Det vil si at de som har særaldersgrense skal ha 66% ved full opptjeningstid enten de slutter ved pensjonsalderen eller aldersgrenen, og uansett hvor lav folketrygden blir. AFP-ere med full opptjeningstid pr 62 år har krav på min 66% fra 65 år, selv om de slutter alt ved 62 år. Alle offentlig ansatte med full tjenestetid har etter
5 samordning med folketrygden fra 67 år, en garanti for at summen av folketrygden og tjenestepensjonen ikke kan være lavere enn 66%. Dersom folketrygden er lavere enn vanlig vil pensjonskassen dvs arbeidsgiveren måtte dekke mellomlegget ved at samordningsfradraget reduseres tilsvarende. For alderspensjon er denne retten lovfestet for de med særaldersgrense. For offentlig ansatte uten særaldresgrense er bruttogarantien lovefestet fra 67 år. Bruttogarantien er ikke lovfestet for 66% AFP fra 65 år. Pensjonsalder og aldersgrense. Flertallet av offentlig ansatte har aldersgrense på 70 år, og en generell pensjonsalder på 67 år. I tillegg kan de fleste offentlig ansatte velge å ta ut AFP på frivillig basis mellom 62 og 67 år. Dette betyr at de fleste offentlig ansatte kan velge når de vil slutte mellom 62 og 70 år. I motsetning til privat sektor, der arbeidsgiverne i over 30 år har praktisert landets pensjonsalder 67 år som en aldersgrense, har offentlig ansatte hatt vesentlig bedre valgmuligheter ved at de har en reell mulighet til å jobbe til 70 år. Mellom 20 og 30 prosent av offentlig ansatte har særaldersgrense. De mest vanlige er 65 og 60 år. Når summen av alder og medlemstid er minst 85 år kan ansatte ta ut alderspensjon inntil tre år før. Det betyr at store grupper kan ta ut full alderspensjon fra 57 år eller 62 år. De med særaldersgrense 65 år kan etter tariffavtale fortsette til 67 år om de ikke har full tid. Øvrige kan ikke kreve å stå i stillingen lengre enn aldersgrensen, men kan søke om det. G-regulerte pensjoner og pensjonsgrunnlag. Med virkning fra 1986 har alle offentlig ansatte (innen Overføringsavtalen) hatt G-regulerte pensjoner og pensjonsgrunnlag. Det innebærer at løpende pensjoner reguleres med samme prosent som grunnbeløpet går opp. Går G opp 4% skal alle løpende pensjoner opp 4%. Dette kom i stand etter forhandlinger og er vedtektsfestet ikke lovfestet. G-regulering innebærer også at alle oppsatte pensjoner skal reguleres opp med samme prosent som G. Fra 1986 og til i dag har G gått opp ca 250%. FORDELENE VED DAGENS OFFENTLIGE TJENESTEPENSJON Høyt pensjonsnivå. Offentlig ansatte har et meget høyt pensjonsnivå, sammenliknet med privat sektor. Flertallet av privatansatte har enten innskuddsordning som dekker en meget beskjeden pensjon, eller har ytelsesordninger som langt fra sikrer 66%. Kun en liten del av de privatansatte har ytelsesordning som tar sikte på 66%, men som likevel ikke garanterer denne ytelsen fordi de private tjenestepensjonsordningen bygger på beregnet folketrygd. Gode valgmuligheter. Offentlig ansatte har bedre valgmuligheter enn privat sektor, ved at de fleste kan velge mellom 8 valgfrie år. De med full opptjening alt ved 62 år kan i praksis gå av med pensjon og likevel være sikret 66% fra 65 år. Alle uten særaldersgrense kan også velge å fortsette etter 70 år uten å være avhengig av arbeidsgivers velvilje. Velfungerende pensjonssystem. Mens det private tjenestepensjonsmarkedet har vært preget av kaotiske tilstander, der hver bedrift i realiteten kan ha sitt interne system, har
6 offentlig ansatte et ordnet og velfungerende pensjonssystem, møysommelig oppbygd gjennom hundre år. Alle har samme rettigheter som en del av lønns- og arbeidsvilkårene. Trygt og forutsigbart for ansatte. Offentlig ansatte har oppnådd et trygt tjenestepensjonsystem, der man ikke er prisgitt arbeidsgivers forgodtbefinnende. Man er heller ikke sårbar i forhold til skiftende konjunkturer. Arbeidsgiver kan ikke endre pensjonsreglene etter varierende budsjettsituasjon. Et velfungerende offentlig arbeidsmarked. Det private arbeidsmarkedet har et virvar av ordninger, der hvert jobbskifte fører til et virvar av fripoliser og pensjonskapitalbevis som i praksis ikke funger, og som motvirker mobilitet på arbeidsmarkedet. Offentlig ansatte har et velfungerende offentlig jobbmarked der man som hovedregel ikke taper pensjonsrettigheter ved å skifte jobb innen offentlig sektor, selv om man skifter jobb rett før pensjonering. Sterk sosial profil på ytelsene. Det offentlige tjenestepensjonssystemet har en sterk sosial profil ved at alle er sikret samme pensjonsnivå opp til 12 G-lønn. Lavtlønte som gjennomgående slutter tidligere enn høytlønte får samme pensjonsnivå som høytlønte som ofte jobber lengre enn 30 år. Offentlig ansatte som har tungt arbeid, fysisk eller psykisk, er sikret gode pensjoner, selv om de bare jobber i 30 år. Sliterne er sikret like gode tjenestepensjoner selv om de slutter ved 62 år, som høytlønte og ledere som oftere jobber til 67 og 70 år. Solidarisk system uten konflikter. Det offentlige tjenestepensjonssystemet bygger på solidaritet mellom arbeidstakergrupper. Det har hittil ikke vært noe uttalt problem blant offentlig ansatte at de som jobber lengre enn 30 år skulle ha høyere pensjon, enn de som slutter tidlig, eller at de som har uflaks i livet og må slutte med uførepensjon, får mer igjen for sine medlemsinnskudd enn de som har vært heldigere i livet og kan jobbe lenge. G-regulering sikrer god kjøpekraft. Pensjonister fra offentlig sektor har de siste 20 årene hatt en vesentlig bedre regulering enn sine pensjoner enn privat sektor. Mens pensjonister fra privat sektor i beste fall har fått dekket prisstigningen gjennom beskjedne reguleringer, har offentlig ansatte hatt en kraftig realøkning av sine pensjoner, langt over prisstigningen. ULEMPER Meget dyr ordning for arbeidsgiverne. De offentlige tjenestepensjonene er meget kostbare i drift for offentlige arbeidsgivere som må dekke alle pensjonskostnadene over eget budsjett. Spesielt innføringen av AFP, folketrygdreduksjonene fra 1992 og høy G-regulering har medført formidable ekstrautgifter. Det er påfallende at statsadministrasjonen og SPK som på en måte er pensjonsførende og tilrettelegger nye pensjonsregler, ikke har utgifter knyttet til nye regler, mens kommuner, sykehus og de andre må følge SPK og betale for alle nye regler. Mange tidligere offentlig ansatte har mistet sine gode tjenestepensjoner etter privatisering av virksomheten, der konkurransesituasjonen ikke tillater så høye pensjonskostnader.
7 Mer enn 30 år gir ikke uttelling. Selv om det ikke har vært noe uttalt eller kollektivt krav fra de aktuelle arbeidstakerne, er det et problem i forhold til statens arbeidslinje at de som står i arbeid lenge og oppnår mer enn 30 år ikke får uttelling for dette på pensjon. Noen få blir 0-pensjonister. En meget liten gruppe offentlig ansatte får ikke noe i pensjon fra tjenestepensjonsordningen etter pensjonering, fordi folketrygden alene dekker bruttogarantien. Dette gjelder de som har kombinasjonen av meget kort opptjening og meget lav stillingsprosent. Det dreier seg om noen tusen ansatte under 1% av alle medlemmene. Oppsatte under 3 år får intet. Det er et problem at de som arbeider under 3 år til sammen i offentlig sektor, og som slutter før pensjonering, ikke har rett på oppsatt pensjon. I privat sektor er denne rett i dag sikret (lovfestet) etter 1 år (men gjelder først for alle fra 2006). Restriktiv innmeldingsprofil. Det er et problem at mens privatansatte etter ny lovgivning nå har rett til å bli innmeldt i en tjenestepensjonsordning fra dag en opp til 66 år, så kan nyansatte i offentlig sektor nektes innmelding, selv om de har 3-5 år igjen til aldersgrensen. (I Oslo kommune kan man bli nektet innmelding etter fylte 62 år). Enkelte uheldige samordningsregler. Enkelte samordningsregler burde vært opphevet for lengst, da de virker meget urimelig. Det gjelder samordningsregler for grupper av etterlatte skilte, andre etterlatte (negativ effekt), samt samordning av flere typer tjenestepensjoner. Komplisert samordning. Det er et problem at offentlig ansatte oppfatter samordningsreglene alt for kompliserte og urettferdige, og av den grunn ikke setter seg inn i rettighetene. De fleste vinner faktisk mye mer enn de taper på samordningsreglene, som ikke er så kompliserte som ryktet tilsier. Kun anslagsvis 5% av pensjonstilfellene er meget kompliserte. G-regulering gir mer til pensjonister enn lønnstakerne. Det er et lite kjent problem, men faktisk er det slik at pga meget høy G-regulering de siste 20 årene, så kan en offentlig ansatt med full opptjeningstid tape på å fortsette i arbeid. Det skyldes at G-reguleringene for store grupper har ligget prosentvis over de beskjedne lønnstilleggene som eldre arbeidstakere ofte har fått. Det har ikke vært uvanlig at den som går av tidlig får en bedre G-regulering av sine pensjoner, enn den lønnsregulering de får som fortsetter i arbeidet. 12G + får intet. Enkelte grupper av høytlønte og ledere som har over 12G i lønn, får ikke uttelling i tjenestepensjonsordningen for den del av lønnen som overstiger 12G. Dette gjelder ikke mange, og har ikke vært uttalt som noe kollektivt problem. Det kan likevel være konkurransevridene ifm lederrekruttering. I privat sektor får ledere ofte driftspensjon på toppen. Lavtlønte får mer igjen for sine innskudd enn høytlønte. Det er nylig blitt hevdet at lavtlønte subsidierer høytlønte fordi sistnevnte får mye bedre uttelling i tjenestepensjonen enn de lavtlønte. Dette er ikke en treffende karakteristikk. Lavtlønte får som hovedregel tilbake mange ganger det de har betalt i innskudd, fordi arbeidsgiverne dekker brorparten av tjenestepensjonen i alle fall. Dessuten har lavtlønte et mye større forbruk av uførepensjon og AFP. I tillegg har mange i denne gruppen særaldersgrense. De høytlønte får utvilsom mer
8 igjen for sine pensjonsinnskudd fordi folketrygden dekker dårligere og dårligere jo høyere lønn man har. Men det er arbeidsgiverne som dekker denne merutgiften ikke andre lønnstakere. Det hadde vært mer rimelig og rettferdig at høytlønte betalte høyere pensjonsinnskudd for å dekke en tilnærmet mer lik andel av pensjonen som lavtlønte. Milepeler i de offentlige tjenestepensjonenes historie Statens Pensjonskasse SPK, etableres for statsansatte med Lov om Statens Pensjonskasse. Det innføres 66% alderspensjon livsvarig, og aldersgrense 70 år. Det ble tatt inn forbeholdsparagraf om tilpasning av innskudd og pensjonsytelser i fall en nasjonal folkepensjon skulle innføres senere. Dagens lov er fra 1949 etter mange endringer SPK slutter å være en forsikringsbasert pensjonskasse. Staten tar i praksis over finansieringen. Medlemmene betaler 10% innskudd og arbeidsgiverne 15% Kommunal Landspensjonskasse KLP, etableres for kommunene på forsikringsmessige prinsipper. Flere kommuner oppretter egne pensjonskasser i tiden fremover Lov om Samordning. Samordningen går ut på at nasjonale trygder utbetales fullt ut og at det gjøres trekk (samordningsfradrag) i tjenestepensjonene etter visse regler Nasjonal alderstrygd uten behovsprøving innføres for alle. Ifølge Samordningsloven ble det trukket for (3/4 av) alderstrygden i de offentlige tjenestepensjonene Landslaget for statspensjonister taper grunnlovsaken de har anlagt mot Staten i Høyesterett. Pensjonistene mente de hadde krav på både full tjenestepensjon og hele den nye alderstrygden. Høyesterett viste til tidligere forbeholdsparagrafer og at pensjonistene ikke tapte i samlet pensjon. De var garantert minst samme ytelse de var blitt lovet i tjenestepensjonen før alderstrygden ble innført. Begrepet bruttogaranti oppstår Folketrygden innføres gjennom Lov om folketrygden. Etter forhandlinger med tjenestemannsorganisasjonene er man blitt enige om å beholde offentlige tjenestepensjoner mht ytelser og vilkår både for gamle og nye medlemmer, men med noen tilpasninger til den nye folketrygden: Folketrygden utbetales fullt ut og samordningen foretas i de offentlige tjenestepensjonene. I samordningen skal det trekkes ¾ G for grunnpensjon, som sikrer enslige ¼ G ekstra (for å slutte opp om folketrygdens sosiale profil). I utgangspunktet skal all tilleggspensjon opptjent i folketrygden trekkes, men ikke den delen som ikke er pensjonsgivende i tjenestepensjonen (fiktivpoengfordelen sikres for de som har jobbet overtid, hatt andre inntekter m.v.). Denne regelen sikret bruttogarantien på 66% selv om man hadde dårlig opptjening i folketrygden. (Ingen ville oppnå full tid i folketrygden før i 2007). Pensjonsinnskuddet for hele offentlig sektor senkes til 2%. (Innskuddet var 6% fra 1958) Overføringsavtalen etableres mellom SPK og KLP. Etter hvert slutter de andre seg til. Hele offentlig sektor blir ett velordnet pensjonsområde. I praksis er i dag alle offentlig
9 ansatte medlem enten i SPK, KLP, andre lokale offentlige pensjons-kasser (De selvstendige kommunale pensjonskasser) eller tilsvarende i private livselskaper, med full overføringsrett Pensjonsalderen i folketrygden senkes fra 70 til 67 år. Offentlige tjenestepensjoner tilpasses, samordningen flyttes ned fra 70 til 67 år. Bruttogarantien gjelder nå fra 67 år Offentlige tjenestepensjoner G-reguleres, dvs følge samme regulering som pensjonene i folketrygden, bla.a for å forenkle de årlige reguleringer av tjenestepensjonene Etter forhandlinger innføres ny AFP i offentlig sektor fra 66 år. Pensjonen beregnes som en tjenestepensjon med 66%. Den private AFP-modell fra LO-NHO kopieres ikke AFP i offentlig sektor utvides til å gjelde fra 65 år, fortsatt med 66%. 1992/93. Etter forhandlinger utvides AFP i offentlig sektor til å gjelde fra 62 år. LO-NHOmodell benyttes for perioden år, såkalt folketrygdberegnet AFP med folketrygden i bunn framskrevet til opptjeningstid pr 67 år, påplusset fast AFP-tillegg på kr pr år Etter vedtak i Stortinget innføres folketrygdreduksjoner. Pensjonsprosenten reduseres fra 45 til 42 %, og knekkpunktet reduseres fra 8 til 6G. Vedtaket får virkning fra for all opptjening fra denne dato, mens all tidligere opptjening sikres etter gamle regler. Uten særlig diskusjon opprettholder offentlig ansatte bruttogarantien. Folketrygdreduksjonene får virkning for folketrygdberegnet AFP, mens bruttogarantien fra 65 år opprettholdes. For å sikre bruttogarantien fra 67 år må offentlige arbeidsgiverne redusere samordningsfradraget som følge av redusert folketrygd og betale tilsvarende høyere tjenestepensjon Knekkpunktet på 8 G i offentlig sektor sløyfes med øyeblikkelig virkning, vedtatt under utrolige omstendigheter på departementalt plan i noen hektiske uker i mai. 2003/2005. Stortinget trapper opp grunnpensjon for gifte og samboende fra 75% til 85%. Samordningsloven endres ikke. Gifte og samboende beholder 10% av G som en såkalt samordningsfordel
Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011
Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt
DetaljerPENSJON OFFENTLIG ANSATTE
PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd
DetaljerPensjon for offentlig ansatte
Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953
DetaljerDine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse
Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon
DetaljerAFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle
AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og
DetaljerAnsatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen
Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for
DetaljerAFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011
AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon
Detaljer1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3
EKSEMPLER INNHOLD 1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 1.1 Straks begynnende pensjon 3 a) Sammenhengende medlemskap 3 b) Opphold i medlemskapet 3 c) Innmelding i tidligere ordning etter at utbetaling
DetaljerKommentarer til nye samordningsregler. Av pensjonsrådgiver Harald Engelstad Hva er samordning? Hovedreglene i samordningen Forkortelser FT og TPO
Kommentarer til nye samordningsregler. Av pensjonsrådgiver Harald Engelstad Dette notatet er et forsøk på å forklare hvordan de foreslåtte nye samordningsreglene fra ASD vil virke på pensjonene for ansatte
DetaljerDe tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd
PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert
DetaljerAlderspensjon og AFP
Alderspensjon og AFP FOR DAGENE SOM KOMMER Innhold Kort om KLP 3 Alderspensjon fra KLP 4 Hva får jeg i alderspensjon? 5 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 8 Barnetillegg 11 Alderspensjon før 67 år
DetaljerAlderspensjon og AFP 2
Alderspensjon og AFP 2 Innhold Kort om KLP 5 Brosjyren er veiledende 5 Alderspensjon fra KLP 6 Hva får jeg i alderspensjon? 8 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 11 Alderspensjon før 67 år 15 Alderspensjon
DetaljerALDERSPENSJON - DAGENS MODELL
28. november 2011 UIO ALDERSPENSJON - DAGENS MODELL Etter pensjonsreformen - en arbeidstakerorganisasjon 1i YS Innhold Pensjonsreformen endringer Offentlig tjenestepensjon - modellen Ny og gammel folketrygd
DetaljerTjenestepensjon og Folketrygd
Tjenestepensjon og Folketrygd Utdanningsforbundet Østfold Sarpsborg, 6. desember 2010 Arne Helstrøm, SPK STATENS PENSJONSKASSE Forelesningen omhandler: Generelt om pensjonsordningene i Norge Dagens folketrygd
DetaljerNÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby
NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013 Klemet Rønning-Aaby Offentlig tjenestepensjon -> Bruttogaranti-ordning -> 30 års opptjening eller mer gir 66% av sluttlønn totalt -> 14
DetaljerDine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse
Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon
DetaljerNy offentlig uførepensjon
Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter
DetaljerDEL 2 2 1 EKSEMPLER 2
Innhold DEL 2 2 1 EKSEMPLER 2 1.1 Etterfølgende medlemskap, alle ytelser 2 Eksempel 1 - Straks begynnende pensjon 2 Eksempel 2 - Oppsatt pensjon 3 b) Opphold i medlemskapet 3 Eksempel 3 - Etterfølgende
DetaljerFAGFORBUNDETS KAFFEKURS
FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.
DetaljerOffentlig tjenestepensjon
Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ
DetaljerSPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge
SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser
DetaljerOffentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig
Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)
DetaljerPensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011
Pensjon Anders Folkestad 23. mars 2011 1 Dagens pensjonssystem Folketrygden Etterlatte-, barnepensjon mv Uførepensjon Alderspensjon Hovedvalg MP og standardsikring Ytelse vs innskudd Livsvarig vs 10-15
DetaljerTariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?
Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle
DetaljerVelkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge
Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer
Detaljer2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:
KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med
DetaljerVi snakker om kvinner og pensjon
Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens
DetaljerArbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013
Møre og Romsdal Fylkeskommune Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Folketrygd / Offentlig tjenestepensjon /AFP Lønn eller pensjon eller begge deler? Hvordan kombinere
DetaljerAlderspensjon og AFP
Alderspensjon og AFP FOR DAGENE SOM KOMMER Innhold Kort om KLP 3 Alderspensjon fra KLP 4 Hva får jeg i alderspensjon? 5 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 8 Barnetillegg 11 Alderspensjon før 67 år
DetaljerInnledning. Angrepene på offentlig tjenestepensjon. Forsvar offentlig pensjon. Mandag 10/5 2010. Stein Stugu
Innledning Angrepene på offentlig tjenestepensjon Forsvar offentlig pensjon Mandag 10/5 2010 Stein Stugu Viktigste innvendinger til høringsutkastet, hva skjedde? Pensjonsgrunnlag skal oppreguleres med
DetaljerSamordning av offentlig tjenestepensjon med privat AFP
Samordning av offentlig tjenestepensjon med privat AFP Rapport 2017 03 28.06.2017 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Bakgrunn og oppdrag... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Oppdrag... 4 2 Nærmere om samordning
DetaljerNy offentlig tjenestepensjonsordning. - Bakgrunn - Prosess - Resultat - Vurdering og anbefaling om å stemme ja
Ny offentlig tjenestepensjonsordning - Bakgrunn - Prosess - Resultat - Vurdering og anbefaling om å stemme ja Interessefellesskapet Pensjonssystemet i Norge Folketrygden endret prinsipp for alderspensjon
DetaljerPensjon for dummies og smarties
Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens
DetaljerKS BTV, Sandefjord. Pensjon og KLP. Bodil og Hilde
KS BTV, Sandefjord Pensjon og KLP Bodil og Hilde Endringer i HTA som påvirker pensjon AFP 65 år med pensjonistlønn 1,25 G lønnsøkning siste 2 år godkjennes Aldersgrense for småstillinger obs Uførepensjon
DetaljerAgenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat.
Agenda Status KLP Innmeldingsregler og permisjon Rettigheter Pensjonsreformen seniorpolitikk Min Side Pensjon Skade Privat Lån Ungdomspresentasjon? Fakta om KLP KLP ble etablert i 1949 med formål å tilby
DetaljerKleppestø 2. desember 2015. Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP
Kleppestø 2. desember 2015 Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP Agenda Pensjonssystemet Opptjening og medlemskap Pensjoneringsmuligheter Alderspensjon og AFP Uføre- og Etterlattepensjon Pågående
DetaljerHøringsnotat. 20. november Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor
Høringsnotat 20. november 2009 Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor Innhold 1 INNLEDNING... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Pensjonsforliket fra 2005... 2 1.3 Avtalen i lønnsoppgjøret
DetaljerSola kommune 11.mai 2011 11.05.2011 1
Sola kommune 11.mai 2011 1 Innhold Tariffestet kollektiv tjenestepensjon Generelle bestemmelser Pensjonsytelsene Alderspensjon Avtalefestet pensjon (AFP) Regneeksempler 2 Hvem pensjonsordningen omfatter
DetaljerPensjonsinfo Mandal 1. mars 2016
Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016 Agenda Folketrygden Offentlig tjenestepensjon - fordeler og ytelser etc. Valgmuligheter Medlemsfordeler Folketrygd Pensjonssystemet Egen sparing Tjenestepensjon og AFP
DetaljerAnbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte
Uravstemningsdokument Anbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte Siste frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 Forord Unio ble sammen med LO, YS og Akademikerne
DetaljerHøringssvar om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler
Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo 20.12.2017 Høringssvar om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler Pensjonistforbundet
DetaljerTil fagforbund i offentlig sektor fra pensjonsrådgiver Harald Engelstad. Januar 2011
Til fagforbund i offentlig sektor fra pensjonsrådgiver Harald Engelstad. Januar 2011 Bør offentlig sektor kreve nye forhandlinger? Tillitsvalgte bør aldri glemme at bare om lag 11% av kvinner og 25% av
DetaljerPensjonsseminar for tillitsvalgte
Pensjonsseminar for tillitsvalgte Litteraturhuset 10.12.2015 Ingunn.Meringdal@pkh.no Geir.Ystgaard.Larsen@pkh.no Dag.Falkenberg@pkh.no Agenda Kl 9 Offentlig tjenestepensjon dagens regelverk, rettigheter
DetaljerPensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard
Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i
DetaljerAnbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte. Siste frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 kl.
Anbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte Siste frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 kl. 16 Forord Unio ble sammen med LO, YS og Akademikerne 3. mars 2018 enige
DetaljerPensjonistforum NSF Østfold 6. oktober 2014. Rune Roalkvam, kunde- og salgsleder KLP
Pensjonistforum NSF Østfold 6. oktober 2014 Rune Roalkvam, kunde- og salgsleder KLP Agenda Info om KLP Lov om sykepleiernes pensjonsordning Innmeldingsregler/Pensjon og inntekt Nye regler ute på høring
DetaljerArbeids- og sosialdepartementet
Arbeids- og sosialdepartementet Utkast til forskrift om samordning av alderspensjon før 67 år og enke- og enkemannspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med uføretrygd fra folketrygden overgangsregler
DetaljerInnhold. Innledning... 25
Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...
DetaljerUtdanningsforbundet. Halden, 21. mars 2011. Seniorrådgiver Arne Helstrøm
Utdanningsforbundet Halden, 21. mars 2011 Seniorrådgiver Arne Helstrøm Pensjon består av tre deler pensjon fra folketrygden privat og offentlig tjenestepensjon fra dine arbeidsgivere den pensjonen som
DetaljerPensjon. Medlemsmøte 04.oktober Christian Bethuelsen
Pensjon Medlemsmøte 04.oktober 2016 Christian Bethuelsen Agenda Pensjonskassen og sparing Medlemskap Ytelser SKP hvem er vi? Pensjonspyramide Egen sparing Tjenestepensjon, offentlig eller privat Folketrygd
DetaljerUførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012
Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012
DetaljerKonsekvenser av ny offentlig tjenestepensjon. Johann Despriée, Aktuar/CRO/CCO
Konsekvenser av ny offentlig tjenestepensjon Johann Despriée, Aktuar/CRO/CCO 07.12.2018 Kort om PKH PKH ble etablert 01.01.2014 gjennom virksomhetsoverdragelser Våre sponsorer/kunder/arbeidsgivere er:
DetaljerInformasjon om det anbefalte forslaget til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte
Informasjon om det anbefalte forslaget til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte 5.3.2018 Avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte LO, Unio, YS og Akademikerne ble 3. mars 2018 enige
DetaljerPensjon og valgmuligheter n november 2013
Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 3 1 4 Hovedpunkter i alderpensjon
DetaljerTjenestepensjon og AFP. Sveinung Remøy NAV Familie- og Pensjon
Tjenestepensjon og AFP Sveinung Remøy NAV Familie- og Pensjon Bakgrunn Pensjonsreform 2011 Påvirket også AFP-ordningene Det norske pensjonssystemet Individuell Sparing Tjenestepensjon (Du og arbeidsgiver)
DetaljerPENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.
PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat
DetaljerPensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng
Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Fagkveld om pensjon Folketrygdens alderspensjon AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor AFP og tjenestepensjon i privat sektor
DetaljerFremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor
3.3.2018 Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor 1 Innledning Denne avtalen beskriver en ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor samt overgangsordninger.
DetaljerPensjonsordninger for ansatte og privatpraktiserende leger
Pensjonsordninger for ansatte og privatpraktiserende leger Av Grethe Veiåker Nilsen, rådgiver i Legeforeningen De siste årene er det gjennomført flere store endringer i det norske pensjonssystemet, spesielt
DetaljerUtdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter
Utdanningsforbundet 7. mai 2013 Kristoffer Sørlie 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP c) Uførepensjon 3. Pensjonsmuligheter 2 1 Pensjonssystemet
DetaljerMyter og fakta om offentlig tjenestepensjon
Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Innledning Forsvar offentlig pensjon Oslo 12/2 2013 Stein Stugu Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert
DetaljerFremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor
3.3.2018 Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor 1 Innledning Denne avtalen beskriver en ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor samt overgangsordninger.
DetaljerTillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring
Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status
Detaljer4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning
Din pensjon i KLP! Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon
DetaljerDin pensjon i KLP! 1
Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon
DetaljerDin pensjon i KLP! PB 1
Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon
DetaljerMidlertidige pensjonsregler i offentlige tjenestepensjonsordninger for personer med særaldersgrense
Notat 14. februar 2019 Midlertidige pensjonsregler i offentlige tjenestepensjonsordninger for personer med særaldersgrense 1 Innledning og hovedpunkter Partene Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio,
DetaljerAvtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor
Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio April 2018 www.unio.no 95 90 85 80 75 70 65 60 55 Levealdersjustering innført 2011 1967 pensjonsalder 70 år, forventet
DetaljerArbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT
Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til endring av forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) Utsendt:
DetaljerArbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT
Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Utkast til forskrift om opptjening av pensjonsrettigheter i lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning for personer som har midlertidig uførepensjon og uførepensjon
DetaljerPensjon etter privatisering
Actuarial and economic analysis Pensjon etter privatisering 27.10.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Den dårligst tillatte innskuddsordningen er vanlig praksis i servicenæringen og gir
DetaljerValg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune
Saknr. 14/395-1 Saksbehandler: Geir Aalgaard Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken
DetaljerArbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT
Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til krav om minste tilsettingstid (karensperiode) i stilling med lavere før pensjonsrett foreligger etter lov om Statens pensjonskasse Utsendt: 16.
DetaljerForsvar de solidariske prinsippene i offentlig pensjon. Trondheimskonferansen 2018 Gudrun Høverstad Forsvar offentlig pensjon
Forsvar de solidariske prinsippene i offentlig pensjon Trondheimskonferansen 2018 Gudrun Høverstad Forsvar offentlig pensjon Individuelle eller solidariske løsninger Privat ansvar Ikke samfunnet til byrde
DetaljerHøring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor
Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik
DetaljerPENSJON. Hva har vi? Hva kan vi få? Hva mener Utdanningsforbundet?
PENSJON Hva har vi? Hva kan vi få? Hva mener Utdanningsforbundet? En kollektiv, ytelsesbasert ordning som varer livet ut, og som har samme ytelsesnivå som nå Pensjon dreier seg om verdivalg Pensjon som
DetaljerDin pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1
Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP)
DetaljerDin pensjon i KLP! PB 1
Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon
DetaljerUtdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke
Utdanningsforbundet Oktober 2011 Martin Bakke Agenda 1. Folketrygden Alderspensjon 2. Statens pensjonskasse Alderspensjon AFP 3. Ulike valgmuligheter for den enkelte Pensjon består av tre deler pensjon
DetaljerPensjon og valgmuligheter
Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane 17.10.13 Pensjon og valgmuligheter Eirik Skulbørstad 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP 3. Pensjonsmuligheter
DetaljerHvordan påvirke sin egen pensjon. 25. januar 2018 Torgils Milde, KLP
Hvordan påvirke sin egen pensjon. 25. januar 2018 Torgils Milde, KLP Agenda Det norske pensjonssystemet -deltid/heltid Hvem er KLP? Deres eget selskap! Norges største livsforsikringsselskap Totalleverandør
DetaljerFOR DAGENE SOM KOMMER
Etterlattepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER Innhold Kort om KLP 2 Offentlig tjenestepensjon 2 Oppbygging av brosjyren 3 Generell informasjon for alle 6 Hvem har rett til barnepensjon? 7 Størrelsen på etterlattepensjon
DetaljerHva skjer med offentlig tjenestepensjon?
Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene
DetaljerUtvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 12.02.2014 009/14 Kommunestyret 19.02.2014
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-084 13/1147 14/101 Anne Haugberg 30.01.2014 Ny pensjonsordning for folkevalgte Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 12.02.2014
DetaljerCa. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene
Sauda kommune Antall årsverk Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene 250 200 150 Alderssammensetning pr. tjenesteområde
DetaljerUførepensjon og Midlertidig uførepensjon
Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER 2 Innhold Uførepensjon eller midlertidig uførepensjon 4 Når har jeg rett på uførepensjon eller midlertidig uførepensjon fra KLP? 5 Hva får
DetaljerForslag til avtale om ny offentlig tjenestepensjon
Uravstemning Forslag til avtale om ny offentlig tjenestepensjon Avgitt stemme må være forbundet i hende senest 15. mai kl. 16.00. Forord Kjære medlem. Du mottar denne informasjonen i forbindelse med at
DetaljerHØRINGSNOTAT. Forslag til. - endring i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og
Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til - endring i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og - ny forskrift om pensjonsgrunnlag i pensjonsordning for apotekvirksomhet ved midlertidig
DetaljerNye pensjonsordninger i privat sektor
Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige
DetaljerDet norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14
Det norske pensjonssystemet Til hinder for arbeidsmobiliteten? NALF 27.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden
DetaljerIII Unlo. Prop. 10 L (2014-2015) og regelendringer for delvis uføre som tar ut del-afp. Arbeids- og sosialkomiteen Stortinget
III Unlo Arbeids- og sosialkomiteen Stortinget Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse eo 21.11.2014 Prop. 10 L (2014-2015) og regelendringer for delvis uføre som tar ut del-afp
DetaljerSamordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten
Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)
DetaljerAttførings-/ uførepensjon
Attførings-/ uførepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER Kort om KLP KLP er et av Norges største livsforsikringsselskap med offentlige tjenestepensjoner som spesialfelt. De fleste kommuner, fylkeskommuner og helseforetak
DetaljerAnbefalt forslag: Avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte
Uravstemningsdokument Delta Anbefalt forslag: Avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte Frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 kl 16.00 Kjære Delta-medlem Den 3. mars ble YS, LO, Unio
DetaljerSammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon
NOTAT Til: Utdanningsforbundet Dato: 13.6.214 Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Forutsetninger... 3 2.1. Beregningsforutsetninger...
DetaljerOffentlig tjenestepensjon
Offentlig tjenestepensjon Museumsansattes forening (STAFO) Andreas Moen 23. januar 2018 2 Tema OFFENTLIG TJENESTEPENSJON 1. Ny folketrygd 2. Dagens OfTP Utfordringer 3. Ny pensjonsordning 4. Forhandlingsprosess
DetaljerTariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år.
Tariffordboken Avtalefestet pensjon (AFP) Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Datotillegg Brukes for å markere at et lønnstillegg
DetaljerAttførings-/ uførepensjon
Attførings-/ uførepensjon 1 FOR DAGENE SOM KOMMER 2 Innhold Kort om KLP 5 Hovedprinsipper 6 Folketrygden og tjenestepensjon 6 Pensjonsnivå ved full opptjening 6 Samordning 6 Grunnbeløp (G) 7 Rett til attføringspensjon
DetaljerHva påvirker valget PENSJON OG VALGMULIGHETER. Møre og Romsdal fylkeskommune. 2. Oktober Torgeir Engebakken og Jon Rodvang
PENSJON OG VALGMULIGHETER Møre og Romsdal fylkeskommune 2. Oktober 2017 Torgeir Engebakken og Jon Rodvang Hva påvirker valget Arbeidsplassens betydning Hvordan er det på jobben? Individuelle faktorer Helse
DetaljerTRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 19. juli 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo.
TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 19. juli 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Hanne Karen Landbø, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Biørn Bogstad, juridisk
Detaljer